Sak nr. 5
Tilleggsinnstilling og innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (Innst.O.nr.76 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.55 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.69 (1995-1996))

TALERE:

       Gunnar Halvorsen (A) (ordfører for saken): Etter at Innst.O.nr.55 den 18. mars 1997 ble vedtatt sendt tilbake til næringskomiteen, er det vel riktig å si at komiteen ikke har funnet en endelig avklaring rundt yrkeskombinasjonen fisker og annen næringsvirksomhet. Komiteen har på denne bakgrunn med stort flertall bedt departementet ved en passende anledning komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av kriteriene for opptak i fiskermanntallet.

       Som saksordfører forutsetter jeg at mindretallet, SV, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, vil argumentere for hvorfor de ikke vil støtte lovforslaget til regulering av fritidsfiske. Jeg vil derfor bruke innlegget til det som er flertallets oppfatning av saken.

       Det som Odelstinget innbys til i dag, er å foreta en endring i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. Endringen gjelder redskapsbegrensning for ikke-manntallsførte fiskere, såkalte fritidsfiskere. De foreslåtte lovendringene medfører at det vil bli forbudt for fritidsfiskere å fiske med trål, snurrevad og not. Men landnot kan departementet gi dispensasjon for, og dette er viktig for fiskerbonden.

       Fritidsfiskerne gis i loven beskyttelse for å kunne fiske med til dels store mengder redskap: 210 meter garn, line med 300 angler og 20 teiner eller ruser, i tillegg til håndsnøre, fiskestang og en maskindrevet juksa eller dorg.

       Sett fra en fritidsfiskers synspunkt burde dette være bra, og den minst restriktive måten å regulere fisket på. Hvilke andre alternativ kunne vi ha valgt for regulering? I Danmark er det innført en årlig avgift på fiske i sjøen, og på enkelte arter er det kun tillatt å fiske maks ti kilo i uken. I Sverige er det kun tillatt å bruke seks redskaper samtidig og høyst 100 kroker og ikke over 180 meter garn. På Island har fiskere uten lisens bare tillatelse til å fiske til eget forbruk med stang og snelle. All omsetning i forbindelse med slikt sportsfiske er forbudt.

       Lovendringen i Norge medfører altså ikke en innføring av årlig avgift, det innføres heller ikke begrensninger i antall kilo som kan fiskes. Fritidsfiskeren kan fylle opp sin egen fryseboks, familiens fryseboks og etterpå kan fritidsfiskeren selge til fiskemottaket. Vi har altså valgt å bruke redskapsbegrensning, som må oppfattes som minst restriktivt.

       Det har fra enkelte blitt hevdet at vi har godt nok lovverk i dag til å regulere fritidsfisket, og at denne lovendringen er unødvendig. Etter min oppfatning er det mange muligheter for begrensninger og reguleringer gjennom dagens lover, som er generelle for alle fiskere og går på minstemål, utnytting, utkast og helligdagsfredning. Det er ikke det som er spørsmålet. Spørsmålet er om vi i dagens lovverk kan særbehandle fritidsfiskerne. Etter departementets oppfatning er det ikke slik hjemmel i dagens saltvannsfiskelov. Derfor vil lovendringen også presisere redskapsreguleringsforholdet mellom fritidsfiskerne og yrkesfiskerne.

       Forslaget til lovendringen går tilbake til Innst.S.nr.50 (1992-1993), som ble behandlet i Stortinget den 7. desember 1992. I innstillingen sier en enstemmig komite følgende, som Stortinget sluttet seg til:

       « Komiteen vil peike på at ei viss reiskapsavgrensing i fritidsfisket kan vere ein veg å gå. »

       Og den tidligere fiskerikomiteen ber « departementet om å oppnemne eit slikt breitt samansatt utvalg til å forhandle fram eit forslag til løysing av problema ».

       Utvalgets grundige utredning og innstilling ble sendt på høring til berørte parter. Departementet, utvalgets flertall - alle unntatt to - og nesten samtlige høringsinstanser går inn for redskapsbegrensning, som altså sjøfarts- og fiskerikomiteen enstemmig pekte på som den mest hensiktsmessige måte å løse problemene på. Det overrasker meg derfor at representantene Ludvigsen, Johansen og flere nå snur og går imot redskapsbegrensning, som de i fiskerikomiteen tidlig så som riktig. Da framstår representanten Angelsen som mer konsekvent og rakrygget. Politiske oppfatninger kan ikke svinge fra år til år etter ressurstilgang.

       For Arbeiderpartiet er det også viktig at vi nå får en lov som gjelder for hele landet. Det er i lengden ikke mulig å ha en betydelig kontroll nord for 62. breddegrad, mens det sør for 62. breddegrad ikke har vært tilsvarende kontroll.

       Fra mange hold er det blitt hevdet at lovendringen er et angrep på allemannsretten. Ja, hva er allemannsretten? Det er ikke den sterkestes rett, eller den størstes eller den rikestes rett. Det er en rett som tilkommer alle. For at ikke den som har den største båten, de fleste garna og teinene, skal råde grunnen, er det fornuftig med reguleringer. Fornuftig regulering sikrer adgang for flere, og det blir en fornuftig ressursutnyttelse.

       Friluftsloven er vel den loven som vi oftest forbinder med allemannsretten. Men det er ikke slik at det ikke er reguleringer. En kan ikke bare dure ut i utmarka og sette opp et sirkustelt og la det stå der til evig tid. Det er regler for tid, størrelse og opptreden.

       Det er klart at enhver forandring og nyordning vil gjøre at noen blir skuffet. Taperne er kanskje de som har drevet stort med store redskapsmengder. Men dersom de ønsker å fortsette med å fiske i stor skala, kan de gå inn i fiskermanntallet. Etter flertallets mening vil en nå kunne tjene opp til 4 G - ca 165.000 kr - fra annet arbeid og fremdeles være med i fiskermanntallet. Når enkelte ønsker at grensen skal gå ytterligere opp til 5 G - altså over 200.000 kr i inntekt - føler jeg at vi beveger oss over på det som virker ulogisk. Er det riktig at en som f.eks er elektriker og tjener over 200.000 kr, skal kunne gå inn i fiskermanntallet og bli yrkesfisker i tillegg? Eller vil det logiske da være at han er fritidsfisker? Vi må huske at fiskermanntallet også er en faglig og sosial ordning for yrkesfiskere.

       Etter min vurdering vil denne lovendringen gi fritids-, hobby- og sportsfiskere gode rammevilkår og trekke opp et nødvendig skille mellom fritidsfiskere og yrkesfiskere.

Unn Aarrestad (Sp) : Dette har vore ei vanskeleg sak for Senterpartiet. Interessene har vore noko ulike: heiltidsfiskarane med sine tradisjonar og rettar mot kombinasjonsfiskarane av svært ulike slag med sine tradisjonar som frå gamalt av har hevd i samfunnet vårt. I tillegg kjem kvotar som òg må fordelast på kombinasjonsfiskarane dersom dei står i fiskarmanntalet, og dermed kan ein få interessemotsetnader mellom desse gruppene. I tillegg kjem òg at fiskeressursane er ulikt fordelte langs kysten.

       Utanom dette er det òg klart at interessene av og behova for regulering er ulike mellom landsdelane. Det seier seg sjølv at det kan vera meir behov for regulering i den tronge Oslofjorden med tett busette område rundt enn det er oppover Vestlandet.

       Senterpartiet går nå inn for ei regulering av fritidsfisket. Avgrensinga er likevel så lita at det er fullt mogleg å driva fritids- eller hobbyfiske på sjøen i heller stor skala.

       Me gjer dette for å verna dei som skal leva av fiskeri, anten det er yrkesfiskarar eller kombinasjonsfiskarar. Ikkje minst i enkelte kyststrok har det vorte trongt om plassen når alle gruppene har vore samla samtidig.

       Det er svært viktig for Senterpartiet at dette kjem direkte inn i lovteksten, og me er ueinige i å gi departementet vidare fullmakter. Dessutan må departementet etter fleirtalsinnstillinga nå ha heimel i § 4 for å føreta endringar til dette.

       Samtidig går Senterpartiet inn for å auka taket på inntekt utanom fisket for kombinasjonsfiskarar som skal stå i fiskarmanntalet på blad A, frå 3 G til 5 G. Bakgrunnen for dette er at flest mogleg kominbasjonsfiskarar skal kunna koma inn på blad A med dei rettane som følgjer med det.

       For oss er det òg viktig å kunna skilja mellom kombinasjonsfiskarar og reine fritidsfiskarar. Høgdinga av G-en er for oss eit vilkår for å godta reguleringar av fritidsfisket. Dette heng sterkt i hop.

       Yrkeskombinasjon mellom fiske og andre næringar har svært lange historiske tradisjonar langs kysten. Omfanget er rett nok mindre nå enn før, då me hadde dei mange fiskarbøndene. Likevel er det mange som også nå kombinerer fiske med ulike slag sesongarbeid eller deltidsjobbar. Døma kan vera mange - frå brøytebilkjøring til å vera organist eller drosjesjåfør. Me har dessutan mange småbrukarar som kombinerer dette arbeidet med fiske. Dette er med på å halda oppe busetjinga langs heile kysten vår og ta heile landet i bruk. Derfor er det nå så viktig å laga levelege vilkår for eit slikt kombinasjonsarbeid.

       Det kan også vera lett å sjå dette etter same prinsippet som småbrukaren eller deltidsbrukaren. Me går ikkje inn for å ha berre heiltidsbruk her i landet. Då bør me ikkje leggja til rette for at det stort sett berre skal vera heiltidsfiskarar heller.

       Det er også viktig å vera klar over at eit tradisjonelt fritids- og kombinasjonsfiske i fjordar og nær kysten stort sett skjer på ein måte som både er ressursvenleg og har låge kostnader samfunnsøkonomisk sett. Eit slikt fiske vil også kunna vekkja interessa blant ungdom for fiske og på den måten hjelpa til med rekruttering til fiskaryrket. Dette har i seg sjølv ein stor verdi. Det er derfor viktig at denne gruppa vert ivareteken slik at den kan koma inn i fiskarmanntalet. Men mange av desse har meir enn 3 G i inntekt utanom fisket og kjem derfor ikkje inn på blad A som deltidsfiskarar. Dei har heller ikkje 2/3 av samla inntekt frå fisket og kan derfor ikkje stå på blad B som yrkesfiskarar. Og fritidsfiskarar er dei i realiteten ikkje heller, då dette dreier seg om noko av næringsgrunnlaget for dei.

       Her kan det også vera på sin plass å gjera klart at med inntekt her vert det meint summen av brutto lønsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetjingar og kapitalinntekter. Dermed er ikkje den inntekta ein reknar utanom fisket, rein nettoinntekt.

       I Sunnmørsposten den 13. mars i år vart det gjort kjent delar av eit internt notat om saka i Fiskeridirektoratet. Dette notatet nådde aldri lenger enn til direktoratet si eiga juridiske avdeling. Det vart ikkje levert vidare til Fiskeridepartementet trass i at departementet hadde bedt om ei slik utsegn. Fiskeridirektoratet er nemleg departementet sin faginstans i slike saker. I dette notatet heiter det bl.a:

       « Ved innføring av begrepet « fritidsfiske » til å omfatte alle som ikke står oppført i Fiskarmanntallet, får en også med mange småbrukere o.a. langs kysten. For disse dreier det seg ikke om fritidsfiske, men om en del av matforsyningen og næringsgrunnlaget. »

       Eg må seia, som saksordfører Halvorsen også var inne på, at i Ot.prp.nr.69 (1995-1996) tok ein ikkje nok omsyn til denne store gruppa fiskarar. Derfor trengst det nå vedtak slik at flest mogleg kombinasjonsfiskarar skal kome inn i fiskarmanntalet. Det er derfor inntekta utanom fisket må aukast frå 3 G til 5 G, for at flest mogleg av desse skal koma inn på blad A. Med bakgrunn i dette vil eg ta opp forslaget om dette i innstillinga.

Unn Aarrestad (Sp) : Eg må berre få svara på dette. Eg klarer ikkje å skjøna at representanten Ludvigsen kan sjå i førevegen eit vedtak som skal gjerast i Stortinget seinare. I dag er det lova me skal vedta.

       Eg tykkjer dette er ganske merkeleg. Høgre-representanten Nils O. Golten gjekk i den tidlegare sjøfarts- og fiskerikomiteen som saksordførar inn for å sjå på regulering av fritidsfisket, og eg trudde at Høgre var oppteke av yrkesfiskarane og av kombinasjonsfiskarane, som finst i tusental langs kysten. Då skulle ein tru at Høgre såg at her er det viktig å få reguleringar på fritidsfisket for nettopp å tryggja denne gruppa og alle dei som har si inntekt frå dette. Eg må også spørje Høgre: Er verkeleg 3 G, som i dag er inntektsgrensa for at kombinasjonsfiskarane skal koma på blad A, tilfredsstillande for Høgre?

Reidar Johansen (SV) : Det forslag som Senterpartiets representanter Aarrestad og Berge fremmer om å heve taket til 5 G, vil jeg i hvert fall i utgangspunktet betrakte med et åpent sinn. Det er et forsøk på å beholde en rimelig åpen allmenning. Men jeg må jo innrømme at 5 G også er et rimelig høgt inntektstak hvis man tar i betraktning at dette er et biyrke. På den bakgrunn vil jeg nok neppe rå SV til å stemme for et slikt forslag når det kommer til Stortinget.

       Men det er et annet spørsmål, som for så vidt representanten Ludvigsen prøvde å få et klart svar på fra Senterpartiet, men som representanten Aarrestad ikke ville gå inn på. Det er en realitet at det er nå i dag vi avgjør skjebnen til dette lovutkastet. Det er i dag loven blir vedtatt eller ikke. Det oversendelsesforslaget som i realiteten 5 G-taket er, skal på et tidspunkt - om relativt kort tid - behandles i Stortinget i plenum. Det vil si at hvis Senterpartiet i dagens debatt får et klart signal fra et flertall av representantene her om at 5 G-taket er uaktuelt, og slik ligger det faktisk helt klart an når man ser på komiteinnstillinga, må Senterpartiet i dag avklare sitt forhold til lovforslaget i odelstingsproposisjonen. Noe annet vil være ganske oppsiktsvekkende - hvis Senterpartiet stemmer for lovforslaget som sådant uten å vite hvordan det går med sitt forslag om 5 G, enn si når de vet at det ikke får flertall i Stortinget i plenum.

Unn Aarrestad (Sp) : Eg merka meg at representanten Johansen såg på 5 G med « et åpent sinn », men meinte det var « rimelig høgt ». Eg reknar med at Johansen er klar over at dette delvis er bruttoinntekter, at ikkje alt er netto, så ein ser dette òg i relasjon til det.

       Elles tek me - og er nøydde til å ta, slik dette er lagt opp - ein ting om gongen. I dag har me odelsting, me har regulering av fritidsfiskelova, og det går Senterpartiet i dag inn for. Men eg lurer på SV, som eg trudde prioriterte ikkje minst kombinasjonsfiskarane langs kysten, dei tidlegare og noverande fiskarbøndene. Kva vil SV med dei? Er det verkeleg SV sin nye politikk berre å tilgodesjå hobbyfiskarane? Dette tykkjer eg er ganske merkeleg.

       Eg tykkjer òg det vil vera merkeleg om ikkje SV, utan omsyn til signalisering, når fritidsfiskelova vert vedteken i dag, går inn for 5 G, nettopp for å vareta kombinasjonsfiskarane, som eg trudde var i SV si interesse.

Svein Ludvigsen (H) : Jeg er nødt til å spørre representanten Aarrestad en gang til, og jeg vil ikke være i nærheten av å antyde at hun lot være å svare fordi hun ikke forstod spørsmålet. Men jeg spør på nytt, som jeg

       gjorde i sted, og som representanten Johansen gjorde: Hva gjør Senterpartiet når de nå har fått klargjort at det ikke er et flertall for 5 G? Det representanten Aarrestad sier, må jo bety at jo, vi vedtar loven allikevel.

       Og så forsøker hun å unngå et ubehagelig spørsmål og en ubehagelig avklaring ved å angripe undertegnede for at vi i 1992-93 bad om at man utredet dette spørsmålet. Jeg syns det var viktig å få det utredet. Vi har fått det, og det er klargjort at det ikke er nødvendig å foreta noen regulering av fritidsfisket. Gjeldende lovverk ivaretar ressurshensynene.

       Derfor må jeg minne om at det er Senterpartiet som nå bidrar til at matauk og fritidsfiske og småfiske blir problematisert. Vi ønsker ikke loven. Derfor er 3 G eller 4 G eller 5 G i og for seg uinteressant for oss. Vi vil ha status quo, og det registrerer jeg at fritidsfiskere og folk som driver matauk langsmed kysten, er vel tilfreds med. Kritikken går mot Senterpartiet, som svikter denne yrkesgruppen og dem som driver fiske som matauk, som kombinasjonsfiske eller som en fritidssyssel. Det har man drevet på med langsmed kysten i tusener av år. Nå har Senterpartiet bidratt til at man ikke skal få lov til å drive på med det.

       Det er dette jeg spør om: Vil Senterpartiet være med på å gjøre det når de så sterkt har « linket » det til 5 G? Det blir ikke vedtatt. Hvis spørsmålet nå er klart, kan vi kanskje forvente et klart svar.

Unn Aarrestad (Sp) : Spørsmålet er klart. Og svaret er klart: Me vedtek regulering av fritidsfisket i dag. Så gjer me vedtak i Stortinget når saka kjem der. Eg vil sjå det Høgre som vil unngå å stemma for 5 G i Stortinget når saka kjem der. Eg vil heller spørja: Når lova i dag vert vedteken - og det vert ho - kva vil Høgre då gjera når me kjem til Stortinget? Det er det som eigenleg er spørsmålet nå.

       Etter Høyres mening burde denne saken aldri vært fremmet for Stortinget eller Odelstinget. Regjeringen, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet her i Odelstinget, er med på å gjøre en årtusengammel kystkulturaktivitet til et problem. Etter Høyres mening er det ikke et problem at folk langs kysten driver fiske for adspredelse eller matauk. I tillegg avviser Høyre at det problematiseres over det tradisjonelle småfiske som drives i kombinasjon med annen næringsaktivitet i fiskeribygder langsmed kysten. I mange tilfeller er jo nettopp det selve livsgrunnlaget for bygdesamfunn med et spinkelt inntektsgrunnlag hvor folk sper på små inntekter fra sesongarbeid, småbruk osv. med litt heimefiske. Høyre sier på denne bakgrunn nei til hele lovforslaget.

       Det er nemlig godtgjort at dagens lovverk slik som det er utformet, gir myndighetene de mulighetene de trenger til å regulere både fritidsfiske og yrkesfiske når ressurshensyn tilsier det. Andre grunner til å bruke saltvannsfiskeloven til å iverksette begrensninger i fritidsfisket ser ikke vi, og det var også slike vurderinger Høyre la til grunn da fiskerikomiteen i Innst.S.nr.50 (1992-1993) bad om at forholdet mellom fritidsfiske og yrkesfiske ble belyst. Det har et bredt sammensatt utvalg gjort, og det burde blitt med det. Derfor må jeg si at når Gunnar Halvorsen kritiserer bl.a meg for at vi i det hele tatt ville ha saken belyst og dermed trekker den konklusjonen at vi hadde bestemt oss på forhånd, tar han grundig feil. I Høyre er det slik at vi først utreder, deretter trekker vi konklusjoner. Hvis Halvorsen hadde levd etter den rimelige, naturlige fremgangsmåten, ville han også ha støttet Høyres syn i denne saken. Et skjult næringsfiske må etter vårt syn avdekkes gjennom skatte- og merverdiavgiftslovgivningen og andre slike lover, ikke saltvannsfiskeloven.

       Dagens lovendringsforslag har liten betydning i ressursmessig sammenheng, men har som konsekvens at yrkesfiskere og fritidsfiskere settes opp mot hverandre. Kystsamfunnene er lite tjent med den slags lovgivning. Det burde både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ta innover seg. Det har vært tid og anledning nok til å snu, for behandlingen i næringskomiteen har vært langdryg på grunn av disse to partienes vingling og i tillegg det faktum at høring og innspill så til de grader har synliggjort unødvendigheten av lovregulering av fritidsfisket. Til gjengjeld har næringskomiteen nå avgitt innstilling to ganger, fordi Senterpartiet ikke likte hva de fikk flertallet med på ved første gangs avgivelse.

       Nå har tydeligvis både Arbeiderpartiet og Senterpartiet innsett at lovreguleringen er unødvendig, men de nekter plent å ta innover seg denne virkeligheten. På annen måte kan man ikke oppfatte prosessen loven har vært igjennom. Regjeringen foreslo 3 G som terskel for fritidsfiskernes adgang til fiskerimanntallet. Arbeiderpartiet og deler av Senterpartiet løftet det til 4 G. Nå vil altså Senterpartiet ha 5 G, men, slik det ble klarlagt i replikkordvekslingen, de var ikke sikker på om de egentlig mente det og om det hadde noen særlig betydning. De ville nå ha loven vedtatt uansett. I praksis betyr det at det fritidsfisket som Regjeringen vil forby, nå skal tillates gjennom å senke kravet til å bli godkjent som yrkesfisker.

       Det rimer dårlig med den argumentasjonen flertallet støtter seg til, nemlig fra bl.a. Norges Fiskarlag, som viser til at folk med en levelig inntekt fra sitt ordinære yrke må forbys å drive fiske på fritiden. Da skjønner ikke jeg at 4 G eller 5 G kan være en akseptabel grense. 5 G åpner jo for at folk med inntekter opp til ca 210.000 kr, tilsvarende en industriarbeiderlønn, skal få lov til å drive så mye fritidsfiske som de bare lyster mot at de blir manntallsført som fiskere. I Høyre mener vi at dagens nivå på 3 G må stå inntil konsekvensene av en høyere

       grense er utredet, og det er også bakgrunnen for at vi er med på å utrede spørsmålet, slik det står i en merknad fra komiteen.

       Etter Høyres mening burde man derfor avvist lovforslaget og holdt fast på 3 G og på et annet grunnlag tatt stilling til kriteriene for manntallsføring på blad A og B. Næringskomiteen, alle unntatt representantene Aarrestad og Berge fra Senterpartiet og SV, henstiller derfor til Regjeringen å vurdere kriteriene for å stå i manntallet. Altså blir ikke 5 G vedtatt, og slik jeg ser det, vil det heller ikke bli vedtatt senere, slik som vi har fått signaler om både ved komiteens behandling og her i kveld. Det registrerer jeg at i hvert fall representanten Angelsen fra Senterpartiet er vel tilfreds med. Jeg er mer usikker på hvordan representanten Aarrestad stiller seg etter replikkvekslingen. Det illustrerer godt det dilemma som Senterpartiet har satt seg selv i i denne saken.

       La meg også minne om at Regjeringen opprinnelig tok sikte på å gi hovedregler for fritidsfiske som en landsomfattende forskrift. Den skulle baseres på hovedregelen om å tillate fritidsfiskere å bruke 210 meter garn, 300 angler og inntil 10 ruser eller teiner foruten handsnøre og fiskestang. Første gangs avgivelse fra næringskomiteene utvidet det til en maskindrevet jukse eller dorg, og siste gangs behandling i næringskomiteen økte så forslaget til 20 ruser eller teiner. Jeg synes at dette illustrerer godt at vi har fjernet oss et godt stykke fra Regjeringens opprinnelige forslag, og at man nå burde ha avvist et elendig forslag istedenfor å reparere det sånn halvveis.

       Hvor galt det bærer av sted med denne formen for regulering, kan illustreres ved at to naboer og fritidsfiskere på samme båt ikke kan ha 26 teiner i sjøen, men hvis de drar ut sammen i to båter, kan de bruke 40. Det samme gjelder garn og line. Den neste utfordringen er jo kontrollen med at loven etterleves. Den skal Kontrollverket og det indre kystoppsynet ta seg av, sier Regjeringen. Kontrollen skal være effektiv, mener Regjeringen og flertallet bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i næringskomiteen. Det betyr at det er et betydelig økt aktivitetsnivå hos offentlige kontrollmyndigheter med kostnadskrevende tiltak av liten ressursmessig betydning.

       Slikt er etter Høyres mening dårlig bruk av Fiskeridirektoratets begrensede ressurser, men det forklarer noe av Arbeiderpartiets forslag om og iver etter å øke Kontrollverkets regionkontorer fra ett til fire på strekningen fra svenskegrensen til Stad, jf. saken som ligger i næringskomiteen om å slå sammen Fiskeridirektoratets ytre etat.

       Fritidsfiskerne langsmed østlands- og sørlandskysten kan altså nå forvente seg kontroll og oppsyn med sin fritid av uniformskledde kontrollører. Slikt er ikke norsk kystkultur. Slikt vil ikke Høyre være med på, og vi er dermed på linje med Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fritids- og Småfiskerforbund, Norges Fritidsfiskarlag og en lang rekke mennesker og yrkesfiskere som bor langs kysten, og som lite liker at norsk lovgivning skal bygge opp under motsetninger mellom naboer som siden tidens morgen har drevet fiske på fritid eller hatt det som livsgrunnlag side om side.

       Jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre den delen av Senterpartiet og Arbeiderpartiet som er uenig i lovforslaget, om å stemme imot. Vi vet at det i begge partiene er sterke krefter, i Stortinget og utenfor, som føler seg ubekvemme med Regjeringens iver etter å regulere fritidsfisket. Den delen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan stemme sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og dermed forhindre dette overgrepet mot kystkulturen.

       Når Ludvigsen sier at det er en tusen år lang tradisjon, er jeg enig i det, men hvis Ludvigsen ikke har sett at det har skjedd en forandring, en teknisk utvikling, på tusen år, er det ikke rart han har det standpunktet som han har i saken i dag, for det er jo kommet nye tider med nye båter, med mye utstyr, med mange teiner. Jeg kunne lese opp det som Fylkesfiskarlaget sør sier, at enkelte fisker med 50 og 60 garn og driver med over 200 teiner. Mener virkelig Ludvigsen at det kan være vill vest ute i det som mange av oss kaller « kystallmenningen »?

Svein Ludvigsen (H) : Jeg er litt overrasket over at saksordføreren, som kommer fra det blide sørland, beskriver situasjonen som vill vest langsmed kysten for det fritidsfisket som er. Det synes jeg er en beskrivelse som fritidsfiskere og folk som driver med litt matauk og kombinasjonsfiske, skulle vært spart for. Det er en beskrivelse som ikke er riktig.

       Hvis det så skulle være slik at jeg trykte en organisasjon til mitt bryst i mitt innlegg, og de har uttalt seg noe mer nyansert enn jeg fremstilte det, synes jeg det er greit. Men jeg føler meg rimelig trygg på, og det tror jeg at representanten Halvorsen og andre i denne salen vel vet, at flertallsoppfatningen blant dem langsmed kysten som driver med fiske og litt jakt på fritiden, er sammenfallende med mitt syn. Halvorsen gjør dette med tusen år til et stort poeng, at det har vært en teknologisk og teknisk utvikling. Selvfølgelig har ikke jeg levd i alle disse tusen årene, men Halvorsen mente for ca fjorten dager siden, da komiteen avgav innstilling sist, at ti ruser var nok, og nå mener han at 20 er det som må til. Så fort går ikke utviklingen. Jeg mener det samme som da jeg avgav innstilling for fjorten dager - tre uker siden, som jeg mener i dag. Jeg registrerer at Halvorsen ikke gjør det, og jeg tror ikke det har noe med den tekniske utviklingen å gjøre. Jeg tror det har noe med den politiske situasjonen å gjøre.

Astrid Marie Nistad (A) : Vi er inne i ein interessant diskusjon om kor mykje som skal til før folk kan seie at dei kan tilfredsstille den matauken dei skal ha. Svein Ludvigsen var veldig opptatt av dette, at ein ikkje måtte regulere slik at folk som driv fritidsfiske, ikkje kan greie sin matauk. Då vil eg spørje: Vil ein ikkje klare å få nok fisk i forhold til den mengda reiskap som vi her legg opp til med 210 meter garn, ei line med 300 anglar og 20 teiner eller ruser? Og kan ein ikkje seie at dette tilfredsstiller krava til ein familie for å kunne klare matauken? For det er jo òg grenser for kor mykje fisk ein familie kan greie å ete.

       Eg har òg lyst til å peike på at Svein Ludvigsen stadig peiker på at han meiner at han har fleirtalet med seg. Den samrøystes komiteen, der alle partia var med, som vart nedsett for å sjå på dette med fritidsfiske, var einig om at det var grunnlag for å regulere fisket med not, trål eller snurrevad. Skulle ikkje det tilseie at dei som har sete i det utvalet og gjennomgått dette problemet, òg ser føre seg at det i ei tid med endring av arbeidstidsordninga, med meir fritid, vil vere grunnlag for å regulere fritidsfisket for at ein på den måten kan ha ei avgrensing i forhold til ressursgrunnlaget, i forhold til dei som skal leve av fisket?

       Når man hører representanten Halvorsen som saksordfører, får man et inntrykk av at det vi nå debatterer, er havets pirater, og at vi her har årsaken til de store ressursproblemene fiskerinæringa strir med. Jeg synes hele saka er unødvendig, og det framgår for så vidt av SVs merknader i innstillinga.

       Kveldens behandling av Ot.prp.nr.69, om saltvannsfiskeloven hva angår fritidsfisket, har utviklet seg fra ei forunderlig til ei ganske fornøyelig sak. Etter at Odelstinget gjorde et forsøk på behandling i april, har saka vært en æresrunde innom komiteen igjen. Resultatet av den æresrunden kan beskrives som ti ekstra teiner eller ruser til fritidsfiskerne og ei mulig vurdering av ny grense på 4 G for registrering i manntallet. Senterpartiet bør merke seg at det ikke er sikkert at det blir resultatet av vurderinga. Deler av Senterpartiet har et konkret forslag om å øke grensa for slik registrering i manntallet til 5 G. I tillegg har Senterpartiet kommet ut av den nye behandlinga som en splittet fraksjon.

       Under dekke av å skulle hindre såkalt skjult næringsfiske og betydelige arealkonflikter har departementet lagt fram en fullmaktslov som i dag ifølge forslaget fortsatt framstår som en fullmaktslov. Man ønsker i realiteten å fremme en lov som etter mitt syn i praksis begrenser allemannsretten betydelig. Halmstrået man skjuler seg bak, er strukturmeldinga, som ble behandlet i forrige stortingsperiode, der en enstemmig sjøfarts- og fiskerikomite bad om en utredning av problemet. Denne utredningen har vi fått, og etter mitt syn er det ikke godtgjort på noe punkt i denne utredningen at overfiske, svartsalg eller arealkonflikter har vært av en slik karakter at det er nødvendig å endre den lov vi har i dag.

       Det er et faktum at dagens lov har vært brukt som hjemmel for regulering av fritidsfiske nord for 62. breddegrad. Og dersom det er slik at det ikke var hjemmel for å foreta denne reguleringa, stiller det egentlig flertallet i et nokså underlig lys, ikke minst den håndteringa av regulering av fritidsfiske nord for 62. breddegrad som faktisk har skjedd, som flertallet nå konstaterer det ikke var hjemmel for. Det synes jeg er et paradoks som folk utenom huset bør merke seg.

       Når det gjelder hvorvidt det er nødvendig å innføre ytterligere regulering av fritidsfisket, vil jeg minne representantene om årboken Norsk fiskaralmanakk, som så vidt jeg husker, blir gitt ut hvert år. Det er en mengde lokale reguleringer, og man bruker ulike typer reguleringer i ulike distrikt med hjemmel i dagens saltvannsfiskelov - reguleringer som uten problemer også kan rettes mot fritidsfiskerne og den aktivitet de bedriver. Det er fullt mulig med hjemmel i dagens lovverk å sette oppsyn og foreta deling i forhold til redskap i de områdene der det er spesielt trangt. Og slik det blir framstilt når det gjelder Oslofjorden og østlandsområdet, er det kanskje en aktuell problemstilling i enkelte deler av året.

       I forhold til salgsproblematikken, har de enkelte salgslag full mulighet og full hjemmel til å regulere hvordan såkalte fritidsfiskere ved salg må rette seg etter yrkesfiskere i kø ved levering. Det bør ikke være noe problem, og det har så vidt jeg kan skjønne, ikke vært noe problem når man ser på innspill fra ulike etater.

       Representanten Unn Aarrestad viste sjøl til det interne notatet fra Fiskeridirektoratet som aldri kom til Stortinget, som dokumenterer at lovforslaget er et utidig angrep på allemannsretten og som sådan ikke burde ha kommet til Stortinget.

       Til slutt vil jeg uten å referere de interne notat fra Senterpartiet vise til en del brevveksling som har foregått internt i Senterpartiets gruppe, som tydelig dokumenterer at denne saka også har vært ganske fornøyelig og ei ganske spenstig sak innen Senterpartiet.

       Til slutt: Jeg anbefaler SVs gruppe å stemme mot lovforslaget, som er unødvendig.

       Når ikke SV vil være med på å innføre denne loven, er det de som virkelig fisker stort og som har de store redskapene, som kan takke SV for at de har det standpunktet. Det må jeg si virkelig overrasker meg.

       I brevet fra Fylkesfiskerlaget Sør, som dekker strekningen fra svenskegrensen til Rogaland, er det trukket fram to eksempler. Jeg vil gjerne sitere fra brevet, og spørre om Reidar Johansen mener at det er disse som er hans beste venner, og som han vil forsvare:

       « Store redskapsmengder på fiskefeltene (oftest små begrensede felt i skjærgården) fortrenger yrkesfiskerne. I garnfisket kan fritidsfiskere drifte med 50-60 garn, og sist høst var det fritidsfiskere som hadde over 200 teiner. »

Det er dem du forsvarer, Reidar Johansen!

       « I snurrevadfisket på kyststrekningen utenfor Lindesnes - Åna Sira (små begrensede felt) må yrkesfiskerne konkurrere med fritidsfiskere. Feltene er så små at kun ett fartøy kan « snurre » om gangen, de øvrige må da ligge å vente på tur. Det er hinsides enhver fornuft at yrkesfiskerne skal måtte ligge å vente på tur mens fritidsfiskere okkuperer feltet. »

       Det er disse Reidar Johansen og SV her slår seg sammen med - « de store og ressurssterke gutta ». Tenk deg om, Reidar Johansen!

       Det jeg må spørre meg om i forhold til representanten Halvorsen, er hvordan han kan ha en slik usvikelig tillit til dette Fritidsfiskeutvalget når det i ettertid har vist seg at sentrale rådgivere, tidligere fiskerisjefer i de omstridte områdene som har vært rådgivere, sjøl ikke alltid har opptrådt på den rette sida av norsk lovgivning hva angår svart salg o.a. Jeg synes det er et paradoks at de som argumenterer sterkt for denne loven, nå bygger på et lovgrunnlag etter rådgivning fra folk som ikke har opptrådt i tråd med norsk fiskerilovgivning. Det synes jeg er et større paradoks enn at SV her ikke ønsker å være med på å skape mer byråkrati for ei gruppe som ikke på noen måte er noe problem for fiskerinæringa.

Syver Berge (Sp) : Eg merka meg at representanten Johansen meinte at dette var eit angrep på allemannsretten.

       For Senterpartiet har det vore viktig å sondre mellom yrkesfiskarar, kombinasjonsfiskarar og dei som er fritidsfiskarar - dette at fritidsfiskaren ikkje skal fortrengje dei som har fiske som næring. Og da spør eg representanten Johansen: Meiner han verkeleg at vi ved å få dei avgrensingane som vi vedtek i dag, er med og avgrensar den vanlege allemannsretten for fritidsfiskarar?

       Ja, det er vel kjent korleis det enda.

       No vil Regjeringa med framlegg til ei fullmaktslov innføra ei regulering av fritidsfiske eller « småfiske », som kanskje er eit betre namn på den matauken folket langs kysten har drive, ei lovendring som vil ha større negative konsekvensar enn det som var omtala i folkevisa eg nett siterte.

       Kristeleg Folkeparti går mot lovendringa, primært fordi det er ei fullmaktslov. Det er den etter mitt syn også etter dei endringane som fleirtalet i komiteen har gjort. I tillegg til dette primærsynspunktet er det fleire argument som med tyngd talar mot denne lova. Både Regjeringa sitt framlegg og no innstillinga frå fleirtalet i komiteen vil medføra store inngrep i allemannsretten for fiske i sjøen. Same korleis ein vil leggja godviljen til og tolka fleirtalsframlegget, så er det - eg understrekar det - ei innskrenking av allemannsretten.

       Det som forundrar meg mest, er at det skal vera naudsynt å vedta ei lovendring på eit område der det ikkje trengst. Eg understrekar på nytt det eg har skrive i innstillinga:

       « Departementet har etter denne medlemen sitt syn dei naudsynte lovheimlar for å setje i verk reguleringar av omsyn til fiskeressursane og av omsyn til rasjonell gjennomføring av fiske og fangst. »

       Noverande saltvassfiskelov gjeld også for fritidsfiske. Lovendringa er ikkje naudsynt. Eg vil hevda at hadde lov og regelverk slik det er i dag, vorte etterlevt, ville det hatt stor effekt i positiv lei for yrkesfiskarane.

       Eg vil vidare stille spørsmål om dei lovformuleringane fleirtalet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, går inn for, kan vera i strid med strand- og grunneigarretten og elles med hevdvunne sedvanerettar. Eg vil tru at det her kan liggja til rette for ein del konfliktar i høve til både strandretten og allemannsretten i sjøen. Interessant er det at denne problemstillinga er teken opp i notat i Fiskeridirektoratet - eit notat frå forsøkskontoret til juridisk kontor den 3. mars 1995. Det vil derfor vera av interesse å få fiskeriministeren sin kommentar til følgjande: Har Fiskeridepartementet innhenta vurderingar frå lovavdelinga i Justisdepartementet om det er konflikt mellom departementet si lovformulering og strandretten?

       Proposisjonen om endring av lov om saltvassfiske har ikkje kvantifisert den samfunnsmessige nytten som småfiske utgjer, og heller ikkje dei moglege samfunnsmessige gevinstar ein kan oppnå ved den lova fleirtalet no går inn for.

       Det er heller ikkje gjeve god nok grunngjeving for kvifor ein har sett grensa ved 210 meter garn, line med 300 anglar og 20 ruser eller teiner. Eg reknar med at kontrollsystemet med å telja anglar ikkje har store sjansar til å verta prioritert. Etter at denne lova vart send attende til komiteen, har talet på ruser og teiner ein fritt skal kunna nytta, vorte auka frå 10 til 20. - Ja, det var jo litt av ein siger for saksordføraren.

       Denne typen lovreguleringar er ikkje med på å auka respekten for loven.

       Jeg synes for øvrig det er overraskende at Lars Gunnar Lie snakker om at dette er en unødvendig lov. Lars Gunnar Lie har vært med på en fellesmerknad i innstillingen der det snakkes om « å regulere fritidsfisket langs hele kysten for å bøte på enkelte problemer i avgrensede deler av landet ». Jeg må spørre Lars Gunnar Lie: Hvilke « enkelte problemer » er det dere i mindretallet her ser? - For dere har jo sett noen problemer. Det lurer jeg litt på. Og jeg må jo si at jeg synes det er ganske dramatisk når Lars Gunnar Lie og Kristelig Folkeparti går inn for at det skal være lov for fritidsfiskere å drive med trål og snurrevad. Mener virkelig Lars Gunnar Lie at det er fritidsfiske?

Lars Gunnar Lie (KrF) : Først til spørsmålet om fullmaktslov: Ja, trass i dei formuleringane som no er tekne inn, ligg det i lova framleis relativt vide fullmakter til departementet.

       Så til dette med å bøta på problem i enkelte område av landet. Ja, eg trur nok realiteten er at for enkelte område har det vore problem, og eg skal nemna konkret t.d. hummarfisket på Sørlandet. Men det kan regulerast på andre måtar enn gjennom den lova vi her handsamar.

       Så var det spørsmål om trål og snurrevad. Nei, sjølvsagt er ikkje det typiske fritidsfiskereiskapar. Men når det samstundes skal søkjast om løyve til å bruka ei landnót som kombinasjonsfiskarar har brukt opp gjennom tidene, vert det litt problematisk. Når makrellstimen går inn i vågen, skal ein då skriva søknad for å få vurdert om ein kan få lov å setja ut nóta og stengja den vesle stimen inne?

       Regjeringens forslag om å innføre en egen hjemmel i saltvannsfiskeloven for regulering av fritidsfiske, vil redusere fritidsfiskernes muligheter til å drive fiske som binæring i forhold til hva de gjør i dag. Forslaget vil først og fremst ramme personer med fiske som binæring, f.eks småbrukere og håndverkere langs kysten som er avhengig av ekstrainntekten fisket gir. Forslaget vil, hvis det vedtas, innebære at mange av dem mister retten til å drive fiske slik de gjør i dag.

       En av begrunnelsene som benyttes for å innføre begrensninger er knappe ressurser. Det er det vanskelig å være enig i, fordi fiskerinæringen her i landet går så den suser og har utviklet seg til landets største eksportartikkel etter olje og gass. Fremskrittspartiet kan ikke se at det er faglig dokumentert at fritidsfisket har avgjørende innvirkning på bestandene av fisk langs kysten. Kvantumet som fritidsfiskerne tar opp, utgjør bare en liten brøkdel av den totale mengden som fiskes opp. Jeg vil minne om at det i utredningen fra Fritidsfiskeutvalget er beregnet at ikke-manntallsførte fiskere leverte fangst gjennom salgslagene i størrelsesorden 0,06 % av norsk totalkvantum til en verdi av 0,25 % av årlig førstehånds salgsverdi. Vi kan derfor ikke se at fritidsfiskeren utgjør noen fare i forhold til ressursene.

       Bakgrunnen for forslaget er bl.a at fritidsfiskere driver omfattende svart omsetning av fisk. Norges Fiskarlag har lenge påstått at fritidsfisket har blitt et problem en del steder langs kysten i forhold til yrkesfisket. Særlig trekkes Skagerrakkysten og Oslofjorden fram som problemområder når det gjelder skjult næringsfiske. Fremskrittspartiet mener det ikke foreligger utredninger som gir grunnlag for å hevde at det skjulte næringsfisket er av en slik størrelse at det kan forsvare begrensning i fritidsfisket. Norges Fritids- og Småfiskerforbund har utredet dette. Det henvises til dokumenterte opplysninger fra myndigheter og tjenestemenn i Sør-Norge, fra Vestlandsoppsynet og fiskemottak. Det er knapt registrert anmeldelser eller domfellelse ved lensmannskontor og politikamre i Sør-Norge. Undersøkelser og registreringer som er utført, kan tyde på at svartsalget av fisk er ubetydelig. Jeg vil trekke fram et svar i undersøkelsen til Norges Fritids- og Småfiskerforbund fra lensmannen i Austevoll, som sier det er helt ukjent for ham at det har utviklet seg konflikter mellom fritidsfiskere og yrkesfiskere. Han er heller ikke kjent med at det forekommer et betydelig svart salg av fisk. Men han har et bestemt inntrykk av at en del fritidsfiskere, gjerne pensjonister, fisker mer enn de har bruk for og at de av og til mottar noen kroner fra takknemlige naboer og pensjonister. Lensmannen gir også uttrykk for at han er skremt og opprørt når det foreslås ytterligere reguleringer og restriksjoner i fritidsfisket. Han anbefaler på det sterkeste at man nøyere undersøker og dokumenterer påstandene om skjult næringsfiske før man setter i verk tiltak. Dette er i tråd med de synspunktene Fremskrittspartiet har. Ut fra dagens kunnskap er det ikke behov for en generell regulering av fritidsfisket og spesielt ikke å begrense bruken av passive fiskeredskaper.

       I tillegg til dette kan de foreslåtte begrensninger slå negativt ut for rekrutteringen til yrket. Rekruttering av ungdom til kystfiske/sjarkfiske kan bli vanskeligere. En del nåværende fiskere har startet i det små som fritidsfiskere ved siden av annet arbeid. Etter hvert har de fått mer kunnskap og skaffet bedre redskap, til de har følt seg sikre på å ta steget fullt ut. Denne muligheten kan bli redusert.

       For ordens skyld vil jeg si til Senterpartiets og Aarrestads informasjon: 5 G-taket er ikke aktuelt for Fremskrittspartiet. Det er Senterpartiet som nå må være klar over at det må ta stilling til loven og et endelig vedtak, og ta sitt ansvar for det.

       Etter en samlet vurdering vil Fremskrittspartiet avvise lovforslaget. Vi mener det i dag ikke finnes noe grunnlag for å begrense fritidsfisket.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : I Utredningen om fritidsfiske i sjøen er det gjengitt en undersøkelse av Aas fra 1993 som viser at av den voksne befolkning driver over 50 % en eller annen form for fritidsfiske, og at andelen som fisker i saltvann, er ca 40 % av befolkningen. Dette er altså en viktig tradisjon som skal ivaretas. Både Regjeringens, og slik jeg oppfatter det, stortingsflertallets klare forutsetning er at denne tradisjonen skal tas vare på og utvikles, og at det nettopp er flertallets intensjon, i likhet med Regjeringens å ta vare på allemannsretten og gi den et reelt innhold. Det fremgår samtidig av denne innstillingen at tre av fire som fisker i løpet av et år, fisker mindre enn ti dager eller ganger. En del av dem som driver fritidsfiske, fisker derimot svært mye og står for en betydelig del av befolkningens samlede fiskeomfang.

       Fiskeridepartementet mottar under tiden kritiske henvendelser om fastsatte reguleringer av fritidsfiske, dels stilles det spørsmål ved hjemmelsgrunnlag, dels pekes det på urimeligheter i selve reguleringen. Men vel så ofte stilles det krav om strengere reguleringer av fritidsfiske, et eksempel er hummerfiske på Skagerrakkysten, der det rapporteres om fritidsfiskere med en mer intensiv innsats enn det yrkesfiskere selv har. Dette gjenspeiler en konflikt mellom yrkesfiskere og fritidsfiskere som kan tilskrives de siste tiårs økning i den motoriserte fritidsbåtflåten.

       Fiskeridepartementet mener i likhet med flertallet i Fritidsfiskeutvalget og flertallet av høringsinstansene at redskapsregulering i fritidsfiske vil være hensiktsmessig for å løse problemet med for mye redskap på feltene. Det vil minske konkurransen mellom fritidsfiskere og gi plass for flere fritidsfiskere i de områdene der det i dag er sterk konkurranse om fiskefeltene.

       Ettersom fangstkvantumet for de fritidsfiskere som i dag driver med stor redskapsmengde blir redusert ved en redskapsbegrensning, vil også grunnlaget for en uregistrert omsetning og skjult næringsvirksomhet bli redusert.

       På samme måte som Fritidsfiskeutvalget mener Fiskeridepartementet at det bærende prinsipp for regulering av fritidsfiske bør være nettopp å opprettholde allemannsretten til å drive fritidsfiske som rekreasjon, sport og matauk. Det bør ikke være noe mål i fritidsfiske at det skal gi størst mulig kvantum fisk, men det bør legges til rette for at alle kan få delta. Det kan ikke tillates at noen skal få bruke store mengder redskaper og dermed beslaglegge store områder, og det er som kjent en aktuell problemstilling, ikke minst i Oslofjorden.

       Departementet mener derfor at hovedregelen bør være den samme i hele landet, og en bør ta høyde for at allemannsretten til å drive fritidsfiske opprettholdes, og at fritidsfiskerne ikke kommer til fortrengsel for yrkesfiskerne. Og nettopp disse to grunnleggende premissene er det viktig å ivareta: På den ene siden at allemannsretten ikke må bli begrenset ved at noen fritidsfiskere har så stor redskapsmengde at de fortrenger alle andre fritidsfiskere, og med det begrenser deres allemannsrett, og på den andre siden forholdet mellom fritidsfiskere og yrkesfiskere, hvor det er viktig å ivareta de særskilte hensyn som må gjøres gjeldende for utøvelsen av et yrke.

       Jeg ser det som viktig at det gis en egen, generell bestemmelse i saltvannsfiskeloven som angir redskapsmengden i fritidsfisket. En slik generell bestemmelse vil gjelde med mindre noe annet er bestemt, f.eks i medhold av reguleringsfullmakten i § 4. Etter min oppfatning er det dessuten ut fra informasjonshensyn riktig å hjemle fritidsfiske i en egen hjemmel i saltvannsfiskeloven, slik at det ikke er tvil om grunnlaget for og formålet med reguleringene.

       Som sagt: Det bærende prinsipp bør være å opprettholde allemannsretten slik at flest mulig kan få adgang til å delta i fritidsfiske, hva enten formålet er rekreasjon, sport eller matauk.

       Jeg må medgi at jeg var noe overrasket over innlegget fra representanten Ludvigsen. For det første gav representanten Ludvigsen uttrykk for at denne saken aldri burde ha vært fremmet for Stortinget. Det er altså slik at den tidligere sjøfarts- og fiskerikomiteen har bedt Regjeringen om en slik utredning. Og jeg forutsetter at når Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge en utredning, må poenget være at konklusjonen, når den er så entydig som den er i dette tilfellet, blir brakt fram for Stortinget til beslutning. Men er det slik å oppfatte at representanten Ludvigsen mener at Regjeringen ikke skal forholde seg til de signaler som sågar enstemmige komiteer i Stortinget gir? Det ville forundre meg! Det er i hvert fall ikke min arbeidsform. Tvert imot er det min intensjon å følge de utsagn som gis fra Stortinget, og gi Stortinget et grunnlag for å ta beslutning, slik som i dette tilfellet.

       Videre sier representanten Ludvigsen at atspredelse eller matauk ikke er problemet. Nei, selvfølgelig er ikke atspredelse eller matauk problemet! Men det er altså slik at med flertallets innstilling i dag, som i stor grad bygger på et stort flertall i Fritidsfiskeutvalget, kan det drives fiske med følgende redskap: håndsnøre, fiskestang, og en maskindrevet jukse eller dorg, garn med en samlet lengde på inntil 210 m, liner med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. For ikke-manntallsførte fiskere er det forbudt å fiske med trål, snurrevad og not, men det er ikke forbudt å drive fritidsfiske. Tvert imot gis det anledning til, som bl.a representanten Aarrestad var inne på, et ganske betydelig fritidsfiske. Og hvor går grensen i forhold til næringsfiske, hvis det er slik at man ønsker å drive med mer enn 210 m garn, liner med mer enn 300 angler, mer enn 20 teiner eller ruser og med mer enn en juksemaskin? Jeg stiller spørsmålet.

       Representanten Ludvigsen sa også at « Regjeringen vil forby » fritidsfiske. Tillat meg å bruke en diplomatisk og parlamentarisk form: Dette er jo ikke sant! Det er ikke slik at Regjeringen eller det flertallet som framstår i dagens innstilling, vil forby fritidsfiske. Tvert imot legger man forutsetningene til rette for at allemannsretten, som gir grunnlag for fritidsfiske, skal være reell, og slik at enkelte fritidsfiskere ikke blir fortrengt fra fisket på grunn av at andre har så stor redskapsmengde.

       La meg også understreke at lovendringen ikke avviker vesentlig fra den redskapsbegrensning som gjelder fangstreguleringen for flere fiskeslag nord for 62. breddegrad i inneværende år. Er det slik at fritidsfiske etter torsk og hyse nord for 62. breddegrad i inneværende år må anses for å være forbudt? Jeg har ikke hørt noen som har gitt uttrykk for det! Men det er altså slik at den redskapsbegrensning som faktisk gjelder for fritidsfiske i inneværende år, ikke avviker vesentlig fra det som framgår her, men med en annen begrunnelse med hensyn til ressurssituasjonen osv.

       Videre er det også slik at det er fastsatt betydelige begrensninger i utøvelsen av fiske på grunn av at fiskeressursene er begrensede, om enn fornybare. Mitt vesentligste spørsmål er: Er det rimelig å pålegge norske yrkesfiskere vesentlige begrensninger i sin yrkesutfoldelse, dersom det ikke også må framstå visse begrensninger i forhold til fritidsfiske? Eller er det slik at det i prinsippet skal være anledning til å drive et fritidsfiske som går utover det som det er anledning til å drive i yrkesfisket? Jeg har som fiskeriminister svært store problemer med å forsvare en slik praksis.

       Næringskomiteens flertall har i innstillingen bedt Regjeringen på en egnet måte å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av kriteriene for opptak i fiskermanntallet, slik at Stortinget gis anledning til en helhetlig vurdering av eventuelle endringer, knyttet bl.a til antall fiskere i manntallet, ulike nivåer for inntektsbegrensninger og konsekvensene for rettighetene i fisket for øvrig. Jeg kan opplyse om at en fullstendig revisjon av manntallsforskriftene er planlagt, bl.a med sikte på en gjennomgang av de spørsmål som vedrører kombinasjonsutøvere. Jeg har stor respekt for den problemstilling som er reist for slike næringskombinasjoner. Det er viktig å foreta en gjennomgang her. Det tar vi sikte på å komme tilbake til Stortinget med på en egnet måte.

       Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor står det i det vedtaket, og hvor står det i de merknader som fiskerikomiteen gjorde den gang, at man skulle komme tilbake med et forslag om å regulere fritidsfisket? Har det ikke falt statsråden inn at han faktisk kunne komme tilbake, f.eks i budsjettproposisjonen, og der redegjøre for at man ikke fant grunnlag for å regulere fritidsfisket? Det stod Regjeringen fritt å komme tilbake med de forslag de måtte ha. Men nå å skyve ansvaret for en lov som statsråden kanskje ikke engang liker, over på en gammel fiskerikomite, holder ikke!

       Da har jeg et spørsmål til til statsråden: Ser ikke statsråden et problem at når han foreslår 3 G, høyner komiteen det til 4 G, og så ligger det et forslag fra Senterpartiet på 5 G? Ser ikke statsråden det som et problem at man på den måten åpner for en stadig større gruppe som kan registrere seg som yrkesfiskere i fiskermanntallet? I en gitt situasjon hvor man skal regulere en begrenset ressurs, betyr det at for yrkesfiskerne blir kvoten pr. fisker mindre, med den konsekvens at inntektsgrunnlaget svekkes. Ser ikke statsråden det problemet?

       La meg også få lov til å spørre statsråden: Når Stortinget får forslaget fra representanten Aarrestad om å høyne til 5 G, vil han anbefale at det blir vedtatt, eller mener han som flertallet, at vi først får utrede?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Både representanten Ludvigsen og jeg har en hang til å svinge oss litt, så om vi ikke gjør så mange andre fysiske utskeielser, får vi svinge oss fra talerstolen.

       Jeg må få lov til å presisere at jeg ikke gav uttrykk for at sjøfarts- og fiskerikomiteen hadde sagt at det skulle skje en lovendring. Jeg sa heller ikke at det var forbundet med sjøfarts- og fiskerikomiteens innstilling at regjeringen måtte fremlegge en lovendring. I sitt innlegg sa representanten Ludvigsen at saken aldri burde ha vært fremmet. Mitt poeng er at når en - så langt jeg husker - enstemmig komite ber regjeringen om å foreta en utredning, og et meget stort flertall i utrednings- og høringsinstansene stiller seg bak et forslag til endringer, syns jeg det er rimelig at Stortinget får et grunnlag for å ta standpunkt til det.

       Så reiser representanten Ludvigsen spørsmål om problemstillingen ved å utvide inntektsgrensen fra 3 G til 4 G. Han reiser også spørsmål om min vurdering når det gjelder 5 G og utredning når det gjelder kombinasjonsutøvere og manntalsføring. La meg først si at jeg ikke har problem med å se at det kan være grunn til å foreta en nærmere vurdering av enkelte spørsmål knyttet til kombinasjonsvirksomhet. Og vi tar sikte på, i tråd med det komiteens flertall har nedfelt i innstillingen og her legger opp til, at det skal bli forelagt Stortinget på en egnet måte. Jeg oppfatter det slik at de spørsmål som bl.a representanten Aarrestad her har tatt opp, er viktige å få belyst i en slik sammenheng.

       Når det gjelder spørsmålet om 3 G, 4 G eller 5 G, kan jeg stille meg bak forslaget om en utviding fra 3 G til 4 G, og den formulering som er valgt i innstillingen, er i samsvar med min vurdering. Jeg synes imidlertid at det er grunn til å foreta en nærmere vurdering før man går utover det som framgår av innstillingen og flertallsmerknadene der.

Reidar Johansen (SV) : Jeg vil gjerne få stille statsråden følgende spørsmål:

       Det er en realitet at man med hjemmel i den eksisterende lov har regulert fritidsfisket nord for 62. breddegrad inntil årsskiftet. Er det slik at man hadde en reell hjemmel for det, eller er det slik at man ikke hadde hjemmel for det og derfor må foreta en lovendring nå? Hvis man ikke hadde hjemmel for det, kommer jo saken i et litt underlig lys.

       Det andre spørsmålet jeg ber statsråden om å svare på - fordi det etter mitt syn ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert i Fritidsfiskeutvalgets utredning eller i proposisjonen hvor stort problemet med fritidsfiskere egentlig er - er: Hvor mange fartøy er det som utgjør et reelt problem i forhold til yrkesfiskerne? Hvor stor andel av den samlede fritidsfiskeflåten er det som er problemet?

       Det tredje spørsmålet i denne sammenheng: Hvor mange anmeldelser har man fått av fritidsfiskere som har brutt reguleringsforskriftene? Jeg kan bare huske en anmeldelse og en rettssak, og den endte - så vidt jeg husker - i Strasbourg.

       Til slutt: Det ligger et konkret forslag fra en del av Senterpartiets representanter på bordet om å heve minstegrensa for å registreres på manntallet A til 5 G. Det forslaget vil på et tidspunkt komme til Stortinget. Jeg vil be statsråden gi en klar vurdering av hvilke råd han vil gi Arbeiderpartiets stortingsgruppe om hvordan de skal stemme i den saken.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Først til spørsmålet om hjemmel for regulering av fritidsfisket nord for 62. breddegrad. Departementet mener det var hjemmel for å gjøre det. Den gjelder ikke for tidligere år, den gjelder for 1997. Denne hjemmelen må imidlertid ha en særskilt begrunnelse, og i dette tilfellet er den knyttet til ressurssituasjonen. Hovedpoenget i innlegget mitt er at det for en rekke fiskeslag er tatt inn hjemler for regulering av fritidsfiske nord for 62. breddegrad, begrunnet i ressurshensyn, som ikke avviker vesentlig fra den regulering som følger av dagens lovtekst. Men den lovteksten gir en mer generell begrunnelse, en mer generell hjemmel enn det som det etter vår oppfatning ligger et avklart grunnlag for i dagens lov.

       Med hensyn til spørsmålet om hva man mener er det store, avgjørende problemet med reguleringen slik den er i inneværende års reguleringsopplegg, er det ikke framstilt for meg som et stort problem slik det nå er.

       Til spørsmålet om uregulert fiske og svart salg: Nå er problemstillingen ved uregistrert fiske at det nettopp ikke er registrert, slik at det er vanskelig å få oversikt over hvilket omfang det har. Derfor kan heller ikke jeg legge fram en definitiv oversikt over hvor stort omfang dette svarte salget har. Men ut fra det generelle engasjement representanten Johansen viser for å begrense svart salg, vil jeg tro han var opptatt av at det også skulle begrenses i forhold til fritidsfiske.

       Til spørsmålet om det er et reelt problem på feltene. Ja, det er beskrevet enkelte områder hvor det faktisk er et problem. Og mitt og departementets poeng er at denne type problemer begrenser utøvelsen av fritidsfisket - allemannsretten - for dem som har små fartøyer.

       Til slutt spørsmålet om 5 G: Jeg har redegjort for at jeg mener at det er viktig å få en utredning rundt disse spørsmålene. Det vil departementet legge opp til, noe som også vil være i samsvar med det komiteens flertall her ber om. Jeg vil tro at det vil være hensiktsmessig at man har en slik utredning bak seg før man trekker en konklusjon om å gå så langt som til 5 G.

Lars Gunnar Lie (KrF) : Eg vil ta opp to problemstillingar for statsråden. Den eine var eg innom i mitt innlegg, der eg etterlyste statsråden si vurdering av om det er konflikt mellom departementet si lovformulering og strandretten, om den har vore vurdert av lovavdelinga i Justisdepartementet, og kva dei eventuelt sa om den?

       Det andre problemområdet dreiar seg om ressurssituasjonen for enkelte bestandar. Statsråden var i sitt innlegg mykje oppteken av det, og det er vi alle opptekne av, vil eg tru. Mellom anna nemnde han at hummerbestanden på sørlandskysten er trua. Det sa eg også i den replikken eg hadde i stad, at eg såg på det som eit skikkeleg stort problem. No er situasjonen den at også den bestanden er trua av fritidsdykkarar, kanskje i sterkare grad enn ein har vore klar over. Spørsmålet er da korleis dei kan regulerast i denne lova.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : I den utstrekning representanten ønsker en gjennomgang av forholdet mellom fiske utført ved dykking i forhold til fiske utført på annen måte, vil jeg be om at departementet eventuelt får anledning til å komme tilbake til det.

       Når det gjelder spørsmålet om konflikten mellom de ulike lovene, vil jeg vise til at denne loven har vært gjennom en ordinær lovforberedelse. Den type mulig konflikt som her påpekes av representanten, er jeg ikke kjent med skal forvolde noe problem.

       Vi har 23.000 fiskere som har fiske som hovedyrke og biyrke - så vidt jeg husker tallet. Det er fiskere som uansett ressurssituasjonen skal sørge for sikre leveranser til kystens fiskeindustri. Det er den industrien som har det største vekstpotensial for arbeidsplasser langs hele kysten. Det syns jeg SV-representanten Reidar Johansen skulle ta innover seg. Det skal vi ta hensyn til. Samtidig skal vi altså ivareta den stadig økende lystbåtflåten som også driver fiske, og de som driver fiske i kombinasjon med andre næringer. Jeg behøver ikke å ha sittet i den forrige fiskerikomiteen for å innse at det er en økende lystbåtflåte. Reidar Johansen kan bare ta seg en tur på Malangen - han er jo fra et kystdistrikt selv og burde kunne se det. Forslaget fra flertallet ivaretar hensynet til begge disse på en utmerket måte.

       Vi ønsker å bevare allmenningsretten, men det kan ikke være slik at de som har mest fritid og størst bruksmengde slipper til på bekostning av alle andre. Vi kan ikke akseptere den holdningen som SV har, at de som kommer først til bordet, får mat, resten kan bli uten. Det kan ikke være en fornuftig fiskeripolitikk. Jeg minner representanten fra SV om at vi var helt nede i 25 kilo pr. fritidsfisker i den strengeste reguleringstiden.

       I dag har vi hjemmel for å regulere innenfor de enkelte fiskeriene, som fiskeriministeren har sagt. Gjennom dette nye forslaget får vi en lov som gjelder hele landet. Det gjør systemet atskillig mindre byråkratisk enn det er i dag. Det gjør det lettere for den enkelte fritidsfisker å skaffe seg oversikt over hvilke regler som gjelder, og det sikrer likebehandling. Det berører ikke retten til å fiske, og det berører ikke retten til å selge fisk. Kom ikke og fortell meg - og jeg har også snakket med en del fritidsfiskere og kombinasjonsfiskere - at det å fiske med en maskindrevet jukse eller dorg, 210 m garn, en line med 300 angler, 20 teiner eller ruser er å ta fra fritidsfiskerne rett til å fiske! De har rett til å fiske fryseboksene fulle. De har rett til å fiske med alle disse

       redskapene. De har rett til å selge fisken. Ikke fremstill det som et forbud mot fritidsfiske - den er for drøy!

       Jeg vil også minne om at det er ikke bare det at fiskeriministeren har lagt fram en innstilling. Han har lagt fram en innstilling hvor et flertall i det utvalget som er satt ned - og som fiskerikomiteen rettelig måtte skjønne var en konsekvens av det vedtaket de gjorde - har gått inn for den reguleringen som her er foreslått. Det syns jeg man hopper bukk over! Så å fremstille dette som at man forsøker å forby fritidsfiske, er mildt sagt en ... - jeg tør ikke si hva jeg tenkte å si, for da vil presidenten vise meg ned av talerstolen - det syns jeg er litt for drøyt! Her har vi på en balansert måte skapt oss et ubyråkratisk system og en lik regel, og det må vi alle være fornøyd med.

       Det er for det første ikkje naturleg å regulera desse tilhøva i ei sak som denne, fordi også yrkesorganisasjonane burde ha høve til å uttala seg om ei så viktig og sentral sak.

       For å gjera det klart i høve til dei i Senterpartiet som er opptekne av dette, vil eg ikkje tilrå Kristeleg Folkeparti si gruppe å støtta forslaget om å heva dette til 5 G når det kjem til Stortinget. Grunngjevinga er kort og enkel: Eg vil gå inn for å få dette utgreidd, og då kan ein ikkje samstundes vedta eit bestemt nivå for inntektsgrense.

Svein Ludvigsen (H) : Bare en kort presisering fra min side og et spørsmål til statsråden.

       Først når det gjelder dette med 3 G, 4 G eller 5 G, så det ikke skal herske noen som helst slags tvil i Senterpartiet om Høyres standpunkt, at de ikke lever i en slags villfarelse om at vi skal berge forslaget når det kommer til Stortinget: Vi holder fast på at primært ønsker vi 3 G. Vi tar til etterretning at flertallet nå løfter det til 4 G. Men vi ønsker, som vi også er med på i forslaget, å få dette utredet før vi tar stilling til 5 G. Så Høyre kommer ikke til å stemme for 5 G, det er min anbefaling til gruppen. Vi vil bl.a høre Norges Fiskarlags syn på akkurat det, for dette åpner for flere yrkesfiskere, og dermed får det konsekvenser for økonomien for norske fiskere i situasjoner hvor kvotene er begrenset. Jeg registrerer at statsråden også først ønsker å utrede dette før man tar stilling til det. Dermed skulle det være rimelig klart, håper jeg, for Senterpartiet at de ikke må satse på at vi skal berge Senterpartiet ut av en lei knipe de selv har satt seg i når det gjelder denne loven.

       Så et spørsmål til statsråden. I en replikkveksling her gjorde han det til et poeng at svartsalget hadde man ikke oversikt over, og det finner jeg rimelig. Men da er mitt spørsmål: Hvordan mener han at saltvannsfiskeloven skal brukes i en sånn sammenheng for å få svartsalget under kontroll? Der må det være andre lover og andre kontrollordninger. Ser ikke statsråden at det kanskje ikke er den heldigste - for ikke å svinge meg for mye - bruken av ressursene når det gjelder kontroll, å skulle kontrollere fritidsfisket framfor å bruke begrensede ressurser der hvor det virkelig er behov for økt innsats på ressurssiden?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Spørsmålet om avgiftsunndragelser og andre former for såkalt svart salg reguleres selvfølgelig av den alminnelige økonomiske lovgivning og ikke først og fremst av saltvannsfiskeloven. Det som imidlertid er et poeng, er at de yrkesutøverne som er registrert som næringsfiskere, gjennom sin registrering og utøvelsen av fiske gjennom det, er underlagt et sett av regimer, og forholder seg som næringsutøvere ut fra det. Men i den utstrekning det foregår en reell næringsaktivitet som ikke er registrert som næringsaktivitet, vil jeg anta at det gjør muligheten for å foreta et uregulert fiske enklere enn om man er registrert som fisker.

       I denne forbindelse er det derfor også viktig for meg å gjenta at Regjeringen ønsker at vi skal ha et aktivt fritidsfiske i dette landet. Det er det det legges opp til gjennom dette lovforslaget, det er det Stortingets flertall slutter seg til, men man setter en begrensning mellom fritidsfiske og reelt næringsfiske. Det må jeg si jeg synes har mye rimelighet i seg, sett i forhold til de begrensninger som gjelder for den faktiske næringsutøvelsen. Jeg har veldig vanskelig for å forstå dem som mener at det ikke er mulig å utøve et reelt fritidsfiske med de relativt omfattende redskapsmengdene som det her tillates tatt i bruk innen fritidsfisket. Men i forhold til spørsmålet om uregistrert fiske osv., vil først og fremst poenget være at i den grad det foregår en faktisk næringsutøvelse under definisjon av fritidsfiske, vil det i mindre grad kunne foregå med de begrensningene som vil følge av den nye lovformuleringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 621 f.)