| |
TALERE:
Tore Nordtun (A): (ordfører for saken):
Vi har til behandling i kveld Innst.O.nr.62 (1996-1997) fra finanskomiteen om endringer i reglene om fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap m.v.
Denne innstillingen er på mange måter omfattende, men det er i aller høyeste grad nå en endring, en lemping, som legges til grunn. Saken har vært på en omfattende høringsrunde, hvor et stort flertall sier seg enig i de endringene som Finansdepartementet og Regjeringen har lagt opp til, og de prinsippene som er nedfelt. Komiteens innstilling bærer preg av det. Det er flertall for alle endringer som Regjeringen legger opp til. Det er ulike synspunkter i komitemerknadene, men med vekslende flertall av ulike partier er det flertall for Regjeringens innstilling.
Høyre og representanten Stephen Bråthen har et eget forslag som de sikkert vil ta opp senere i debatten, om dispensasjon fra eierkravet i datterdatterselskaper.
I innstillingen foreslår en å utvide retten til fradrag for skatt betalt i utlandet av utenlandske datterselskap på utbytte som er utdelt til et norsk morselskap. Når det gjelder anvendelsesområdet for skatteloven, blir det nå utvidet ved å senke kravet til eierandel i det utenlandske datterselskapet fra 25 % til 10 %
Som kjent gis det i dag bare fradrag for skatt som datterselskapet betaler i det året utbyttet deles ut. Her foreslår en nå at gjeldende bestemmelser utvides slik at det gis fradrag i norsk skatt for utenlandsk selskapsskatt som er betalt også i tidligere år, når det deles ut tilbakeholdt overskudd i et senere år. Denne adgangen foreslås tidsbegrenset til fire år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til.
I dag er det ikke adgang til at skatt betalt av datterdatterselskap tas med i beregningen av den utenlandske skatten. Her foreslår vi nå en endring slik at denne skatten kan kreves fradratt i norsk skatt. For å kunne oppnå dette må morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet være minst 25 %, og datter- og datterdatterselskapet må være hjemmehørende i samme stat.
Med disse endringer i skatteloven vedrørende regler for fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandske datterselskap er målsettingen
| - | - at det blir lettere for norske selskaper å delta i prosjekter i andre land |
| - | - at det blir gunstigere å ta hjem utbytte fra slike prosjekter til Norge |
| - | - at det blir lønnsomt for morselskapet å ta hjem utbytte fremfor å investere overskuddet i det land datterselskapet er hjemmehørende |
| - | - at det blir enklere å få en hensiktsmessig konsernstruktur på norskeid virksomhet i utlandet |
Jeg vil til slutt henlede oppmerksomheten til innstillingens punkt 3.1 Vilkår knyttet til datterdatterselskapet, hvor det under komiteens merknader på side 8 står:
«Flertallet vil likevel be Regjeringen foreta en fornyet gjennomgang av eierkravene, herunder se hen til utviklingen i andre land for å se om det eventuelt er grunnlag for å gå videre, når en har høstet tilstrekkelig erfaring med de foreslåtte endringer. Flertallet finner at en slik vurdering bør kunne foretas etter at endringene har vært praktisert i to inntektsår.»
Det punktet er det etter min oppfatning viktig at Regjeringen merker seg, for det betyr at vi kan komme tilbake til saken når vi har fått sett hvordan virkningen blir i de to inntektsårene som endringene blir praktisert i. Det tror vi kan være viktig i en tid da selskaper etablerer seg i utlandet, hvor de eier ytterligere selskaper og så videre i rekken - det vil da bli ytterligere komplisert i forhold til skattelovgivningen.
Arne Alsåker Spilde (H) : Norsk næringsliv blir - på same måten som næringslivet i andre land - meir og meir internasjonalt. Både handelsavtalar som dei WTO og EØS representerer, og samarbeidsavtalar landa imellom er med og påverkar denne utviklinga. Samstundes minskar avstanden landa imellom gjennom utviklinga av IT-teknologien og meir effektive transportsystem.
Ot.prp.nr.34 legg opp til å justera skattereglane for å hindra dobbeltbeskatning, slik at dei kjem meir på linje med dei reglane som gjeld i land som me elles normalt samanliknar oss med. Dette vil setja norske bedrifter betre i stand til å kombinera eit internasjonalt engasjement med ei vidare sterk forankring i Noreg samt til å kunna føra utbytte ute tilbake til Noreg.
Mindretalet - Senterpartiet, SV og RV - har i denne saka som utgangspunkt at norske bedrifter ikkje skal delta utanfor Noregs grenser i noko særleg omfang. Merknadene deira går i den retninga. Om dei no går utanlands, bør dei iallfall ikkje ta heim utbytte - det er signalet til norsk næringsliv gjennom denne innstillinga, der desse partia i realiteten forsvarar dobbeltbeskatning.
Ot.prp.nr.34 er etter Høgre sitt syn eit skritt i riktig retning. Men på eit par punkt skulle me ønskja at reglane kunne vore litt meir smidige. Når det gjeld skatt på tidlegare års overskott som er halde tilbake, har det bl.a frå Næringslivets Hovedorganisasjon blitt peika på at den metoden Regjeringa foreslår, kan ha uheldige biverknader. No har finansministeren i brev av 23. april i år opna for ein gjennomgang av erfaringane med desse lovendringsforslaga etter ein toårsperiode. Me vil be om at finansministeren i ein slik samanheng også vurderer erfaringane på dette området i lys av brevet frå NHO, datert 21. april i år.
Når det gjeld krav til eigarskap i datterdatterbedrifter for å få rett til frådrag i norsk skatt for skatt betalt av slike selskap i utlandet, gjer Regjeringa framlegg om at eit morselskap må ha ein indirekte eigardel i datterdatterselskap på minst 25 %. Dette kan i mange tilfelle ve-
ra unødvendig restriktivt og direkte til hinder for at norske bedrifter skal kunna opptre rasjonalt og forretningsmessig forsvarleg. Departementet har heller ikkje vist til prinsipielle grunngjevingar for sitt forslag, men viser til likningsmyndigheitene sin arbeidsbyrde. No er det likevel slik at det er bedriftene som er pålagde ein relativt grundig dokumentasjon for dei frådraga dei søkjer om. Me vil derfor fremja forslag om at departementet etter søknad kan dispensera frå eigarkravet i datterdatterselskap, frå 25 % og ned til 10 %
Den same likningstekniske grunngjevinga viser departementet til når dei set krav om at datterselskap og datterdatterselskap må vera heimeverande i same land. Dette er også ein regel som kan vera direkte til hinder for norske bedrifter som vil gå inn i utanlandske konsern, fordi desse svært ofte har datterselskap i tredjeland. Høgre vil derfor stemma imot § 1-7 nr. 3 andre punktum.
Til slutt vil eg på vegner av Høgre og Stephen Bråthen ta opp det forslaget som er teke inn på side 13 i innstillinga.
Dag Jostein Fjærvoll hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Arne Alsåker Spilde har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Eilef A Meland (SV) : Hovedinnholdet i nærværende skatteinnstilling er å utvide norske selskapers rett til skattefradrag. Dette gjelder skatt som utenlandsk datterselskap har betalt på utbytte utdelt til det norske morselskapet.
Gjennom i alt ti dissensmerknader går Senterpartiet, SV og RV mot å liberalisere fradragsreglene som vil undergrave norsk skattegrunnlag.
Ifølge globalinntektsprinsippet er det skatteplikt for all inntekt uansett hvor den er opptjent. Dette er for disse partiene et viktig utgangspunkt når endringene vurderes. En av begrunnelsene som framføres, er å stimulere norske bedrifter til å investere i utlandet. Mindretallet stiller spørsmålet om lave utenlands investeringer er et aktuelt problem i norsk økonomi.
Den siste publiserte statistikken fra Norges Bank viser tvert imot en betydelig oppgang når det gjelder kapitaleksport. De norske direkte investeringene i utlandet er fordoblet siden 1990, en utvikling som har skjedd med det nåværende regelverk. Hjemføring av aksjeutbytte gir ingen garanti for at midlene investeres i norsk fastlandsøkonomi. De kan like gjerne danne grunnlag for ytterligere utenlandsekspansjon gjennom oppkjøp eller etablering i andre land.
I norsk skattelovgivning har det vært innarbeidet et krav til eierandel på 25 % i det utenlandske selskapet for å oppnå fradragsrett for betalt skatt. Hensikten med denne grensen har vært å gjennomføre et klart skille mellom hva som betraktes som direkte investeringer, og hva som betraktes som direkte finansplasseringer i utlandet.
Regjeringen foreslår overraskende å senke dette kravet til eierandel til 10 % i det utenlandske selskapet. Derved utvannes det nåværende konsekvente regelverket. Internasjonalt vil derved Norge ligge i ytterkant når det gjelder liberale, lovmessige krav til eierandel. SV går mot at det foretas en slik tilpasning av regelverket for å tilfredsstille storbedrifter som investerer i utlandet. De skattemessige konsekvenser er verken beregnet eller anslått, men påtrykket fra en rekke storbedrifter gir en indikasjon på at her er det sterke økonomiske interesser til stede.
I dag oppnås fradrag for skatt som datterselskapet har betalt, bare det året hvor utbyttet utdeles. Også denne bestemmelsen foreslås oppmyket ved at fradragsretten utvides til å gjelde fire år forut for det inntektsåret som utbyttet henføres til. På samme måte som at retten utvides til også å omfatte datterdatterselskaper i samme land, vil denne regelendringen medføre både større ligningskontrollproblemer og også lavere skatteinntekter til det norske samfunn. Dette er de objektive virkningene av denne skatteinnstillingen.
Det eneste vesentlige punkt hvor det utvises en restriktiv holdning, er forhold knyttet til tredjeland, dvs. at man avviser å gi fradragsrett for tilfeller hvor datterselskaper og datterdatterselskaper er hjemmehørende i forskjellige stater. Denne avgrensningen er SV for sin del enig i.
Oppsummert vil SV - sammen med Senterpartiet og RV - beholde det nåværende regelverk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 626 f.)