| |
TALERE:
Karin Lian (A) (ordfører for saken): Denne saken er en oppfølging av Stortingets vedtak i juni 1995 om å innlemme EU-direktivet i EØS-avtalen. Vi forpliktet oss da til å gjennomføre direktivet i norsk rett. Loven gjelder en bedre beskyttelse av kjøper når denne avtaler bruk av feriebolig i et begrenset tidsrom av året, timeshare-avtale. Avtaler som inngås for kortere tid enn tre år, er ikke omfattet av lovforslaget.
En enstemmig komite har sluttet seg til Regjeringens forslag til lov som regulerer visse sider ved salg av tidsparter i fritidsbolig.
Bakgrunnen for dette forslaget er at EU opplevde at forbrukerne ikke var godt nok beskyttet mot useriøse selgere, pågående salgsmetoder, mangelfulle kontrakter, få rettigheter til kjøper og uforutsette avgifter. Mange nordmenn har stiftet bekjentskap med dette på ferie i Syden og opplevd at dette er en ny og ukjent kontraktsform. Kort tid etter har de angret at de inngikk avtalen. Da var det ingen avtale om angrefrist som kunne redde en ut av situasjonen, slik vi har det i Norge.
EU-direktivet er et minimumsdirektiv, og det enkelte land kan gå lenger for å sikre en bedre beskyttelse av forbrukerne enn det som kreves i direktivet. Norge har også samarbeidet med de nordiske land med sikte på å komme fram til et felles nordisk regelverk.
De viktigste lovforslagene gjelder krav om informasjon på viktige områder før avtalen inngås.
Avtalen skal også foreligge på språket i det land der forbrukeren er statsborger eller er bosatt, og dessuten på språket i det land der eiendommen ligger.
Det skal være en ubetinget angrerett i ti dager etter at avtalen er inngått og i tillegg en angrerett i inntil tre måneder og ti dager dersom avtalen mangler opplysninger som er fastsatt i loven.
Det skal også være forbud mot betaling før angrefristen er utløpt.
Jeg kan også nevne noen eksempler hvor den norske loven går lenger enn minimumsdirektivet. Det er f.eks der hvor vi vil at loven også skal gjelde weekendopphold istedenfor direktivets minimum en uke.
Vi ønsker også at informasjonsplikten før avtalen inngås utvides og presiseres i forbrukernes favør med hensyn til avstand til jernbane, flyplass osv. Vi vil også ha strenge krav når det gjelder opplysninger om økonomiske konsekvenser i forhold til administrasjonsutgifter.
Ingen av høringsinstansene har gitt uttrykk for at de er imot forslaget eller at området lovreguleres. Enkelte instanser har uttrykt ønske om endringer og tilføyelser, bl.a at det innføres et nytt norsk begrep, « tidspart » istedenfor « timeshare », og at loven skal gjelde fritidsbolig og ikke bolig bl.a.
På vegne av komiteen anbefaler jeg Odelstinget å stemme for lovforslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 787 f.)