Sak nr. 1
Innstilling fra næringskomiteen om lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) (Innst.O.nr.93 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.55 (1996-1997))

TALERE:

       Sigrun Eng (A)
(ordførar for saka)

       : Eg har sjeldan opplevd at næringsorganisasjonane har vore så positive til ei lovendring som her, ei lovendring som er ei skjerping i høve til dagens lov. Vi snakkar om lov om servering, den såkalla serveringslova.

       Dette er ei lov som det var på høg tid å gjere noko med. Næringa hadde trekt til seg useriøse aktørar på mange plan. Formålet med den nye serveringslova er å førebyggje økonomisk uorden og kriminalitet innafor serveringsbransjen, samtidig som dei seriøse aktørane i bransjen skal bli sikra like konkurransevilkår, for det blir ulik konkurranse når nokon aktørar ikkje følgjer dei lovene, reglane og økonomiske pliktane som samfunnet er pålagt.

       Den nye serveringslova byggjer i all hovudsak på Hotellovutvalgets utgreiing. Lova inneber at bevillingssystemet for servering blir halde ved lag, mens særlova for overnatting fell bort.

       I lovteksten blir det stilt klare krav til drivarane av serveringsstader. Lova nemner dei rettane og dei pliktene bevillingshavarane har. Samtidig er lova klar på kva

       kommunen sine oppgåver og plikter er overfor dei som driv serveringsstader. Dette vil bidra til å gje bransjen stabile og føreseielege rammevilkår og sikre forsvarleg drift av serveringsstadene. Samtidig får kommunane eit verktøy som er meir brukeleg og som ein kan praktisere for å kjempe mot den negative utviklinga ein har sett i delar av serveringsbransjen. Den arbeidsgruppa som Nærings- og energidepartementet i si tid sette ned for å kartlegge kriminaliteten i delar av næringa, har vist behovet. Derfor ligg revisjonen av lova nå framfor oss. I Innst.O.nr.93 (1996-1997) har Høgre og Framstegspartiet sine eigne merknader. Eg vil her kort gjere greie for fleirtalet si grunngjeving.

       Dei fleste som driv næring etter hotell- og serveringslova, er seriøse aktørar - det finn eg grunn til å presisere her. Det er likevel slik at det ikkje er til å stikke under stol at det finst ein del konkursryttarar, og det har til dels gitt eit negativt bilete av næringa. Lova legg til rette for ei innskjerping. Kommunen som løyvegjevar skal innhente relevante opplysningar i høve til forskjellig anna lovverk. Eg tenkjer t.d. på skatte-, avgifts- og reknskapslovgivinga.

       Vidare skal kommunen innhente vandelsattest på løyvehavar og andre sentrale personar ved serveringsstaden. Vandelskravet er knytt opp mot straffbare handlingar som ikkje høver med serveringsdrift. Kravet om vandel vil bidra til å førebyggje konkursrytteri i bransjen.

       Næringsorganisasjonane har òg stilt seg positive til at ein styrar må gjennomgå ei etableringsprøve, ikkje tenkt som ein eksamen, men som ei godkjenningsordning for at ein har ein viss basiskunnskap innanfor den daglege drifta og innanfor økonomistyring. Dette kravet er ei skjerping i forhold til dagens lovverk.

       Det var mange detaljar ein kunne trekt fram i ei slik lovsak. Likevel finn eg grunn til å nemne eit punkt avslutningsvis, etter innspel frå næringa. Departementet blir oppmoda om å fylgje utviklinga nært når det gjeld opningstidene. I den siste tida har vi fått eit nytt tilbod, dei såkalla morgonklubbane. Under høyring har det vorte fortalt oss at dette er eit gryande problem.

       Med dette vil eg tilrå innstillinga.

       Høyre har særmerknader, og jeg vil knytte noen merknader til disse og begrunne vår stemmegivning senere i kveld.

       Høyre er i utgangspunktet positivt til den nye serveringsloven. Det er behov for en klarere lovgivning som kan bidra til å forebygge kriminalitet og økonomiske uregelmessigheter, som også saksordføreren var inne på, for vi har med en bransje å gjøre som spenner fra de svært seriøse bedriftseierne og -lederne til de langt mer tvilsomme elementene som har etablert seg nettopp i denne bransjen.

       Jeg vil imidlertid understreke at hotell- og serveringsbransjen i all hovedsak består av ansvarlige og ærlige eiere og ansatte. Det kan imidlertid ikke stikkes under stol at det er et sterkt behov for en opprydding slik at kriminalitet, konkursrytteri, svart økonomi og tvilsomme ansettelsesvilkår ikke får utfolde seg ytterligere og samtidig ødelegge for dem som driver skikkelig. Næringen som sådan er ikke kriminell, men det er kriminelle forhold som ikke kan tillates.

       Når det er sagt, har Høyre en del kritiske merknader til loven slik den er utformet. Vi vil imidlertid stemme for hele lovverket fordi en del av våre anførsler for kort tid siden ble nedstemt, og bestemmelser ble nedfelt i den nye alkoholloven, jf. Ot.prp.nr.7 og Innst.O.nr.59 (1996-1997). I så måte er det en naturlig konsekvens at alkohollovens bestemmelser bl.a hva gjelder vandelsattest, også gjenspeiler seg i serveringsloven, lovenes nære sammenheng tatt i betraktning.

       Høyre er positivt til å innføre en etableringsprøve, men vi vil sterkt understreke at det er under den forutsetning at prøven skal avklare søkerens kvalifikasjoner knyttet til drift, og ikke skal være en slags juridikum light, hvor kunnskaper om detaljer i et svært omfattende lovverk skal dokumenteres fullt ut.

       Jeg vil også peke på at det nå innføres et spesielt vandelsattestkrav, som jeg nevnte i sted, hvilket allerede er nedfelt i alkoholloven. Høyre er egentlig imot at en særskilt bransje pålegges et slikt krav, og markerte det i forbindelse med at Odelstinget for kort tid siden behandlet alkoholloven. Men vi tar til etterretning at stortingsflertallet den gangen innførte vandelsattestkravet som et kriterium. Det legger vi til grunn når vi nå stemmer for hele loven. Det er imidlertid etter Høyres mening tvilsomt om vandelsattest er et riktig eller tilstrekkelig middel for å rydde opp eller forhindre kriminalitet i næringen, men det kan bidra og det bør innføres når det først er nedfelt i en av lovene.

       Arbeidet med kriminalitetsbekjempelse må likevel gjøres i samarbeid med serveringsbransjen. Karantenebestemmelser og aktiv håndheving av andre lover knyttet til denne næringsvirksomheten er sannsynligvis langt mer effektivt enn å støtte seg til en vandelsattest som bare forteller om fortiden og ingenting om samtiden og driften av stedet. Vi understreker for øvrig viktigheten av sammenfallende krav til vandel i forhold til de ulike lovene, slik at søkerne ikke pålegges mer byråkrati enn høyst nødvendig.

       Med de merknadene har vi redegjort for hvorfor vi stemmer for noe som vi i utgangspunktet er imot.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg vil også kort kommentere deler av innstillingen hvor Fremskrittspartiet avviker fra flertallet i sine standpunkter, men står sammen med partiet Høyre. Jeg vil også vise til alkoholloven og våre primærforslag der som gjør at vi har valgt - i denne omgang - å støtte lovparagrafene fullt og helt i denne loven.

       Det er viktig å understreke at vi er positive til etablererprøve, men kravene må ikke bli urimelig strenge. Den må ikke bli for avansert. Det skal ikke være et slags mini-juridikum, som komiteens leder var inne på. Det ønsker også vi å understreke. Det vil være for omfatten

       de å kreve av styrer at vedkommende må dokumentere omfattende kunnskaper over hele spekteret av lover og forskrifter for å få serveringsbevilling, mener vi primært. Derfor mener vi også at etablererprøven må begrenses til å være en test på vesentlige områder for virksomheten. Når det gjelder en del relevante lover, som arbeidsmiljølov, næringsmiddellov og brannlovgivning, bør det være tilstrekkelig å kjenne hovedpunktene i denne lovgivningen. Det er også vanlig at restaurantbransjen kjøper inn tjenester på områder som er relatert til skatte- og avgiftslovgivningen, og de er dessuten underlagt revisjonsplikt. Med andre ord, hvis etablererprøven utformes slik at den ikke blir unødig tyngende, er det positivt sett fra vår side. Det er heller ikke trolig at for omfattende krav vil ha noen kriminalitetsforebyggende effekt, mener vi.

       Når det gjelder vandelskravet, var vi også mot dette i forhold til alkoholloven. Vi er klar over at overtredelser av skatte- og avgiftslovgivningen er et omfattende problem, men vi må ikke glemme, som også flere andre har understreket, at det store antallet yrkesutøvere driver seriøst, og et vandelskrav vil kunne oppfattes som en klar diskriminering i forhold til andre bransjer. Det må være langt bedre at politi- og skattemyndigheter prioriterer kontroll- og etterforskningsvirksomhet av bransjer som er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. Man trenger ikke nye krav til vandel, men det er en håndheving av gjeldende lover som må prioriteres. Man kan få ryddet opp i forholdene, samtidig som det vil ha en avskrekkingseffekt for potensielle lovbrytere.

       Lovforslaget åpner for skjønnsutøvelse i vandelsvurderingen, selv om lovens vilkår er oppfylt. Fremskrittspartiet vil avvise bruken av skjønn her, fordi det kan svekke rettssikkerheten. Slik det legges opp, risikerer vi at kommunen kan nekte å gi serveringsbevilling til tross for en strafferettslig frifinnelse. Vi mener det er feil å vektlegge forhold som ikke har ført til domfellelse ved vurdering av tildeling av serveringsbevilling. Det bør fortsatt være slik at de som mistenkes eller siktes for straffbare forhold, betraktes som uskyldige inntil det motsatte er bevist.

Statsråd Grete Knudsen : Det er med glede jeg registrerer en i all hovedsak enstemmig innstilling fra næringskomiteen. Dette er et lovforslag for å få til en langt bedre utvikling i bransjen. Selv om jeg er helt enig med komiteens leder i at de fleste innen bransjen er seriøse, har det vært en nødvendighet å foreta både en del presiseringer og endringer for å rette opp det som er skjevt. Innen Reiselivsbedriftenes Landsforening, som nå organiserer hele serveringsbransjen, er det stor enighet om de forslagene som er fremmet.

       I en komitemerknad ber man departementet om å være årvåkent når det gjelder de nye tendensene til morgenklubber. Til det er å si at det skal vi selvfølgelig være, men åpningstiden som ligger inne i lovforslaget, er fra kl. 06.00 til kl. 01.00, og det åpnes adgang for at kommunene selv avviker fra dette ved en forskrift. Jeg har tillit til at kommunene klarer opp i dette selv. Det er faktisk de som lever nærmest sine borgere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 859 f.)