Sak nr. 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om pass (passloven) (Innst.O.nr.91 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.61 (1996-1997))

TALERE:

       Håvard Wennevold Osflaten (A) (ordfører for saken):

       Forslaget til en egen passlov som vi nå har til behandling, kommer som en følge av behovet for en egen lovregulering av passvesenet. Fram til i dag har dette vært en del av den alminnelige politiforvaltningen, og reglene er gitt i en egen passinstruks.

       Lovforslaget bygger på Passlovutvalgets innstilling, og høringsinstansene har vært positive til utvalgets forslag. Forslaget viderefører også i stor grad passinstruksens regler, men på enkelte områder legges det opp til endringer som jeg vil bruke mitt innlegg til kort å gjøre rede for.

       Innledningsvis kan det også nevnes at komiteen står samlet på de aller fleste punkter i innstillingen, med unntak av ett forslag, som jeg også kommer tilbake til.

       I de seinere år har stadig flere av oss fått muligheten til å reise utenlands, og som en naturlig utvikling av dette har behovene for pass økt i takt med økende reiseaktivitet. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås fast den enkeltes rett til å forlate ethvert land, også ens eget. Vi står altså i utgangspunktet fritt til å reise hvor vi vil. Derfor er det bra at man gjennom dette lovforslaget nå går inn for å lovhjemle den enkeltes rett til eget pass. Dette henger også nært sammen med retten til å kunne reise utenlands.

       Lovforslaget legger også opp til at barna nå skal ha egne pass og følgelig ikke kan oppføres i foreldrenes pass lenger. Dette er i tråd med det flere høringsinstanser har uttalt, bl.a. Barne- og familiedepartementet. Fordelene ved dette forslaget er at barna i større grad blir sett på som selvstendige individer.

       Samtidig vet vi at dagens familiemønster er i endring. Flere og flere barn opplever at foreldrene skiller seg, og det er mange eksempler på at det oppstår problemer når foreldreansvaret overføres til en av foreldrene, mens barnet står oppført i begge foreldrenes pass eller i den annen parts pass. Den av foreldrene som får foreldreansvaret, kan selvsagt også i dag be om at barnet strykes fra den andre forelders pass, men det er dessverre mange eksempler på at dette har ført til konflikter der samarbeidsviljen av ulike årsaker ikke er til stede. Derfor er det i barnas interesse at de utstyres med egne pass, slik at denne typen konflikter kan unngås for framtiden.

       Problematikken rundt internasjonal handel med barn, barnebortføring, smugling og ulovlige internasjonale adopsjoner er dessverre økende. Dette er det viktig at vi tar tak i, og forslaget om egne pass for barn vil være med på å gi oss økte muligheter for kontroll av barns identitet. Dette poengterte også lederen for Interpols faste arbeidsgruppe når det gjelder kriminalitet mot barn, i sin høringsuttalelse.

       En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet har kommet fram til at det bør innføres maskinlesbare pass i Norge, og at det som en følge av dette etableres et sentralt passregister. Komiteen støtter dette forslaget, da det etter vår mening vil kunne bedre passkontrollen og lette registerføringen betraktelig. Det vil også være med på å hindre passforfalskning og kriminalitet på tvers av landegrensene. Lovhjemmelen for et slikt register foreslås derfor nå tatt inn i loven, mens nærmere regler om registerets innhold, organisering og innsynsrett utformes i en egen forskrift.

       Avslutningsvis vil jeg ta for meg gebyrene for utstedelse av pass. Komiteen står samlet bak departementets forslag om at lovhjemmelen for passgebyr nå skal overføres til passloven, men at passlovens gebyrbestemmelser fortsatt skal knyttes til rettsgebyret. Dette for å sørge for at gebyrenes størrelse fortsatt skal stå i forhold til prisutviklingen ellers i samfunnet. Komiteen er også tilfreds med at departementet har tatt hensyn til at småbarnsfamilienes økonomi ikke skal være til hinder for å utstyre barn med pass, i og med at barn skal betale mindre i passgebyr enn det voksne skal gjøre.

       Jeg har for øvrig merket meg at et flertall i komiteen foreslår å sette ned passgebyret til et halvt rettsgebyr. Det er noe overraskende at komiteens flertall går inn for dette. Dette er et forslag som har vært fremmet flere ganger tidligere, men uten at det da har fått tilslutning fra flertallet. Det er derfor uheldig og beklagelig at flertallet nå, utenfor budsjettbehandlingen, foreslår dette og uten å ta ansvaret for inndekningen. Jeg antar at det faktum at vi nå står foran et nytt valg, ikke har vært helt uten betydning i saken.

       Til slutt vil jeg få lov til å ta opp mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet og SV, som er inntatt på side 5 i innstillingen.

       Det er greit nok at man betaler et gebyr eller kostnader for en tjeneste man får av det offentlige, forutsatt selvfølgelig da at man får mindre inntektsskatt. Men det er ikke greit nok at staten bruker sin monopolsituasjon som eneutsteder av pass til å ta tre ganger de reelle kostnadene og i virkeligheten ikke lenger tar et gebyr, men en reell avgift, en utsuging av kundene. Etter tre ganger å ha foreslått å ha reell pris for utstedelse av pass og tre ganger fått dette nedstemt av stortingsflertallet, er jeg selvfølgelig meget fornøyd i dag når et flertall på Stortinget går inn for å redusere prisen til et halvt rettsgebyr, som tross alt betyr et stort skritt i retning av reelle kostnader. Det er mulig at dette etter hvert har blitt en slags kjepphest. Iallfall er det godt av og til å få kjepphestene igjennom i Stortinget.

Erling Folkvord (RV) : Eg skal berre avgrense meg til å seie litt om kvifor Raud Valallianse går mot eit par av paragrafane i forslaget til ny passlov.

       I § 8 er det tatt inn ei føresegn om at registeret « kan inneholde opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre denne lov ». Etter RV sitt syn er det ei så laus og open formulering at eg synest det er riktig å stemme mot den paragrafen. Eg meiner at vi burde hatt langt meir konkrete avgrensingar av kva slags opplysningar som kan leggast inn i eit slikt nytt sentralt passregister.

       Eg er også noko i tvil om nokre av føresegnene i § 5 om passhindring. Eg har ikkje hatt høve til å jobbe grundig nok igjennom nokre av punkta der, så eg vil ut frå det stemme mot § 5, sjølv om det alt vesentlege av paragrafen er føresegner som også RV vil vere einig i.

       Eg vil også seie at Raud Valallianse støttar fleirtalet som ønskjer å redusere passgebyra. Det er ingen grunn til å ha så høge passgebyr at utferding av pass blir ei slags forretningsmessig verksemd for det offentlege.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4

(Votering, se side 864 f.)
Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 blir behandlet under ett - og anser det vedtatt.