| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet inntil 10 minutter, de øvrige grupper samt en av de uavhengige representantene inntil 5 minutter hver.
Videre vil presidenten forslå at det ikke gis høve til replikker etter de enkelte innlegg.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Marit Nybakk (A)
(ordfører for
saken):
Siden det er en enstemmig komiteinnstilling Odelstinget innbys til å slutte seg til, skal jeg som saksordfører bare gå gjennom relativt kort de tre endringsforslagene til universitets- og høyskoleloven som vi har hatt til behandling.
Da vi i 1991 sluttet oss til Regjeringens forslag om et norgesnett for høyere utdanning og forskning, var det et ønske fra komiteen om å få utredet de estetiske høyskolenes plass i dette systemet. Vi følte det var kunstig - og kanskje også galt - å innlemme institusjoner som Teaterhøgskolen eller Kunst- og håndverksskolen i en omorganisert statlig høyskole, enten det var i Oslo eller i Bergen.
Etter flere år og utredninger ble Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo etablert 1. august 1996 ved en omorganisering av to tidligere høyskoler i Bergen og fem i Oslo.
I dagens lovforslag blir kunsthøyskolene definert som et eget høyskoleslag i loven i tillegg til universiteter, vitenskapelige høyskoler og statlige høyskoler.
Komiteen gir uttrykk for at den enkelte høyskole som innlemmes i den nye høyskolen, opprettholder sin faglige identitet og egenart og gis mulighet for videreutvikling av egne fag. Miljøer som har vitenskapelig kompetanse på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, må naturligvis ha mulighet til å videreutvikle denne kompetansen og dette miljøet i samarbeid med tilsvarende miljøer i andre land. Vi snakker her om spisskompetanse innen krevende kunstarter som opera, ballett og kunsthåndverk. Inntil den endelige strukturen er avklart, mener også komiteen at de enkelte avdelinger skal få beholde sine navn, og at de senere kan få benytte dem som undertitler.
Et flertall, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener i tillegg at Kunsthøgskolen i Oslo skal lokaliseres i indre Oslo øst. Dette er en oppfølging av Innst.S.nr.208 (1994-1995), behandlet av Stortinget i 1995 på basis av den såkalte storbymeldingen. I den innstillingen gikk det samme flertallet inn for at nye statlige institusjoner i Oslo bør lokaliseres til Oslo øst.
Det andre punktet som behandles i denne lovproposisjonen, er knyttet til Samisk høgskole i Finnmark. For denne høyskolen har departementet foreslått en unntaksbestemmelse for valg av eksterne representanter til høyskolens styre ved at Sametinget som eneste eksterne instans skal innstille representantene. Komiteen finner dette rimelig. Det vil sikre reell innflytelse fra Sametinget over skolens drift og innhold.
Den vanskeligste endringen her i denne innstillingen som vi behandler, er knyttet til § 42 a, dvs. krav om politiattest for studenter som går inn i studier der de kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn eller andre som del av en klinisk opplæring eller praksis. Politiattesten skal vise om studenten er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold når det gjelder det å bruke eller omsette medikamenter eller narkotika. Er studenten dømt for slike forhold, kan altså han eller hun utestenges.
La meg understreke at avveiningen i slike saker er vanskelig. Komiteen har valgt å la tvilen komme ofrene til gode, ofrene for vold, overgrep og tyveri av medisiner. Videre støtter komiteen forslaget om at en nasjonal nemnd skal fatte avgjørelsen i slike saker.
Da Stortinget behandlet lov om universiteter og høgskoler i mars 1995, sendte vi en tilsvarende lovbestemmelse tilbake til departementet fordi det da var uklart hvem som skulle beslutte dette med krav om politiattest og utestenging. Komiteen var den gangen av den oppfatning at det ikke kunne være styrt ved den enkelte
institusjon. Vi er derfor fornøyd med at departementet nå er kommet fram til et forslag om en nasjonal nemnd som skal ta denne vanskelige avgjørelsen.
Komiteen mener at attesten nok bør legges fram når studenten får tilbud om studieplass, slik at vedkommende skal slippe å gå gjennom teoridelen av studiet forgjeves for så å få beskjed om at han eller hun blir utestengt fordi det finnes en politiattest som kan bevitne at vedkommende har begått overgrep mot barn eller er narkotikamisbruker.
La meg til slutt føye til at komiteen har i forståelse med departementet endret formuleringene noe i forhold til opprinnelig forslag - dette etter et innspill fra Universitetsrådet, som vi også har vedlagt innstillingen sammen med svarbrev fra departementet. Jeg tror vel at de justeringene som er foretatt i forhold til de innspillene som kom fra Universitetsrådet, har gjort disse paragrafene mer presise og kanskje bedre.
Jeg vil for øvrig også gi ros til neste taler på listen, representanten Siri Frost Sterri, som gikk relativt grundig inn i akkurat de innspillene som kom fra Universitetsrådet, og bidrog også til at vi fikk til lovbestemmelser som kanskje er enda bedre enn de som ble lagt fram.
Med dette vil jeg anbefale komiteens enstemmige innstilling.