Sak nr. 8
Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om Kystvakten (kystvaktloven) (Innst.O.nr.96 (1996-1997), jf. Ot.prp.nr.41 (1996-1997))

TALERE:

       Odd Eriksen (A) : Innstillingen til lov om Kystvakten er i stor grad enstemmig. La meg også innledningsvis få gi uttrykk for den positive status Kystvakten har både med hensyn til tillit, forståelse og respekt i store deler av den norske befolkningen - en status som få andre statsinstitusjoner er forunt å ha.

       Loven som sådan er en fullmaktslov som i stor grad åpner for delegasjon av myndighet til Kongen. Forslagene i proposisjonen innebærer ikke at Kystvakten i vesentlig grad tillegges oppgaver utover dem Kystvakten har i dagens situasjon, og som Stortinget gjennom ulike vedtak har sluttet seg til.

       Loven kommer til anvendelse i de indre farvann og sjøterritoriet, herunder i Svalbards indre farvann og sjøterritorium, i jurisdiksjonsområder etablert i medhold av lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen, samt lov om Norges økonomiske sone, på kontinentalsokkelen og utenfor norsk jurisdiksjonsområde med de begrensningene som følger av folkeretten.

       Målet med kystvaktloven er å sørge for en helhetlig regulering av Kystvaktens organisasjon, ansvar og myndighet. Myndighetsutøvelsen skal avgrenses til sjøen med mindre det ikke framstår som « åpenbart nødvendig » å aksjonere på land.

       Et flertall og et mindretall i komiteen har ulik tilnærming til Kystvaktens politimyndighetsutøvelse. Flertallet slutter seg til Regjeringens tilnærming, og jeg vil vise til at Kystvakten allerede i 1983 ble gitt politimyndighet innenfor nærmere avgrenset område.

       Kystvakten er en integrert del av Forsvaret. Da Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.220 (1994-1995) vedtok å etablere Det indre kystoppsyn, som i proposisjonen er omdøpt til « Den indre kystvakt », var dette en utvidelse av Kystvakten. Komiteen er enig i at statens samlede ressurser må utnyttes mest mulig, og at dette best oppnås gjennom å regulere organisasjonen i lovteksten. Kystvaktens myndighetsutøvelse bidrar dermed til en effektivisering av oppsynet både langs kysten og i havområdene utenfor.

       Kystvakten som fullt integrert i Forsvaret betyr at Kystvaktens ressurser både når det gjelder fartøy, fly, helikopter og i stor grad personell, inngår i Forsvarets organisasjon under beredskap og krig. Det betyr også at Kystvakten, andre veien, kan nyte godt av Forsvarets totale ressurser.

       Kystvaktens personell er i hovedsak rekruttert, utdannet og tilsatt på linje med det øvrige personell i Forsvaret, og består for det meste av dem som avtjener den militære verneplikt. Praksis har vært at menige og befal kan beordres til kystvakttjeneste. Det er i høringsuttalelsene kommet ulike tilbakemeldinger på spørsmålet om å lovfeste denne beordringsadgangen. Men komiteen er enig i at det med bakgrunn i tidligere praksis vil være hensiktsmessig å ta denne beordringsadgangen inn i loven.

       Som en følge av at Kystvakten er en integrert del av Forsvaret er Kystvaktens oppgave også å hevde norsk suverenitet og norske rettigheter i havområdene under norsk jurisdiksjon. Men Kystvakten har også viktige og omfattende folkerettslige oppgaver i forbindelse med kystforvaltning og ansvar for at lover og forskrifter blir respektert, jf. f.eks. FNs havrettskonvensjon. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at loven gir sjefen for kystvaktfartøyet etterforskningskompetanse som ledd i Kystvaktens utvidede myndighetsutøvelse.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at man skal gi Kystvaktens tjenestemenn politimyndighet. At Kystvaktens tjenestemenn gis politimyndighet, er i og for seg ikke noe nytt, men det er en viss utvidelse av myndighetsutøvelsen. Utvidelsen innebærer at Kystvakten gis myndighet til å håndheve en rekke lover f.eks innenfor miljø og kulturminnevern, tolloven, sjødyktighetsloven osv. Håndhevelsen av de ulike bestemmelsene forutsettes imidlertid utført av Kystvakten etter anmodning fra aktuell myndighet. Komiteen understreker at Kystvaktens utvidede myndighet på de ulike områdene skal komme « i tillegg til » den myndighet som de ulike kontrollorganene har. Det betyr igjen at oppdrag utover Kystvaktens primære håndhevelsesmyndighet vil skje på anmodning.

       Lovfestet politimyndighet til Kystvaktens tjenestemenn reiser problemstillinger omkring forholdet til politi- og påtalemyndighet. Komiteen er imidlertid enig i behovet for å utarbeide instrukser og retningslinjer som avklarer ansvarsforholdet mellom Kystvakten på den ene siden og politiet på den andre siden. Komiteen understreker likevel at Kystvakten ved utøvelse av påtalemessige funksjoner underlegges påtalemyndigheten.

       Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV har en særmerknad om forholdet til Schengen-konvensjonen. For Arbeiderpartiets vedkommende anser vi dette som en unødvendig problematisering under behandlingen av kystvaktloven i dag, og jeg vil bare henvise til debatten førstkommende mandag om Schengen-konvensjonen.

       Med dette vil jeg anbefale innstillingen.

Xystein Hedstrøm (Frp) : I forbindelse med behandlingen av lov om Kystvakten vil jeg få komme med noen bemerkninger angående Fremskrittspartiets primære standpunkt.

       Vårt hovedankepunkt i forbindelse med forslaget gjelder utøvelse av myndighet knyttet til de mest vanlige oppgaver for Kystvakten slik vi har kjent dem, i forhold til de oppgaver og den myndighetsutøvelse som nå lanseres gjennom lovforslaget. Til grunn for dette ligger - og det vil vi sterkt understreke - at det må være en målsetting å unngå at Kystvaktens myndighetsutøvelse avgrenses på en unaturlig måte i forhold til politiets oppgave, ikke minst dersom det vil kunne kreve aksjoner innenfor strandsonen. Det er derfor positivt at også Høyre og Sosialistisk Venstreparti i en særmerknad understreker betydningen av at militære og rent politimessige oppgaver ikke blandes. Vi mener altså at for å unngå uheldige følger av at det kan reises tvil om roller, bør grensene være noe klarere gjennom de lovhjemler som gis, enn hva flertallet her går inn for.

       Fremskrittspartiet er selvsagt fullstendig klar over at Kystvakten i mange år er gitt politimyndighet innenfor det som har vært de tradisjonelle oppgavene under ivaretakelse av norsk jurisdiksjon innenfor 200-milssonen. Det nye i dette er oppgaver som kommer i tillegg gjennom utviklingen av det såkalte indre kystoppsyn. Det er derfor vi, i motsetning til andre partier, som for så vidt verbalt gir støtte til Fremskrittspartiets synspunkt, klart avviser oppgaver som kan forårsake en unødig blanding av militære og rent politimessige oppgaver.

       Slik lovutkastet er utformet fra Regjeringen, kan lovverket også i sin ytterste konsekvens anvendes til sikkerhetskontroll av småbåtflåten og andre lignende oppgaver, som etter vår mening er klare politioppgaver. Det lovverket om sikkerhet til sjøs som passerte for en god tid siden, skapte betydelig irritasjon i småbåtflåten, og etter vår mening vil det derfor være dobbelt uheldig om Kystvakten, som har en klar militær tilknytning, skulle anvendes for å kontrollere småbåter. Det vil være uheldig for Kystvakten. Jeg er derfor glad for at komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti er enig med Fremskrittspartiet i denne saken, og er noe overrasket over at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet her tar konsekvensen gjennom å støtte merknader for klart å avgrense en slik mulighet. Jeg er fullstendig klar over at lovutkastet i sin helhet gir mulighet for å vurdere hvilken anvendelse som vil praktiseres av de forskjellige lover som skal kunne effektueres av Kystvakten, men synes det er best å gi en klar garanti gjennom merknad om at dette ikke skal være en oppgave for Kystvakten.

       Skal respekt og forståelse for det militære forsvar og Kystvakten bestå, bør man ikke gi oppgaver som helt klart bør ligge inn under andres myndighetsutøvelse. Det er derfor vi fremmer forslag om at § 11 utformes slik at man tar ut bestemmelsen om myndighetsutøvelse etter lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern og lov av 9. juni 1978 om kulturminner. Det vi da selvsagt legger til grunn, er at lovutformingen åpner for at Kystvakten, dersom man skulle ha behov for det, også får en hjemmel til å drive forfølgelse av mistenkte inn over land. Dette er etter vår mening et klart overtramp i forhold til det som naturlig skulle være en politimessig oppgave.

       Likedan vil vi foreslå at i § 12 utgår bokstav i, som dreier seg om lov av 27. april 1995 nr. 16, om trygg bruk av fritidsfartøy. Jeg har tidligere argumentert for hvorfor denne loven bør utgå. Jeg er imidlertid svært overrasket over at de som støtter intensjonene gjennom merknader, altså Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ikke gjennom markert handling stemmer i tråd med Fremskrittspartiet, som tar den fulle konsekvens av en lovgivning som bare vil skape problemer. Det mener vi er beklagelig.

       Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag referert i innstillingen.

       Men de oppgavene som tilligger det indre kystoppsyn, er det militære oppgaver? Det er det vel heilt åpenbart ikke. Det er reine politioppgaver eller kontrolloppgaver som kunne ha tilligget ulike kontrollmyndigheter. Det er det som gjør det nødvendig - når Kystvakta nå blir tillagt slike oppgaver og får politi- og påtalemyndighet - at det slås fast i loven.

       Kystvaktas oppgaver er reine politioppgaver, så det må være rett å kalle Kystvakta for det norske sjøpolitiet. Det forundrer meg at problematiseringa av at vi gjør sjøpolitiet til et militært politi i så liten grad kommer fram i innstillinga. Det kan bl.a dreie seg om vern av sjøfuglreservat. Folk som blir påtruffet der de ikke skal være, som overtrer lovforbud mot ilandstiging, skal da bli møtt av militært mannskap, ikke av politiet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er prinsipielt svært uheldig. Det er praktisk, det ser jeg. Men jeg synes det er litt rart at man ikke kunne se på om man kunne ha løst de praktiske problemene, istedenfor å overse det prinsipielle og la det praktiske være enerådende.

       Hvis vi ser på høringsuttalelsene, er dette problematisert både fra Forsvarets side og ikke minst fra justismyndighetenes side. Politimestrene langs hele kysten problematiserer dette. De ser store betenkeligheter ved å skulle overføre påtalemyndighet, og påpeker at det i hvert fall må underlegges de lokale politimyndighetene, sånn at de skal kunne gripe inn. De ser det som en forutsetning at det konstitusjonelle ansvaret for Kystvakta, når den opererer med politimyndighet, skal være justisministerens. Ifølge lovforslaget er det forsvarsministeren som er den konstitusjonelt ansvarlige for alle Kystvaktas handlinger.

       Fra organisasjoner innen Forsvaret har det kommet innvendinger knyttet til det å beordre vernepliktig mannskap til reint sivile oppgaver, ut fra at det bryter med det som er førstegangstjenestens oppgaver. For så vidt hadde det vært en vel så naturlig oppgave for sivile tjenestepliktige å kunne bidra med den type ressurs- og miljøovervåking, som at de militære vernepliktige skal gjøre det.

       Forsvarsdepartementet viser selv til to innvendinger mot å gi politimyndighet til Kystvakta. Den ene er at det bryter med prinsippet om enhetspolitiet. Men så sier man ganske enkelt og rolig at det er jo brutt fra før. Blant annet når det gjelder fiskerioppsyn, har vi lang tradisjon for at Kystvakta har den myndigheten.

       Så viser Forsvarsdepartementet til at det er påpekt av Justisdepartementet at en lovfestet politimyndighet - i og med at Kystvakta er en del av det militære forsvaret - er sentralisert og lagt inn under forsvarsministeren! En skulle tro det var sentrale prinsipielle innvendinger, men de har svært liten vekt i lovforslaget.

       Det som er av problemer knyttet til dette, blir det sagt at man skal se videre på, og man skal spesielt se på det indre kystoppsynet, og hvordan utøvelsen av politimyndighet der skal være i forhold til politimesterens instruksjonsmyndighet i området. Så en forskyver problemene, som det å legge politimyndighet til Kystvakta i det indre kystoppsyn, til videre utredninger.

       SV har lagt fram et forslag der vi ber om å få vurdert om det er fornuftig å legge Kystvakta under Justisdepartementet i stedet for Forsvarsdepartementet. Jeg tar opp det forslaget.

       Det er jo slik at me her i landet har ein svært lang kyst, som det er viktig å ta skikkeleg vare på. Men våre ressursar er sjølvsagt avgrensa. Difor er det viktig at me nyttar dei ressursane me har, på ein skikkeleg måte. Det er òg klart at etter Grunnlova skal ikkje militært personell kunne brukast til anna enn militære føremål her i landet utan at det er gjeve ein spesiell heimel for det i lov.

       For å få til ei føremålstenleg ordning med oppsynet på vår kyst, synest me det er riktig at Kystvakta får visse ikkje-militære oppgåver, og me synest at det blir presisert på ein skikkeleg måte i innstillinga. Dette er eit unntak frå hovudregelen, slik me har sagt i ein merknad i innstillinga, så eg synest ikkje dette er noko problem. Eg trur me har fått ei ordning som vil vera god og praktisk, og ein fornuftig og rasjonell måte å bruke våre ressursar på.

Gard Folkvord (A) : Den 13. desember 1976 behandlet Stortinget St.meld.nr.81 (1975-1976) om opprettelsen av Kystvakten. Sakens ordfører sa i sitt hovedinnlegg følgende:

       « Dersom Stortinget slutter seg til det opplegg som nå foreligger for utbygging av en moderne kystvakt, vil vi om noen år ha en ganske annen evne til å overvåke de enorme sjøområdene som fra nyttår vil ligge under norsk kontroll, og vi vil ha en ganske annen mulighet til å håndheve de bestemmelser som måtte bli gjort gjeldende for fiskeriene, oljeaktiviteten og eventuell annen virksomhet innenfor den norske økonomiske sone. »

       Dette er fremdeles utgangspunktet.

       Kystvakten har et svært vidt ansvarsområde. De oppgaver Kystvakten er satt til å ivareta innenfor et svært utstrakt geografisk område, gjør det nødvendig at forholdene er lagt best mulig til rette for Kystvakten. Innstillingen fra forsvarskomiteen om lov om Kystvakten legger ikke opp til større endringer i dagens organisasjon, ansvar og myndighet. De forslag som flertallet i komiteen stiller seg bak, innebærer enkelte justeringer som det er naturlig å foreta, særlig med tanke på myndighetsutøvelsen av de nye oppgaver i havneområdene som er pålagt av Regjeringen med Stortingets tilslutning. Det foreslås bl.a at Kystvaktens myndighetsutøvelse avgrenses til sjøen, men med en mulighet for å aksjonere på land der det fremstår som åpenbart nødvendig.

       Et eksempel på dette kan være at Kystvakten kan bli vitne til miljøkriminalitet der det ikke vil være tid til å varsle politiet. Jeg ser det da som helt naturlig at Kystvakten skal kunne aksjonere og forhindre denne type kriminalitet. Denne muligheten reguleres selvsagt strengt for i størst mulig grad å forhindre sammenblanding med politiets oppgaver, men igjen, det kan unntaksvis oppstå situasjoner der det fra Kystvaktens side er åpenbart nødvendig å aksjonere fra land.

       Jeg ser at Fremskrittspartiet går imot å gi Kystvakten denne muligheten, først og fremst, slik jeg leser det, av prinsipielle årsaker. Det er ingen som er interessert i sammenblanding av militære oppgaver og politioppgaver. Nettopp derfor har jeg tillit til at dette heller ikke vil bli noe problem, fordi all vekt legges på at Kystvakten i de unntakssituasjonene vi her snakker om, skal kunne ivareta samfunnets interesser på en best mulig måte.

       Videre foreslås det å gi Kystvaktens tjenestemenn en utvidelse av lovbestemt politimyndighet. Blant annet har dette fått SV til å foreslå at det skal utredes om Kystvakten kan legges inn under Justisdepartementet. Dette forslaget støttes bare av SV. Kystvakten er en integrert del av Forsvaret. Kystvakten selv ønsker ikke å underlegges Justisdepartementet, men peker på at dagens organisatoriske struktur må videreføres.

       Disse hensynene må etter mitt skjønn tillegges avgjørende vekt. La oss heller konsentrere debatten om det som er det viktige: Hvordan kan Kystvakten gis best mulig utgangspunkt for å løse de omfattende oppgavene den er tillagt? Dette har vært Arbeiderpartiets utgangspunkt for debatten i dag, og det vil også være det i fremtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 8 er dermed avsluttet.

       (Votering, se side 910 f.)

       Gunnar Skaug gjeninntok her presidentplassen.