Kristin Krohn Devold (H)
(komiteens leder):

       Komiteen er enstemmig i alle merknadene i denne saken.

       Innholdet i saken går ut på å heve strafferammen fra fire til seks år for den grove forbrytelse det er å tenne på en kirke. Vi er enig med Riksadvokaten og Justisdepartementet i at det er riktig å heve strafferammene for slikt grovt skadeverk, fordi mye av vår historie og kulturarv fins i kirkene. Kirkebrannene fører til uerstattelige tap både på lokalt og nasjonalt plan.

       Vi merker oss også at Riksantikvaren og Kirkerådet ikke syns strafferammen her heves høyt nok, men det ber vi Justisdepartementet komme tilbake til i forbindelse med Straffelovkommisjonen.

       Komiteen presiserer ellers at denne lovendringen også gjelder vern om andre religioners gudshus.

       Med disse korte kommentarer vil jeg få lov å anbefale komiteens forslag.

Jørn L Stang (Frp) : Fremskrittspartiet hilser velkommen en heving av strafferammen for grovt skadeverk i straffeloven fra fire til seks år, som i denne saken. Det er på høy tid at straffen for grovt skadeverk kommer på linje med straffen for andre forbrytelser. I lengre tid har straffen for grovt skadeverk vært lav sammenlignet med formuesforbrytelser som tyveri og underslag.

       Det er sørgelig at det er kirkebranner som skal til, som den utløsende faktor, for at straffen for grovt skadeverk generelt skal økes. Siden det er uklart om ildspåsettelse av kirker kommer inn under mordbrannparagrafen, med en øvre strafferamme på 21 år, er det - som sagt - på tide å heve strafferammen for grovt skadeverk generelt sett. Dette vil være et kriminalpolitisk virkemiddel, og det vil være et skritt i riktig retning. Jeg deler Kirkerådets og Riksantikvarens syn, at strafferammene burde vært høyere ved ildspåsettelse av kirker.

       Mye av vår historie og kulturarv går tapt ved kirkebranner, og er oftest uerstattelig. Jeg oppfatter også kirkebranner som et direkte angrep på vår kulturarv og uten respekt for hellige bygg og hellige områder. Vi må være klar over at Kirken har en stor betydning i vårt siviliserte samfunn.

       Slike sykdomstegn som utvises ved å tenne på kirker, må det slås hardt og effektivt ned på. Det er riktig og nødvendig å gi økte strafferammer for våre domstoler, slik at dette kan bli en realitet.

Statsråd Aud-Inger Aure : De siste årene har vi hatt flere påsatte kirkebranner. Kirken har en funksjon som gudshus, som kulturbærer og som ramme rundt høytider i menneskers liv. Det vekker derfor sterke følelser og reaksjoner når kirkene blir utsatt for skadeverk. Spesielt har vi sett slike reaksjoner i lokalmiljøer der en kirke er blitt tent på. Ved flere av kirkebrannene har gjerningspersonene hatt tilknytning til de såkalte satanistmiljøene. Da kan det å tenne på kirker eller andre gudshus også være et anslag mot trosfriheten og respekten for folks religiøse tro og liv.

       Det er etter hvert blitt gjort mye for å hindre kirkebranner. Brannsikring av kirkene er blitt bedre. Et annet tiltak er effektiv oppklaring og rask pådømmelse av brannstiftelsene. I tillegg mener jeg at det er nødvendig å heve strafferammen for kirkebranner. Justisdepartementet har foreslått å heve strafferammen i straffelovens

       § 292 om grove skadeverk fra fire til seks år. Jeg er svært glad for at en enstemmig justiskomite støtter forslaget.

       En slik heving av strafferammen vil være nødvendig i konkrete saker der dagens strafferamme ikke er tilstrekkelig. Men den vil også være et signal om at samfunnet anser kirkebranner og andre grove skadeverk som alvorlige forbrytelser. Det er i dette tilfellet som for andre straffebud vanskelig å si noe sikkert om den praktiske virkningen av en heving av strafferammen. Men når det gjelder kirkebranner, vet vi at mange av brannstiftelsene skjer etter overveielse og planlegging. Både trusselen om strengere straff og markeringen av samfunnets syn på slike branner kan påvirke denne planleggingen og forhåpentligvis føre til færre kirkebranner.

       Den foreslåtte lovendringen gjelder for grove skadeverk generelt og er ikke begrenset til kirkebranner. En heving av strafferammen for grove skadeverk fra fire til seks år medfører at strafferammen kommer på linje med andre praktisk viktige formuesforbrytelser, som grove tyverier og underslag. Krenkelse av økonomiske interesser ved grove skadeverk kan være minst like straffverdig som krenkelse av økonomiske interesser i forbindelse med andre grove formuesforbrytelser. Også dette tilsier en heving av strafferammen i straffeloven § 292.

       Da forslaget om å heve strafferammen for kirkebranner var ute på høring, ble det støttet av alle høringsinstanser så nær som en. Denne ene var Den Norske Advokatforening, som uttalte at man

« bør være tilbakeholden med å øke strafferammen som et kriminalpolitisk virkemiddel overfor typer av lovovertredelser som tidvis blusser opp uten at reelle hensyn og moden overveielse tilsier det ».

       Jeg har her i innlegget mitt pekt på flere grunner som taler for å heve strafferammen for kirkebranner, så etter min mening tilsier altså reelle hensyn at straffen bør skjerpes.

       På den annen side mente flere høringsinstanser, bl.a. Kirkerådet og Riksantikvaren, at Justisdepartementets forslag ikke går langt nok, og at strafferammen for kirkebranner bør økes ytterligere. Økokrim har foreslått en egen regel om skadeverk på bygninger som har historisk, nasjonal eller religiøs verdi med en strafferamme på 10 år. Justisdepartementet har oversendt det forslaget til Straffelovkommisjonen for videre vurdering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 83)