Morten Olsen (A)
(ordfører for saken):

       Jeg skal få lov å gi en kort redegjørelse om innholdet i forslaget.

       Utviklingen av MC-krigen i Norge der uskyldige mennesker har blitt rammet, gjør det nødvendig med tiltak for å beskytte lokalbefolkningen i de områder hvor kriminelt belastede, bl.a motorsykkelklubber, holder til. Det foreslås derfor i proposisjonen en lovhjemmel som åpner for å ilegge oppholdsforbud på bestemte eiendommer, i hovedsak etter mønster av den danske loven om oppholdsforbud.

Ågot Valle (SV) : I saker som denne, som gjelder forebygging av kriminalitet, reaksjoner mot kriminelle handlinger, men også tiltak som skal beskytte tredjepersoner, uskyldige personer, må vi tenke oss om.

       Alle må vel innrømme at denne saken er i gråsonen. Vi må tenke oss veldig nøye om før vi går til sånne skritt som å innføre oppholdsforbud. Men jeg synes det er viktig for oss å si at det å finne gode løsninger som bidrar til å bekjempe den volden og kriminialiteten som begås generelt i samfunnet, må vi ta på alvor.

       Når det gjelder den opptrappinga av vold som har skjedd rundt enkelte MC-klubber både i Norge og i resten av Norden, er det kriminalitet og vold som ikke har noe med den generelle kulturen rundt MC-klubbene i Norge å gjøre. Det er sagt mange ganger før, men det synes jeg det er viktig å si igjen. Det som er det alvorlige, er at MC-klubber som Hells Angels og Bandidos bruker MC-klubbene som front for vold og organisert kriminalitet.

       Når det så avsløres ulovlig våpenbesittelse og i noen tilfeller hele våpenarsenaler i klubblokalene til de nevnte klubbene, er det selvfølgelig viktig å straffe dette. Når MC-klubbene brukes som front for distribusjon og salg av narkotika, blir det viktig å stanse slike lovbrudd. De foreslåtte lovendringene som nå ønskes gjort i straffeprosessloven, ligger klart i en gråsone i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og det er veldig viktig at en praktisering av en slik ny lovbestemmelse som det her er snakk om, vurderes meget nøye før den tas i bruk.

       Med en så alvorlig inngripen i enkeltmenneskets liv ville det kanskje vært på sin plass at oppholdsforbudet kunne nedlegges for en kortere tidsperiode enn ett år om gangen, og bli satt til f.eks seks måneder. Når grensen nå er satt til inntil ett år, forutsetter SV at nedleggelse av oppholdsforbud som gjelder for ett år om gangen, må ha bakgrunn i meget graverende forhold. Det må ikke bli et forbud som man også kan bruke overfor andre grupperinger, med mindre forholdene er svært alvorlige, slik forhold i MC-miljøet er blitt beskrevet.

       Vi i SV har merket oss merknadene fra Høyre, som går veldig langt i å si at det må være en restriktiv holdning til å bruke denne loven, at man ikke må bruke den overfor politiske grupperinger som en ikke liker.

       SV vil i denne forbindelse etterlyse forslag til ny våpenlov, som er lovet fra Justisdepartementet, hvor våpenbruk må ses på også i sammenheng med denne typen saker.

       Når det nå foreslås tiltak for å komme kriminalitet utført av deler av MC-miljøet til livs, hadde SV ønsket at man kunne behandlet dette sammen med andre forslag og tiltak som vil komme i forbindelse med oppfølginga av Metodeutvalgets delinnstilling nr. 2. Vi forutsetter at resten kommer samlet, slik at vi kan se tingene i helhet og ikke i fragmenter, men vi innser at her er det nødvendig å gjøre noe, nettopp for å beskytte uskyldige folks liv og helse. Og igjen: Dette er en gråsonesak og ikke noen lett sak, men vi kommer til å støtte innstillinga.

Helene Falch Fladmark (V) : Venstres representanter vil stemme mot det foreliggende lovforslag. Jeg skal gi en kort begrunnelse for det.

       Det påpekes i innstillingen at en bestemmelse om oppholdsforbud er et inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. I innstillingen står det også at det her er tale om et preventivt tiltak der det nedlegges forbud før noen kriminell handling er begått. Venstre legger vekt på dette. I tillegg vil vi anføre at ved en bestemmelse om oppholdsforbud risikerer individet å bli straffet for sitt gruppemedlemskap.

       Voldshandlingene i ekstreme deler av MC-miljøet har gjort et dypt inntrykk. Særlig var bombeattentatet i Drammen i sommer, der et uskyldig menneske ble drept, en rystende hendelse.

       Venstre har i lengre tid vær opptatt av at organisert kriminalitet er et stort og voksende problem, og at enkelte deler av MC-miljøene er knyttet til denne kriminaliteten. Vi mener det er viktig at politiet har ressurser til effektiv bekjempelse av kriminelle handlinger med utspring i dette miljøet.

       Det var etter Venstres syn forståelig at hendelsene i sommer utløste behov for en reaksjon fra samfunnets side. Men det må alltid være et spørsmål om en reaksjon er adekvat i forhold til et problem. Det er også et spørsmål om det beste tidspunkt til å foreta de nødvendige prinsipielle vurderinger og avveininger er når man står midt i en beveget situasjon.

       Venstres representanter mener at det foreliggende lovforslag går inn i et meget vanskelig juridisk grenseområde når det gjelder avveiningen mellom retten til fri bevegelse og opphold, rettssikkerhet og hensynet til effektiv bekjempelse av kriminalitet. Derfor er det særlig viktig at lovgivningsprosessen er grundig. Når Venstres representanter stemmer imot lovforslaget, er det ikke fordi vi har tatt endelig stilling til de rettslige realiteter det her er snakk om, men fordi vi mener at lovgivningsprosessen har vært utilfredsstillende.

       Verken det lovforslag vi skal ta stilling til, eller den forutgående provisoriske forordning har vært ute til høring. Det påpekes i innstillingen at det aktuelle lovforslag må vurderes i forhold til de internasjonale menneskerettighetene, bl.a slik disse er uttrykt i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette gjør etter Venstres syn høringsinstitusjonen særlig relevant.

       Det norske rettssystemet har fått en viss erfaring med de aktuelle rettsregler. I september nedla påtalemyndigheten oppholdsforbud i to klubblokaler på Jæren. Jæren forhørsrett opphevet forbudet. Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som forkastet kjæremålet. Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har forkastet kjæremålet. Det er grunn til å spørre om lovteksten er så klar som den bør være. Uavhengig av hvordan de rettslige realiteter vurderes, ville en grundigere lovgivningsprosess i større grad kunnet sikre klare rettsregler i forhold til de inngrep man eventuelt vil åpne for.

       Fordi Stortinget her beveger seg i et følsomt terreng når det gjelder grunnleggende rettsprinsipper, vil vi altså legge vekt på at lovgivningsprosessen etter vårt syn ikke har vært tilfredsstillende. Venstre mener også at det ville vært naturlig at lovendringen ble vurdert i sammenheng med at Stortinget på et senere tidspunkt skal behandle stortingsmeldingen om etterforskningsmetoder. Venstres representanter stemmer mot fordi vi anser de rettslige prinsipper som står på spill, som så viktige at rettssikkerheten - og kriminalitetsbekjempelsen - er best tjent med at vi iler langsomt i denne saken.

Statsråd Aud-Inger Aure : Norge har et stort antall motorsykkelklubber. Jeg vil understreke at de aller fleste av dem opptrer på den riktige siden av loven og som en hvilken som helst annen fritidsklubb. Noen få av klubbene er derimot svært nært knyttet til kriminalitet. De lever etter egne lover og regler og går inn for å vende det etablerte samfunnet ryggen. De hører altså til den såkalte énprosentideologien.

       Disse motorsykkelklubbene mistenkes for å drive organisert kriminalitet, som narkotikavirksomhet og vinningskriminalitet. Dessuten har det de senere år skjedd flere drap, drapsforsøk og annen alvorlig voldskriminalitet som trolig er ledd i et gjensidig oppgjør mellom ulike motorsykkelklubber. Medlemmer av disse klubbene har angrepet hverandre med skytevåpen og sprengstoff. En del av angrepene har skjedd i tett befolkede strøk og har dermed skapt frykt og utrygghet i befolkningen. I juni i år ble det, som vi kjenner til, virkelig alvorlig: En uskyldig kvinne ble drept da det eksploderte

       en bilbombe utenfor Bandidos' hovedkvarter i Drammen.

       Politiet har i lengre tid gjort en betydelig innsats for å bekjempe disse kriminelle motorsykkelmiljøene. Blant annet er det utarbeidet en nordisk handlingsplan for politiets strategiske og operative innsats på dette området. Viktige elementer i denne planen er gjensidig bistand, samarbeid og felles utnyttelse av ressursene.

       Jeg vil igjen understreke at det gjennom et nordisk lovsamarbeid, altså ikke et særnorsk, er vurdert en del lovgivningstiltak i kampen mot motorsykkelkriminaliteten. Det har vært ansett som lite ønskelig å innføre spesielle strafferettslige eller straffeprosessuelle bestemmelser som utelukkende retter seg mot denne formen for kriminalitet. Kriminaliteten i motorsykkelmiljøene vil derfor først og fremst bli vurdert i en bredere sammenheng, bl.a under arbeidet med nye regler om inndragning av vinning og om etterforskningsmetoder.

       Så vil jeg si litt om forslaget til nye regler om et oppholdsforbud. Bombeepisoden i Drammen har imidlertid vist at det også er behov for enkelte regler som mer direkte tar sikte på særlige problemer som motorsykkelkriminaliteten fører med seg. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at uskyldige utenforstående på nytt blir ofre i voldelige bandeoppgjør. Jeg er derfor svært glad for at en enstemmig justiskomite støtter forslaget om å innføre en ny § 222 b i straffeprosessloven, om oppholdsforbud.

       Hovedformålet med forslaget er å åpne for at det kan nedlegges oppholdsforbud overfor medlemmer av motorsykkelklubber som utøver vold i oppgjør med andre klubber. Det er altså begrensningen som ligger i denne bestemmelsen. Et slikt forbud vil imidlertid også kunne nedlegges overfor andre grupperinger som bruker voldelige midler.

       Oppholdsforbud skal bare kunne nedlegges hvis voldsbruken skjer som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer som på begge sider bruker voldelige midler, og det er et vilkår at det er fare for voldsutøvelse som kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av gruppens oppholdssted eller andre steder hvor gruppen oppholder seg.

       Lovforslaget er utarbeidet etter mønster av en dansk lov om såkalt rockerkriminalitet. De danske reglene om oppholdsforbud trådte i kraft i oktober 1996. I Danmark har man altså en del erfaring med dette. Reglene har bidratt til å trygge borgernes sikkerhet i tett bebygde områder på en tilfredsstillende måte. Det er i Danmark nedlagt et par hundre oppholdsforbud i medhold av loven. Man regner med at alle kjente klubbhus som det er knyttet en aktuell risiko til, nå er lukket. Klubbmedlemmene holder til i sine private hjem, og når de samles, er det helst privat eller ute i det fri. Enkelte grupper har også slått seg ned i nye klubbhus ute på landet, hvor de er til liten eller ingen fare for omgivelsene.

       Jagland-regjeringen besluttet i sommer å innføre en provisorisk anordning om oppholdsforbud. I medhold av denne anordningen la påtalemyndigheten i høst ned et oppholdsforbud overfor medlemmer av Hells Angels MC Norway i Stavanger. Forbudet ble ikke opprettholdt av domstolene. Dette er etter mitt syn ikke noe tegn på at bestemmelsene om oppholdsforbud er uanvendelige eller at de har fått en for snever ramme. Bakgrunnen for at forbudet ikke ble opprettholdt var at domstolene etter en konkret vurdering anså risikoen for voldsutøvelse på det aktuelle stedet som så liten at det ikke var grunnlag for å nedlegge forbud. Jeg har derfor fortsatt god tro på at permanente regler om et oppholdsforbud vil være et viktig virkemiddel for å hindre at uskyldige personer blir skadet eller drept i voldelige oppgjør mellom rivaliserende motorsykkelklubber i situasjoner hvor faren for vold er mer akutt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 83 f.)