Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte tirsdag den 16. desember kl. 12.10 1997


Sak nr. 7
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (
Innst.O.nr.17 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.32 (1997-1998) )

TALERE:


       Tore Nordtun (A) : Den komiteinnstillingen vi nå behandler, gjelder mindre endringer i merverdiavgiftsloven. Den tar sikte på at merverdiavgiftslovens bestemmelser om innførsel av tjenester endres slik at plikten til å betale avgift gjøres generell med hensyn til hvilke subjekter på kjøpssiden som kan omfattes av loven, som det heter.

       La meg først nevne et av de viktigste områdene hvor det har oppstått betydelige endringer de seneste årene, nemlig telemarkedet. I de fleste tilfeller hvor en kjøper av en telekommunikasjonstjeneste er hjemmehørende i Norge og tjenesten blir anskaffet fra utlandet, oppstår ikke avgiftsplikt etter gjeldende norske momsregelverk. Tjenesten vil i praksis heller ikke være avgiftsbelagt i eksportlandet. Vi skal også være oppmerksom på det gjeldende regelverket som nå er innført innen EU, som innebærer at tjenester til land utenfor EU ikke avgiftsbelegges i EU. Videre er det en rekke land, herunder USA, som ikke har innført merverdiavgiftssystem. En tilsvarende tjeneste kjøpt i Norge, blir imidlertid belastet med merverdiavgift. På denne måten gir gjeldende merverdiavgiftssystem rom for å unngå merverdiavgiftsbelastning, samtidig som det kan ha en konkurransevridende effekt i forhold til nasjonale teletjenesteleverandører.

       I Ot.prp.nr.32 (1997-1998) går det klart fram at Finansdepartementet finner gode grunner for at det nå bør innføres plikt til å betale merverdiavgift ved innførsel av kommunikasjonstjenester. Fremskrittspartiet har skrevet et brev til finansministeren når det gjelder merverdiavgiftsloven og de fullmaktene som ligger i den, for å få en oppklaring, og finansministeren har i brev av 11. desember d.å. kommet med en ganske god klargjøring, hvor det bl.a framgår at man har hatt denne fullmakten siden 1979, og at formålet med bestemmelsen først og fremst er å hindre konkurransevridning i norske tjenesteyteres disfavør som følge av tjenester som kan kjøpes avgiftsfritt fra utlandet. Det blir videre presisert at dette er begrenset til å gjelde tjenester som er avgiftspliktige ved innenlands omsetning. Det er således ikke foreslått endringer i fullmaktsbestemmelsene når det gjelder hvilke tjenester som kan avgiftsbelegges ved innførsel. En endring av fullmakten til bare å omfatte telekommunikasjonstjenester vil dermed innebære en betydelig innsnevring av de fullmakter Finansdepartementet har hatt siden 1979, heter det i brevet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, presiserer i en egen merknad hvilke forutsetninger som ligger til grunn, og det er forutsetninger om at merverdiavgift på importerte tjenester etter særskilt vurdering og høring kun kan komme til anvendelse for tjenester som er merverdiavgiftspliktige i Norge, og hvor konkurransevridning ellers oppstår.

       Dette er bakgrunnen, og med denne presiseringen er det et bredt flertall for innstillingen, og etter det vi forstår, vil Fremskrittspartiet nå subsidiært kunne stemme for innstillingen.


Kenneth Svendsen (Frp) : Fremskrittspartiet ønsker et lavest mulig skatte- og avgiftstrykk i dette landet og at statens nødvendige inntekter i størst mulig grad baseres på skatt på forbruk. I så måte vil merverdiavgiften være et egnet middel.

       Fremskrittspartiet tør hevde at skatte- og avgiftsnivået ikke ligger på et så lavt nivå at dette rettferdiggjør en skatteskjerpelse. Det vil si at hvis en ønsker å øke grunnlaget for merverdiavgift, må en redusere noen av de øvrige skattene og avgiftene.

       Denne spesielle saken derimot omhandler innføring av merverdiavgift på telekommunikasjonstjenester innført fra utlandet.

       Fremskrittspartiet støtter, ut fra faren for konkurransevridning, innføring av merverdiavgift på slike tjenester og anser ikke dette for å være en skatteskjerpelse, men en endring for å tilpasse seg en ny teknologisk virkelighet.

       Imidlertid åpner lovteksten for at departementet kan gi forskrifter om innføring av avgifter på andre tjenester som innføres fra utlandet. Fremskrittspartiet kan ikke slutte seg til dette, da vi mener at det i lovs form bør være klart avgrenset hvilke varer og tjenester som skal avgiftsbelegges.

       Det er varslet en melding om merverdiavgift på tjenester, og Fremskrittspartiet mener at Regjeringen gjennom denne må belyse eventuelle behov for å avgiftsbelegge tjenester som i dag er unntatt for avgift, og at Stortinget deretter må ta stilling til dette.

       Fremskrittspartiet fremmer derfor et forslag der loven begrenses til å gjelde telekommunikasjonstjenester som innføres fra utlandet, noe som vil være med og løse de problemer som er oppstått med konkurransevridning i forhold til nasjonale selskaper. Forslaget er hermed fremmet.


Presidenten: Kenneth Svendsen har tatt opp det forslag han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 84 f.)