Britt Hildeng (A) : Det er Einar Olav Skogholt som er ordfører for denne saken, men siden han sitter i Lagtinget, er det jeg som skal føre ordet.

       Kunnskap er et gode, det er allment kjent og akseptert, og som for en rekke andre goder er tilgjengelighet til kunnskap ulikt fordelt i befolkningen. Rett til utdanning har derfor alltid vært en av arbeiderbevegelsens viktigste saker.

       Den reelle muligheten til etter- og videreutdanning henger bl.a sammen med hvilke kostnader dette innebærer for den enkelte. Mange som ønsker etter- og videreutdanning, er i en livssituasjon hvor en har en økonomisk forpliktelse overfor andre. Sykdom under utdanning uten sykepenger er derfor et hinder for mange til å ta ønsket og nødvendig utdanning. Arbeiderpartiet slutter seg derfor til forslaget SV har fremmet om en endring av folketrygden, slik at den som har permisjon fra et arbeidsforhold for etter- og videreutdanning og må avbryte denne som følge av sykdom, skal ha rett til sykepenger.

       Mindretallet i komiteen har ønsket at denne endringen skulle tre i kraft allerede fra 1. januar 1999. Det må være tillatt å påpeke at flertallet i komiteen er enig i virkelighetsbeskrivelsen, likevel konkluderer regjeringspartiene og Høyre med at retten til sykepenger under etter- og videreutdanning må behandles i sammenheng med den bebudede stortingsmelding om etter- og videreutdanningsreformen. At Høyre mener dette, er kanskje ikke overraskende, for partiet har alltid vært tilbakeholden når det gjelder utdanningsreformer. At Kristelig Folkeparti og Senterpartiet også ønsker å utsette saken, er mer uforståelig.

       Ifølge statsrådens brev til komiteen er den antatte kostnaden med forslaget om lag 10 mill. kr. Denne kostnaden må kanskje sammenlignes med kostnadsnivået på en rekke andre av Bondevik-regjeringens reformer. Jeg mener også at statsråden i sin bebudede stortingsmelding om forskjeller bør se på den ulike adgang til utdanning generelt og etter- og videreutdanning spesielt.

       Det er trist å måtte konkludere med at de som får permisjon for etter- og videreutdanning ved denne korsvegen, ikke vil få den økonomiske trygghet som visshet om sykepenger er.

       Jeg håper og regner med at sentrumspartiene bruker tiden fram til behandlingen av etter- og videreutdanningsmeldingen til å falle ned på rett side i denne saken.

Harald Tom Nesvik (Frp) : Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag i denne saken som går på at vi ønsker å binde dette opp mot ytelser og innbetalinger i forhold til folketrygden. Fremskrittspartiet er motstander av at den foreslåtte ordningen innføres. Men her er det også ting som kan vurderes i forbindelse med stortingsmeldingen om etterutdanningsreformen som skal legges fram for Stortinget, og i forbindelse med budsjettet for 1999.

       Jeg vil da ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Dersom vårt forslag faller, vil Fremskrittspartiet støtte mindretallsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet.

       Kristelig Folkeparti mener i likhet med et flertall i komiteen, og i likhet med sosialministeren, at det er nødvendig å sikre personer som tar etter- og videreutdanning, rett til sykepenger. Vi har merket oss at statsråden i forbindelse med budsjettet for 1999 vil vurdere å foreslå innført rett til sykepenger når en person har permisjon fra et arbeidsforhold, med eller uten lønn, av inntil ett års varighet for å ta etterutdanning. Vi støtter dette.

       Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet.

       Ut fra ulike argumenter som er kommet fra flere partier, synes det å være et klart flertall i Odelstinget og i Stortinget som er av den formening at man bør få rett til sykepenger under etter- og videreutdanning når man har ulønnet permisjon fra sin arbeidsgiver. Men det rår altså uenighet mellom ulike grupperinger om den retten bør stadfestes her og nå, eller om man skal få den innarbeidet i forhold til 1999-budsjettet. Jeg oppfatter signalene fra Kristelig Folkeparti som så klare at selv om de på dette tidspunktet ikke går inn og sikrer den retten med et flertall i denne salen, vil man få en slik rett på et senere tidspunkt.

       For Sosialistisk Venstreparti har det vært viktig å få dette gjennomført allerede nå, når man påpeker at det her er en urimelighet. Som det har vært sagt av andre, lever vi i et samfunn der flere og flere tar etter- og videreutdanning. Politikere og andre søker å stimulere til at arbeidstakere skaffer seg kompetanse, og da krever det at man tilrettelegger for den kompetanseøkningen - i tilfelle sykdom skulle oppstå, på den måten at man fortsatt er sikret sykepengerettigheter. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti står sammen i denne saken og ser det prinsipielt viktig at man ikke utsetter avklaringen, men at man får den stadfestet her og nå. Dersom forslaget - og sånn ser det vel ut - kommer til å falle ved at komiteens tilrådning får mindretall i denne salen, oppfatter jeg at dette likevel vil komme på plass senere. Skulle det ikke det gjøre, er det partier i denne salen som har tatt munnen sin altfor full.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Regjeringa meiner at det må vera ei grunnleggjande målsetjing at arbeidstakarar skal gjevast høve til å ta etter- og vidareutdanning. Det å ha høve til å oppdatera eigen kunnskap aukar trivselen og arbeidsgleda for den einskilde arbeidstakaren. Det kjem dessutan arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse i møte. Etter- og vidareutdanning kan òg redusera kunnskapskløfta mellom yrkes- og aldersgrupper.

       På bakgrunn av Buer-utvalet si innstilling har Regjeringa varsla ei stortingsmelding om etter- og vidareutdanning, og den er under arbeid no.

       For dei fleste vil det vera ein føresetnad at dei ikkje risikerer å få inntektstap når dei blir sjuke i samband med utdanningspermisjon frå eit arbeidsforhold.

       Arbeidstakarar har etter gjeldande reglar rett til sjukepengar når dei må avbryta permisjonen i løpet av dei fyrste tre månadene. Ved sjukdom under meir langvarig permisjon har arbeidstakarar ikkje rett til sjukepengar. Det har vist seg at ein del personar har fått økonomiske problem når dei har vorte sjuke under utdanningspermisjon, fordi dei ikkje har vore klar over desse reglane.

Tron Erik Hovind (Sp) : Dagens sykepengeordning bygger på prinsippet om at sykepengeretten skal være nært knyttet til arbeid og inntektstap på grunn av sykdom.

       Senterpartiet vil bygge videre på disse prinsippene når det gjelder sykepengeordningen. Dagens ordning er imidlertid ikke tilfredsstillende slik den fungerer i praksis, og det er med dette som utgangspunkt at vi ønsker å se nærmere på bestemmelsene for å få til en endring av forholdene når det gjelder sykepengedekningen for dem som er under videre- og etterutdanning, og som har permisjon av varighet på inntil ett år for å ta slik utdanning.

       Kravet til livslang læring er økende, og behovet for kompetanseheving og tilleggsutdanning synes å være av stor interesse både for arbeidslivet og samfunnslivet som helhet.

       Etter- og videreutdanningsreformen er under utarbeidelse, og et økende antall personer vil formodentlig få anledning til utdanning i løpet av sin yrkesaktive periode.

       Senterpartiet mener det er viktig å sikre at de som tar slik etter- eller videreutdanning, har en rett til sykepenger. Ordningen bør legges opp slik at de som har permisjon fra et arbeidsforhold, med eller uten lønn, for å ta utdanning med inntil ett års varighet, må ha rett til sykepenger dersom utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.

       Dette vil være et viktig bidrag til å skape den sikkerhet som er nødvendig for at personer skal gå ut av lønnet arbeid for å øke sitt kompetanse- og kunnskapsnivå. En slik kompetansehevning er et gode i seg selv, men sikring av inntektsbehov og forsørgeransvar vil for mange være avgjørende for om de våger å ta en slik utdanningspermisjon.

       Sentrumspartiene mener at konsekvensene av en slik ordning må utredes nærmere i forbindelse med den bebudede stortingsmelding om etterutdanningsreformen, og at det så senere følges opp i budsjettmessige sammenheng.

       Ut fra gjeldende regler har man under militær- og siviltjeneste, lovbestemt lønnet eller ulønnet fødselspermisjon og kortere velferdspermisjoner rett til sykepenger. Vi vil ikke gå inn for en ytterligere utvidelse av sykepengeretten ved andre velferdspermisjoner, da dette vil bryte med sykepengeordningens prinsipper om at retten til sykepenger skal være nært knyttet opp til arbeid og inntektstap på grunn av sykdom.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet sak nr. 2.

       (Votering se side 164)