Arne Lyngstad (KrF) : Dok.nr.8:28, fra representantene Inge Lønning og Jan Tore Sanner, og Dok.nr.8:79, fra representantene Anneliese Dørum, Marit Nybakk og Sigvald Oppebøen Hansen, går på spørsmålet om foreldre kan bestemme å utsette skolestart, og om barn kan få starte tidligere på skolen enn fra det kalenderåret barnet fyller seks år, slik det er nå. Under komiteens arbeid har vi behandlet disse to dokumentene sammen. Innstillingen viser et flertall for vedtak om utsatt skolestart, mens det ikke foreligger noen innstilling med hensyn til tidligere skolestart.

       Jeg vil i dette innlegget begrunne Kristelig Folkepartis standpunkt, og jeg regner med at andre representanter vil grunngi sine standpunkter og forslag.

       Kristelig Folkeparti var mot å senke skolestartalderen til seks år og mot innføring av 10-årig skole da dette var oppe til behandling i Stortinget. Vi ønsket heller en frivillig barnehage enn en obligatorisk skole for 6-åringene. Den skolen vi har fått for 6-åringene, er og skal være, preget av læring gjennom lek og aktivitet, og det er nok en viktig årsak til at tilbakemeldingene fra dette første året med 6-åringene i skolen er ganske gode. Oppslag i media, bl.a i Fædrelandsvennen i forrige uke, forteller imidlertid at stadig flere 6-åringer må hjelpes, at henvendelsene til PP-tjenesten øker, at kravene til 6-åringene har økt betraktelig - og mange er ikke modne nok til å takle skolen - og at barnehagepedagogikken må dras mer inn.

       Dette viser at spørsmålet om en senking av skolestartalderen reiser flere viktige spørsmål, og ønsket om mer fleksibel skolestartalder reiser i hovedsak de samme problemstillingene.

       Kristelig Folkeparti mener at en ytterligere senking av alderen for skolestart ikke vil være riktig.

       Vi går inn for at den grensen som nå gjelder for hvor tidlig et barn skal kunne begynne på skolen, fortsatt skal stå ved lag. I innstillingen har både Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti kommet med ulike varianter av forslag som åpner for at barn kan begynne på skolen fra de er vel fem år og fire måneder. Slik Høyre foreslår, kan vi i verste fall få barn i 1. klasse som bare er fire år og åtte måneder når de starter. Dette ønsker ikke Kristelig Folkeparti å åpne for. Det vil gi stor spredning i alder, som i seg selv vil bli en ekstra utfordring i undervisningen.

       Vi ser at noen barn kan være kommet lenger i sin utvikling enn det som er vanlig, men disse barna må kunne få tilbud om opplæring og stimulans til å lære, enten i hjemmet eller i barnehage.

       En kan ikke se bort fra at det kan ligge ulike motiver bak et ønske fra foreldrenes side om at barnet skal begynne tidligere på skolen. En sakkyndig vurdering av barnet er en absolutt nødvendighet for å avsløre eventuelt mindre gode motiver.

       En sikker sakkyndig vurdering som skal gi grunnlag for tidligere skolestart, vil være vanskelig å skille ut fra at barnet bør være kommet tilstrekkelig langt i sin utvikling både fysisk, psykisk, intelligensmessig og sosialt. Alle disse sidene bør telle med, og man bør også på sikt kunne forvente en utvikling i takt med de fleste elevene i klassen for å gi anledning til tidligere skolestart. De for

       deler en synes å oppnå ved tidlig skolestart, må ikke bli et handikap senere i skolegangen.

       Uansett må man sette en grense for hvor tidlig et barn skal kunne begynne på skolen. Kristelig Folkeparti mener at denne grensen bør være som den er nå, og ønsker ikke å åpne for tidligere skolestart.

       Når det gjelder utsatt skolestart, går vi i Kristelig Folkeparti inn for at det skal åpnes for en mulighet til å utsette skolestarten ett år. Dette skal ikke være en generell åpning for å kunne vente med å begynne på skolen til en er sju år. Men dersom foreldrene ser at barnet deres er senere i sin utvikling enn normalt og har sine bekymringer for om det vil være til barnets beste å begynne på skolen og får medhold i dette fra sakkyndig hold, mener vi at foreldrene er de rette til å ta en bestemmelse om utsatt skolestart på vegne av barnet sitt.

       Dersom skolen og den sakkyndige vurderingen klart skulle anbefale at et barn burde vente et år med å begynne på skolen, blir dette ivaretatt ved at det i forslaget er tatt inn at kommunen kan vedta utsatt skolestart dersom foreldrene søker om eller samtykker i det. Alle barn vil fortsatt ha rett til å begynne på skolen det året de fyller seks år.

       Kristelig Folkeparti ønsker altså ikke tidligere skolestart enn seks år og vil dermed stemme imot alle forslag om det. Med hensyn til utsatt skolestart står vi bak komiteens innstilling, som gir en åpning for foreldrenes rett til under særlige omstendigheter å kunne la sitt barn vente et år med å begynne på skolen.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Bakgrunnen for å gjere framlegg om å endre § 13 nr. 2 i dagens grunnskulelov, er mangelen på fleksibilitet når det gjeld tidlegare skulestart.

       Ved innføringa av Reform 97 - obligatorisk 10-årig skuleløp med skulestart for 6-åringar - blei kommunens høve til å innvilge tidlegare skulestart oppheva. Eg har stor forståing for at dette ikkje blei vidareført i den forma lova tidlegare la opp til. Tidlegare slo lova fast at kommunane kunne la eit barn ta til på skulen eitt år før når det innan 1. juli hadde fylt seks år. Dersom ein skulle vidareføre denne ordninga ved innføring av 6-års skulestart, ville det i sin yttarste konsekvens bety at foreldre kunne søke om skulestart for sitt barn når det var fem år og to månader. Ei slik ordning ville òg eg ha vore imot.

       Dagens lov er ikkje smidig og fleksibel i det heile, i og med at skjeringstidspunktet er absolutt og følgjer kalenderåret. For å ta eit døme så er dagens lovverk slik at dersom barnet er fem år innan 31. desember det eine året, kan det begynne på skulen i august månad året etter. Men når eit barn er født dagen etter, altså 1. januar, er lova heilt absolutt, og det er på ingen måte høve for kommunane til å innvilge framskoten skulestart.

       Dagens lov gir høve til skulestart for eit barn som er fem år og åtte månader. Vårt forslag til endring av denne lovparagrafen opnar ikkje for generell skulestart for 5-åringar, slik fleire medium har spekulert i, men me ønskjer større fleksibilitet. Og vårt forslag går på å forskyve skjeringstidspunktet med tre månader, slik at dei yngste som vil kunne begynne i grunnskulen etter forslaget, vil vere om lag fem år og fem månader.

       Så vil eg presisere at tidlegare skulestart skal skje etter ei sakkunnig vurdering, der det er kommunen som skal avgjere dette, og foreldra må søke eller samtykke i dette.

       Eg trur det er svært få som vil bruke moglegheita til tidlegare skulestart. Som me veit, er skulemognaden forskjellig hos den enkelte. Det vil heller ikkje vere så mange i denne kategorien at det skapar store problem for kommunane.

       Vårt forslag konkluderer med at lova skal tre i kraft straks, slik at den kan gjelde allereie frå hausten av, altså for skuleåret 1998-99. Enkelte vil nok hevde at dette er for knapp tid. Men dersom vårt forslag får fleirtal, skulle det ikkje vere nokon grunn til at foreldre ikkje tok dette spørsmålet opp i sin heimkommune allereie no, og eg ber statsråden om å medverke til det.

       På denne bakgrunn vil eg ta opp forslag nr. 1, som er tatt inn på side 3 i innstillinga. Når det gjeld utsett skulestart, støttar Arbeidarpartiet innstillinga, som òg er heilt i tråd med forslaget frå Regjeringa til ny opplæringslov.

       Gjennom barnehagene er mange barn i offentlig omsorg store deler av dagen. På skolen har lærerene stadig mer oppdragerfunksjon og sosialarbeiderfunksjon, og som vi påpekte under behandlingen av stortingsmeldingen om foreldremedvirkning i grunnskolen, er foreldrene blitt sultefôret med hensyn til reell innflytelse og makt i skolen.

       Andre eksempler er at etter skoletid er barna i SFO, og at fritiden i mange tilfeller organiseres med kommunale fritidstilbud.

       Resultatet er blitt en økende avstand mellom barn og foreldre, og delvis er foreldrene blitt umyndiggjort. Denne utviklingen vil Fremskrittspartiet advare mot. Vi mener det er foreldrene som i utgangspunktet skal kjenne barna best, og som derfor er best egnet til å fatte beslutninger på barnas vegne. Det er etter vårt syn både en rett og en plikt for foreldrene til å engasjere seg i sine barns oppvekst.

       Denne konkrete saken handler om skolestart - tidlig eller sen. Vi mener dette er et typisk område der foreldrene bør være de førende og ha avgjørelsesmyndighet. Men vi sier ikke at de skal skalte og valte med slike viktige avgjørelser uten å ha fått en faglig bistand. Det er helt klart at foreldrene må få veiledning av kvalifiserte fagfolk, og at de må rådføre seg med skolemyndighetene, slik at de får et skikkelig grunnlag for å ta sin avgjørelse. Men avgjørelsesmyndigheten må ligge hos foreldrene og ingen andre. Fremskrittspartiet har tiltro til at foreldrene ikke vil fatte avgjørelser som kan skape problemer for barna sine.

       La meg avklare vårt syn på de andre partienes forslag:

       Komiteens tilråding og Arbeiderpartiets forslag kan vi ikke stemme for, da det legges opp til at kommunen skal være den bestemmende. Sosialistisk Venstrepartis forslag går vi imot av samme grunn. Høyres forslag er en slags merkelig blanding. Vi er enig i den første setningen, men ikke i den andre, og vi kan derfor ikke gå inn for dette forslaget.

       Vi vil altså nøye oss med å stemme for vårt eget forslag, som er referert i innstillingen, og som jeg herved fremsetter.

       Når de gjelder for tidlig skolestart, viser erfaringen at det finnes foreldre som har urimelige ambisjoner på vegne av sine barn, og at det finnes foreldre som av prestisjegrunner kan ønske å dytte sine barn inn i skolen tidligere enn det som tjener barna. Derfor mener Høyre at det er en prinsipiell forskjell mellom de to problemstillingene forsinket skolestart og fremskutt skolestart. Vi har ment at vårt forslag på en ganske tydelig og forbilledlig måte tar høyde for det. For det første er det språklig sett et enkelt forslag til utforming av paragrafen, og samtidig gjør vi det helt klart at når det gjelder å velge forsinket skolestart, har foreldrene kompetanse til det, i samråd med skolen. Når det gjelder å velge for tidlig skolestart, er det etter vårt skjønn helt klart at det må foreligge en skolemodenhetsvurdering av barnet, nettopp for å sikre at foreldre i misforstått iver på barnas vegne ikke dytter dem inn i skolen på et for tidlig tidspunkt.

       Forslag nr. 3, som jeg med dette tar opp, har etter mitt skjønn en utforming som er helt umisforståelig:

       « Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet. »

       Man kan selvfølgelig hypotetisk oppstille regnestykker over hvilken alder et barn da kan komme til å begynne i skolen i, men disse kalenderøvelsene er nettopp det som leder tanken på avveie, hva enten man kalenderfester på den ene eller den andre måten. Etter min oppfatning er kvalitetssikringen til stede når man sier at det må være enighet mellom foreldrene og de sakkyndige for at kommunen skal kunne gjøre bruk av denne retten til å la et barn begynne et år tidligere. Og da vil jeg anta at det er så godt som utelukket at man vil havne i en situasjon hvor et barn på fire år og åtte måneder vil få tillatelse til å begynne på skolen. Vi er kort og godt fra Høyres side overbevist om at den formuleringen vi har lagt inn i lovparagrafen, tilgodeser alle berettigede hensyn og samtidig gir en meget enkel lovparagraf å forholde seg til både for foreldrene og for skolemyndighetene.

       La meg til sist føye til at Høyre vil kunne stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag når det gjelder muligheten for fremskutt skolestart. Vi vil derimot ikke kunne stemme subsidiært for Fremskrittspartiets forslag, fordi det forslaget er helt uten kvalitetssikring, i og med at det ikke krever en skolemodenshetsprøving av barnet før man gir anledning til for tidlig skolestart.

       Spørsmålet om alder ved oppstart av obligatorisk førskule var eit stridstema då denne reforma var til drøfting. Den sida av saka bør korkje foreldre eller folkevalde ta lettvint på. At det finst foreldre som har ressursar til å kunne stimulere born frå tidleg alder til moden motivering for læring, er sikkert rett. Men at det har ei slik representativ breidd at ein av den grunn må fremme eit lovforslag utan eit omfattande førearbeid, er etter mi vurdering litt for gale til å vere sant. At parti som har mindre erfaring i å vere i ein ansvarleg posisjon, er inne på slike forslag, kan ein bere over med, men at dei som burde vite betre - og som ein oppfatta i samband med innstilling til Ot.prp.nr.21 våren 1994 meinte det dei både sa og skreiv - no har skifta syn, vekker stor undring, undring over kva endring som har skjedd i synet på borna sin modnad generelt, og undring over manglande oversikt over kva for konsekvensar dette kan ha for mange skular reint praktisk og ikkje minst for foreldra. Eg hadde håpa i det lengste - men førre talar avkrefta at ein kunne ha eit slikt håp - at avstemminga seinare i dag ville legge desse framlegga til sides, og at vi kunne få ein meir grundig debatt om dei faglege og behovsmessige realitetane i det forslaget som er reist.

       Til slutt viser eg til det som representanten Lyngstad sa på vegner av saksordføraren ved innleiinga til debatten.

Jørgen Holte (Sp) : Kva som er forskjellen på datoen 31. desember og 1. januar? Det er ein dag, det! Eg hadde faktisk ikkje trudd at det var nødvendig å bruke Stortingets talarstol for å gjere det enkle reknestykket.

       Men saka har ein dimensjon frå forslagsstillarane i dag, i dette tilfellet Arbeidarpartiet, som ikkje er i samsvar med det som vart uttalt av regjeringa Harlem Brundtland og statsråd Hernes den gongen Ot.prp.nr.21 (1993-1994) blei lagd fram for Stortinget. Då vart det sagt:

       « Dei yngste som vil kunne begynne i grunnskolen, vil etter forslaget her vere om lag 5 år og 8 månader. Skulle regelen om at kommunen på visse vilkår kan la barn ta til eit år tidlegare, bli førd vidare, vil vi kunne få barn på om lag 5 år og 2 månader inn i den offentlege obligatoriske skolen. Det vil ikkje bli foreslått her. »

       Det var det regjeringa til Oppebøen Hansen som sa. Derfor gav eg uttrykk for mi store undring over kva som har skjedd. Og derfor sa eg også i mitt innlegg at eg synest vi no skulle prioritere å bruke kreftene på det vi burde bry oss om: å kvalitetssikre reforma. Den gongen vi møtte denne reforma, i 1994, trur eg det var bra at det var nokon som stod på og tenkte kvalitetssikring i langt større grad enn tilfellet var i det som var lagt fram frå regjeringa.

Inge Lønning (H) : Jeg har i sin alminnelighet stor sympati for folk som har evnen til å undres. Men når undringen skyldes at man har misforstått hvilken sak det er som foreligger til behandling, er det litt vanskeligere å bevare sympatien. Det aller meste av representanten Holtes innlegg gikk på helt andre spørsmål enn det som ligger i de to Dok.nr.8-forslagene som foreligger til behandling, og som komiteen har avgitt innstilling om.

       Det er etter mitt skjønn helt misforstått når man her argumenterer med at det ikke foreligger noen bred opinion, eller at flertallet av foreldre ikke ønsker det ene eller det annet. Det som er hele poenget her, er at barn er forskjellige, formodentlig foreldre også, og at det kan være grunn til i skolelovgivningen å åpne døren på gløtt for den lille smule forskjell. Det er jo ikke her spørsmål om en opinionsundersøkelse, og det er ingen som er interessert i å invitere flertallet av foreldre til noen annen adferd enn den som er blitt innarbeidet i dag. Det spørsmålet gjelder, er hvorvidt det i det hele tatt skal finnes en åpning for enkelttilfelle.

       Jeg er komplett ute av stand til å se at det å åpne for den lille smule valgfrihet som her er foreslått, skulle forstyrre kvalitetssikringsarbeidet i skolen i sin store alminnelighet. Det arbeidet vil pågå aldeles uforstyrret av dette.

Jørgen Holte (Sp) : Eg opna mitt innlegg med å seie at vi no har til drøfting to forslag, der vi skal ta stilling til endring av grunnskulelova på to viktige område. Eg kan ikkje tilplikte representanten Lønning å forstå dersom han i utgangspunktet har bestemt seg for å misoppfatte. Men når det gjeld brei opinion, vil eg stille spørsmåla: I kva grad har denne saka hatt ei brei høyring i komiteen? I kva grad ligg det føre eit arbeid som går på å vurdere konsekvens og verknad av den opninga som - som eg også sa i mitt innlegg - dette inviterer til?

       Eg har ikkje misforstått. Eg har forstått!

       Kven har bedt om at denne dårlege saka skal bli fremma? Kva slags dokumentasjon ligg det i Stortinget og i Odelstinget som grunnlag for at ein gjennom dokumentforslag ber om endring av grunnskulelova?

       Så er det sagt at dette ikkje har konsekvensar. Jo, det er klart at det har konsekvensar når ein på toppen av det heile ber om at dette skal gjennomførast « straks ». Barn og foreldre skal altså no bli pressa til å ta stilling til spørsmålet om framskoten skulestart. Eit apparat skal no setjast i gang for « sakkunnig vurdering ».

       Dette er ikkje berre hastverksarbeid. Det er lastverksarbeid!

Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Eg registrerer at representanten Holte held fram i same leia. Sjølvsagt er eg klar over at tidspunktet frå 31. desember til 1. januar dreier seg om ein dag. Men kva har det å seie for skolestart? Det var det eg spurte Holte om i min første replikk.

       Elles må eg seie at eg er ganske forundra, fordi ein kan oppfatte representanten Holte som om han ikkje støttar forslaget frå si eiga regjering om utsett skolestart etter opplæringslova. Det må også gjelde den tilrådinga som komiteen nesten samrøystes har gått inn for. Er det slik å forstå at representanten Holte ikkje støttar Regjeringa sitt forslag om utsett skolestart etter opplæringslova?

Jørgen Holte (Sp) : Det er mogleg det ikkje kom klart nok fram, men eg sa avslutningsvis at eg sluttar meg til det som gjekk fram av innstillinga, og forslaget til vedtak som går på utsett skulestart. Men det som var temaet her, var endring, og det som eg brukte ein god del tid på, var akkurat det punktet som gjekk på å gi høve til å starte opp eitt år tidlegare. Det er noko anna enn utsett skulestart.

       Opplæringslova kjem nok opp til drøfting, og det som er føreslått på dette punktet, får vi sikkert høve til å kome tilbake til i Odelstinget. Men eg sa i slutten av mitt hovudinnlegg at eg viste til saksordførar, representanten Lyngstad, som tilrådde forslaget til vedtak, og det stiller Senterpartiet seg bak.

Inge Lønning (H) : Siden representanten Holte er overbevist om at han har forstått, skal jeg ikke antyde at dette innlegget dreier seg om å korrigere en åpenbar misforståelse, men etter det siste svaret fra representanten Holte er det svært fristende. Representanten uttalte seg om de to Dok.nr.8-forslagene. Det ene av de Dok.nr.8-forslagene handler om utsatt skolestart, og der har også regjeringspartiene som Holte tilhører, gitt en betinget tilslutning i en form som etter mitt skjønn ikke er god nok. Men dette er ikke noe man kommer tilbake til. Dette forslaget til vedtak tar man standpunkt til her og nå.

       La meg også føye til siden representanten Holte var så opptatt av hva som er grunnlaget for at man har tatt opp disse Dok.nr.8-forslagene, at svaret på det er meget enkelt og greit. Grunnlaget er et betydelig antall enkelthenvendelser fra foreldre som har opplevd denne situasjonen i praksis, og som opplever dagens lov som altfor rigid. Hvis ikke det skulle være godt nok grunnlag for politiske partier i denne sal til å vurdere hvorvidt det er grunn til å ta opp det enkeltmennesker i dette landet berøres av og opptas av, har vi åpenbart en ganske ulik oppfatning av hva demokrati er - når forslagene jo nettopp dreier seg om unntak. La meg også føye til at jeg har særdeles vanskelig for å forstå at det å forandre loven på denne måten skulle legge noe press på noen foreldre i dette land. Det er en teori som jeg må si jeg har meget vanskelig for å forstå. Den gang man hadde det samme minstemål av valgfrihet med 7-års skolestart, var det meg bekjent ikke et eneste foreldrepar i dette land som opplevde det som et press.

Jørgen Holte (Sp) : Eg registrerer no at Inge Lønning gir til kjenne at det ligg føre « et betydelig antall enkelthenvendelser » frå foreldre. Det står for så vidt lite i forslaget om det, og det står også lite i innstillinga om at det har vore eit veldig press frå foreldre og organisasjonar som meiner at dette er det stort behov for. Eg veit heller ikkje i kva grad det har vore gjennomført høyringar, slik som det normalt blir gjort i spørsmål av ein slik art.

       Eg har ingen vanskar med å svare på brev og førespurnader frå folk utanfor Stortinget. Det har faktisk Stortinget gjort før Lønning kom hit, så demokratiet har fungert. Det som er forskjell på skulestart ved sju år og skulestart ved seks år, går på modenheit. Den som kjenner til debatten då vi hadde denne saka til behandling, må ha følgt dårleg med dersom ein ikkje registrerte kva som var det tunge temaet blant foreldre og mellom fagfolk. Det var i kva grad ein bedømde det som forsvarleg at born skulle vere modne til og motiverte for den typen læring som skulen inneber.

       Når det gjelder forslaget om utsatt skolestart, er det rimelig uproblematisk. SV støtter det forslaget som foreligger, om at en kan søke om å få utsatt skolestart, og at det er kommunen som kan vedta en slik utsettelse når det også foreligger en sakkyndig vurdering. Jeg er for så vidt enig med Inge Lønning i at formuleringen av paragrafen ikke er noe særlig god, men uansett om en har embetseksamen eller ikke, betyr det i alle fall at det er anledning til å søke, og kommunen kan vedta en utsettelse.

       SV mener fortsatt at det var galt å senke alderen for skolestart til seks år. Vi mener fortsatt at 6-åringene skulle hatt et obligatorisk tilbud lagt til barnehagen med hovedvekt på fri og selvstendig lek. Lek er den grunnleggende aktiviteten for små barn opp til seks - sju år. Lek er læring og basis for ny kunnskap og videre læring. En kan bevisst tilrettelegge situasjoner for læring gjennom lek ved å gi påfyll til leken gjennom nytt materiell og ny kunnskap eller nye opplevelser.

       Vi innser og aksepterer at kampen for at 6-åringene fortsatt skal få være små barn, tapte vi i fjor. Nå ønsker et flertall, bestående av Arbeiderpartiet med subsidiær støtte fra Høyre, å senke aldersgrensen og åpne for at 5-åringer også skal kunne starte på skolen. Grensen skal altså forskyves fra 1. januar til 1. april. Det betyr, som flere har sagt, at barn som er fem år og vil være det gjennom det meste av første skoleår, skal kunne starte på skolen. Høyre går faktisk enda lenger, som flere har kommentert, Høyre åpner jo for at 4-åringer - altså barn som er fire år når skolen starter - skal kunne få lov til å begynne på skolen, selvsagt etter en sakkyndig vurdering og hele den prosedyren. Men poenget er at en åpner for at dette skal være mulig. Dette blir spesielt merkelig når vi flere ganger har hørt Inge Lønnings retorikk om at det offentlige tar ansvaret for oss fra vuggen til grava. Inge Lønning er jo nå med på å forsterke dette, å åpne for at det skal være mulig.

       Vi i SV ser behovet for å skape fleksibilitet - det som Arbeiderpartiet søker etter. Med vårt opplegg har vi fått dette til. Vi peker på tre forhold som er viktige hvis en skal kunne ta inn barn som er fem år det året de starter på skolen. Vi peker på tre forhold: Barnet skal være født ganske tidlig på nyåret - dette er snakk om å utøve skjønn. Det skal foreligge en sakkyndig vurdering med anbefaling om at barnet er skolemodent og dermed kan starte på skolen. Det tredje punktet, som er veldig viktig, går på barnets sosiale miljø og lekemiljø - om det blir vesentlig forringet dersom barnet ikke får starte på skolen. Vi vet at i en del lokalsamfunn hvor det er forholdsvis få barn, kan det være uheldig at et barn som er født ganske tidlig på nyåret, blir stående alene uten å få starte på skolen, mens alle lekekameratene starter på skolen. I slike tilfeller aksepterer vi at en skal ha en viss fleksibilitet. Men den fleksibiliteten skal skje ved at en kan utøve dette skjønnet, ikke ved at en flytter datoen. Det er poenget.

       Vi kommer til å stemme imot alle forslag. Vi har et eget forslag. Det som ligger i det, kommer selvsagt ikke opp til votering her, det kommer sannsynligvis opp senere. Vi kommer altså ikke til å støtte noen av de forslagene som går på for tidlig skolestart. Når det gjelder utsatt skolestart, synes vi det forslaget er greit, selv om det rent språklig kunne vært bedre.

       Ja.

       Inge Lønning (H) : Jeg går ut fra at representanten Reikvam og jeg kan komme til enighet om at distansen fra vugge til grav blir om lag den samme uavhengig av når man begynner på skolen.

       Det som slår meg, er jo at alle de premissene som representanten Reikvam gav uttrykk for, og som er nedfelt i hans merknad i innstillingen, med understrekningen av fleksibilitet som alfa og omega, peker i én retning, nemlig det forslaget Høyre har fremsatt. For det stemmer på alle punkter med de premissene som Reikvam har lagt til grunn. Hvis - jeg innrømmer at det er en nokså hypotetisk spørsmålsstilling - Reikvam skulle få flertall for sitt forslag, der man ber Regjeringen utarbeide lovforslag i samsvar med Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.O.nr.53, vil jeg anta at statsråd Lilletun vil komme tilbake med det forslag Høyre har fremsatt. For moro skyld kunne det jo være interessant å høre om statsråden er enig i den vurderingen.

Rolf Reikvam (SV) : Jeg er enig med Inge Lønning i at distansen fra vugge til grav er uavhengig av om en starter på skolen når en er fire eller fem år. Det var ikke det som var mitt poeng. Poenget var at en med Høyres forslag åpner for at 4-åringer kan starte på skolen, altså ett år tidligere enn det som iallfall SV legger opp til. Det er med på å understreke at barn da blir et offentlig ansvar tidligere enn de ellers ville ha blitt. Det er poenget mitt.

       Vi holder i vårt forslag fast på datoen 1. januar. En skal fylle seks år det året en starter skolen. Det er poenget. Men så åpner vi for en viss fleksibilitet. Hvorledes dette skal utformes rent lovmessig, tar jeg ikke stilling til her og nå. Hvorledes statsråden eventuelt vil utforme det, vet jeg heller ikke. Men jeg regner med at han vil konferere med en del andre før han gir uttrykk for hvordan dette skal utformes, slik at en beholder datoen 1. januar, med den lille fleksibiliteten som vi har lagt opp til i vårt forslag. Det blir en vesensforskjell på det og det forslaget som Inge Lønning har fremmet på vegne av Høyre.

Inge Lønning (H) : Det blir ingen vesensforskjell, det blir i høyden en gradsforskjell, og den gradsforskjellen går nettopp på fleksibiliteten som var Rolf Reikvams hovedpoeng, hvis jeg oppfattet det riktig.

       Det forbauser meg litt at så mange representanter i denne sal har en så grunnleggende mistro til PP-tjenesten i skolen at man tror at PP-tjenesten vil gi grønt lys for skolestart så å si ned til fødselsøyeblikket. Vi må vel kunne regne med at vi har en oppegående PP-tjeneste i det norske skoleverket som er i stand til å foreta en seriøs vurdering, og at det er sikring god nok mot misbruk.

Rolf Reikvam (SV) : Jeg synes det er ganske ufattelig at det kan tolkes slik at noen av oss har mistillit til PP-tjenesten. Vi - og jeg tror de aller fleste - har tiltro til den PP-tjenesten vi har, og den sakkyndige vurdering de skal foreta. Det er ikke det vi egentlig snakker om.

       Jeg får gjenta enda en gang: Vi snakker fortsatt om en bestemt dato, og vi snakker fortsatt om tre forhold som skal kunne vurderes og oppfylles for at et barn skal kunne få starte på skolen tidligere enn det ellers ville - altså etter at det har fylt fem år. Det vårt forslag sier helt entydig og klart, er for det første at barnet skal være født ganske tidlig på nyåret, for det andre at det skal foreligge en sakkyndig vurdering, og det tredje går på forringelse av lekemiljøet og det sosiale miljøet. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at konklusjonen på det må bli at en ender opp i Høyres forslag.

       I forbindelse med at man satte ned alderen for skolestart, var det faktisk naturlig at man lot være å ta med den tidligere regelen om adgang til å starte på skolen enda tidligere enn det som loven la til grunn som hovedregel. Det som kan undre en, hvis man ser på forarbeidene fra 1993-94 når det gjelder skolestart for 6-åringer, er det at man lot være å ta med den tidligere regelen om adgang til tidligere skolestart, og at dette knapt nok er kommentert i tilknytning til lovbehandlingen. Det kunne ha vært interessant å vite hva som var bakgrunnen for at man ikke problematiserte spørsmålet den gangen. Det er nærliggende å tro at grunnen er den at når man forskjøv skolestarten til ett år tidligere, syntes man det var unaturlig fortsatt å gi adgang til enda tidligere skolestart.

       Dess yngre elevene er, dess mer vil det også kunne være et problem at man får en spredning i de forutsetningene barna har i forhold til skolen. I forbindelse med 6-åringsreformen ble det gjort grundige utredninger knyttet til pedagogiske utfordringer og spørsmål av pedagogisk art i forhold til det å få yngre barn inn i skolen. Det hadde da vært naturlig at man hadde gått videre med det arbeidet hvis man skulle tillate enda tidligere skolestart, slik forslagene i dag går ut på.

       Som jeg var inne på: Det at man lot være å ta med den tidligere adgangen til tidligere skolestart, ble knapt vurdert i forbindelse med 6-åringsreformen, i hvert fall slik det kommer til uttrykk i proposisjon og komiteinnstilling. Men det har heller ikke vært noen nærmere vurdering av dette spørsmålet nå, utover det som man kan lese av komiteinnstillingen. Det er da grunn til å merke seg at heller ikke Jagland-regjeringens forslag til ny opplæringslov fra i fjor tok opp spørsmålet om tidligere skolestart. Det er heller ikke tatt opp i det forslaget som nå foreligger fra Bondevik-regjeringen. Det er grunn til å gå ut fra at det i dette ligger noe om at man har funnet det unaturlig å gi barn som er yngre enn fem år og åtte måneder, adgang til å begynne på skolen.

       Representanten Oppebøen Hansen viste i sitt innlegg til at det ville være lite naturlig med tidspunktet 1. juli, som stod i den tidligere bestemmelsen. Da er det grunn til å minne om at man også kunne ha sett poenget med at 1. april lå mellom de to datoene.

       Det er med andre ord litt underlig at vi får denne debatten løsrevet fra den opplæringslovproposisjonen som ligger til behandling i Stortinget. Det hadde egentlig vært mer naturlig at man hadde gått inn på spørsmålet i den sammenheng.

       Så blir det framhevet av dem som går inn for tidligere skolestart, at dette vanskelig kan skape noe problem for kommunene. Vel, jeg tror det da er et lite poeng å tenke litt nærmere på hvem man i så fall snakker om innenfor kommunene. Det vil jo i realiteten være PP-tjenesten. Nå kan man sikkert vurdere PP-tjenesten på ulike måter, men det er i hvert fall ganske klart at vi i så godt som alle kommuner på mange måter har en mangelfullt utbygd PP-tjeneste i forhold til behovene, både for sakkyndige vurderinger og for det å gå inn i skolesammenheng og utarbeide spesielt tilrettelagt undervisningsopplegg for de elevene som virkelig har behov for det. Det vil derfor være grunn til å stille spørsmål ved om det virkelig er riktig å gi PP-tjenesten denne ytterligere arbeidsoppgaven, stille spørsmål ved om det egentlig er fornuftig ressursbruk i forhold til den knappe tjenesten man der har. Det var i hvert fall et av de spørsmål som kunne ha fortjent en nærmere vurdering.

       Til slutt: Representanten Lønning utfordrer av og til viljen til litt retorikk. Jeg vil da gjerne, når han sier at man trenger embetseksamen for å forstå en tekst, minne representanten Lønning om at man faktisk har et embetsstudium som går på å forstå og tolke lovtekster. Jeg kan gjerne legge til at enkelte lovregler som har vært utarbeidet innenfor denne materien, har vært svært krevende, også med en slik bakgrunn.

       Og helt til slutt: Representanten Lønning kjenner tydeligvis alle foreldre i Norge som har hatt barn som har startet etter den tidligere regelen, for han gav klart uttrykk for at det ikke hadde skapt press for noen av de foreldrene, og det kan jo være et krevende utsagn.

Grete Knudsen (A) : Når representanten Hove sier at det ville ha vært naturlig at disse Dok.nr.8-forslagene ble behandlet samtidig som opplæringsloven, er grunnen til at de ikke blir det at opplæringsloven regnes å tre i kraft først neste skoleår.

       Samtidig tar representanten Hove opp at de som forberedte loven, og de som senere skulle praktisere loven, ikke har sett noen grunn til å ta opp behovet for fleksibilitet. Til det er å si at også representantene her i huset er jo med på å lage lovene og også vil se til at man ivaretar den samme fleksibiliteten i det nye lovverket som faktisk alltid har vært innenfor grunnskoleloven - altså fleksibilitet til etter sakkyndig vurdering å få lov til å begynne tidligere. Men det praktiserere av lovverket ofte ikke tar med seg, er at i grunnskolen har vi nå tilpasset opplæring. Det skal være tilpasset opplæring for den eleven som er fem år og ni måneder, like mye som for 6-åringen. Jeg opplevde også i forbindelse med representanten Holtes innlegg at han forventet en helt bestemt type modenhet av elevene. Til det er å si at absolutt all opplæring skal ta utgangspunkt i den enkelte elev, deres modenhet og i dette tilfellet også selvfølgelig deres alder.

Harald Hove (V) : Jeg har vært klar over det poenget som representanten Grete Knudsen tok opp, at dette gjelder gjeldende grunnskolelov, og at opplæringsloven først vil gjelde fra neste skoleår. Men da får vi nettopp problemet med at dette i så fall er en regel som man får meget kort tid på å forholde seg til i forhold til skolestart til høsten.

       Når det gjelder dette med å forberede loven, vil jeg gjerne understreke overfor representanten Knudsen at jeg så avgjort også tenkte på representantene her i huset da man behandlet 6-åringsreformen, og at det i innstillingen fra daværende komite heller ikke var problematisert.

       Til slutt: Tilpasset opplæring er krevende, og det blir ikke mindre krevende jo større spennvidde man får i klassen.

Inge Lønning (H) : Representanten Hove la til grunn for sitt resonnement et premiss som trenger å nyanseres. Han sa at det må bety noe avgjørende at vi har skoleplikt lovfestet. Hvis man skal være nøyaktig, så har vi opplæringsplikt lovfestet. Det er ikke det samme. Det medfører vel at konsekvensene av Hoves resonnement må bli litt annerledes enn de konsekvensene han trakk.

       Da jeg refererte til den valgfrihet som eksisterte i loven da man hadde skolestart ved syv år, var mitt poeng å vise til at det - meg bekjent i hvert fall - ikke foreligger et eneste eksempel på at foreldre den gang opplevet den smule valgfrihet som et press i retning av å gjøre bruk av valgfriheten. Det er vel i sin alminnelighet slik at hvis foreldre ikke for egen maskin ser noen grunn til å reise spørsmålet om enten for sen eller for tidlig skolestart, vil de rimeligvis ikke bry seg med å lese lovteksten i det hele tatt - jeg hadde nær sagt hverken med eller uten embetseksamen - og da vil argumentet simpelthen falle på sin egen urimelighet. Det legger ikke noe press på noen at det finnes en frihet som det er mulig å gjøre bruk av.

       La meg til sist, siden representanten Hove er sakkyndig på området, be ham om å ytre også et saklig synspunkt på forslaget til nytt nr. 2 i § 13, som han jo er forpliktet til å stemme for. Han ytret ikke et ord om sin vurdering av den ordlyden. Men det står faktisk i den paragrafen at barnet har « rett til å utsetje skolestarten eitt år », og det må vel bety at det barnet som skal gjøre bruk av retten, må formodes å være i stand til å lese lovparagrafen?

Harald Hove (V) : Jeg noterer meg poenget med « opplæringsplikt » og ikke « skoleplikt ». Det er helt korrekt som representanten Lønning gjorde oppmerksom på, og så vidt jeg vet er det ca 100 barn i Norge som er i den situasjonen at de nyttiggjør seg det som er nyanseringen mellom de to begrepene.

       Når det gjelder valgfrihet, er dette i prinsippet selvfølgelig et gode. Det er jeg faktisk ikke uenig i, men jeg er ikke like sikker som representanten Lønning på at dette ikke i visse situasjoner og sammenhenger og under visse omstendigheter, faktisk kan bli en pressituasjon.

       Til slutt til rettslige tolkningsspørsmål. Nå er vi i den situasjonen at som lovgivere trenger vi i alle fall ikke å ha noen embetseksamen. Det måtte eventuelt være i forhold til å forstå det vi her har vedtatt at man trenger det. Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at det er barnet som uten videre er rettssubjekt. Og barnet som rettssubjekt har rett til utsatt skolestart med foreldrene som ivaretakere av den vurderingen, og som gjør den på barnets vegne. Det følger for så vidt av de alminnelige regler om hvem som utøver barnets rettslige handleevne.

       La meg helt til slutt si at jeg også har noe mindre tiltro enn representanten Lønning til i hvilken grad det virkelig er lovreglene og lovtekstene som blir opplysningskilden for folk.

       Da vi fikk den nye skoleloven om adgang til å få ungene i skolen når de er seks år, tenkte jeg med meg selv: Her har vi fått 100 % barnehagedekning for 6-åringene. Nå er det altså 100 % barnehagedekning for 4- og 5-åringene vi er ute etter. Slik oppfatter i alle fall jeg forslaget.

       Jeg har en følelse av at det er av bekvemmelighetsgrunner at forslaget om tidligere skolestart kommer opp.

       Er det noen som har tenkt på at ungene faktisk kunne ha lyst til å leke og ha det litt artig framfor å springe på skolen med ransel?

       Er det noen som har tenkt på om en 4- eller 5-åring er moden nok til å få på seg støvlene? Ofte er de ikke i stand til å få på seg klærne en gang. Hvem er det som skal være på skolen og kle av og på disse krabatene? Har vi lærerkrefter til å ta seg av dette?

       Neste konklusjon blir at det i realiteten er en barnehage vi legger opp til. Vi trenger vel i realiteten heller ikke lærerutdannede folk til det. Skal vi sette i gang med gammeldagse erstatningslærere, som vi hadde i den tiden jeg vokste opp?

       Nei, jeg ser klart for meg at dette er for at ungene skal plasseres i institusjon. Man skal være institusjonalisert fra vugge til grav. Er vi virkelig i debatten kommet til at dette å ha unger er et samfunnsansvar? Jeg er ikke enig i det. Min holdning er at det er et foreldreansvar å ha unger. Og jeg må stille spørsmålene: Har vi ikke hjem lenger? Har ikke det norske folk hjem lenger å ha ungene i? Er det bare barnehage og skole som betyr noe? Hvor er det blitt av hjemmet? Og foreldrenes ansvar? Det er dette som blir mine spørsmål.

       Jeg måtte prøve å bringe en annen nyanse inn i debatten, og jeg støtter den innstillingen som foreligger, som går på at en kan utsette skolestarten.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, sjå neste spalte)