| |
TALERE:
Jan Petter Rasmussen (A) (ordfører for saken):
Justiskomiteen er enstemmig på alle punkter i innstillingen til lov om endringer i forsikringslovgivningen, aksjelovgivningen og enkelte andre lover. Av den grunn har det ingen hensikt å dra denne behandling ut i langdrag.
Jeg vil kun nevne et par av de saksfelt proposisjonen omhandler. Det første punktet jeg vil ta for meg, er endringene i foreldelsesreglene i §§ 8-6 og 18-6 i forsikringsavtaleloven. Det foreliggende forslag betrakter jeg som et gjennomslag for forsikringskundenes rettssikkerhet. Ikke minst har dette vært et problem for skadelidte i personskadesaker, og ofte dreier det seg om trafikkskader.
Jeg har tidligere hatt dette spørsmålet oppe i spørretimen overfor justisministeren, og senest i interpellasjonsdebatten om rettssikkerhet for forsikringskunder som ble behandlet i Stortinget den 6. mars i år. I forbindelse med interpellasjonsdebatten fremmet jeg et forslag om endringer i foreldelseslovgivningen slik at forsikringstakernes erstatningskrav ikke kan foreldes så lenge det foregår forhandlinger mellom skadelidte og det respektive forsikringsselskap. På grunn av justisministerens klare lovnad om at sak vedrørende endring i foreldelseslovgivningen skulle fremmes før påske, omgjorde jeg forslaget til et oversendelsesforslag, og jeg er da selvfølgelig meget tilfreds med at saken ble fremmet i tråd med justisministerens løfte.
Det foreliggende forslag dekker fullt ut intensjonene i forslaget av 6. mars, og er tuftet på et forslag fra Landsforeningen for Trafikkskadde. Medlemmene av denne foreningen skulle følgelig også ha all grunn til å være meget fornøyde i dag når alt tyder på at et samlet odelsting vil gå inn for det foreliggende forslag.
Det er dessuten verdt å merke seg at det foreliggende forslag også omfatter yrkesskadeforsikringsloven og bilansvarsloven. Nå blir også disse lovene inkludert i forsikringsavtalelovens foreldelsesregler.
Til slutt vil jeg nevne at en samlet komite er enig om å be Justisdepartementet se på nytt på noen av de endringene NHO og Den norske Bankforening foreslår når det gjelder aksjeloven og allmennaksjelovens regler. Komiteen forutsetter at departementet undergir disse forslag en forsvarlig behandling med eventuelle høringer og deretter kommer tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag.
Statsråd Aud-Inger Aure : Lovforslaget som er til behandling i Odelstinget i dag, omhandler endringer i 13 forskjellige lover. Flere endringer gjelder retting av inkurier og tekniske tilpasninger ellers, men det foreslås også viktige innholdsmessige endringer. Jeg konstaterer med tilfredshet at en samlet komite har sluttet seg til Regjeringens forslag.
Av endringsforslagene vil jeg særlig fremheve forslaget om forsikringsselskapers adgang til å påberope seg foreldelse etter at skadelidte har meldt sitt forsikringskrav til selskapet. Etter de nåværende reglene foreldes et forsikringskrav tre år etter at sikrede fikk nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Foreldelse avbrytes bl.a ved at selskapet erkjenner kravet, eller ved at forsikringstaker tar ut forliksklage. At kravet er meldt til selskapet, er dermed ikke tilstrekkelig for å avbryte foreldelse, og foreldelse kan inntre mens det pågår forhandlinger mellom partene om å finne en løsning.
Etter at et forsikringskrav er meldt til selskapet, vil det imidlertid være mange som ikke er klar over at man må ta ytterligere formelle skritt for å hindre at foreldelse skjer. Det er flere som har hevdet at de nåværende foreldelsesreglene kan virke som en ren felle for skadelidte. Spørsmålet om en endring av reglene var bl.a tema under interpellasjonsdebatten den 6. mars 1998 om rettssikkerhet for forsikringskunder, hvor jeg gav uttrykk for at Justisdepartementet ville komme tilbake med en proposisjon med forslag om lovendring.
Det lovforslaget Odelstinget har til behandling i dag, går ut på at krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at den skadelidte har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. En slik regel sikrer at den skadelidte gjøres kjent med at kravet kan bli foreldet, slik at han eller hun gis mulighet til å avbryte foreldelsen. Forslaget fikk bred tilslutning fra høringsinstansene under høringen, og jeg er glad for at justiskomiteen også går inn for en slik lovendring. Jeg ser dette forslaget som et viktig bidrag til å styrke forsikringstakerens rettsstilling.
Justiskomiteen har også sluttet seg til forslaget om enkelte endringer i reglene om oppgjør etter naturskader. Disse endringene gjelder naturskadeforsikringslovens regler om foreleggelse av saker om naturskadeforsikring for ankenemnda for Statens Naturskadefond. Det dreier seg om presiseringer og avklaringer først og fremst til fordel for forbrukerne som vi har sett behov for på bakgrunn av erfaringer etter storflommen på Østlandet sommeren 1995.
I foreldelsesloven foreslås enkelte endringer i reglene om avbrudd av foreldelse. Endringene gjelder i det vesentlige krav som bringes inn for visse forvaltningsorganer eller særskilte klage- eller reklamasjonsnemnder. Disse endringene vil innebære klargjøring av reglene for visse tilfeller der det i dag er uklart hvordan loven skal forstås.
Jeg er også tilfreds med at komiteen går inn for en lovfesting av den såkalte fordringsmodellen ved konsernfusjon og konsernfisjon. Ved denne lovendringen legges forholdene til rette for å gjennomføre konsernfusjoner og konsernfisjoner og dermed ønskelige strukturendringer i næringslivet.
Jeg har ellers merket meg komiteens ønske om at Justisdepartementet vurderer enkelte spørsmål som knytter seg til §§ 5-19 og 5-20 i aksjeloven og allmennaksjeloven som ble vedtatt i 1997. En slik vurdering vil departementet komme tilbake til.
Jørn L Stang (Frp) : Når det gjelder endringene vedrørende foreldelse av krav mot forsikringsselskap etter at kravet er meldt til selskapet, synes Fremskrittspartiet at de endringene som er foreslått i forsikringslovgivningen, totalt sett helt klart vil gi en større rettssikkerhet for forsikringskundene. « Hullet » i foreldelseslovgivningen, som i dag oppfattes som en ren felle for skadelidte, tettes, jf. yrkes- og bilansvarsloven. På det området er komiteen samlet.
Når det gjelder endringer i den nye aksjeselskapsloven og den nye allmennaksjeselskapslovens regler om konsernfusjon og konsernfisjon, er det en viss uenighet, selv om det ikke går fram av innstillingen fra komiteen. Endringsforslagene har sammenheng med den nye regnskapsloven, der det foreslås at det ikke lenger skal være adgang til å foreta oppskrivning av anleggsmidler. Siden oppskrivningsadgangen forutsettes å falle bort i den nye loven, reiser det spørsmål om andre måter å gjennomføre kapitalforhøyelsen på. Det overtakende selskapet kan utstede en fordring som tilsvarer den egenkapital selskapet tilføres ved fusjonen eller fisjonen, som kan benyttes som aksjeinnskudd i morselskapet. Reglene begrenses til bare å gjelde datterselskaper der mindretallsaksjonærer har rett til å kreve at morselskapet overtar deres aksjer.
Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener oppskrivningsadgangen etter regnskapsloven bør beholdes. Det mener også Fremskrittspartiet. Valget står mellom å velge innføring av fordringsmodellen eller å beholde oppskrivningsadgangen. Jeg vil signalisere her at vi i denne sammenheng ikke vil komme med endringsforslag. Debatten om disse spørsmålene vil komme på mandag, når regnskapsloven skal behandles under ett, og jeg ønsker ikke å forskuttere noen debatt i denne sammenheng - bare slik at det er sagt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 337 f.)