Svenskene inntok en ansvarlig holdning, og jeg skulle ønske at vi i Norge kunne innta den samme ansvarlige holdningen uten å bli stemplet som tilhengere av fyll.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) : At promillegrense til sjøs ikke er noe påfunn fra Kristelig Folkeparti, viser det faktum at andre partier, sågar større enn Kristelig Folkeparti, går inn for dette. Også FNs sjøfartsorganisasjon gjør det samme. Det betyr, for min lesning i hvert fall, at dette er et område hvor man på global basis finner det nødvendig med reaksjoner. Når FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, anbefaler en promillegrense, stiller jeg spørsmålet til representanten Devold: Hvorfor vil Høyre neglisjere det? Anser ikke Høyre FNs tilråding på dette punktet som så pass seriøs at den bør tas til følge?

       Det andre jeg har lyst til å peke på, gjelder spørsmålet om nødretten. Der skriver Justisdepartementet i proposisjonen:

       « Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn at føring av småbåt i påvirket tilstand skal kunne være straffri dersom den skjer for å redde noens person eller gods fra « alvorlig » fare, ... ».

       Det er viktig å se forskjell på hva det er vi rykker ut for å hjelpe til med. Noen kan gjerne tenke seg å rykke ut for å hjelpe til også der det overhodet ikke er behov for det. Så pass mye har jeg befunnet meg i havner at jeg har sett at ikke enhver utrykning er en gentlemanshandling.

Kristin Krohn Devold (H) : Jeg vil begynne med å gripe fatt i det siste, for jeg lurer nesten på om jeg hørte rett! Sa representanten fra Kristelig Folkeparti at man i mange tilfeller rykker ut for å hjelpe i situasjoner der det strengt tatt ikke er nødvendig? I så fall: Er det et problem at folk på kysten gir en hjelpende hånd? Det syns jeg er en utrolig kommentar fra en representant for et parti som vanligvis snakker veldig pent både om frivillige organisasjoner og privat ansvar. Jeg må si at med mine mange ferieopplevelser langs den norske kysten har jeg aldri følt det som noe problem at folk er for hjelpsomme. Det har tvert imot vært en kvalitet som er særegen for den norske og også svenske kystkulturen.

       Hvorfor går ikke Høyre i dag inn for en promillegrense på 0,8? Rent praktisk først: Det er ikke innført internasjonalt, men noen har foreslått det. Det var i alle fall en mulighet å vente til det eventuelt blir vedtatt i internasjonale fora. Dernest, og kanskje viktigere: Hva er særegne norske forhold? Jeg vil påstå at vi antakeligvis er den nasjonen i verden som har det beste båtvettet. Antakeligvis er vi sammen med Sverige de nasjoner som i høyeste grad bruker båten som hytte, med krav på vern av privatlivets fred. Og hos oss er det ikke noe problem med at folk opptrer uansvarlig og forfyllet langs kysten. Muligens har andre land problemer med det. Muligens har andre land særs gode grunner til å innføre en promillegrense på 0,8 og kanskje strengere enn det også. Men jeg tar for norsk lovgivning utgangspunkt i det som er situasjonen langs den norske kysten. Og der er situasjonen at folk opptrer ansvarlig, og vi har ikke hatt én dødsulykke på grunn av promille der man bruker båt mest.

Jan Petter Rasmussen (A) : Representanten Krohn Devold tar som utgangspunkt for seg forholdene rundt båt, fritid og ferie og sier at de aller fleste båtførere ikke nyter alkohol. Det betviler heller ikke jeg. Men utgangspunktet er jo ikke at det er den gruppen vi ønsker å nå med dette vedtaket; det er det mindretallet som nyter alkohol i for stor mengde, og som setter seg selv og andre i fare, vi ønsker å nå. Og ikke minst: Har vi et lovverk, vil vi også få inn en preventiv virkning som vi ikke har i dag. Det tror jeg er veldig viktig. Det kan sammenlignes med forholdene på land. Vi vet at det er ulovlig å kjøre bil med mer enn 0,5 promille. Det er jo preventivt i seg selv når en vet at en skal ut og kjøre bil.

       Fremskrittspartiet og Høyre følges i stor grad ad i denne saken. Representanten Stang sa tidligere at en ville ha den såkalte frie, flytende grensen som en har i dag. Nå har for så vidt representanten Krohn Devold nyansert det synet litt ved at hun kan tenke seg 1,5 promille som en mer fast grense. Det forholdet kunne jeg tenke meg en liten utdypning av - om hun deler Fremskrittspartiets syn.

       Det jeg synes er det viktigste, er en gruppe som hun nevner selv, nemlig de som fører båt uvettig i dag, små båter med sterke motorer og stor fart, som vi vet kan forårsake store ulykker både for seg selv og andre.

       Jeg stilte Jørn Stang et spørsmål. Jeg fikk ikke svar på det. Jeg stiller Høyre det samme spørsmålet: Mener representanten Krohn Devold at denne type kjøretøy blir forsvarlig ført med en båtfører som har et alkoholinnhold i blodet opp mot 1,5 promille?

       Så helt til slutt: Når det gjelder nødrett, mener jeg at dette er tatt vare på i foreliggende lovutkast, der en sier « at føring av småbåt i påverka tilstand skal kunne vere straffri dersom den skjer for å redde person eller gods frå « alvorlig » fare », osv.

Kristin Krohn Devold (H) : Jeg skal begynne med å gripe fatt i det siste, nemlig om jeg mener at en person som fører en båt med 1,5 i promille, opptrer ansvarlig, om det er greit. Selvsagt vil det i de aller fleste tilfeller ikke være greit i det hele tatt. Poenget er at det kan være situasjoner der det lar seg forsvare. Poenget er at det kan være situasjoner der 1,0 i promille er feil. Jeg kan også tenke meg situasjoner der 0,8 i promille er feil, men det må vurderes i det enkelte tilfellet. Hvor skjer det? Hvorfor skjer det? I hvilken fart skjer det? Det er disse vurderingene man må ta i dag, når man skal avgjøre om noen har opptrådt uaktsomt i henhold til § 422. Disse vurderingene mener jeg det er viktig å foreta for hvert enkelt tilfelle. For det essensielle når man begynner med en slik talldebatt - om det er 1,5 eller 0,8 eller 0,5 promille som er riktig - er at det finnes ikke noe riktig tall. Det er ansvarligheten i den enkelte situasjon som er avgjørende.

       Kristelig Folkeparti ønsker jo primært 0,0 promille. For dem er det det ansvarlige. Antakeligvis synes de 0,5 er litt uansvarlig. Arbeiderpartiet synes at 0,8 er ansvarlig. Hvorfor ikke 0,9 eller 0,7 promille? Det finnes ikke et ansvarlig tall. Det finnes ansvarlige og uansvarlige situasjoner, og det er den ansvarligheten hos båtfolket som vi gjerne vil dyrke fram.

       I proposisjonen foreslår Regjeringen bl.a en fast promillegrense for førere av visse småbåter, alle motorbåter under 15 meter og seilbåter mellom 4,5 og 15 meter.

       Med bakgrunn i at det er relativt mange lovregler som spesielt gjelder fritids- og småbåter, er det også i proposisjonen foreslått en lovteknisk opprydding, dvs. at alt regelverk skal samles i en ny lov om fritids- og småbåter.

       Da Straffelovrådet i sin tid vurderte om en fast promillegrense ville være bedre enn dagens løsning, konkluderte de med at en lavere promillegrense etter rådets oppfatning ville medvirke til å øke sikkerheten til sjøs. At store grupper fritidsbåtinteresserte ville kunne komme til å reagere negativt på en slik grense, var etter Straffelovrådets oppfatning ikke noe avgjørende argument mot å innføre en fast promillegrense dersom man forutsatte at bruk av alkohol til sjøs innebar en risiko også for andre trafikkanter.

       Det er også en kjensgjerning at et overveldende flertall av høringsinstansene sluttet seg til Straffelovrådets forslag om å innføre en fast promillegrense til sjøs. Uten en fast promillegrense har det i rettspraksis utviklet seg en veiledende promillegrense til sjøs på ca 1,5, riktignok slik at det må foretas en konkret vurdering av om den mistenkte er beruset.

       I Senterpartiet er vi enige med departementet, Straffelovrådet og et flertall av høringsinstansene i at dagens ordning ikke er tilfredsstillende. Dagens ordning skaper en usikker rettstilstand. Noen hver, tror jeg, vil finne det vanskelig å akseptere at føreren av f.eks en hurtiggående fritidsbåt i prinsippet skal kunne ha en så høy promille som rundt 1,5.

       Av innstillingen går det fram at flertallet ønsker at promillegrensen blir gjort gjeldene for alle båter opp til 15 meter som har fremdrift med motor, seilbåter fra 4,5 meter til 15 meter og vannscootere.

       Det er viktig å merke seg at grensen oppad for fartøy som i denne omgang etter flertallets mening - Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet - ikke skal omfattes av de nye promillereglene, blir trukket ved en største lengde på 15 meter, da disse som regel er pliktige til å registrere seg i skipsregistret NOR. I de tilfeller der båter over 50 fot ikke er registrert fordi de blir benyttet i næring eller fører under 12 personer, skal promillegrensen etter flertallets mening også gjelde disse. Flertallet ber derfor departementet om så snart som mulig å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag hvoretter promillereglene også skal gjelde for denne fartøystørrelsen.

       I Senterpartiet er vi glad for at Regjeringen får gjennomslag for sitt forslag om innføring av en fast promillegrense for førere av visse småbåter. At det ser ut til å bli flertall for en promillegrense på 0,8, som Senterpartiet vil stemme for subsidiært, ser jeg på som marginalt i forhold til Regjeringens forslag om 0,5, som Senterpartiet primært støtter. En promillegrense på 0,5 eller 0,8 gir uansett en klar melding om at båtføring og alkohol/rus ikke hører sammen.

Harald Hove (V) : Vi er mange som har glede av å være på sjøen. Hva det er som gir oss glede, vil variere, fordi subjektive følelser naturlig nok er forskjellige. Rekreasjon og naturopplevelse sammen med familie og venner er sentralt for mange. For egen del vil jeg ikke minst legge til muligheten til å fiske. Det som er situasjonen for mange av oss, er at en del av gleden ved å være på sjøen, er knyttet til at det gir større frihetsfølelse enn vi ofte har i andre sammenhenger. Sånn sett kan det kanskje sammenlignes med å gå tur på en stor fjellvidde. Denne frihetsfølelsen er gjerne knyttet til at vi opplever at det er færre regler og mindre kontroll enn det er i en del situasjoner på land. Samtidig: Sjøen stiller sine krav til godt sjømannskap, og det er viktig å ivareta sikkerhet til sjøs.

       Når det gjelder det lovforslaget som ligger her, vil jeg gjerne bemerke på vegne av Venstre - det gjelder da særlig småbåtregisteret - at dersom spørsmålet hadde vært å innføre disse reglene i dag, ville vi nok vurdert forslaget svært nøye. Men dette er en videreføring av en lov som allerede er vedtatt, det er en samordning, og det ville nærmest være anstaltmakeri å stemme mot det når det allikevel er flertall for forslaget.

       Når det gjelder spørsmålet om å innføre kvalifikasjonskrav for båtførere - og en promillegrense er faktisk et kvalifikasjonskrav - er det en del problemer knyttet til det i forhold til båtliv, i motsetning til det som gjelder førere av bil og motorsykkel. Det er mange ulike forhold. En robåt med påhengsmotor på 3 - 4 hestekrefter eller en sjekte på 20 fot og en fart på 6 knop er noe helt annet enn en stor cabincruiser på 40 fot og med 35 knops hastighet eller en liten passbåt med en fart på 50 knop. Det er snakk om ulike bruksområder og fartsområder. Skulle vi prøve å gjøre en sammenligning med situasjoner på land, må vi vel innrømme at det på mange måter kan sammenlignes med det å gå, det å sykle og det å kjøre bil i 80 km. Samtidig er det viktig, som jeg var inne på, å ha klart for seg sikkerhet til sjøs. Alkohol og båtliv burde kanskje ikke høre så mye sammen som man av og til kan få inntrykk av fra båtfolk at det gjør. Det undrer meg av og til litt at man i så stor grad fra båtorganisasjonenes side framhever alkoholbruk som en av gledene. Det er nå så. Dette er et av de spørsmål hvor det er ulike holdninger, og hvor man har ulike subjektive opplevelser.

       Det er etter Venstres oppfatning en klar fordel at vi nå får en promillegrense, fordi det vil klargjøre situasjonen i forhold til den svært uklare bestemmelsen i straffeloven som i dag regulerer spørsmålet, § 422. Størrelsen på promillen er fra vårt synspunkt ikke så viktig, både en grense på 0,5 og en grense på 0,8 vil innebære en klargjøring og en skjerping i forhold til det som i dag er situasjonen. Vi vil for vår del stemme for Regjeringens forslag.

       Når vi skal vurdere dette spørsmålet, er det viktig å huske på at det etter at vi fikk straffeloven § 422 har skjedd en stor utvikling når det gjelder båtliv. Det knytter seg ikke minst til større fart. Jeg tror at når det gjelder disse spørsmålene, er ikke minst farten et viktig poeng å framheve.

       Vi har også vært inne på en del spørsmål knyttet til kontroll og påtale av brudd på denne lovregelen. Vi bør kanskje huske på at lovregler er atferdsnormer, og at det så er spørsmål om straffeforfølgelse ved kjente lovbrudd. Kontroll er strengt tatt et annet spørsmål enn selve spørsmålet om lovbestemmelsen. Det trenger ikke være et poeng å ha mest mulig kontroll. Politiets ressursbruk må vurderes bl.a ut fra sikkerhetsaspektet. Det ville etter min oppfatning være lite meningsfylt om politiet systematisk kontrollerte robåter med påhengsmotor eller sjekter med 6 knops fart, noe annet er det med kontroll av båter i 35 - 50 knops fart.

       Jeg har lyst til å føye til at ingen har påvist noen sikkerhetsmessig forbedring av denne loven. Tvert imot, 70 % av fritidsbåtene er på Østlandet: i Oslo, Østfold, Akerhus, Vestfold og Telemark. Ingen dødsulykker på grunn av promille har skjedd i disse fylkene. Med andre ord: Den begrunnelsen man bruker for å få denne lavere promillegrensen, er konstruert og laget og har ingen relevans i forhold til den faktiske situasjonen vi står overfor. Da er vi tilbake til bruk av ressurser, for det blir for lettvint å si at kontroll ikke hører med ved innføring av et lovverk. Selvsagt må man kontrollere at de lover man har, blir etterfulgt. Når man primært går inn for 0,5 promille, er det nærliggende å se det i forhold til hva som skjer på landeveien ved bilkjøring med samme promillegrense. Er det slik at vi nå må vente at det ligger promillekontroller bak hvert nes, tilsvarende det vi opplever på landeveien?

Harald Hove (V) : Når det gjelder spørsmålet om å oppdage frihetsfølelse, burde det ikke overraske representanten Hernæs at det er noe jeg for min del har oppdaget - mitt partivalg alene skulle være en klar nok indikasjon på det. Så jeg ser ingen grunn til å gå nærmere inn på en begrunnelse av det spørsmålet.

       Så kommer representanten Hernæs med de argumentene som gjerne er vanlige: det ene glasset med pils, det ene glasset med rødvin. Nå er ikke jeg noen ekspert på alkoholgrad og promille, men jeg er ganske sikker på at ikke det ene glasset med pils og trolig heller ikke det ene glasset med rødvin faktisk fører en over 0,5 i promille. Så det er i realiteten noe annet og mer enn det ene glasset man snakker om.

       Når det gjelder ressursbruk og kontroll, viser jeg til det jeg sa i mitt innlegg. Når de representantene som går mot en promillegrense, er så opptatt av kontrollsiden og så klart understreker at gir man en lov, må den også følges opp og kontrolleres, minner jeg om at de samme representantene viser til at vi har en lovregel i dag, nemlig straffeloven § 422. Og noe av poenget er vel nettopp at den ikke er gjenstand for noen særlig systematisk kontroll eller lignende. I og for seg innebærer ikke innføringen av en promillegrense i seg selv et større behov for den typen kontroll enn det vi allerede har med dagens bestemmelse i straffeloven § 422.

Jørn L Stang (Frp) : I forbindelse med et replikkordskifte tidligere i dag fikk vi alle sammen en innrømmelse fra representanten Marthinsen om at Kristelig Folkeparti helst ønsker en promillegrense på 0,0 til sjøs. Kan man tenke seg det slik at Venstre egentlig ønsker en høyere promillegrense til sjøs, men faktisk har slukt en kamel ved å stå sammen med Kristelig Folkeparti i en enighet om 0,5 promille?

       Spørsmålet er: Blir Venstres prinsipielle holdning om minst mulig reguleringer overfor enkeltmennesker i samfunnet generelt og båtfolket spesielt ofret på samarbeidets og taburettenes alter?

Harald Hove (V) : Spørsmålet ble formulert som om vi ønsket en høyere promillegrense enn 0,0 til sjøs. Akkurat hvilken promille man ønsker, er vel et spørsmål som det får være opp til den enkelte å avgjøre, og spørsmålet her er vel hvilken promillegrense man skal knytte straffbare forhold til.

       Jeg kan bekrefte overfor representanten Stang at Venstre ikke primært ønsker en promillegrense på 0,0 - på det punktet er det nok en klar uenighet mellom Venstre og Kristelig Folkeparti. Om Kristelig Folkeparti opplever det slik at de har slukt en kamel ved å gå inn for 0,5 promille istedenfor 0,0, stiller jeg meg i alle fall tvilende til. Det sentrale og viktige spørsmålet er for så vidt å få en promillegrense, akkurat størrelsen er nok ikke et like viktig spørsmål. Slik sett kunne det vært naturlig å utfordre dem som går imot 0,8 promille, i forhold til spørsmålet om hvorfor de i så fall ikke har gått inn for f.eks. 1,2 promille, eller for den saks skyld 1,5, for å få en klar grense i samsvar med det som egentlig har blitt praksis etter § 422 i straffeloven.

Bjørn Hernæs (H) : Representanten Hove dokumenterte sin frihetsfølelse med valg av parti. En blir av og til stilt på prøve i forhold til sine ideelle standpunkter, for dette viser jo at selv frihetsvalget kanskje burde ha sine restriksjoner. Men det får nå være noe annet.

       Jeg synes det er en litt besynderlig argumentasjon representanten Hove nå kommer med. Han argumenterer for en ny promillegrense, og samtidig argumenterer han særdeles tydelig og sterkt med at dette er en ny lov som det ikke skal føres kontroll med. Det hadde vært nyttig å få presisert det av representanten Hove. Er det slik at han nå rett og slett sender det budskapet ut til båtfolket at nå lager Stortinget en lov, men det har slett ikke vært Stortingets mening at politiet skal bry seg om å kontrollere at loven blir etterfulgt?

       Så til det neste spørsmålet som jeg stilte til Hove og som han ikke rakk å svare på i sted, nemlig hva som er hensikten med denne loven. Det er gjennom den dokumentasjon som finnes, påvist at der hvor det overveldende flertall av båtene er, er det ingen ulykker. Begrunnelsen for loven - fra taler etter taler - er nettopp at man skal forebygge og hindre ulykker, hindre at det skal bli en « sorgens dag » som noen til og med, nokså upassende etter min mening, har trukket inn i bildet i denne sammenheng. Hvorfor i all verdens rike skal man innføre en lov for lovens egen skyld, når det - som jeg nå har sagt noen ganger - er påvist at det er ingen effekt å hente? Det kan ikke bli færre enn null ulykker.

Harald Hove (V) : Det ble stilt spørsmål fra representanten Hernæs om det signalet som blir gitt, er at dette er en lov som ikke skal kontrolleres. Selvfølgelig er det ikke det. Dette er en lov som skal håndheves, og hvor det selvfølgelig også vil kunne være aktuelt med kontroll.

       Det som ble fremhevet fra min side, var at spørsmålet om lov og atferdsnorm er noe annet enn spørsmålet om på hvilken måte man skal kontrollere etterlevelsen. I forhold til svært mange lovregler og strafferegler vi har i vår lovgivning, er vi i den situasjonen at det politiet forfølger, er kjente lovbrudd. Det vil selvfølgelig også være situasjonen her. Oppstår det en situasjon hvor politiet blir kjent med at det er begått et lovbrudd, er det klart at det også vil måtte straffeforfølges. Det jeg fremhevet, var at når det gjelder kontroll, er det et spørsmål som politiet må vurdere ut fra hva som er en fornuftig ressursbruk. Når det gjelder ressursbruken, gav jeg klart uttrykk for at det etter min vurdering vil være mer fornuftig å kontrollere de båtene som har høy hastighet enn de båtene som har lav hastighet, for jeg tror at ikke minst hastighetsaspektet er viktig i forhold til de spørsmålene vi her diskuterer.

       Det leder meg til det neste spørsmålet, om denne loven vil øke sikkerheten. Etter min vurdering er svaret ja. Det er selvfølgelig helt legitimt å være uenig med meg i det, men etter min vurdering er svaret ja. Jeg vil da særlig fremheve at vi nå er inne i en utvikling med større hastighet til sjøs og større farkoster, som stiller nye krav, og dette er også en del av dette bildet.

       Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

       Dersom vi gjennom et slikt vedtak som vi er i ferd med å fatte i dag, kan redusere antall dødsofre, vil vi etter min oppfatning gjøre et fornuftig vedtak. Men det å sette en grense for inntak av alkohol er ikke tilstrekkelig. Vi må forutsette at Regjeringen utarbeider og kommer tilbake til Stortinget med skikkelige forskrifter for hvilken opplæring som skal iverksettes, og hvilke kvalifikasjonskrav som skal settes til båtførere. I tillegg til dette bør det arbeidet som bl.a. Sjøvettkampanjen i sin tid initierte, fortsette og intensiveres. Holdningsskapende arbeid vil alltid være avgjørende viktig i miljø som tradisjonelt trekker til seg mye ungdom. Innføring av en fast og absolutt grense for promille på sjøen er et viktig bidrag i så måte. Likeså vil det være særdeles viktig at Regjeringen prioriterer arbeidet med å få laget regelverk som omfatter båter over 15 meter og som ikke blir benyttet i næring, eller som har under 15 personer om bord. Flertallet i komiteen forutsetter at regelverket skal omfatte disse fartøy. Det er ikke noen krystallklar logikk i at disse ikke skal omfattes av tilsvarende restriksjoner.

       De såkalte lov og orden-partiene vil ikke ha restriksjoner til sjøs. Dette er i ferd med å bli en gjennomgangsmelodi i så måte. Der det er forslag om å innskjerpe adgangen til å innta alkoholholdige drikker, det være seg til sjøs eller på land, blir det fra Høyre og Fremskrittspartiet hevdet at gjeldende regelverk er tilstrekkelig, eller at man fra politiets side ikke skulle ha ressurser til å kontrollere osv. osv. Men i det øyeblikket det oppstår en konkret ulykke, krever de samme partiene strengere straffer, oppfølging av ofre og flere midler til politiet. Selv om statistikkene viser at både vold og drukning i alkoholpåvirket tilstand representerer et reelt problem, nøler man seg fram til at « det er nok best som det er ».

       En stadig større middelklasse vil føre til økende trafikk til sjøs. Utviklingen av større og raskere båter krever at disse tiltak iverksettes. Dersom vi kan være så dristige å forskuttere en effekt av forebyggende tiltak, en absolutt grense med hensyn til promille og et opplæringsprogram for nye båtførere, kan jeg vanskelig se at politiet skulle få færre ressurser til kontroll ved å konkretisere hvilken grense som skal gjelde for motorførere til sjøs. Dersom politiet opprettholder dagens nivå på antall kontroller, og dette skulle føre til at flere blir tatt for uaktsomhet og promillekjøring og dermed får større bøter enn tidligere, så bør kanskje konsekvensen bli strengere straffer framfor høyere alkoholgrense til sjøs, dersom det skulle være politiets ressurssituasjon som skulle tilfredsstilles.

       Politiet foretok i 1995 10.199 kontroller, som førte til 874 anmeldelser. I 1996 økte kontrollene med 63 %, mens antall anmeldte økte med over 100 %, og samtidig erfarte vi at det totale antall omkomne på sjøen ble redusert. Kan det være en sammenheng mellom økt kontrollvirksomhet og færre omkomne? Nytter det med tiltak, eller skal vi akseptere at « det er bra som det er » og nølende vente på en ny sommer?

       Høyre og Fremskrittspartiet har lest odelstingsproposisjonen dit hen at det ikke vil hjelpe med noen promillegrense. Samtidig hevdes det at tiltaket vil ramme de uskyldige. Dersom de uskyldige forblir uskyldige etter dette lovforslaget, vil jeg hevde at vi går tryggere tider i møte til sjøs.

Steinar Bastesen (TF) : Vi diskuterer i dag en viktig lov. Jeg har gått gjennom dette. Jeg sitter selvfølgelig ikke i justiskomiteen, men jeg har prøvd etter beste evne å se gjennom hele lovforslaget. Det er en ting som slår meg, og som er et av mine viktigste argumenter mot loven. Det pussige er at nødrettsparagrafen, som er omtalt på sidene 21 og 22 i Ot.prp.nr.51 (1997-1998), ikke stemmer med det som er foreslått i § 34 verken fra flertallet eller mindretallet. Det er en meget viktig ting som rett og slett er utelatt i forslaget. Man skal berge andre folk og andres verdier, men etter den lovformuleringen som er foreslått, har man ikke lov til å berge egne verdier. Her må det da være en feilformulering. Først og fremst må man vel kunne berge sin egen båt hvis man ligger i havn og det blåser opp, men det er overhodet ikke nevnt.

       Så er det en annen ting som slår meg. I Innst.O.nr.59 (1997-1998) står det:

« § 30 Kapitlets stedlige virkeområde

Kapitlet her gjelder bare føring eller forsøk på føring av småbåt ... »

       Hva ligger det i det? Hva ligger i « forsøk på føring av småbåt »? Har man lov til å gå om bord i båten hvis man har mer enn 0,8 i promille? Er det forsøk på å føre båt? Her trengs det en nærmere lovpresisering. Er det kriminalisering av alle som har båt, vi er ute etter - som vi gjorde da vi vedtok våpenloven - eller er det ikke det?

       Så må jeg stille et spørsmål ved promillegrenseforslaget. Vi har en internasjonal regel som sier at 1,5 promille er det som gjelder, og det er IMOs regler. Det har vært foreslått å endre reglene. Det er greit det, men hva er det som er så galt med oss nordmenn at vi må vedta spesialregler utover de vedtatte reglene i IMO? IMO er som kjent International Maritime Organization.

       Så har det vært stilt spørsmål om man er kvalifisert til å føre båt når man har 1,5 promille. Hvis IMO sier det, og det er internasjonalt akseptert, så vil jeg si at man er kvalifisert - verken mer eller mindre. Det var jo svar på det spørsmålet, som ingen i realiteten har svart på.

       Så vil jeg inn på en annen ting, nemlig § 31 om kvalifikasjonskrav. Ja, her skal det i kgl. resolusjon kunne fastsettes minstealder. Jeg skal fortelle at hjemme hos meg får de lov til å kjøre båt når de er i stand til å starte påhengsmotoren og i stand til å fortøye båten. Det er ikke spørsmål om alder. Sånn har vi det på kysten, og sånn har vi det nordover hvis vi vokser opp i et fiskeridistrikt. Er man i stand til å starte båten og er man i stand til å ro, så har man lov til å bruke båten. Man har lov til å ferdes i båt hvis man kan fortøye den. Det var min oppskrift, det var ikke noen aldersgrenser. Hvis vi skal fastsette en aldersgrense, så begår vi en forbrytelse mot dem som lever av å ferdes i båt. Det er greit nok at det kan være et problem i Oslofjorden, men da må vi lage noen regler for Østlandet og oslofjordområdet, og så må vi lage andre regler for de øvrige distriktene.

       Så er det et spørsmål om ressursbruken. Ja, ingen må komme og fortelle meg at det bare skal kjøpes inn alkometre for 200.000 kr, for noen må jo bruke de alkometrene, og det koster penger. I går kunne vi lese i store avisoppslag at en jente ble voldtatt midt på lyse dagen midt i Oslo sentrum. Her er det snakk om hvordan vi skal prioritere. Her skal politiet gå inn i husene og kontrollere våpnene, her skal de drive promillekontroll på sjøen - eller er det kanskje Kystvakten som skal ta seg av dette? Ja, de må jo ha noe å gjøre. Vårt indre kystoppsyn koster i dag 84 mill. kr, og de har ingen oppgaver. De kjører langs leia og gjør ingen verdens ting. Det er planlagt fem nye fartøyer. 144 mill. kr vil det koste når de fem nye fartøyene er kommet i sving. Er det promillekontroll de skal prioritere, så blir det jammen en dyr promillekontroll. Jeg synes ærlig talt at det er feilprioritering av samfunnets midler, for i dag har ikke det indre kystoppsyn andre oppgaver.

       Så vil jeg bare presisere til slutt at kapittel 2 går jeg totalt imot, for i § 40 opphever man lovene under punktene 1, 2 og 3, som går nettopp på register. Vi har register godt nok, vi trenger ikke noe nytt register for å registrere småbåter.

Torbjørn Andersen (Frp) : Forslaget om promillegrense til sjøs for småbåtførere er kanskje ikke så kontroversielt hos en håndfull departementsbyråkrater og avholdspolitikere, men hos de mange hundre tusener av båtfolk her i landet er forslaget særdeles kontroversielt - spesielt i mitt eget hjemfylke, i småbåtfylket Aust-Agder. Både båtfolket, politiet, Kongelig Norsk Seilforening og Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund har stilt seg undrende til forslaget fra Regjeringen om promillegrense til sjøs på 0,5. Den avgjørende begrunnelsen for å innføre promillegrense for småbåtførere er en ren påstand om at den store økningen i antall fritidsbåter og det store antall ulykker til sjøs gjør det nødvendig å innføre straffebestemmelser med fast promillegrense for båtførere.

       Men dette er jo ikke sant. Det er slett ikke så mange ulykker til sjøs, og bare et mindre antall som skyldes promille. Men de blir en neppe kvitt med dette lovforslaget allikevel. Så hva er da vitsen? Departementet har for å begrunne lovforslaget med andre ord konstruert en problemstilling som slett ikke eksisterer i virkelighetens verden. I jakten på et lite mindretall uvettige båtførere som loven allikevel ikke vil klare å stoppe, innskrenker politikerne med denne loven friheten til det store antall båtførere i skjærgården, gjerne under påskudd av å skulle tilby dem trygghet og sikkerhet på sjøen. Det er ikke rart at forslaget er blitt til dels latterliggjort i opinionen mang en gang. Folk skjønner ikke dette, skjønner ikke fornuften i det. Forslaget om streng promillegrense for småbåtførere innebærer både en unødvendig og en urimelig innskrenkning av den frie ferdsel på sjøen for det norske folk - urimelig fordi det er et brudd på en gammel tradisjon og kultur for de tusener av nordmenn som har ferdes fritt i over tusen år langs vår kyst, og unødvendig fordi den virkelighetsfjerne beskrivelsen departementet bruker som begrunnelse for å innføre loven, slett ikke er i tråd med de realiteter som båtfolket ser, og som statistikkene viser når det gjelder promillerelaterte ulykker på sjøen.

       Lovforslaget om en strengere promillegrense for småbåtfolket kan fort vise seg å få en motsatt effekt, nemlig økende mangel på respekt for lov og rett. Å innføre strenge og lite populære lover som verken flertallet av båtfolket eller andre forstår berettigelsen av og slett ikke ønsker, er svært irriterende og lite demokratisk. Det skaper faktisk politikerforakt. Å træ nedover hodene på båtfolket lover de ikke vil ha samtidig som politiet har svært begrenset kapasitet til å følge opp loven, bidrar bare til å bryte ned respekten for lov og rett i dette landet i enda større grad enn før. Det blir derfor lite tiltalende når politikerne og byråkratene prøver å kneble båtfolkets frihet med lover som folk, som sagt, slett ikke ser berettigelsen av - lover som folk slett ikke vil ha, og lover som folk følgelig kanskje ikke vil respektere i det hele tatt.

       Sjøen har til alle tider vært oppfattet som et frihetens sted for nordmenn, og slik har det vært i tusen år uten restriksjoner og tvang for de sjøfarende i småbåter. Men nå er tusen års frihet i skjærgården definitivt slutt, takket være reguleringsivrige politikere og departementsbyråkrater som overdramatiserer den faktiske situasjonen. Ikke bare er det nettopp innført et sentralt småbåtregister der man må tvangsregistrere småbåten sin, og som selvsagt skal brukes til å innkreve skatter og avgifter på småbåtene i fremtiden, men nå skal det altså også bli promillekontroller av sjekteførere i 5 knops fart. Jeg liker ikke det som skjer. Hvorfor skal det norske folk overvåkes, kontrolleres, bli utsatt for formynderi, nektes, kriminaliseres og frihetsberøves bare fordi et lite knippe politikere mener de er bemyndiget til å styre folket i stort og smått? Med denne promillegrensen innføres et nytt stressmoment på sjøen som reduserer trivselsfaktoren vesentlig for mange båtentusiaster.

Statsråd Aud-Inger Aure : Forslaget til ny lov om fritids- og småbåter har to hovedformål: For det første å innføre en fast promillegrense for førere av visse småbåter, og for det andre å foreta en lovteknisk opprydding i lovverket om fritids- og småbåter.

       Jeg er glad for at komiteens flertall støtter Regjeringens forslag om å innføre en fast promillegrense for førere av visse småbåter, selv om det ikke er full enighet om akkurat hvor grensen bør gå. Det er nemlig flere gode grunner til å innføre en slik fast promillegrense.

       For det første vil det bidra til å øke sikkerheten til sjøs. Som fremhevet av Straffelovrådet må man kunne legge til grunn at dersom båtføreren er edru, vil antall ulykker reduseres noe. En båtfører som er edru, vil dessuten være bedre i stand til å redde seg selv og eventuelle passasjerer som faller over bord.

       For det andre vil en fast promillegrense også ha rettstekniske fordeler sammenliknet med dagens ordning. For alle involverte - båtfolket, politi og påtalemyndighet samt domstolene - må det normalt antas å være langt enklere å forholde seg til en klart definert promillegrense enn til det høyst skjønnsmessige begrepet « beruselse ». Innføring av en fast promillegrense til sjøs vil også gjøre det enklere for bl.a. Sjøvettkampanjen å formidle kunnskap om regelverket til båtbrukere.

       For det tredje vil en fast promillegrense til sjøs også ha en positiv holdningsskapende effekt, noe som igjen kan gi positive utslag på ulykkesstatistikken.

       Regjeringen har som kjent gått inn for at den faste promillegrensen settes til 0,5. En slik promillegrense ville etter min mening på best mulig måte fått fram at båtføring og alkohol ikke hører sammen. En grense på 0,8, slik Arbeiderpartiet har foreslått, er likevel selvsagt langt bedre enn ingen fast grense overhodet. Det aller viktigste er at det nå er flertall for å innføre en fast promillegrense.

       Jeg er videre glad for at komiteens flertall støtter forslaget om at den faste promillegrensen skal gjelde alle motorbåter under 15 meter, herunder vannscootere, samt seilbåter mellom 4,5 og 15 meter. Jeg har merket meg at flertallet i komiteen ber departementet om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som også omfatter visse båter over 15 meter. Dette vil Regjeringen selvsagt gjøre, noe som også er varslet i proposisjonen.

       Et mindretall i komiteen - representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet - fremhever særlig at det er viktig at en promillegrense ikke blir til hinder for at nødstilte kan få nødvendig hjelp, f.eks ved havsnød eller motorstopp, og at det er viktig å beholde dagens tradisjon med utstrakt hjelpsomhet båtfolket imellom når noen har problemer med innseiling, utseiling, fortøyninger osv. Jeg er helt enig i at dette er viktig. Det er nettopp derfor Regjeringen har foreslått en egen nødrettsbestemmelse som ikke er så streng som den bestemmelsen som ellers ville ha kommet til anvendelse, altså straffeloven § 47. Jeg er tilfreds med at komiteens flertall har funnet Regjeringens forslag tilstrekkelig. Som komiteflertallet understreker, vil nødrettsparagrafen gi anledning til å ta vare på enkeltmennesker og de materielle verdiene som står i fare for å gå tapt.

       Det andre hovedformålet med lovforslaget har som nevnt vært å foreta en lovteknisk opprydding i lovreglene som gjelder for fritids- og småbåter. Jeg er svært glad for at komiteen har gitt ønsket om å samle slike bestemmelser i én felles lov bred støtte.

       Bortsett fra de foreslåtte promillebestemmelsene inneholder ikke lovforslaget noen vesentlige endringer i forhold til gjeldende rett. Jeg har merket meg at komiteen forutsetter at Stortinget på en « høveleg måte blir orientert om omfanget av generell opplæring og får ta stilling til spørsmål om krav til alder og båtførarbevis » dersom nye regler om dette vurderes innført med hjemmel i § 31.

       Avslutningsvis vil jeg gjerne få uttrykke min tilfredshet med at komiteens flertall er enig med Regjeringen i hvilke bestemmelser som bør være med i den nye loven.

       Den 8. mars 1996 tok eg i ein interpellasjon til den dåverande handelsministeren opp spørsmål knytte til tryggleiken på sjøen, og i debatten etter interpellasjonen gav representantar frå både Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sterk støtte til klare reglar som går utover det som blir vedtatt her i dag, bl.a når det gjeld krav til obligatorisk opplæring for småbåtførarar. Eg vil derfor be justisministeren seia litt om kva arbeid som skjer i Regjeringa på dette området, og kva planar som ligg føre. Ikkje minst vil eg spørja justisministeren om ho allereie no kan varsla at ho vil koma tilbake til Stortinget med reglar som dei som blei omtalte i interpellasjonen den gongen, og som ikkje minst fekk støtte frå sentrumspartia.

       Gunnar Skaug hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Aud-Inger Aure : Når Regjeringen blir gitt ros for dette arbeidet av en person som jeg vet er en erfaren båtmann - noe som dermed på en måte tilbakeviser alle de anførsler som er kommet fra folk som oppgir å være erfarne båtfolk, og som har all verdens motforestillinger til lovforslaget - er det noe jeg med stor glede merker meg.

       Jeg er også enig med spørsmålsstilleren i at sikkerhet når det gjelder ferdsel på sjøen omfatter veldig mange ting. Promillelovgivning er et viktig virkemiddel, opplæring er et annet. Og disse tankene omkring obligatorisk opplæring for ytterligere å redusere antall ulykker til sjøs, er noe jeg ønsker å komme tilbake til. Dette er også antydet i proposisjonen. Vi sier at vi vil vurdere å komme tilbake til dette og eventuelt fastsette opplæringskrav i forbindelse med hjemmelen som nå er gitt i § 31. Jeg kan love at dette er noe vi vil arbeide videre med, og vi vil komme tilbake til Stortinget når vi har noe å anbefale - men foreløpig er det bare under forberedelse hos oss. Jeg kan dessverre ikke antyde noe i dag.

Bjørn Hernæs (H) : At Arbeiderpartiet vil kontrollere underhuden på folk, det vet vi. At regjeringspartiene slutter seg til og oppfatter det som en kompliment, er trist - enten det gjelder våpenlov eller båtlov.

       Jeg har lyst til å spørre statsråden om nødrettsparagrafen nå kan oppfattes dit hen at ingen skal straffeforfølges hvis de viser alminnelig hjelpsomhet, alminnelig gentlemanship, til sjøs. Representanten Marthinsen har jo tidligere gitt uttrykk for at han tidvis oppfatter denne hjelpsomhet som et problem.

       Jeg vil også spørre om statsråden nå kan forhåndsmelde noe når det gjelder bevilgningene til sjøpolitiet til høsten. Med mindre vi kan få klare forsikringer om at her skal bevilgningene økes, vil jeg påstå at hele dette lovverket blir noe bortimot en parodi. En lov som ikke blir kontrollert og fulgt opp, har etter all sannsynlighet en motsatt virkning.

       En promillegrense skal jo være en maksimumsgrense. Det er en alminnelig oppfatning blant de aller, aller fleste ansvarlige mennesker som ferdes på landeveien at man ikke skal drive spekulasjoner i forhold til hvor mye man kan drikke for å komme opp til promillegrensen. Med andre ord - man sier: Bil og alkohol hører ikke sammen.

       Når det gjelder denne friheten som de fleste oppfatter at de har til sjøs, legger et ikke ubetydelig antall mennesker åpenbart det i det at det å kunne nyte et glass øl eller vin hører med til det veldig mange båtfolk oppfatter som det vanlige. Men er det også her meningen med denne loven at det skal være en advarsel mot at båt og alkohol ikke hører sammen, på samme måte som når det gjelder bilkjøring? Riktignok er det en grense på 0,5 - forhåpentligvis på 0,8, som er det minst verste - men er det slik at egentlig ligger det en oppfordring om at når man bruker båt, skal man ikke nyte alkohol?

Statsråd Aud-Inger Aure : Det var mange spørsmål her. Jeg skal prøve først å gripe fatt i det om nødrettsparagrafen. Den sier jo ganske klart at bestemmelsene i §§ 31 og 33 ikke gjelder

« for den som fører eller forsøker å føre en småbåt for å redde noens person eller gods fra alvorlig fare ».

       Da er det en reell åpning, og det betyr også en presisering i forhold til den nødrettsparagrafen som ellers ville ha gjeldt her, som jeg sa i mitt første innlegg.

       Så var det dette med maksimumsgrensen, og at man ellers ikke anbefalte å spekulere i hva som tåles. Det er klart at den utfordringen kan jeg ta ved å si at min oppriktige mening er at det å føre båt samtidig som man nyter alkohol, rett og slett ikke hører sammen. Så enkelt er det. Det bør ikke spekuleres i det. Og etter selv å ha vært båteier og mer eller mindre bruker i godt over 20 år, vil jeg stille spørsmål ved den som ikke kan ta seg tid til å legge seg til for kvelden og kombinere denne nytelsen, som enkelte kaller det, med et godt måltid når man er ferdig med dagens kjøring. Så uten at jeg greier helt å sette meg inn i dette store problemet som det skal være eventuelt ikke å starte opp motoren og kjøre etterpå, vil jeg jo tro at dette må det kunne gå an å tilpasse på en slik måte at man har den nødvendige sikkerhet i forhold til både fart og til andre som ferdes på sjøen, som ligger i dette forslaget.

       Dei vedtaka Odelstinget i dag blir invitert med på, vil auka tryggleiken på sjøen og dermed gleda ved å ferdast på sjøen, kanskje særleg for barnefamiliane. Denne saka handlar om om me skal ta omsyn til dei mange, eller om me skal ta omsyn til dei få. Det må ikkje vera slik at somme si vettlause framferd på sjøen skal øydeleggja for alle andre.

       Det blir ofte hevda at nordmenn er fødde med ski på beina. Eg vil påstå at det er meir rett å hevda at me er fødde på tofta, for å bruka eit uttrykk frå Vestlandet. Noreg har i alle år vore ein sjøfartsnasjon, og då tenkjer eg ikkje først og fremst på ferdsel på dei sju hav, men på dei nære farvatna. Nordmenn sitt forhold til og kunnskap om havet har vore avgjerande for utviklinga av det moderne Noreg. For inntil få år sidan var båten avgjerande for dei fleste kystsamfunna og dei som budde der, både som reiskap for matauk og ikkje minst som transportmiddel. Ein kan godt seia at det er båten som har knytt dette landet saman. Denne rolla har bilen overtatt i dag. Båten blir liggjande fortøydd størsteparten av året. Kunnskap tileigna gjennom dagleg bruk, kunnskap som gjekk i arv, er ikkje lenger sjølvsagt for dagens båtbrukar. Samtidig ser me at etter som folk har fått betre råd, og etter som ny teknologi har kome på marknaden, har fritidsbåtane endra seg. Dei har blitt større, og dei går fortare. Dette skjerpar etter mi meining krava til førarar av fritidsbåtar, og ikkje minst får det større konsekvensar ved eventuelle ulykker. I dag blir det ikkje stilt noko krav til båtførarar utover det at han skal vera 16 år, og at båten skal vera under 15 meter.

       Sjøen er eit lovlaust rom, ein siste fristad for villmansferd. Eg er derfor glad for at me får ei lov om fritids- og småbåtar som samlar dei få reglane som gjeld på dette området, noko som etter mitt syn altså vil auka gleda og kvaliteten ved fritidsbåtbruk.

       Staten har gjennom støtte til Sjøvettkampanjen siden 1965 vore med på å prenta inn i folk at båtliv og alkohol ikkje høyrer saman. Då hadde det etter mi meining vore dobbeltmoral ikkje å ordna opp i lovverket og få ein fast promilleregel på sjøen. Høgsterett har slått fast at dagens reglar er mangelfulle og uklare, og oppmodar lovgjevarane om å gå gjennom lova og gje ei meir klar lov. Det blir no gjort. Etter mi meining bør det vera lovgjevars oppgåve å gje slike reglar.

       For få år sidan vedtok Stortinget at det skulle vera redningsutstyr om bord i alle båtar. Folk kjøpte vestar, og talet på drukningsulykker har gått ned. Dette gjorde folk fordi dei er lovlydige, og ikkje først og fremst fordi dei var redde for at politiet skulle ta dei dersom dei ikkje følgde lova. Eg trur folk på same måten vil vera lovlydige når det gjeld reglane om promille, og i stor grad etterleva dei.

       Det blir hevda at folk flest oppfører seg fint på sjøen, og at ein dermed ikkje treng denne regelen. Men då burde det heller ikkje vera argument mot, for dersom folk flest allereie i dag held seg innafor desse reglane, blir dei heller ikkje ramma. Det er tvert imot dei få som skeiar ut og øydelegg for andre, som blir ramma. Og det er dei ein også ønskjer å ramma gjennom denne lova.

       Kristin Krohn Devold ønskte ikkje å ha ein fast regel og ville heller ikkje gje noko svar på kor stort alkoholkonsum som var ansvarleg. Ho sa at det måtte ein vurdera i kvar situasjon. Etter mi meining burde jo akkurat det same argumentet gjelda for ei promillegrense på vegen. Det blir hevda at mange har hytta si på sjøen. Eg vil seia at det lettaste og rettaste ville vera å samanlikna med ein bubil. Ingen har noko imot at folk tar seg ein øl i bubilen eller campingvogna når dei er parkerte, men så lenge bilen er undervegs frå ein plass til ein annan, skal ein vera ansvarleg og edru, ikkje minst av omsyn til alle andre som ferdast ute. Det same bør etter mitt syn gjelda på sjøen.

Gunn Olsen (A) : Jeg bor i et område av dette landet der småbåttrafikken er veldig stor, i et område der antatt flere tusen mennesker i løpet av sommeren passerer med båt, reiser ut og inn til sine hytter og hus med båt, eller ferierer med båt. De aller fleste med kjennskap til båtliv stiller seg uforstående til et forslag om en promillegrense på 0,5 på sjøen.

       Det er få ulykker på sjøen. Båtfolket er for det aller meste et fornuftig folk med respekt for sjøvettregler og for de farkoster de besitter. Sjølsagt finnes det unntak. Det er vel kjent at alkohol er medvirkende årsak til altfor mange drukninger og ulykker på sjøen. Sjøl med en promillegrense vil denne statistikken sannsynligvis være høy. Ingen undersøkelser gir holdepunkt for å konkludere med at de fleste båtulykker skyldes promille hos båtføreren, faktisk er det tvert imot. Hvis en promillegrense på sjøen skal ha til hensikt å unngå drukningsulykker, tror jeg at promillegrensen også må gjelde for passasjerer i båt, og det anser jeg for helt utenkelig.

       Jeg vil ikke legge skjul på at jeg ofte ser uforsvarlig opptreden i båt, som oftest av passasjerer, uten at jeg vil komme nærmere inn på hva de måtte foreta seg. Hvis vi skal komme den slags aktivitet til livs, må vi antakelig innføre samme regler som man har i turbusser, at alle må sitte til enhver tid. Dette er også ganske utenkelig.

       Justisdepartementet sier seg enig i at innføring av en fast promillegrense må følges opp av tiltak som sikrer at politiet kan håndheve den, men legger til grunn at det ikke blir nødvendig med en vesentlig utbygging av politiets båttjeneste. Personlig er jeg skeptisk til at politiet med de ressurser de har til rådighet, kan klare det. Etter hva jeg erfarer, er politiets sjøtjeneste på et helt annet nivå enn veitjenesten. Sjøtjenesten er i store deler av landet rettet inn mot faunakriminalitet, mens mye av tjenesten langs kysten for øvrig er beredskap og forebyggende arbeid som i stor grad går ut på å sjekke lanterner, alder og selvfølgelig grove overtredelser, men med det antall timer polititet bruker på sjøen, tror jeg de uansett bare vil « skumme fløten ».

       Arbeiderpartiet mener ikke at båt i sjø er en egnet festplass. Vi er selvsagt ikke for båtfyll, men jeg tror de fleste vil respektere og ha forståelse for at vi mener at promillegrensen ikke bør være lik på sjø og vei, og at samme form for promillekontroll faktisk ikke er nødvendig. Ut fra de erfaringer jeg har, tror jeg likevel det kan være behov for en grense, fordi det har en forebyggende effekt i seg. Det er nemlig ikke til å stikke under stol, som en tidligere representant tok opp, at særlig barnefamilier er ganske redde i en del situasjoner på sjøen. De føler seg utrygge. Det har med fart og til dels også med promille å gjøre.

       Jeg syns at 0,8 promille er et akseptabelt nivå. Det vil redde båtpilsen til de båtførere som jeg har tillit til omgås både alkohol, båt og sjø med fornuft.

       Når det gjelder fartsregulering, er jeg enig i at det må være et ansvar som tilligger kommunene, da det er de som kjenner de lokale forholdene og kjenner geografien. Dette er en viktig sak i trafikksikkerhetsarbeidet til sjøs.

       Det er mange som stusser over at loven stopper på 15 m for hva som er en småbåt, og spesielt at promillegrensen gjelder for båter under 15 m. Det har altså sin forklaring i at båter over 15 m som regel er pliktig til å registrere seg i skipsregisteret NOR. Det er enkelte båter over 15 m som ikke blir registrert i NOR-registeret, og jeg er enig i at disse båtene også må underlegges promillegrensen, slik som flertallet legger opp til.

       Den store saken er altså promillegrensen. Mange hevder at en promillegrense på 0,5 er greit, for det er den samme som gjelder for bil. Men er båt og bil det samme? Bil er på et begrenset område, en smal vei der en halv meter feilmargin betyr at bilen kommer over i feil felt. Bil er transport, nytte og tar vare på svært mange viktige samfunnsoppgaver, og på mange veier er det etter hvert blitt svært tett trafikk. Fritidsbåter derimot er fritid, rekreasjon og ferie. Jeg synes derfor det er grunnlag for å ha en noe høyere promillegrense for båt. 0,8 promille er en grense som tillater en halv flaske vin eller tre-fire øl i løpet av en tre-fire timers båttur. Det er en promillegrense som mange bilførere i Europa har hatt i mange år. Man kan vel ikke karakterisere en båtfører som edru med en promille på 0,8, men det settes en grense, og båtføreren har et klart ansvar for båten og medpassasjerene.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke ha en promillegrense. Det synes jeg er ansvarsfraskrivelse, for det er ingen tvil om at alkohol tar mange liv til sjøs.

Kjellaug Nakkim (H) : Jeg syns representanten Gunn Olsen hadde et godt innlegg, men logikken i konklusjonen var komplett umulig å forstå.

       Østfold, som jeg kommer fra, er et av flere fylker som har hatt og har et yrende båtliv, sommer som vinter. I 1997 forekom det her ingen dødsulykker til sjøs. Det er i grunnen ytterst få ulykker til sjøs. De som faktisk er farligst i Oslofjorden, er brettseilerne, for de har vanskeligheter med å komme ut av skipsleia når fergene kommer.

       Jeg har også et eksempel fra Hvaler kommune, som er en øykommune, og hvor det er et sted mellom 5.000-6.000 hytter. Hyttefolket har stort sett båt der ute, og lensmannen har kategorisk avvist at det er behov for promillegrense til sjøs, ei heller at det er behov for et slikt småbåtregister som ble innført fra årsskiftet. Han hevder å ha det lovverket som trengs for å kunne ta hånd om dem som har en uvettig atferd til sjøs.

       Båtfolket kjører ikke rundt i fylla. Det dreier seg om å hygge seg i kontrollerte former, og jeg kan ikke se at det er de som har tatt seg en øl til rekene eller en ankerdram, som utgjør den største sikkerhetsrisikoen. De største synderne til sjøs er de som kjører som villmenn, og det er som oftest ungdom som ikke har drukket alkohol. Disse kan politiet ta hånd om, uavhengig av om villstyringene må blåse i et alkometer eller ikke. Det er nettopp her politiets viktigste kontrolloppgave bør ligge. Dessuten er politiets ressurser til sjøs meget begrenset. Det er kun én politibåt i en skjærgård som strekker seg fra Vestfold til svenskegrensen - og det er den eneste de normalt har å kunne sette inn.

       Da det nye småbåtregisteret ble åpnet med brask og bram i Fredrikstad, sa statssekretær Moe i Finansdepartementet at staten ikke hadde til hensikt å tjene penger på å innføre båtregisteret. Men han la til en ting, at en avgift kan vedtas i forbindelse med statsbudsjettet.

       Regjeringen kan nok i dette øyeblikket ha gode hensikter i så henseende, men vi kjenner også Regjeringens behov for å øke statens inntekter, og å innføre en ny skatt er såre enkelt for et flertall i Stortinget. Så det at båtavgiften bare skal bli 250 kr, har vi liten tro på, for det som ble lagt til grunn for at avgiften skulle være 250 kr, var en omsetning på 40.000 båter i året, som også finansministeren har innrømmet er altfor høyt, så det er ikke utenkelig at avgiften kan bli tilnærmet 1.000 kr.

       På bakgrunn av det som har vært sagt tidligere, vil Høyre ikke kunne stemme for kapittel 2 i det hele tatt.

Vidar Bjørnstad (A) : Hovedspørsmålet i denne debatten dreier seg om hva vi mener er en forsvarlig promillegrense ved føring av fritidsbåt. Det er vel ingen som betviler at beruselse øker risikoen enten det nå gjelder båt eller motorvogn. Arbeiderpartiet vil ikke, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, vente til omfanget av ulykker og kanskje dødsulykker blir større før vi går inn for en lavere promillegrense enn den rådende ifølge rettspraksis på 1,5 promille. Dette blir stadig viktigere av hensyn til den store økningen i antall fritidsbåter.

       Det hevdes i debatten at politikerne nå trær en lovgivning ned over hodet på folk, og at folk ikke skjønner at en lavere promillegrense vil gi tryggere ferdsel til sjøs. Undersøkelser jeg har sett omtalt i media, viser tvert imot at et flertall i befolkningen faktisk støtter en lavere promillegrense.

       Arbeiderpartiet har valgt en grense på 0,8 promille på bakgrunn av anbefalinger fra Straffelovrådet, de fleste høringsinstanser og FNs sjøfartsorganisasjon.

       Jeg er ingen jurist, men etter min ringe oppfatning gav representanten Stang en feilaktig beskrivelse av dagens lovgivning. Representanten Stang hevdet at det først var ved uaktsomhet ved beruselse at lovens bestemmelser trådte i kraft. Etter min oppfatning fastsetter dagens bestemmelser et forbud mot å beruse seg ved føring av båt. Spørsmålet blir om hvor grensen for beruselse skal gå, og hva vi mener er forsvarlig. Vi mener at grensen bør settes ved 0,8 promille til sjøs. Fremskrittspartiet og Høyre aksepterer at grensen skal gå ved dagens veiledende rettspraksis på 1,5 promille.

       Jeg kan ikke konkludere på annen måte enn at Fremskrittspartiet og Høyre i dag gir det signal at de mener det er forsvarlig at fører av fritidsbåt kan ha en promille på inntil 1,5. Ja, er det forsvarlig?

Finn Kristian Marthinsen (KrF) : I denne debatten har det av noen blitt hevdet at jeg har gitt uttrykk for at hjelpsomhet til sjøs er et problem. Jeg mener selvfølgelig ikke det! Det som er et problem, er den hjelpsomhet de personer som har fått altfor mye alkohol innabords, øyeblikkelig står klar med, som straks et eller annet skjer i havneområdet, iler til for å gi en hjelpende hånd. Dette

       handler ikke om nødverge, og der trengs ikke noen nødrettsparagraf. Denne formen for hjelpsomhet kan vi være foruten.

       Når det gjelder det Bastesen tok opp i forbindelse med nødretten, at det ikke skulle handle om å kunne få ta vare på sitt eget gods, kan ikke det stemme ut fra ordlyden i § 34. Når det står « for den som fører eller forsøker å føre en småbåt for å redde noens person eller gods fra alvorlig fare », omfatter det selvfølgelig også den samme persons båt eller gods.

       For øvrig vil også jeg konkludere på samme måten som representanten Bjørnstad gjorde. Høyre og Fremskrittspartiet gir i dag det signalet at det er i orden at man fører båt med inntil 1,5 promille. Det er et meget uheldig signal å gi.

       For øvrig vil jeg gjerne føye til at denne debatten i dag har vist at vi ikke får flertall for 0,5 som en promillegrense. Derimot vil 0,8 promille kunne bli vedtatt dersom sentrumspartiene stemmer for forslaget. På vegne av sentrum vil jeg komme til å anbefale, som subsidiær stemmegivning, at vi støtter det forslaget.

Steinar Bastesen (TF) : Det er vel ikke tvil om at vi kan leve med en promillegrense på 0,8. Det er ikke det det dreier seg om, men det dreier seg jo om prinsippet. Hvorfor skal norske båtførere være så mye mer sett etter enn andre båtførere internasjonalt? Vi har i dag regelverk for pøbelferd. Hvis du er banditt på sjøen, kan du selvfølgelig straffes. Vi har jo farvannsloven. Og det er ikke promillegrensen og promillen som fører til at folk oppfører seg som banditter på havet. Det er ikke der det ligger.

       Politiet har i dag anledning til å slå ned på dem som bryter loven og fartsgrensene - her er det masse lover som allerede regulerer. Men som jeg sa, går jeg imot på prinsipielt grunnlag.

       I dag er politiet båtførerens venn. Man tar kontakt med politiet hvis man ser banditter som farer rundt og raser og ikke oppfører seg som folk. Vi må ikke lage det til sånn at politiet blir vår fiende når vi ferdes på sjøen! Det kan bli resultatet av å vedta denne promillegrensen. Det er uomtvistelig et faktum at når det skal kjøpes inn alkometer for 200.000 kr, så skal de brukes! Og da står man overfor at man kan bli kontrollert hvor som helst.

       Jeg skal gi en liten stemmeforklaring samtidig som jeg er her oppe, så slipper vi å begynne med det når vi skal stemme. Jeg går også imot § 31 om kvalifikasjonskrav på grunn av at det er en fullmakt. Departementet har fullmakt til ved kgl. resolusjon å iverksette hva slags forskrifter de vil. De skal ikke hit til Odelstinget for å bli vedtatt. Derfor går jeg imot den paragrafen, nettopp - som jeg sa i mitt hovedinnlegg - på grunn av dette med alderen, og at ungene skal få lov til å lære å kjøre båt.

       En annen ting som jeg må nevne med det samme: Her er masse folk som aldri har vært om bord i en båt før de kjøper seg en båt selv. Og da går de og kjøper seg kanskje en båt til en million, selv om de aldri har vært om bord i en båt før. Plutselig har de fått en stor arv eller et eller annet, og så går de bort og kjøper seg båt og er plutselig blitt båteiere, selv om de altså aldri før har satt sine føtter i båt. Derfor går jeg imot denne paragrafen, for lovregelen bør behandles her.

       Jeg går imot § 32^* om redningsutstyr, for det må bli en privat sak. Står det en nabo og vil ha skyss over et sund, så må det ikke være det at en ikke har redningsutstyr i båten som skal forhindre det, eller at en skal bli lovbryter for å gjøre det.

       Og så dette med forsøk på å føre båt. Jeg vil ha en definering av den formuleringen.

       Og når det gjelder nødrett, stod det jo i Ot.prp.nr.51 nevnt egen båt. Hvorfor ble det ikke med i Innst.O.nr.59 når det var med i lovforslaget? Man snakker om lovformuleringer, men det er jo jurister som skal tolke dem, og de tolker loven som fanden leser Bibelen.

Kristin Krohn Devold (H) : Etter treminuttersrunden er det blitt nødvendig med noen klargjøringer.

       Representanten Vidar Bjørnstad sier at Arbeiderpartiet ikke vil vente til omfanget av ulykker øker, derfor vil man innføre en promillegrense i dag. Men realiteten er jo at ulykkene med promille har minket kraftig de siste årene, og det kan like gjerne fortsette å minke.

       Dernest ble det sagt at Fremskrittspartiet og Høyre med sin stemmegivning sier at det er forsvarlig å føre båt med 1,5 i promille. Det er en ganske tøvete oppsummering, for da må man nemlig i samme åndedrag si at flere av landets politimestere - de som faktisk mener at dagens hjemmel er tilstrekkelig til å ta dem som kjører uvettig i beruset tilstand, jf. Aftenposten 18. mai - også sier at det er helt greit å kjøre båt med 1,5 i promille. Da må man også si at båtbrukere i Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund og Kongelig Norsk Seilforening sier at det er helt greit at føreren av nabobåten kjører rundt med 1,5 i promille mens man selv oppholder seg på sjøen med både kone og barn. Selvsagt ligger ikke slike holdninger til grunn verken for Høyre eller for politimestrene eller for båtførernes organisasjoner. Det burde være unødvendig å ta den presiseringen.

       Dernest har representanten Olav Akselsen, også fra Arbeiderpartiet, sagt at det er en parallellitet mellom det å kjøre bil på veien og det å føre båt til sjøs, og at promillereglene derfor bør være sammenlignbare. Poenget er at båtlivet er så mangfoldig og forskjellig, at en liten båt i sakte fart på 2 knop, en seilbåt i 5 knop og en hurtig, stor motorbåt er like forskjellige som en fotgjenger, en syklist og en bil på veien, hvilket Venstres representant tidligere i dag fikk veldig klart fram.

       Vi har altså ikke promillegrense på 0,5 for fotgjengere i Norge. Og nettopp forskjellen mellom dem som ferdes på sjøen, var begrunnelsen for at man i Sverige avviste hele lovforslaget. I Sverige sa man:

« Det råder mycket diversifierade och särpräglade förhållanden till sjös jämført med land. »

       Det står delvis også i Straffelovrådets innstilling, og det legger også vi som utgjør mindretallet, til grunn.

       Til slutt: Høyre stemmer imot hele småbåtregisteret ved å stemme mot kapittel 2, og vi går inn for å beholde den gamle registreringsordningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 342 f.)