| |
TALERE:
Jan Petter Rasmussen (A) (ordfører for saken):
I likhet med dagens første sak har vi igjen en sak med en samlet innstilling fra justiskomiteen.
Dette er et bra og nødvendig forslag som inngår i det totale sakskomplekset rundt rettssikkerheten for forsikringskunder, med spesiell fokusering på personskadeerstatningsaker. Med denne saken, sammen med endringene i foreldelseslovgivningen, tar en et viktig steg i riktig retning når det gjelder erstatningssaker med skader på tredjeperson.
Jeg vil benytte anledningen til å nevne de andre sakene der det jobbes med disse problemområdene. I kjølvannet av NOU 1994:20 om personskadeerstatning, fra det såkalte Lødrup-utvalget, arbeides det med opprettelse av et nøytralt tvisteløsningsorgan. Et slikt organ er meget påkrevd. Jeg oppfatter justisministeren dit hen at dette er et arbeid som hun gir prioritet. Og hvis det blir gjort på samme måten som det ble gjort i forhold til foreldelseslovgivningen, vil vi bli meget fornøyd i justiskomiteen.
I forbindelse med stortingsbehandlingen av interpellasjonen om rettssikkerhet for forsikringskunder sendte et enstemmig storting følgende forslag over til Regjeringen:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til hvordan en kan unngå økonomiske interessekoblinger mellom forsikringsselskapene og sakkyndige leger i forbindelse med personskader og forsikring. »
Dette er selvfølgelig også et område som vi ser fram til å få til behandling.
Og sist, men ikke minst, så arbeider Helsedepartementet med og har har nå forhåpentligvis oppnevnt utvalget som skal se på forsikringsselskapenes rett til å innhente og bruke helseopplysninger, og også gi en vurdering av selskapenes rett til innsyn i pasientjournaler. Alt dette i sum, inkludert dagens to saker, vil gi den skadelidte en helt annen rettssikkerhet enn tilfellet er i dag.
Så tilbake til dette forslaget: Foruten dagens forslagsstilleres engasjement er saken tatt opp i brev fra justiskomiteens leder til justisministeren. Svaret fra justisministeren tilsier i høy grad at det er på tide at noe gjøres. Dette forhold ble også påpekt av meg i den omtalte interpellasjonsdebatten, der jeg sa: « Her har vi et hull i lovverket som bør tettes snarest mulig. »
En samlet komite står bak forslagsstillernes intensjon, nemlig å gi tredjeperson samme erstatningsvern enten han eller hun blir påført skader ved kjøretøy som i dag er underlagt et objektivt ansvar i forhold til bilansvarsloven, eller om vedkommende blir skadet av et skinnegående kjøretøy. Komiteen er videre tilfreds med at Justisdepartementet nå også mener at dette spørsmålet bør trekkes ut av arbeidet med NOU 1994:20, om personskadeerstatning, og prioriteres som egen sak. Dette er også grunnen til at en samlet komite kan gå inn for departementets opplegg.
En samlet komite har også videre full forståelse for departementets argumentasjon i forhold til de avgrensningsproblemer departementet peker på, og at en må se på forholdet til alle skinnegående kjøretøy.
Etter min mening er ikke det vesentligste om det objektive erstatningsansvar for skinnegående kjøretøy når det gjelder skade på tredjeperson, blir lagt under bilansvarsloven, slik forslagsstillerne i utgangspunktet mener skal være tilfellet for trikk, eller under jernbaneansvarsloven. Poenget er at det blir gitt et slikt ansvar til sporvogn. Ut fra det faktum at frekvensen for skade på tredjeperson er relativt høy for denne typen kjøretøy, er det nødvendig at det i departementet blir en rask saksgang, raskere enn det som er antydet i brevet fra statsråden til komiteen 29. april 1998. Av hensyn til eventuelle skadelidte - der teller hver dag - har komiteen lagt opp til den angitte, stramme tidsfrist.
Til slutt vil jeg påpeke, kanskje unødvendig, men jeg gjør det likevel, at komiteen forutsetter at departementet legger intensjonen til forslagsstillerne til grunn i sitt videre arbeid.
Harald Hove (V) : Jeg har lyst til å gi uttrykk for at det forslaget som var fremmet som Dok.nr.8-forslag fra tre representanter for Fremskrittspartiet, var et grundig og godt utført arbeid og et godt forslag, og at det også har sin tilslutning fra Venstre så langt gjelder innhold. Jeg er vel i og for seg av den oppfatning at man kunne ha gått til lovvedtak på det grunnlag som der forelå.
Jeg vil videre gi uttrykk for at på bakgrunn av den dokumentasjon som ligger i det forslaget, ville det ikke overraske meg om Høyesterett nå skulle komme til at det er et ulovfestet objektivt ansvar for trikker/sporvogner.
Til slutt vil jeg si at det er selvfølgelig grunn til også å se på andre skinnegående kjøretøy enn bare trikker/sporvogner, og se dette i sammenheng. Det kan være forhold som gjør at det er forskjell på sporvogn/trikk på den ene siden og tog/forstadsbaner på den annen side, knyttet til at de siste har egne spor, og at man har en betydelig sikring i forhold til at folk skal komme inn på sporene. Hvordan den avveiningen skal slå ut, vil jeg ikke nå ta standpunkt til, men jeg vil bare understreke at
det i alle fall er viktig å fremme et forslag knyttet til sporvogn/trikk så snart som mulig og ikke la eventuell usikkerhet ved vurderingen av de andre skinnegående transportmidlene stå i veien for det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 347)