| |
TALERE:
Presidenten: Denne innstillingen har
ikke ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. i 48 timer. Med hjemmel i
forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Odelstinget likevel
behandler denne saken nå. - Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
Torbjørn Andersen (Frp)
(ordfører for
saken):
Forslagene som er fremmet i Dok.nr.8:108, er fremkommet på bakgrunn av den økte saksbehandlingsbyrden i byggesaker det har vist seg at kommunene har fått som en følge av de endringer og tilføyelser som ble vedtatt i plan- og bygningsloven i mai 1995. Endringene og tilføyelsene i plan- og bygningsloven som ble vedtatt i 1995, stilte betydelig økte krav til kontroll av de foretak som kunne gis ansvarsrett til å utføre de ulike tekniske byggearbeidene i bolig- og byggesektoren. Dette kontrollansvaret er strengt pålagt kommunen. Økt kontroll av de ansvarlige, utøvende byggeforetak er etter loven nødvendig for å gjennomføre en bedre kvalitetssikring av byggearbeidene, og dermed forebygge skader og mangler som en følge av dårlig håndverk. Det er, sagt med enkle ord, kommunenes ansvar å tilse og kontrollere at ikke ukyndige personer eller foretak får lov til å være med på å bygge boliger. Kommunenes kontrollarbeid i denne sammenheng har medført et betydelig ekstraarbeid i saksbehandlingsapparatet i de enkelte kommunene, noe som igjen har gitt køer og betydelige forsinkelser ved igangsettelse av flere byggeprosjekter. Dette har komiteen tatt på alvor og villet gjøre noe med. Komiteen har således tatt til etterretning at Regjeringen i denne sak har varslet at den vil gripe inn med konkrete tiltak for å kutte ned saksbehandlingskøen for ansvarsgodkjenning av byggeoppdrag hurtigst mulig. Komiteen er i høyeste grad opptatt av at dette problemet løser seg med de tiltak Regjeringen har meddelt at den vil iverksette gjennom forskriftsendringer.
Komiteen har tillit til, som departementet i denne sak mener, at forskriftsendringer kan gjøre den samme nytten som de lovendringer som blir foreslått i Dok.nr.8:108, om utsettelse av krav om godkjenning av byggeansvarlig. På denne bakgrunn er det en enstemmig komite som tilrår Odelstinget å gjøre det vedtaket som er foreslått, at forslaget i Dok.nr.8:108, om utsettelse av krav om godkjenning av byggeansvarlig, vedlegges protokollen.
Erna Solberg (H) : Nå har saksordføreren gitt en fyllestgjørende redegjørelse for komiteens holdning. Som forslagsstillere har vi vært mest opptatt av å finne praktiske løsninger på de problemene som er oppstått. Departementet har valgt å gå den veien å forenkle de forskrifter som eksisterer for godkjenning, istedenfor det som var primærforslaget vårt, nemlig å gi en hjemmel for departementet til å kunne suspendere de forskriftene det hadde for godkjennelsesordningen, for å avhjelpe den akutte situasjonen.
Vi er faktisk helt fornøyd med resultatet. Hensikten med forslaget var å finne frem til praktiske løsninger som kan avhjelpe en situasjon som for øyeblikket er ganske prekær på mange kontorer rundt omkring i kommunene, hvor det i dag er en ventetid som gjør at de også får problemer med de nye tidsfristene knyttet til plan- og bygningsloven. Det fremstilles fra en del kommuner slik at når de finner små formelle feil i forbindelse med en lokal godkjenning, er av og til den enkleste veien ut å sende søknaden tilbake, fordi de må opprettholde fristen for besvarelse ifølge den nye loven.
Det har vært mange uheldige omstendigheter knyttet til gjennomføringen av plan- og bygningsloven nå. Det knytter seg spesielt til at det tok lang tid å få etablert den sentrale godkjenningsnemnden. Men det er også et stort problem at så få har søkt om sentral godkjenning. Selv om det står en lang kø for å bli godkjent, er det fremdeles en liten andel av firmaene som har søkt i forhold til den mengden som burde ha søkt for å avhjelpe de lokale kontorene.
Jeg syns derfor det er viktig at man ser på om det er metoder og måter for å få flere firmaer til å søke om sentral godkjenning, hvis man skal få ned saksbehandlingstiden. Hvis man ikke får en større andel inn, vil presset på byggeavdelingene rundt omkring i kommunene være vedvarende, fordi man skal godkjenne i hver enkelt byggesak etter den nye loven. Det betyr at den avhjelpingen som den sentrale godkjenningsordningen faktisk skulle være, foreløpig ikke ser ut til å ha fått det omfanget som var målsettingen i plan- og bygningsloven, om f.eks kortere saksbehandlingstid. Det går helt motsatt vei, ved at det i realiteten kommer til å være lengre saksbehandlingstid.
Jeg har også lyst til å ta opp et annet område hvor det er grunn til bekymring. I dag er det slik at den sentrale godkjenningen varer for to år. Hvis det er slik at vi nå har store problemer med sentral godkjenning, med fire-fem måneders ventetid, betyr det i praksis at veldig få firmaer får igjennom søknaden før de samme firmaene kommer inn på nytt for å få ny sentral godkjenning. Jeg vil be statsråden allerede nå tenke på om ikke den sentrale godkjenningen burde vare for en noe lengre tid, iallfall i en periode hvor det ikke er nok firmaer som har fått
sentral godkjenning, og hvor man vil kunne få store problemer med det tross alt rimelig store papirarbeidet det er å søke om sentral godkjenning.
Da tror jeg vi er ved en kjerne av problemene som kanskje departementet også må jobbe mer med fremover, spørsmålet om det er mulig å redusere papirmengden ved sentral godkjenning. Det er det som - slik jeg iallfall opplever det når jeg snakker med firmaer - er hindringen for at de faktisk søker om å få sentral godkjenning. Veldig mange små firmaer er i en situasjon nå hvor de ikke har så stor administrativ kapasitet at de føler at de kan ta hele denne runden med godkjenning. De foretrekker å gjøre de jobbene de har, godkjent og vedtatt etter de gamle reglene i plan- og bygningsloven fra før nyttår, og bruker opp hele porteføljen sin av prosjekter, for så etterpå å søke sentral godkjenning. Da kommer vi i en situasjon hvor det kan bli stillstand i deler av markedet. Jeg syns det er bekymringsfullt når vi vet at det allerede nå er firmaer som har permittert i Distrikts-Norge fordi de ikke har fått godkjenning for prosjekter de har gått inn på, men står i kø for sentral godkjenning og ikke er blitt ferdigbehandlet.
Dette er problemer som vi må ha en praktisk tilnærming til for å få løst, og som jeg har tiltro til at departementet vil forsøke å gjøre noe med. Jeg ber departementet om ikke å være for opphengt i de veldige gode og fine målsettingene vi hadde for oppjusteringene i byggesektoren ved innføringen av plan- og bygningsloven. Det må også være en lov som skal fungere i årene fremover. Da må innkjøringsfasen være såpass myk at man lager meget forenklede regler for lokal godkjenning, slik at vi ikke opplever den totale forstoppelsen som det ser ut til ute.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 347 f.)