Sak nr. 1
Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvassfiske m.v. (Innst.O.nr.66 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.58 (1997-1998))

TALERE:

       Rita Tveiten (A) (ordførar for saka):

       Ot.prp.nr.58 (1997-1998) omhandlar oppretting av heimel til ved forskrift å kunna påleggja fiskefartøy å ha satellittsporingsutstyr om bord, slik at posisjonen til fartøyet kan formidlast automatisk via satellitt i staden for manuelt, og at det kan opprettast eit register for opplysningar som vert henta inn ved satellittsporingsutstyr.

       Vidare vert det gjort framlegg om å oppretta heimel for at det ved forskrift skal kunna bestemmast at fiskefartøy skal ha observatør om bord for å betra kontrollen med korleis fisket vert utøvt, og at fartøya heilt eller delvis skal bera kostnadene ved ordninga.

       Ei moderne fiskeriforvaltning krev nye grep for å møta utfordringane me står overfor i dag. Desse utfordringane kan m.a. møtast ved bruk av moderne teknologi. Satellittsporingsutstyr kjem til nytte for å kunna ha kontroll med at fiske går føre seg på lovleg vis. Desse fartøya har fått høve til å hausta av ein av dei viktigaste fornybare ressursane våre. Utan å skjera alle over ein kam må det berre konstaterast at det har synt seg å vera absolutt nødvendig med slik kontroll for å sikra ei forsvarleg ressursforvaltning.

       Tryggleiken for mannskap og fartøy vert også teken betre vare på ved satellittsporingsutstyr om bord. Komiteen legg vekt på at bruken av innsamla data må regulerast gjennom eit nært samarbeid mellom departementet og Datatilsynet. På dette punktet er ikkje Høgre med på fleirtalsmerknaden og vil sjølv gjera greie for sitt syn.

       Når det gjeld ordninga med observatør om bord på fartøyet, heng dette nøye saman med trongen for ei fiskeriforvaltning på høgt nivå. Det vil både Noreg som fiskerinasjon og fiskerinæringa sjølv vera tent med. Det kan også nemnast at internasjonale fiskeriavtalar som Noreg er avtalepart i, har innført slike ordningar, og kostnadene vert å bera av fartøya sjølve eller må fordelast på deltakarane i det aktuelle fisket.

       Fleirtalet er oppteke av å halda omfanget av ei slik observatørordning på eit rimeleg nivå, og går difor inn for at det i arbeidet med forskrifta vert lagt til grunn ei kostnadsdeling mellom fartøya og styresmaktene, slik at det sikrar god kontroll, samstundes som det hindrar eit overforbruk av observatørordninga. Også her har Høgre sitt eige syn, som dei sjølve vil gjera greie for.

Ivar Kristiansen (H) : Dette er en sak som har i seg sterke innslag både av sikkerhet og av kontroll. Når det gjelder det rent sikkerhetsmessige, er det altså fra Høyres side veldig mye positivt å finne i denne saken.

       Som saksordføreren var inne på, har Høyre valgt å skille lag med flertallet i komiteen, men ikke fullt og helt. Vi støtter forslaget om å innføre satellittsporingsutstyr om bord i fartøy over en viss nærmere bestemt størrelse. Dette er noe som egentlig har vært etterspurt i lang tid. Jeg vil oppfatte det som et fremskritt at man kommer såpass langt at man, der det er nødvendig sikkerhetsmessig, raskt og effektivt kan nå fram til de fartøyer som måtte være utsatt for en krise eller et uhell.

       Når det gjelder den andre siden av denne saken, har vi i dag et kontrollverk, vi har et oppsyn, og vi har metoder som fortløpende har vært forhandlet fram i overensstemmelse med partene innenfor fiskerinæringen. Det skrittet flertallet nå velger å ta - og at de også skiller lag med fiskerinæringen og organisasjonene innenfor fiskeriene og innfører satellittsporingsutstyr som redskap for overvåking av flåten - mener Høyre er et for langt skritt. Høyre mener også av prinsipielle årsaker at det ikke er noen grunn til i dag i tillegg å ta fatt på neste skritt, å opprette et eget register for registrering av data. Selvfølgelig sier vi klart nei til dette forslaget, av prinsipielle grunner.

       Vi har også synspunkter som går på hvem som skal dekke kostnadene ved innføringen av de endringene som foreslås i §§ 4 og 45, men jeg konstaterer bare at flertallet uten sjenerende blygsel er i stand til å pålegge denne næringen betydelige økte kostnader for fremtiden.

       For ordens skyld anmoder jeg presidenten om under voteringen å ta hensyn til at Høyre støtter forslag til endringer i § 4, men at vi stemmer mot de foreslåtte endringene i § 45.

Statsråd Peter Angelsen : På grunn av at innstillingen ikke er enstemmig, ser jeg det hensiktsmessig å gå litt inn i saken.

       En viktig forutsetning for at reguleringene skal ha legitimitet blant næringsutøverne og i opinionen, er at det gjennomføres kontrollordninger som dokumenterer at reguleringene blir overholdt.

       Hovedformålet med satellittsporing av fiskefartøyer er knyttet til en rekke forhold som tar sikte på å forbedre kontrollen og derigjennom sikre en mer bærekraftig fiskeriforvaltning.

       Det angår bl.a spørsmålet om feilrapportering av fangster og overfiske av fartøyer som har adgang til å fiske i ulike fiskeområder. Satellittsporingsdata vil her kunne sammenholdes med opplysninger i fangstdagboken samt med fangstrapportene fra fiskefeltet som avgis til kontrollmyndighetene. Satellittsporing vil være et viktig virkemiddel i forbindelse med de norske tiltakene for å beskytte ungfisk, der en stenger områder med høy innblanding av undermåls fisk. Satellittsporing vil dessuten effektivisere Kystvaktens ressursbruk ved kontroll av fiskeriaktiviteten på de ulike fiskefeltene.

       Jeg ser også for meg at det i fremtiden vil bli satt et stadig sterkere søkelys på fiskerinæringen, med krav om at fisket utføres på en forsvarlig og skikkelig måte.

       De ordningene som her er foreslått, vil representere viktige bidrag i arbeidet for å sikre tilfredsstillende kontroll med utøvelsen av fisket på feltet. Stadig flere land prøver aktivt å forbedre sin kontrollvirksomhet i takt med økende bevissthet om nødvendigheten av kontroll. I en situasjon der presset på verdens fiskeressurser er sterkt økende, må også Norge søke å benytte de beste løsningene for å få en forsvarlig forvaltning og ressurskontroll.

       Jeg er derfor glad for at komiteen i sin innstilling har fremhevet at den ser det som viktig at Norge holder en fremskutt posisjon når det gjelder utvikling av forvaltningsregimer som trygger resursgrunnlaget i havet. I arbeidet for å få best mulig internasjonale ordninger, er det av stor betydning at vi har ordninger som dette på plass i eget lovverk. Internasjonale ordninger er åpenbart viktige for en fiskerinasjon som Norge, særlig fordi en stor del av norsk fangstkvantum blir fisket på bestander som vi deler forvaltning og beskatning av med andre land.

       Mange, også i komiteen, er opptatt av at personvernhensyn blir ivaretatt ved gjennomføring av satellittsporing. Jeg vil derfor understreke at reglene for registrering og bruk av opplysninger innhentet ved hjelp av satellittsporingsutstyr vil bli fastsatt i nært samarbeid med Datatilsynet, og det vil sjølsagt bli gjennomført vanlig høring av forslag til slike regler. Det vil altså ligge en dialog med berørte parter til grunn når slike regler fastsettes.

       Det skulle for øvrig ikke være grunn til her å komme nærmere inn på detaljene i lovforslaget, som det er gjort grundig rede for i proposisjonen. Jeg vil likevel, siden Høyres medlemmer av komiteen har gått imot opprettelse av et register for opplysninger som er innhentet ved satellittsporing, påpeke at norske fartøyer som fisker i EU-sonen, i nær fremtid vil måtte innrette seg etter regler tilsvarende dem vi her har foreslått.

       I vår kvoteavtale med EU har vi blitt enige om å innføre gjensidig satellittsporing av fiskefartøy, senest fra 1. januar 2000. Et hovedsiktemål med denne bestemmelsen var fra norsk side å unngå at EU skulle innføre et slikt system på ensidig grunnlag overfor norske fartøyer som fisker i EU-sonen. Det har bakgrunn i at EU allerede har bestemt at satellittsporing skal innføres i EU-sonen og for EU-fartøyer.

       Også i den nylig reforhandlede loddeavtalen mellom Norge, Grønland og Island er det innført tilsvarende bestemmelser om satellittsporing. Disse bestemmelsene reflekterer ikke bare nye tanker i forhold til å forbedre kontrollen i våre nære farvann, men også den internasjonale utvikling i regionale fiskeriorganisasjoner.

       Når det gjelder NAFO, Organisasjonen for regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav, som regulerer fisket utenfor Canadas 200-milssone, har en i flere år operert med satellittsporing kombinert med en observatørordning, som også norske fiskefartøyer har vært underlagt. I Kommisjonen for fiske i det Nordøstlige Atlanterhav, NEAFC, som bl.a regulerer fisket etter norsk vårgytende sild i internasjonalt farvann i Norskehavet, er det vedtatt å innføre satellittsporing fra år 2000. Også CCAMLR-konvensjonen, som regulerer fisket i de sørlige antarktiske farvann, har innført satellittsporing.

       Høyres standpunkt vil innebære at norske og utenlandske fartøyer som fisker i norsk sone, ikke vil bli stilt overfor de samme krav. Når vi gjennom mange år har kritisert EU for dårlig ressurskontroll, kan jeg for min del vanskelig se at det vil være formålstjenlig ikke å etablere en like god kontroll i norsk sone, som det som etableres i andre lands soner i våre nære områder.

       Jeg vil helt til slutt understreke at de praktiske gjennomføringer av dette registeret og selve innføringen av ordningen med inspektører og satellittsporing, vil bli gjort i samarbeid med næringen. Som jeg sa, vil saken bli sendt på høring. Men jeg vil helt til slutt understreke at opprettelsen av et register er en helt nødvendig forutsetning for at satellittsporing skal ha noe forvaltningsmessig formål når det gjelder kontroll med utøvelsen av fisket.

       Men Høyre sier nei til opprettelse av et register, og mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at Norge i et avtaleverk med EU er pålagt å opprette et register? Jeg kan ikke se at dette fremgår av noen papirer eller informasjon fra departementet, og i utgangspunktet tviler jeg på - inntil jeg blir informert om noe annet - at dette er et pålegg som vil bli nedfelt, og at det skal være en forutsetning for innføring av satellittsporingsutstyr. Vi sier altså nei til å opprette et slikt register.

       Når statsråden sier at dette er en nødvendig forutsetning, viser jeg til de betenkeligheter ikke minst Datatilsynet har når det gjelder innføring av denne type registrering.

Statsråd Peter Angelsen : Som jeg sa i mitt innlegg, har Norge i forbindelse med den siste fiskeriavtalen med EU gått inn for at man skal opprette et system som likner det EU har. Men det er selvfølgelig ikke et pålegg til Norge. Norge står helt fritt til ikke å innføre satellittsporing. Men det innebærer den forskjellsbehandling som jeg redegjorde for i mitt innlegg.

       Jeg synes det ville være beklagelig dersom Norge skulle bli en sinke i klassen når det gjelder å innføre moderne og effektive kontrollsystemer for utøvelsen av fisket. Men som jeg sa: Dersom satellittsporing egentlig skal ha noen interesse som kontrollsystem for utøvelsen av fisket, må man ha et register. Innføring av satellittsporing og register er to sider av samme sak, for registeret er nødvendig for å kunne gå tilbake og sammenlikne de kontrollene som blir utøvd både på feltet og ved landing, med det som satellittsporingen dokumenterer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering se side 444)