Sak nr. 5
Saken på tilleggsdagsordenen
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikernes Fellesorganisasjon og staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1998 (Innst.O.nr.76 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.81 (1997-1998))

TALERE:

       Morten Lund (Sp) (ordfører for saken): Det er hensynet til liv og helse som er Regjeringens hovedargument for å foreslå lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom staten og Akademikernes Fellesorganisasjon. Regjeringen har lagt vekt på at konflikten synes fastlåst, og at viktige samfunnsinteresser rammes. Regjeringen beskriver situasjonen som uoversiktlig, og sier at den langvarige streiken har hatt konsekvenser bl.a for elever, privatister og studenter som vanskelig kan rettes opp. Det er bare Sosialistisk Venstreparti som ikke støtter Regjeringens forslag.

       Jeg mener Regjeringen har vært så restriktiv som den skal være med å bruke tvungen lønnsnemnd. Det synes for meg som om AF har ønsket å provosere fram bruk av tvungen lønnsnemnd ved å ta flygelederne ut i streik. En uttalelse fra Magne Songvoll, leder i AF, i dagens utgave av Dagens Næringsliv synes å bekrefte det. « Vi har oppnådd tvungen lønnsnevnd », sier han til Dagens Næringsliv.

       AF kan ha formell rett til å gjøre som de gjør, slik de gjorde da de trosset seg til å fortsette streiken i kommunesektoren for noen dager tilbake, etter at Regjeringen hadde fremmet forslag om lønnsnemnd. Slike handlinger kan føre til begrensninger i streikeretten som jeg mener ikke er til arbeidstakernes fordel.

       Jeg ønsker ikke at Senterpartiet skal stemme for Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, som går på å begrense streikeretten. Men jeg vil ikke dermed si meg uenig i intensjonen bak forslaget.

       Jeg ønsker at vi får en bred gjennomgang av arbeidstvistloven, som det er gjort et forarbeid for gjennom Arbeidsrettsrådets innstilling.

Lodve Solholm (Frp) : Framstegspartiet har ein særmerknad når det gjeld lova. Vi ser på Regjeringa si grunngjeving - omsynet til liv og helse - som det vesentlege. I slike saker har Framstegspartiet teke den avgjerda at vi går inn for tvungen lønnsnemnd. Men vi er ikkje einige i den grunngjevinga departementet har ved sidan av omsynet til liv og helse. Dei seier i proposisjonen at

« andre vesentlige samfunnshensyn taler for at konflikten nå løses uten ytterligere arbeidskamp ».

       I ein arbeidskonflikt er det ein kamp, og ein tapar og vinn på begge sider av ein sånn konflikt. Vi ser ikkje at det skulle vere nokon grunn til å stoppe denne lønnskampen dersom det var berre « andre hensyn » å ta.Vi stoler på departementets opplysning om at liv og helse står på spel. Vi har ingen grunn til å tvile på den opplysninga, og derfor ønskjer vi å støtte lovframlegget med den grunngjevinga at det står liv og helse på spel.

       Ein del avisoppslag har etter mitt syn tydd på det, andre avisoppslag har ikkje tydd på det, men vi har full tillit til at Regjeringa har gjort ein skikkeleg, seriøs og god vurdering når det gjeld liv og helse.

       Når det er sagt, vil eg også vise til at ein i enkelte organisasjonar plukkar ut i streik folk som ikkje er i ein konfliktsituasjon for å ramme ein tredjepart, og på denne bakgrunnen ønskjer vi i Framstegspartiet å seie at det ikkje bør vere tillate i eit demokratisk samfunn som Noreg å bruke medlemer i organisasjonar som ikkje er i ein arbeidskonflikt, til å presse fram anten lønsnemnd eller nye forhandlingar. Det er grunngjevinga for å fremje det forslaget som Framstegspartiet har i innstillinga. Eg vil med desse orda ta opp det forslaget som er teke inn på side 2 i innstillinga.

       Jeg merker meg også at de fleste som kommenterer saken, er veldig opptatt av hva de mener har blitt begått av taktiske bommerter fra arbeidstakers side, men det er vel også grunn til å påpeke at arbeidsgivers passivitet er en grunn til at situasjonen blir fastlåst, og at man også der sitter og venter.

       Så til Fremskrittspartiets forslag, som vi selvfølgelig går sterkt imot: Det er ingen grunn til å gå inn på dette området og lovregulere bort muligheten til begå taktisk lure handlinger eller taktiske bommerter fra organisasjonenes side. Det synes jeg vi skal holde oss unna. Jeg håper at den streikevåren vi har hatt i år, kan føre til at alle parter besinner seg, både de som nå har vært i konflikt, og de som nå i utstrakt grad ønsker å bruke tvungen lønnsnevnd for å stoppe konfliktene. Jeg trur denne streikevåren har satt lys på at slike situasjoner må håndteres på en annen måte enn man har gjort til nå. Så SV kommer til å stemme imot.

Erna Solberg (H) : I proposisjonen er det redegjort for de ulike forhold som har gjort at man i statsråd har bestemt seg for å foreslå tvungen lønnsnevnd. Fra Høyres side mener vi at det ikke er mulig for oss å overprøve detaljene i de vurderingene som er gjort. Mangelen på utlevering av post og postforsendelser og den totale stoppen i A-post i Finnmark har betydning for utlevering av medisiner og medisinpakker, og det kan selvfølgelig ha stor betydning for liv og helse.

       Fra Stortingets side har vi ingen mulighet til å overprøve den type konkrete vurderinger når dette oppstår. Vi har derfor tiltro til at Regjeringen følger disse sakene og har en restriktiv holdning til tvungen lønnsnevnd, og at de bestreber seg på ikke å bruke tvungen lønnsnevnd uten at det er strengt tatt nødvendig ut fra viktige samfunnsinteresser og - spesielt - spørsmålet om liv og helse.

       Når jeg følte behov for å si noe, var det fordi saksordføreren i sitt innlegg først og fremst vektla at arbeidstakerne her hadde spekulert i å få frem tvungen lønnsnevnd. Jeg tror det er på tide at vi ser med en viss åpenhet på at nesten alle de streikene vi har hatt innenfor staten de senere årene, har endt opp i tvungen lønnsnevnd og ikke i meglingssituasjoner. Og det er altså to parter.

       Det betyr altså at heller ikke arbeidsgiversiden har gjort noen bestrebelser for å komme inn i dialoger, og det gjør at man kanskje må se på spørsmålet om hvordan hele vårt forhandlingsinstitutt fungerer på disse områdene.

       Nå vil jo Stortinget komme tilbake til arbeidsrettspørsmålet og ting knyttet til dette og oppgjørsformene i forbindelse med behandlingen av en NOU.

       Jeg har så bare lyst til å si to ord om Fremskrittspartiets forslag. Det kan selvfølgelig være sympati for et slikt forslag, men dette har jo ikke vært noe utpreget problem i Norge. Og fordi om vi for én gangs skyld har hatt en slik konstellasjon, bør vi kanskje ikke skynde oss og forby det med én gang. Det kan være at man trekker den lærdom også fra partenes side at det kanskje ikke var den mest riktige måten å gjøre dette på - også internt i organisasjonene, hvor det nok har en viss læringseffekt at rimelig mange av de arbeidstakerne som ble tatt ut i streik, ikke var spesielt begeistret for det. Men jeg synes ikke vi skal gå inn på den holdning at vi skal lovregulere ting første gang vi oppdager at en organisasjon bruker det apparatet vi har, til tross for at det har vært forbundsvise oppgjør i år.

Odd Eriksen (A) : Arbeiderpartiet mener at det i første rekke er Regjeringens ansvar å vurdere nødvendigheten av å gå til tvungen lønnsnemndsbehandling i arbeidstvister. Når Regjeringen i dette tilfellet har funnet det nødvendig å fremme et lovforslag, vil Arbeiderpartiet gi støtte til forslaget. Vi i Arbeiderpartiet vil stemme mot Fremskrittspartiets forslag. Vi mener at Regjeringen må

       stå fritt til å vurdere nødvendigheten av å fremme mulige endringer i arbeidstvistloven og vil komme tilbake til spørsmålet dersom så skjer.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Jeg vil gjerne benytte denne anledning til å understreke at det er Regjeringens oppfatning at bruk av tvungen lønnsnemnd skal begrenses i størst mulig grad, og i utgangspunktet vil det derfor være når liv og helse er truet, vi vil gripe inn. Spørsmålet om og eventuelt når det skal gripes inn i en arbeidskonflikt, vil alltid være vanskelig, og det vil måtte bero på en konkret vurdering av den enkelte konflikt.

       I konflikten mellom Akademikernes Fellesorganisasjon og staten følte Regjeringen etter hvert at vi ikke hadde noe valg, og dette er da slik det går fram av proposisjonen, basert på en totalvurdering, av helserisiko, risiko for liv og store samfunnsmessige konsekvenser.

       Vi mener at det er viktig å forsvare den frie forhandlingsretten og adgangen til å bruke kampmidler som en grunnleggende demokratisk rettighet, men det er Regjeringen som har det overordnede ansvaret når vi ser at dette utvikler seg slik at det kan være fare for liv og helse, eller alminnelige, tunge samfunnsinteresser ellers blir rammet.

       Når jeg bad om ordet, var det særlig for å kommentere forslaget fra Fremskrittspartiet, for jeg lurer på om ikke det kan bero på en misforståelse. Det er nemlig i Fremskrittspartiets merknad vist til at også flygelederne ble tatt ut i streik, og at « flygelederne ikke selv var i noen konflikt da det for denne gruppe forelå en ferdig og godkjent tariffavtale ».

       Nå er det altså slik at i staten er det hovedsammenslutningene og Lærerlaget som har forhandlingsrett, og som er statens tariffmotpart ifølge tjenestetvistloven. Det er derfor AF som forhandler og inngår tariffavtaler samtidig på vegne av alle medlemsorganisasjonene. Og det betyr altså at flygelederne er omfattet og blir bundet av den tariffavtalen som AF inngår med staten, så lenge de er medlemmer av denne organisasjonen. Så det er bare med hjemmel i denne hovedtariffavtalen at flygelederne så kan inngå særavtaler på sitt område. Altså: Det er en annen situasjon for staten enn det er for kommunesektoren, for når det gjelder kommunesektoren, er ikke AF tariffpart, men det er de enkelte forbund. Det gjorde det også mulig for oss å ta ut de forbund som direkte hadde aksjoner som truet liv og helse - slik vi gjorde i kommunesektoren. Så jeg ber om at Fremskrittspartiet vurderer forslaget sitt, fordi jeg er redd for at de kanskje har formulert dette forslaget ut fra at de har trodd at det er den samme situasjonen for staten som det er for kommunesektoren.

       Men jeg bad om replikk først og fremst for å spørre kommunalministeren om hvilket grunnlag vurderingene som gjelder liv og helse, er gjort på. Foreligger det på vanlig måte innspill fra Helsetilsynet og rapporter fra fylkesleger osv., som er vanlig når Regjeringen påberoper seg en situasjon? Den bør ha en god dokumentasjon på at forholdene er slik som Regjeringen nevner i sin proposisjon til Stortinget. Så jeg vil bare be kommunalministeren forsikre om at det man har innhentet av rapporter og oversikter over konsekvensene av den streiken som var i gang, er i samsvar med faginstansenes opplysninger på området.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad : Det er snart tre uker siden denne konflikten startet, og vi har fått løpende rapportering inn og vurdering fra Statens helsetilsyn. Etter at flygelederne ble tatt ut i streik, fikk vi også vurderinger fra Luftfartsverket. Vurderingene fra underliggende fagavdelinger har gått inn til de forskjellige fagstatsråder, og de har så gått videre til meg og har vært grunnlaget for den totale vurderingen som Regjeringen foretok samlet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har heller ikke bedt om ordet til saken på tilleggsdagsordenen.

       (Votering, se side 493f.)

       Presidenten: Odelstinget går så over til dagsorden nr. 32.