TALERE:
Britt Hildeng (A) (ordfører for saken)
: Jeg vil først gjøre oppmerksom på en korrigering i innstillingen. På side 13 er det referert et forslag som også kommer til uttrykk under B i komiteens innstilling til vedtak. Forslaget står oppført som om det er Høyre og Arbeiderpartiet som står bak, men også regjeringspartiene står bak - alle unntatt Fremskrittspartiet og SV står bak forslaget.
Den proposisjonen som legges fram nå, er en samleproposisjon for lovendringer som i stor utstrekning er knyttet til endringer i folketrygden. Flere av forslagene er fremmet i forbindelse med budsjettet og med direkte budsjettkonsekvenser, mens andre lover gjelder mer lovtekniske justeringer og klargjøring av praksis. I proposisjonen foreslås det også innført en ny ordning for regulering av legemarkedet.
De fleste av de foreslåtte lovendringene gir komiteen sin enstemmige tilslutning til. På enkelte områder er komiteen delt, eller det er slik at flertallet ikke deler Regjeringens syn og ber om at forslaget sendes tilbake for ny behandling. Dette er tilfellet når det gjelder Regjeringens forslag til innskjerpede krav for etterlattepensjon. Regjeringen foreslår at innskjerpingen som omtales her umiddelbart - og ikke bare for nye tilfeller - skal settes i verk. Det vil kunne ha den effekt at etterlatte som f.eks kan være 50 - 55 år i dag, og som lever av etterlattepensjon, ganske umiddelbart kan få sin inntekt redusert med ca 25.000 kr. Komiteen konstaterer at forslaget og dets utforming er drøftet med Rikstrygdeverket, men at spørsmålet ikke er sendt på høring. Det skal understrekes at komiteen deler Regjeringens syn og intensjon med hensyn til å komme fram til en utforming av etterlattepensjonen som i større grad stimulerer til selvforsørging gjennom eget arbeid. Men flertallet peker på at forslaget Regjeringen fremmer, har fått en annen utforming enn det som ble antydet av et flertall i Stortinget under behandlingen av velferdsmeldingen. Derfor ber alle partier, med unntak av SV og Fremskrittspartiet, om at det vurderes ulike modeller, bl.a en ordning som innebærer aldersgradering eller tidsbegrensning for yngre kvinner. Flertallet ber nå om at slike modeller blir vurdert, og at saken sendes ut på høring før den så kommer tilbake til Stortinget.
Forslaget om å begrense overgangsstønaden til enslige forsørgere, slik Regjeringen foreslår, er i tråd med det arbeidet som gjøres med hensyn til å likestille de økonomiske og trygderettslige forholdene for gifte og samboende par. Men jeg tror det er riktig å peke på at det er nedsatt et utvalg som skal gå gjennom dette feltet på en helhetlig måte, og en skal kanskje være litt forsiktig med til stadighet å ta for seg bit for bit før hele innstillingen kommer til behandling. Det er en tendens til at begrensningene gjøres i første omgang, mens de goder som ektefeller nyter godt av, ikke i samme takt kommer de samboende til gode. Regler for støtte til ektefeller og familier til dem som er i det militære, er et eksempel på dette. Men det er et flertall, alle utenom Sosialistisk Venstreparti, som støtter Regjeringens forslag i denne sammenheng.
Arbeiderpartiet har imidlertid sett et behov for unntaksbestemmelser for å kunne skjerme de enslige forsørgerne som har startet et utdanningsløp. Som kjent er utdanningsstønaden til enslige forsørgere ment å være en hjelp til selvhjelp, og jeg tror det ville være lite klokt dersom vi nå skulle få regler som gjør det vanskelig for den enkelte å fullføre sin utdanning. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at det innføres unntak for utdanningsstøtten i de tilfeller der enslige forsørgere går inn i et samboerskap midt i et utdanningsløp.
Den kanskje mest drastiske endringen i folketrygden er det angrepet som gjøres mot sykepengeordningen. Regjeringen foreslår å heve minsteinntektsnivået for rett til sykepenger fra 0,5 G til 1,25 G, og et flertall, alle utenom Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, støtter Regjeringens lovendringsforslag. Også Fremskrittspartiet, selv om de med store ord protesterer, er med på å svekke arbeidstakerrettighetene for de svakeste.
Gjennom budsjettkameratenes forlik vil det bli vedtatt å heve inntektsgrensen for rett til sykepenger. Dette vil innebære at ca 200.000 deltidsarbeidende og funksjonshemmede kan miste en grunnleggende arbeidstakerrettighet. Et slikt vedtak vil svekke deltidsarbeidende kvinner ytterligere. I fjor ble mange av dem fratatt sine tilleggspensjoner og ble minstepensjonister. I år fratas de retten til sykepenger. Og parallelt med denne svekkelsen innfører Regjeringen en kontantstøtteordning og tilbyr kvinner som er hjemme med barna sine, 36.000 kr i året. Foreløpige utsagn synes å bekrefte at det er mange lavtlønte kvinner som opplever at det å spare utgifter til barnehage samtidig som de får 36.000 kr for å være hjemme, er forlokkende. At de samtidig er konsekvente tapere i utviklingen av velferdsordningene, merkes først på et senere tidspunkt i livet. Således fører Regjeringens politikk til at kvinner som jobber i lavtlønte yrker, eller har deltidsarbeid gjennom trygdesystemet, ikke får noe særlig igjen for sitt arbeid. En kan si at Regjeringen er konsekvent i sin streben etter å få kvinner tilbake til hjemmet, men denne politikken kan sette oss mange år tilbake i likestillingsarbeidet. Og en må stille spørsmål om hvor Senterpartiet er i sitt forsvar for likestilling, og hvor de er i sitt forsvar for sykelønnsordningen.
Et annet omfattende forslag er knyttet til endring i sykehusloven og kommunehelsetjenesteloven. Forslaget til ny ordning for regulering av legemarkedet er basert på et fremforhandlet resultat der Kommunenes Sentralforbund og Lægeforeningen har vært de sentrale aktører. Det fremlagte forslaget støttes av alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet. Det er fortsatt slik at det er 800 - 900 ledige legestillinger og avtalehjemler i primær- og spesialisthelsetjenesten i det norske helsevesen. Dette, sammen med innføringen av krevende helsereformer, vil stille krav til rekruttering og fordeling, noe som bekrefter behovet for statlig regulering av legemarkedet. Flertallet er glad for at partene synes å ha kommet fram til et omforent resultat som vil bidra til å løse viktige fordelingsspørsmål. At de fleste høringsinstansene har gitt sin tilslutning, virker også betryggende, og komiteens flertall gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget.
Som jeg sa innledningsvis, er det mange lovendringssaker som legges fram i denne proposisjonen. De fleste av dem har fått enstemmig tilslutning fra komiteen. Jeg har imidlertid i min fremleggelse også forsøkt å vise de punktene der komiteen er delt, eller ikke deler Regjeringens syn.
Så vil jeg helt til slutt ta opp de forslag som Arbeiderpartiet har fremmet alene eller sammen med andre.
« Regelverket om arvete tilleggspensjonsrettigheter beholdes uendret, slik at ektefellen fortsatt arver 55 % av ektefellenes samlede pensjonsrettigheter. »
Ut fra hva disse partiene stod for i forbindelse med velferdsmeldingen, håper jeg at de samme partiene fortsatt innehar dette synet. Skal en slik omlegging gjennomføres, må det i så fall kun gjelde for dem som starter sin opptjening i dag.
Helt avslutningsvis må jeg få lov til å spørre om hva som er bakgrunnen for denne totale snuoperasjonen fra Senterpartiets og de andre regjeringspartienes side i denne saken. Har man tatt et nytt standpunkt om at det er fornuftig å innføre denne innstramningen, eller er det rett og slett økonomiske årsaker som ligger bak?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) : Nærmere 1,5 millioner mennesker mottok stønader fra folketrygden i fjor. Ordningene må hele tiden vurderes i forhold til formålene og behovene, som kan endres. I Ot.prp.nr.4 er det en del justeringer som vil både være administrativt forenklende og virke mer rettferdig. Det har lenge vært urettferdig at en enslig forsørger som lever alene med barna, skal ha samme stønad som en som lever i et stabilt samboerskap. Og hvorfor skal par som lever i stabilt samboerskap, ha særfordeler i forhold til de som har inngått ekteskap? Kristelig Folkeparti er fornøyd med at denne diskrimineringen nå er slutt, og støtter at stønadsordninger kun skal gjelde forsørgere som har ansvar for barna alene.
Det er kommet en del kritikk på at kravet til minsteinntekt for rett til sykepenger heves fra 50 % til 125 % av grunnbeløpet. Dette vil ramme en del deltidsansatte, som for det meste er kvinner. Men det er viktig å presisere at ingen vil miste retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ordningen vil også bidra til en viss harmonisering av reglene i forhold til dagpengeordningen. Samtidig forstår jeg ikke helt argumentasjonen fra Arbeiderpartiet, som hele tiden snakker om at kvinner må ut i lønnet arbeid. Dette er jo et incitament til arbeidsgiver om å lage større arbeidsbrøker, slik at flest mulig kan tjene nok til å bli selvhjulpne.
Utbetaling av trygd skal i fremtiden skje over bankkonto. Komiteen presiserer at dette skal være frivillig, og at det skal være mulig med annen utbetalingsform. Jeg regner med at stadig flere eldre blir komfortable med elektronisk overføring, noe trygdeetaten kan tjene 50 mill. kr på i året.
Regjeringen har innskjerpet kravet til forventet yrkesaktivitet for gjenlevende ektefelle med etterlattepensjon eller overgangsstønad fra folketrygden dersom de er under 55 år. Ved behandlingen av velferdsmeldingen ønsket Høyre og Arbeiderpartiet en vurdering av aldersgradering eller tidsbegrensning. Regjeringen mener at dette kan gi uheldige resultater som ikke tar hensyn til den enkeltes livssituasjon og arbeidsmuligheter. Kristelig Folkeparti ser behovet for at forslaget om at en legger til grunn at etterlatte må forventes å skaffe seg en arbeidsinntekt på 2 G, sendes ut på høring, og støtter at saken fremmes på nytt etter en høringsrunde.
Proposisjonen inneholder også en lovendring for å sikre bedre fordeling av leger i landet vårt.
Ved utgangen av 1997 var det 190 ubesatte stillinger i kommunehelsetjenesten og over 650 i sykehussektoren. Hadde ikke Norge redusert studieplassene på 1980-tallet, hadde vi hatt nok leger i dag. I høst har 580 medisinerstudenter startet sine studier. De skal neppe bli arbeidsledige, med den satsingen vi har startet innen psykiatri og kreftomsorg.
Forslaget innebærer en sterkere statlig styring ved at departementet hvert år fastsetter overordnede rammer for hvor mange legestillinger og avtalehjemler som skal opprettes. Helseregionene foretar den videre fordeling av de enkelte spesialister. Fordelingen til kommunene vil bli gitt direkte gjennom visse kriterier som folketall og geografi. Ordningen erstatter dagens regulering gjennom legefordelingsavtalen og stillingsstrukturavtalen.
Fastlegeordningen skal etableres i år 2001. Og for at alle skal få tilbud om å bli tilknyttet en allmennlege med offentlig avtale, er det viktig å regulere legemarkedet slik at hele landet for et reelt tilbud.
Kristelig Folkeparti støtter det rekrutteringsprosjektet som er satt i gang for å få leger fra utlandet til Norge. Vi støtter også at økonomiske stimuleringstiltak blir brukt, slik at de mest sårbare kommunene får mer stabil legedekning. Det blir ingen fastlegeordning når en stadig må forholde seg til mange vikarer.
Kristelig Folkeparti har merket seg at flere av høringsinstansene ønsker sanksjonsmuligheter ved overtredelse av de fastsatte rammene. Vi vil evaluere ordningen før det eventuelt gis mulighet til økonomiske sanksjoner.
Vi har tidligere i dag behandlet det siste helse- og sosialbudsjettet for dette århundre. Det er med stor tilfredshet jeg ser at Regjeringen prøver å gjøre opp all urett fra annen verdenskrig. Jødene har i år fått erstatning for eiendeler som ble tatt fra dem under krigen. I dag får endelig krigspensjonistene det høyeste pensjonsgrunnlaget, enten de var krigsdeltakere, krigsseilere eller satt i fangenskap. Et utvalg skal se på erstatningen til krigsbarna - de som er født under krigen med tysk far. Mange av disse har hatt en vond oppvekst. Det handler noe om penger, men mest handler det om respekt for enkeltindivider.
Gunn Olsen (A) : Jeg har fulgt med i debatten tidligere i dag. Det er et forslag i denne saken som gjør meg så opprørt at jeg ønsker å ta ordet. Det er forslaget om heving av minstegrunnlag for rett til sykepenger, et forslag som jeg forstår at regjeringspartiene prøver å ufarliggjøre i sine innlegg. Det er et forslag som har en svært dårlig sosial profil. Det er lite distriktsvennlig, og det er - jeg vil bruke det ordet som statsråden tidligere i dag ikke ville gjøre til sitt - kvinnefiendtlig.
Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som jobber deltid. Som det framgår av denne saken, vil ca 200.000 arbeidstakere miste retten til sykepenger når dette forslaget blir vedtatt. De fleste av disse er kvinner i deltidsarbeid som kombinerer arbeid og trygd, eller arbeid og omsorg.
I Distrikts-Norge jobber mange kvinner deltid innenfor alle yrker. Årsaken er ofte at det ikke er hele stillinger å få i små kommuner. Innenfor handel og kontor, i renholdsbransjen og i omsorgssektoren jobber mange kvinner deltid. Nesten alle helse- og sosialinstitusjoner har basert sine turnuser på brøkstillinger. Vi er helt avhengig av at mange jobber deltid, selv om vi ideelt sett kunne ønske oss flere heltidsstillinger.
Vi må inspirere kvinner til å jobbe - også på deltid - enten i kombinasjon med trygd eller i kombinasjon med omsorg. I omsorgssektoren er det et økende behov for arbeidskraft. Noen ønsker å jobbe deltid i noen år fordi de har små barn. Det burde være i tråd med Regjeringens familiepolitikk. Som representanten Britt Hildeng sa i sitt innlegg: Dette forslaget er et tilbakeskritt, spesielt for kvinner. I Arbeiderpartiet er vi svært bekymret for konsekvensene av dette forslaget.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Eg kan slå fast at dei fleste av Regjeringa sine forslag har fått tilslutnad frå komiteen. Eg ynskjer å kommentera nokre få punkt.
Utgiftene til sosial- og helseføremål i folketrygda i 1999 er rekna til 141,9 milliardar kr. Det er særleg grunn til å sjå nærare på utgiftene til sjukeløn og uførepensjon. I 1999 er dei til saman rekna til 45,6 milliardar kr. Det er ein auke frå 1997 på 8,1 milliardar kr.
Trass i lønsauke og andre såkalla naturlege forklaringar fortel tala at det er mange i dette landet som slit mellom arbeid og sjukdom. I debatten om budsjettet har eg streka under dei tiltaka som Regjeringa kjem med i samband med dette. La meg her berre seia at det har vore viktig for Regjeringa å føra vidare hovudlinene i dagens sjukelønsordning, som gjev full lønskompensasjon frå fyrste sjukedag. Budsjettarbeidet for 1999 har vore spesielt krevjande. Forslaget skulle innebera ei uvanleg stor innstramming, 9 milliardar kr. Det betyr at òg regelverket for sjukeløn og andre regelbundne ordningar i folketrygda måtta underleggjast ei særleg kritisk vurdering.
Kravet til minste inntektsgrunnlag for rett til sjukepengar har vore 50 % av grunnbeløpet, mens tilsvarande grunnlag for dagpengar er 125 %
Arbeidarpartiet si grunngjeving for å endra dagpengegrunnlaget frå ¾ G til 1 ¼ eller til ei gjennomsnittleg inntekt over tre år på 1G, var at gjeldande minstegrense, altså den som galdt då, ikkje kunne seiast å medverka vesentleg til at arbeidstakaren kunne forsyta seg sjølv. Og me har valt samme grunngjeving, altså ei tilnærming til ei endring som er gjord tidlegare, etter tilråding frå Arbeidarpartiet, når det gjeld dagpengar. Med dette forslaget kan utgiftene til sjukepengar avgrensast utan å gjere vesentlege inngrep i sjukelønsordninga. Krava til minsteinntekt i sjukepenge- og dagpengeordninga vil koma på tilnærma same nivå. Men la meg understreka at i arbeidsgjevarperioden gjeld ingen reglar om minsteinntekt. Det synest for meg noko underleg at representanten Britt Hildeng samanlikna endra sjukepengegrunnlag med den hevinga av minstepensjonen som skjedde frå 1. mai 1998. Der var det rett nok ei stor gruppe som for ettertida vil bli kalla minstepensjonistar, men det er eit faktum at svært mange av dei som hadde små tilleggspensjonar, fekk auka sin tilleggspensjon, og at ingen fekk mindre utbetalt.
Fleirtalet i komiteen går inn for forslaget om å avgrensa stønadsordninga for einslege forsytarar i folketrygda. Ei einsleg mor eller ein far som lever i eit sambuarforhold som har vart i minst 12 av dei siste 18 månadene, skal etter forslaget ikkje ha rett til overgangsstønad.
Representantane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti føreslår ein regel om at det framleis kan gjevast utdanningsstønad til personar som under utdanning misser retten til andre stønader som einsleg forsytar på grunn av sambuarskap. Eg meiner at det mest ryddige er at ordninga gjeld for alle frå same tidspunkt. Både omsynet til lik behandling og administrative omsyn tilseier dette. Regjeringa legg vekt på at skuleåret er slutt når endringa trer i kraft.
Så nokre ord om forslaget om å skjerpa inn krav til forventa yrkesaktivitet for attlevande ektefelle med attlevandepensjon etter overgangsstønad frå folketrygda. Dette forslaget fylgjer opp velferdsmeldinga sine intensjonar med omsyn til større krav til å forsyta seg sjølv gjennom eige arbeid.
Fleirtalet i komiteen peikar på at forslaget ikkje inneber noka aldersgradering og/eller tidsavgrensing for yngre attlevande, slik fleirtalet i sosialkomiteen, den gongen Arbeidarpartiet og Høgre, ynskte under behandlinga av velferdsmeldinga.
Aldersgradering og tidsavgrensing kan gje uheldige resultat. Middelaldrande og eldre kvinner kan ha svært ulike moglegheiter til arbeid, og yngre kvinner kan ha ulike omsorgsbyrder. Ein overgang til aldersgradering eller tidsavgrensing etter fastlåste satsar kan derfor føra til eit mindre smidig system enn i dag. Eg er i utgangspunktet skeptisk til ei omlegging til ei tidsavgrensa ordning.
Fleirtalet konstaterer i innstillinga at forslaget har ei anna innretning enn det som vart uttrykt av fleirtalet i Stortinget i samband med behandlinga av velferdsmeldinga. Det er rett. Forslaget i proposisjonen er meir moderat. Siktemålet er ei viss innskjerping av dagens praksis. Etter ynske frå fleirtalet, som altså står bak forslaget om ei meir omfattande endring, vil eg fylgja opp med å senda saka til høyring og koma tilbake med ny sak for Stortinget seinare.
Eg vil òg nemna forslaget om utbetalingsmåten for ytingar frå folketrygda. Komiteen er einig i at det blir tatt inn ein regel i folketrygda om korleis ytingar skal utbetalast. Komiteen ber departementet ta inn ein unntaksregel i forskrift. Denne regelen skal ta omsyn til personar som ikkje finn det ynskjeleg og praktisk å få utbetaling inn på ein bankkonto. Eg har forståing for at det er rett å gjera unntak i særlege tilfelle, og vil syta for ei forskrift som ivaretek det.
La meg til slutt uttrykkja glede over støtte frå ein samrøystes komite til forslaget om å avvikla det lågaste pensjonsgrunnlaget i krigspensjoneringa. Det inneber at tre fjerdedelar av krigspensjonistane får auka pensjonen sin med ca 10.000 kr. Det viktigaste med denne saka er likevel å retta opp gammal urett og innfri forventningar eit samla storting la grunnlag for for over 13 år sidan. Både Krigsskadeforbundet, Framstegspartiet og mange einskildpersonar har teke opp denne saka. Eg er glad for at vedtaket i dag så klart set punktum i ei sak som det nå hasta med å få gjort opp.
Olav Gunnar Ballo (SV) : Statsråden nevnte krigspensjonistene, og SV er også svært glad for at man nå får bort det laveste pensjonsgrunnlaget. Saken har vært til behandling i sosialkomiteen tidligere med bakgrunn i et Dok.nr.8-forslag fra Fremskrittspartiet, og fikk den gangen støtte fra SV og Høyre, men ikke fra flertallet. Nå får man dette på plass, og det er bra.
Gunn Olsen nevnte, og Britt Hildeng har vært inne på det samme, at man er opprørt over hevelsen av minsteinntektsgrunnlaget fra 50 til 125 % av grunnbeløpet, og SV har akkurat den samme reaksjonen. Som det har vært sagt av flere her, rammer dette ganske mange, og særlig kvinner, på en svært uheldig måte. Argumentasjonen om at man får en form for forskjellsbehandling i forhold til dem som går på dagpenger, kunne man ha snudd på hodet og sagt at man kanskje kunne gjøre noe i forhold til dagpengeordningen. Men det man gjør, er å redusere inntekten eller levekårene til en fra før av vanskeligstilt gruppe.
Jeg registrerer at vi her er opprørt sammen med Arbeiderpartiet, men SV er opprørt sammen med vekslende mindretall også i andre saker, men må skifte partnere fra sak til sak og står alene når det gjelder stønadsordningen for enslige forsørgere. Det er virkelig opprørende å se at man nå endrer reglene på en slik måte som vi så i statsbudsjettet i dag, at overgangsstønaden som en konsekvens av det kuttes med 20 mill. kr. Man får et kutt i tilskudd til barnepass med 30 mill. kr. Nå får endringer i reglene om overgangsstønad også konsekvenser i forhold til utdanningsstønaden.
Regjeringen har selv i sine kommentarer sagt at dette er en gruppe, selv om den er uensartet, der svært mange lever på minstekår og har det vanskelig. Dette er en gruppe som skal støttes for å få det bedre, sier altså flertallet i sosialkomiteen, og på tross av det foretar man denne typen endringer.
Det er klart at samboere i utgangspunktet ikke kan sidestilles med gifte, heller ikke når man har levd i lag i 12 av de siste 18 månedene. For mange vil det være slik at man har særkullsbarn fra kanskje to forskjellige ekteskap eller tidligere forhold, og det å skulle basere seg på at den man da bor sammen med, skal ha forsørgerplikt overfor egne barn, kan gi ganske urimelige utslag. At et forhold som har vesentlig lengre varighet, etter hvert kan sidestilles med et giftemål, er en sak for seg. Men det mener SV ikke har gyldighet her.
Etterlattepensjonen skal heldigvis ikke realitetsbehandles her, så saken sendes tilbake. Her er vi opprørt i lag med Fremskrittspartiet. Det er klart at spillereglene endres når man i utgangspunktet forventer å ha pensjonsrettigheter knyttet til en ektefelle som så faller fra, og så får man forslag til endringer av disse reglene som skaper utrygghet for den gjenværende.
Når det gjelder de øvrige sakene som jeg ikke har kommet inn på her, står det en samlet komite bak dem, slik at dem har jeg ikke spesielle kommentarer til. Men jeg får lyst til igjen å si når det gjelder stønadsordningene for enslige forsørgere, at det på mange måter er skammelig. Hjallis har sagt i en annen sammenheng, at det går ikke an å gå på null, og det vil naturligvis også gjelde enslige forsørgere. Jeg håper at denne utviklingen ikke skal fortsette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2
(Votering, se side 134)