TALERE:
Kjellaug Nakkim (H)
(ordfører for
saken):
Hovedinntrykket vedrørende Ot.prp.nr.75 (1997-1998) , om lov om revisjon og revisorer - revisorloven - er at Finansdepartementet har gjort et godt og grundig arbeid, og at det i proposisjonen er lagt fram forslag som i det alt vesentlige kan vedtas slik de foreligger.
Men på enkelte vesentlige punkter har Regjeringen lidd nederlag - jeg vil komme tilbake til det under de enkelte punkter. Jeg forutsetter også at de enkelte partier selv redegjør for sine mindretallsforslag.
Lovforslaget bygger på Revisorlovutvalgets utredning nedfelt i NOU 1997:9, og videre er det åttende selskapsdirektiv, som er en følge av EØS-avtalen, innlemmet. På enkelte punkter går Regjeringens forslag lenger enn de minstekrav som følger av det åttende selskapsdirektiv, bl.a utvidede kvalifikasjonskrav for revisorer som skal revidere årsregnskap i såkalte store foretak. Komiteen er enig i at det fortsatt skal videreføres to revisorkategorier, henholdsvis registrert og statsautorisert revisor.
Komiteens flertall, som består av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, er derimot uenig i at lovskillet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer videreføres, og foreslår en opphevelse av dette skillet. I proposisjonen er eksisterende lovskille vedrørende hvilke oppdrag henholdsvis registrerte og statsautoriserte revisorer kan påta seg, foreslått utvidet. Departementet mener at plikten til å la årsregnskapene revideres av statsautorisert revisor bør gjelde for store foretak, slik disse er definert i forslaget til ny regnskapslov § 1-5, jf. lovforslagets § 2-2 første ledd.
Flertallet i komiteen er uenig i at det eksisterende lovskillet skal opprettholdes, og vil slett ikke at det utvides, slik departementet foreslår. Konkret er kravet at allmennaksjeselskap - ASA - børsnoterte foretak inkludert utstedere av grunnfondsbevis eller obligasjoner samt foretak som har en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning, skal ha plikt til å ha statsautorisert revisor. I lovutvalgets særmerknad nr. 18, som utvalgets leder er med på, vises det til at det foreligger flere sterke argumenter for at det kunstige skillet ikke videreføres.
Flere av høringsinstansene gir uttrykk for det samme. Oslo Børs støtter forslaget om krav til statsautorisert revisor i visse foretak. De mener det er viktig at både selskap og revisor har den høyeste kompetanse for å kunne håndtere kompliserte regnskapsmessige forhold i de aktuelle foretak. Komiteens flertall, alle utenom sentrumspartiene, er av den oppfatning at forskjeller mellom revisorer ikke nødvendigvis går langs aksen statsautorisert revisor - registrert revisor, men snarere mellom grupper av revisorer avhengig av praksis og opparbeidet kompetanse. Således vil en registrert revisor i et større selskap kunne inneha bedre kunnskaper om problemstillinger i større bedrifter enn en statsautorisert revisor i et mindre miljø. I praksis skiller ikke markedet mellom registrerte og statsautoriserte revisorer, men mellom store og små revisjonsselskaper. Store selskaper med komplekse regnskapsmessige forhold vil naturlig velge et revisjonsselskap med et stort revisjonsfaglig miljø og høyt utviklet spisskompetanse.
Det er videre ikke andre innholdsmessige krav til revisjon for store enn for små selskaper. Begge revisorkategorier er underlagt samme strenge yrkesetiske regler, og revisjonsstandardene som legges til grunn, er like for begge kategorier. Kredittilsynet som kontrollmyndighet stiller også samme krav.
Komiteen forutsetter, i likhet med bransjen selv, at etterutdanningskravet fastsettes likt for begge kategorier, som innebærer at de høyeste kravene til kvalitetskontroll og etterutdanning blir lagt til grunn.
Komiteens flertall er videre av den oppfatning at det kan være forhold som taler for at det stilles særlige krav til revisjonskompetanse i forhold til børsnoterte selskaper. Men skal det stilles slike krav, bør dette tilligge Oslo Børs. Flertallet i komiteen er av den oppfatning at slike krav kan hjemles i børsforskriften og ikke i herværende lov.
Når lovskillet nå oppheves, bør kravet om statsautoriserte revisorer innenfor spesielle bransjer eller for spesielle organisasjonsformer, slik det fremgår av særlovgivningen, endres. Departementet anførte i brev av 4. november i år til komiteen at de fleste av lovene som inneholder krav til statsautorisert revisor, gjelder ulike områder og involverer flere departementer. Det bør derfor etter Finansdepartementets syn ikke vedtas endringer før dette er utredet nærmere. Det foretas derfor ingen endringer i særlovene nå, men det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake til saken når dette er utredet.
Regjeringen foreslår videre at når revisor utfører rådgivning, skal revisor kunne dokumentere oppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Dette innebærer noe vesentlig nytt i forhold til gjeldende regler. Det er ikke vanskelig å forstå myndighetenes behov for tilgang til dokumentasjon, bl.a som ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Det komiteen derimot har problemer med å forstå, er at all korrespondanse i tilknytning til rådgivning skal inntas i nummererte brev. Forslaget, slik det foreligger fra Regjeringen, er etter komiteens oppfatning lite hensiktsmessig. Ofte er det slik - eksempelvis ved salg av virksomheter, omstruktureringer m.v. - at behov oppstår for fortrolige drøftelser mellom revisor og klient. Ofte benyttes den valgte revisor som rådgiver i slike saker, og i slike spørsmål bør det kunne festes forskjellige forhold til papiret uten at dette må legges fram i form av nummererte brev. Hele komiteen mener derfor at det i forbindelse med revisors rådgivning må være tilstrekkelig at det innføres dokumentasjonsplikt, og går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag. Komiteen foreslår at revisors oppbevaringsplikt vedrørende korrespondanse i forbindelse med rådgivning inntas i §5-5, og at « og revisors korrespondanse i tilknytning til rådgivning » i forslagets § 5-4 utgår.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, er enig i at aksjelovens hjemmel for å gjøre unntak for kravet til registrert eller statsautorisert revisor i regnskapspliktige foretak som eies av stat, fylke eller kommune, oppheves. Det avgjørende for om kommunal eller fylkeskommunal revisjon kan velges, må være at kravet til revisors kompetanse, objektivitet og uavhengighet kan oppfylles. Departementet kan ut fra disse kriterier godkjenne at revisorer som arbeider i fylkes- eller kommunerevisjon, kan påta seg slik revisjon.
Komiteen er videre enig i at praksiskravet utvides med ett år og settes til tre år. Men med den omstrukturering og kompetanseheving som skjer innen kommunal- og fylkeskommunal revisjon, bør Kredittilsynet etter søknad kunne godkjenne slik praksis med inntil to år etter gitte retningslinjer. Praksis fra skatterevisjon som er rettet mot privat næringsliv, bør også etter søknad kunne godkjennes med inntil to år av Kredittilsynet. Komiteens flertall har foreslått en slik endring.
Helt til slutt noen ord om de generelle krav til revisors uavhengighet og objektivitet. Uavhengighet er av avgjørende betydning for tilliten til revisor. Det er derfor svært viktig at reglene er klare og ikke egnet til å svekke kravene til uavhengighet. Lovforslaget innebærer en vesentlig utvidelse i forhold til gjeldende regler. Bestemmelsene i §§ 4-1 og 4-2 er vanskelig tilgjengelige som følge av den kompliserte utformingen av paragrafene. Samtidig er det anvendt begreper som « ledende ansatte » og « andre revisorer », uten at begrepene er klart definert. Komiteen legger derfor til grunn at « andre revisorer » må være å oppfatte som andre oppdragsansvarlige revisorer. Og med denne presisering slutter komiteen seg til Regjeringens forslag.
Dag Terje Andersen (A) : I all hovedsak er det enighet om den innstillingen som foreligger, og jeg kan da for de aller fleste sakers og paragrafers del bare si at vi gir vår tilslutning til det som saksordfører nå har gått igjennom. Det er et par unntak fra det. Det ene gjelder kravet om praksis for registrerte og statsautoriserte revisorer, der vi er innstilt på i noe større grad å kunne godkjenne praksis fra internrevisjon og offentlig revisjon eller ettersynsvirksomhet som relevant praksis. Vi mener at det kan godkjennes to års praksis for det, og at det kan gis nærmere regler om at inntil tre års praksis fra kommunal og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes.
Videre er det en reell uenighet i forhold til revisjon av kommunale selskaper eller AS hvor kommunal eier har mer enn 50 % av stemmene. Der mener vi i Arbeiderpartiet - og det samme mener SV - at det ville være riktig at de selskapene fortsatt får anledning til, slik som i dag, å bruke den kommunale revisjon til å gjennomføre sine revisjonsoppgaver. Det mener vi ut fra de krav som også stilles til kommunerevisjonen rundt omkring, og vi mener at det for mange av denne type selskaper faktisk vil være slik at de, selv om de har valgt et AS som selskapsform, vil være en integrert del av kommunens virksomhet. Det vi foreslår, er altså at kommunen fremdeles skal ha den valgmuligheten som ligger i å kunne velge kommunens eller fylkeskommunens revisjon som revisor for den type selskaper.
Det er de to områdene der vi skiller oss ut i innstillingen, der det stort sett foreligger enstemmighet eller der vi i hvert fall er med i flertallet. Og med bakgrunn i det tar jeg opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte
til. Randi Karlstrøm (KrF) : Det er 34 år
siden den gamle loven om revisjon og revisorer ble laget og vedtatt. Siden
den gang har det skjedd store endringer når det gjelder både revisors rolle
og rammebetingelser og lovgivningen for dem som skal revideres.
Rammebetingelsene for næringslivet er endret, næringslivet i seg sjøl er
endret, nye næringskonstellasjoner trer fram, og aktørenes rolle endres.
Det er behov for en oppjustering og videreutvikling av revisorloven og for å
gjøre den mer funksjonell i forhold til den nye regnskapsloven og i forhold
til den nye aksjeloven. Forslaget til ny revisorlov bygger også på Norges
forpliktelser etter gjeldende EØS-direktiv for revisorer.
Revisorloven skal også bidra til å
støtte opp om arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det vil
være av særdeles stor viktighet at regnskapstall er i henhold til lov og
rett og i størst mulig grad i harmoni med virkeligheten. Det er mange
brukere av regnskap, alt fra oppkjøpere, kreditorer, aksjonærer via
offentlige myndigheter til ledelse i selskapet og selskapets ansatte. For
brukerne av kapitalmarkedet er regnskapene den viktigste kilden til
informasjon, og det er viktig at verdiene i selskaper ikke overvurderes. De
ansatte i en virksomhet har også stor interesse av regnskapene for å kunne
vurdere sine arbeidsplasser, ja de har kanskje aksjer i selskapet sjøl.
Jeg har lyst til å kommentere noen av
de konkrete forhold i den nye loven, og da først og fremst habilitet og
objektivitet.
Kravet om habilitet og objektivitet er
sterkt vektlagt i den nye loven. Det er bl.a lagt vekt på å klargjøre og
konkretisere ved strengere krav revisors adgang til å drive
rådgivningsvirksomhet i tillegg til at revisor innehar rollen som kontrollør
av regnskap.
Lovforslaget fra Regjeringen, som nå
får komiteens støtte, presiserer at rådgivning ikke skal utøves på en slik
måte at det kan reises tvil om revisors frie stilling og habilitet.
Lovforslaget nevner også konkret hvordan dette skal utøves. Habilitets- og
uavhengighetskravet krever at revisor skal påse at honoraret fra en klient,
en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme klient ikke utgjør en
så stor del at det er egnet til å reise tvil om revisors uavhengighet og
objektivitet.
Revisor skal ikke være ansatt hos
eller stå i et samarbeids-, underordnings- eller avhengighetsforhold til den
revisjonspliktige. Dette er nøye konkretisert i lovteksten, og det er en
viktig konkretisering.
Det har vært mye fokusering på
kommunerevisjons og fylkesrevisjons mulighet til å revidere kommunale og
fylkeskommunale AS. Tidligere har det vært gitt et generelt unntak slik at
de kunne revidere AS der fylkeskommunen eide mer enn 50 %. Dette unntaket
videreføres ikke, og kommunal og fylkeskommunal revisjon stilles overfor de
samme habilitets- og kvalifikasjonskrav som andre revisjonsselskap.
Sentrumspartiene mener dette på sikt
vil styrke den offentlige revisjonen i Norge. Vi vil også påpeke at vi
mener det er en styrke at Norge har klart å holde en så omfattende og
kompetent offentlig revisjon, og vi håper at endringene i revisorloven på
sikt faktisk er med på å styrke den offentlige revisjon. For på sikt vil
omorganisering av offentlig revisjon som gir økt habilitet på dette området,
etter vårt syn gjøre offentlig revisjon mer attraktiv faglig. Det er viktig
at utforming av forskrifter gjøres i samarbeid med de berørte parter - her
vil jeg nevne Kommunenes Sentralforbund som én part - slik at forståelsen av
lovtekstene er mest mulig lik.
Med det arbeid som er gjort med stor
enighet i komiteen, tror jeg at vi har kommet fram til en oppdatering og
oppjustering av revisorloven som bidrar til at vi får et bedre lovverk.
Dette lovverket vil være knyttet opp mot det europeiske direktivet for
revisorer på en tilfredsstillende måte. Samtidig har vi fått en lov som
forsikrer brukere av regnskap på en slik måte at de får et bedre
styringsverktøy, og vi har også tilrettelagt for bekjempelse av økonomisk
kriminalitet.
På denne bakgrunn tar jeg opp
forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Presidenten: Randi Karlstrøm har tatt opp det forslaget hun refererte til. Øystein Djupedal (SV) : Nå hadde jeg
egentlig tenkt å holde et langt og innsiktsfullt innlegg om revisorloven,
men siden jeg ser at klokken har passert midnatt, skal jeg bare kort si at
loven faktisk er ganske viktig, og at vi er enig i de aller fleste punkter i
innstillingen.
Nå har både saksordfører og
Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen redegjort for de dissenser som
Arbeiderpartiet og SV har felles, så derfor føler jeg at det ikke er behov
for å forlenge debatten på dette tidspunkt.
Presidenten: Det setter presidenten stor pris på. Statsråd Gudmund Restad : På denne
tiden av døgnet var jeg litt i tvil om jeg skulle be om ordet. Men siden
jeg skjønner at det tar litt tid å få representantene inn til votering, sier
jeg likevel noen ord.
Regjeringen fremmet den 5. juni i år
forslag til ny revisorlov,
Ot.prp.nr.75 (1997-1998)
. Forslaget bygger på Revisorlovutvalgets innstilling. Den nye loven vil
erstatte lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer.
Forslaget innebærer i stor grad at
regelverket for revisjon og revisorer samles i én lov. Bestemmelser som i
dag fremgår av forskrifter, og standarder som er utviklet gjennom god
revisjonsskikk, er i større grad tatt inn i loven og bør bety en forenkling
for alle parter. Forslaget gjennomfører Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen, det såkalte åttende selskapsdirektiv.
Jeg er glad for at finanskomiteen i
sin innstilling i stor grad har gitt sin tilslutning til Regjeringens
forslag. Det er min oppfatning at den foreslåtte loven vil bidra til å
sikre at ulike brukere av en bedrifts eller en persons regnskaper har
sikkerhet for at regnskapet er fastsatt i samsvar med lov og forskrift.
Hensynet til bekjempelse av økonomisk
kriminalitet har vært vesentlig ved utformingen av lovforslaget, bl.a er det
presisert at revisor gjennom revisjon skal bidra til å forebygge og avdekke
misligheter og feil. Det foreslås også en adgang for revisor til å
underrette politiet dersom det foreligger forhold som gir grunn til mistanke
om at det er foretatt en straffbar handling.
Regjeringen har videre lagt vekt på å
styrke kravene til revisors uavhengighet, herunder å klargjøre grensen mot
rådgivningsvirksomhet som vil være i strid med kravet til revisors
uavhengighet og objektivitet.
Som redegjort for av saksordføreren,
Kjellaug Nakkim, har et flertall i komiteen på et par punkter foreslått
endringer i forhold til proposisjonen. Komiteen foreslår at revisors
korrespondanse i tilknytning til rådgivning ikke skal tas inn i nummererte
brev, men at slik korrespondanse skal oppbevares på en ordnet og betryggende
måte i minst ti år. Forslaget i proposisjonen om at korrespondanse i
tilknytning til rådgivning skulle tas inn i nummererte brev, bygde på et
forslag fra et flertall i Revisorlovutvalget og var særlig motivert av et
ønske om å øke notoriteten ved revisors arbeid i forbindelse med rådgivning
og bidra til å styrke revisors tillit utad. Etter min mening ville
forslaget i proposisjonen bidra til et ryddig system, men jeg har merket meg
at komiteen har vektlagt at nummereringen skal begrenses til « brev med
påpekninger ». Jeg forstår det ellers slik at komiteen slutter seg til
intensjonen om at revisjonen og en økonomisk rådgivningsrolle ikke
sammenblandes, og at alle brev oppbevares i ti år.
Komiteens flertall foreslår at det
ikke skal være plikt for visse foretak til å benytte statsautorisert
revisor. Jeg tar dette til etterretning.
Jeg har videre merket meg at
Arbeiderpartiet, som Dag Terje Andersen redegjorde for, har et forslag om å
opprettholde en dispensasjon for kommunal revisjon. Jeg mener at det
foreslåtte opplegget, der kommuner kan organiseres i en distriktsrevisjon,
ivaretar både de små kommuners behov og kravet til faglig kompetanse og
uavhengighet.
Komiteens flertall foreslår at
departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler om at inntil to års
praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan
godkjennes som en del av praksiskravet på tre år. Som det fremgår av
proposisjonen, og som jeg tidligere har uttalt i brev til komiteen, mener
jeg at å godkjenne mer enn ett år av de nevnte former for praksis som en del
av praksiskravet på tre år, ikke vil være i tråd med Norges forpliktelser i
henhold til EØS-avtalen.
Komiteen foreslår at krav til
etterutdanning innføres som et tilleggskrav til revisor som reviderer
årsregnskap for revisjonspliktige, istedenfor som et vilkår for
opprettholdelse av godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor.
Jeg tar dette til etterretning.
Endelig har jeg merket meg at komiteen
uttaler at det anses naturlig at reglene om revisors uavhengighet evalueres
etter en tids virke, og at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til
Stortinget med saken i egnet form.
Jeg er glad for at Odelstinget i dag
fatter vedtak til en ny revisorlov. Den vil sammen med den nye
regnskapsloven gi en sterkere samordning av regnskaps- og
revisjonsbestemmelsene, som samlet sett betyr forenkling og bedre oversikt
for næringsdrivende, samtidig som det også for myndighetene gir mer
konsekvente og tidsmessige regler.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 149)