Inga Kvalbukt (Sp) (ordfører for saken):

       Forslagsstillerne ønsker med dette forslaget å finne et system der også små kommuner kan få prøve ut parlamentarisk styringssystem. Etter forslagsstillernes mening er det i små kommuner ikke mulig å utprøve parlamentarismen som styringssystem. Jeg kan være enig i at parlamentarisk styringsgrunnlag kan være noe upraktisk i små kommuner, og at de av den grunn ikke ønsker å innføre det. Men muligheten ligger der, da det er opp til den enkelte kommune selv å avgjøre dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg likevel tvilende til om en mulighet for ordfører til å få parlamentarisk ansvar er det som vil være riktig i denne sammenheng. Etter forslagsstillernes mening skal da ordføreren også være administrasjonssjef, og han eller hun skal også kunne avsettes i løpet av valgperioden.

       Selv har jeg lyst til å stille spørsmål om det er dette som skal til for å vitalisere lokaldemokratiet og få større politisk engasjement inn i kommunalpolitikken. Jeg tror kanskje at i mange tilfeller vil dette kunne føre til en vegring for å ville stille til valg som ordførerkandidat. Det synet deles av et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Dette flertallet er opptatt av at demokratiet skal ha best mulige vilkår, og da vil det være viktig med klare grenser mellom administrasjonens saksutredninger, den politiske behandlingen av sakene og de politiske vedtakene. Et system som forslaget skisserer, vil heller kunne gi den motsatte virkning, altså dårligere kår for demokratiet.

       I prosessene som nå har foregått foran høstens kommunevalg, har vi fått meldinger fra den ene kommunen etter den andre om at det er så vanskelig å få folk til å stille på lister til kommunestyrevalget. Det er liten interesse for politisk arbeid og manglende politisk engasjement blant folk. Og dette går igjen i alle partier. Jeg mener dette er et viktig signal. Vi på Stortinget har et ansvar for å legge forholdene til rette for at det igjen skal oppleves meningsfylt og viktig å delta i utformingen av samfunnet. Det lokalpolitiske området trenger å vitaliseres. Det tror jeg bl.a kan gjøres ved at den enkelte får oppleve at han eller hun blir tatt på alvor og når fram med sine synspunkt. Det tror jeg kan gjøres ved å få flest mulig engasjert i beslutningsprosessene - ikke ved å samle mer makt på færre hender, ikke ved å legge enda mer arbeid på noen få. Demokrati er ikke alltid det mest effektive, det er likevel det vi vil ha.

       Et system som det som er foreslått, vil også kunne innebære at det stilles spesielle faglige kvalifikasjonskrav til ordførerkandidatene, som igjen vil utelukke mange. Nettopp i små kommuner vil det gjøre situasjonen vanskelig. Jeg vil også peke på det faktum at ikke alle kommuner har ordfører på heltid. Hvordan vil et slikt system bli for disse? I det hele tatt mener jeg det er så mange uavklarte forhold forbundet med dette forslaget at det ikke på noen måte kan være rett å gå inn for det nå. Skulle vi i det hele tatt vurdert å åpne for et slikt system, måtte det i hvert fall ha vært etter grundige analyser og forutgående prøveprosjekt i et utvalg av kommuner. Tiden er ikke inne til det nå, mener jeg, og da viser jeg til at vi ved høstens valg har forsøkt med direktevalg av ordfører i noen kommuner. Det må være riktig å avslutte og evaluere det før vi går på eventuelle nye forsøk.

       Med bakgrunn i denne argumentasjonen vil vi avvise forslaget.

Karin Andersen (SV) : Jeg kan i all hovedsak slutte meg til det saksordføreren tok opp, men jeg har et behov for tross alt å si noe om parlamentarisme, fordi det under behandlingen av saken har oppstått en viss usikkerhet med hensyn til hva parlamentarisme egentlig dreier seg om.

       Det er en del uenighet om hvorvidt parlamentarisme er en god modell eller ikke i kommunesektoren. Jeg ønsker meg mer bruk av den, og i framtida kan det tenkes at det forslaget som er fremmet i dag, kan bli realisert, men det trengs mer utredning, som vi har vært inne på.

       Når jeg har avvist forslaget nå, er det ikke fordi jeg - slik som noen har antydet - mener at innføring av parlamentarismen som styringsmodell, som foreslått, skulle bety at man blander sammen administrasjon og politikk, og at det skulle være et uheldig prinsipp. Parlamentarismen går nettopp ut på at det er politikerne som skal ha den øverste administrative ledelse, enten det nå er i en kommune eller i en fylkeskommune, på samme måte som i staten. Det er nødvendig å ha slik direkte styring over drifts- og utredningsapparat skal en kunne ta det konstitusjonelle ansvar for drift og saksforberedelse, slik som parlamentarismen legger opp til. Dette er derfor ikke grunnen til at SV ikke har kunnet gå inn for dette forslaget nå.

       Vi har gått imot det først og fremst fordi vi i mangel av en skikkelig utredning av denne saken frykter at vi kan oppleve at man samler politisk makt på for få hender, og i dette tilfellet overlater både den administrative og den politiske ledelsen i en kommune til én person, slik som forslaget går ut på. Slik som parlamentarismen fungerer nå, overlates dette til et råd, et fylkesråd eller et kommuneråd, som består av flere personer. Og vi oppfatter det slik at det er en deling av makt og ansvar som vi ønsker å holde fast ved.

       Vi deler heller ikke flertallets frykt for at færre vil kunne tenke seg å stille til valg som ordfører etter en slik modell som forslaget skisserer. Det er kanskje noen av dem som kan tenke seg å stille nå, som ikke vil. Men jeg kan også forestille meg at det kanskje er noen som kan tenke seg å stille, nettopp ut fra at stillingen får et slikt innhold som det forslagsstillerne foreslår. Så jeg er ikke helt sikker på at det vil begrense omfanget, men det kan hende at man kan rekruttere forskjellige personer ut fra forskjellige modeller, og det er ikke sikkert at det er så galt.

       Men vi avventer en nærmere utredning av saken. Vi er aller mest opptatt av at den politiske makten skal bli styrket, men vi er skeptiske til at den skal bli overlatt til én person, slik som forslaget går ut på.