TALERE:
Randi Karlstrøm (KrF)
(ordfører for
saken):
I dag foreligger Ot.prp.nr.43 (1998-1999) til behandling. Denne proposisjonen tar for seg endringer i regnskapsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven og forretningsbankloven. Bakgrunnen for disse endringene er den nye regnskapsloven som trådte i kraft 1. januar 1999, og som ble behandlet våren 1998. Etter at ny regnskapslov og ny aksjelov ble vedtatt, har det vært hensiktsmessig med visse justeringer i regnskapsloven og i enkelte lovregler om regnskap i forretningsbankloven, aksjeloven og allmennaksjeloven. Hensikten med disse justeringer er at de vil bidra til harmonisering mellom disse lovene. Det foreligger endringer når det gjelder flere forhold. De er av teknisk av art, og jeg skal bare utdype enkelte av dem her.
Endringer i regnskapsloven om regnskapsføring av fusjon og fisjon med sikte på harmonisering med bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven om vurdering av tingsinnskudd vedtas i samsvar med departementets vurdering. Tingsinnskudd skal etter aksjeloven og allmennaksjeloven vurderes til virkelig verdi. Samme lover anser utdeling som enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. Etter regnskapsloven skal transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Fusjoner og fisjoner vil normalt være transaksjoner etter denne bestemmelsen. Samtidig er det forutsatt at disposisjoner som ikke innebærer noen økonomisk realitet for den eller de regnskapspliktige, ikke er regnskapsmessige transaksjoner, og at det derfor ikke skal foretas endringer i balanseførte verdier. Dette betegnes som kontinuitetsgjennnomskjæring. Ifølge regnskapsloven skal fusjon regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretak. Unntak fra dette er i regnskapsloven betegnet som kontinuitetsunntak.
Når det gjelder etablering av fond for vurderingsforskjeller, er målsettingen å bidra til at eierselskapets utbyttegrunnlag ikke blir påvirket av at investeringen vurderes etter et annet vurderingsprinsipp, altså egenkapitalmetoden, enn det som ville følge av generelle regler. Fondet for vurderingsforskjeller skal være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost.
Når det gjelder endring i forhold til kontinuitet ved konserndannelse, går dette ut på at eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanserførte verdier. Det blir vektlagt å få lik regnskapsføring av transaksjoner med likt innhold, samtidig som regnskapsføring av konserndannelse, der vederlaget er aksjer i morselskapet, bør skje etter tilsvarende prinsipper i selskapsregnskap og konsernregnskap. Det er lagt til grunn at det skal være kontinuitet også i selskapsregnskapet ved konserndannelse, som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser og der vederlaget er aksjer i morselskapet.
Det har vært stor enighet i komiteen. Det har vært uenighet på noen punkt, som man til en viss grad kan si ble behandlet i regnskapsloven i fjor vår. Og noen av de forslagene man er uenig om, går i prinsippet på hvor langt man som lovmakere skal gå med hensyn til å detaljere hva som er regnskapsmessig forretningsskikk.
Avslutningsvis vil jeg si at det er en viktig målsetting i seg sjøl at regnskapsloven justeres og harmoniseres i forhold til forretningsloven, aksjeloven og allmennaksjeloven, at vi får en god helhet.
Børge Brende (H) : I næringslivet er man nå i full gang med å tilpasse seg og innføre de nye prinsippene i regnskapsloven som ble vedtatt i fjor vår. I det arbeidet er det da også avdekket en del enkeltbestemmelser som virker unødvendig firkantet, og som ikke minst medfører mye ekstraarbeid for næringslivet. I tillegg til at en del av bestemmelsene er lite hensiktsmessige, har Finansdepartementet også jobbet med forskrifter, og de har vist seg å være enda mindre hensiktsmessige. Blant annet har finansministeren utarbeidet forskrifter som innebærer at hvis man kjøper fire boller i et bakeri på vegne av en bedrift, skal man oppbevare det regnskapsmaterialet i ti år på navn og nummer i bedriften - en liten avart av det tidligere forslaget som Stortinget fikk stoppet i fjor vår, som innebar at hvis man kjøpte seg en sofa til over 20.000 kr, skulle det registreres på navn, nummer og adresse og så oppbevares hos bedriften i ti år - ikke sofaen, men fakturaen. Det fikk vi drevet tilbake.
Det Fremskrittspartiet og Høyre gjør her, er å foreslå en del forsiktige endringer for å gjøre loven mer hensiktsmessig og mer tilpasset næringslivets behov. Det har vi dessverre ikke fått flertall for, men jeg finner det iallfall riktig å ta opp forslagene og få votert over dem.
Presidenten: Børge Brende har tatt opp de forslag som han selv refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 576)