TALERE:
Dag Terje Andersen (A)
(ordfører for
saken):
Når vi nå skal diskutere omdanning av Kommunalbanken, diskuterer vi omdanning av en institusjon som har hatt veldig stor betydning for utbyggingen av velferdssamfunnet i alle deler av landet. Kommunalbanken har siden den ble opprettet i 1926, fungert som långiver, særlig for de kommunene som har hatt vanskelig for å skaffe seg kreditt som grunnlag for investeringer, og kanskje spesielt for de små kommunene. På den måten har Kommunalbanken spilt en sentral rolle i utviklingen av velferdssamfunnet.
De siste årenes utvikling i finansmarkedet og deregulering har forandret situasjonen for Kommunalbanken. Det er i dag lettere for kommunene å skaffe finansiering, og særlig de store kommunene har etter hvert utviklet systemer der andre långivere har blitt mer sentrale enn Kommunalbanken. Men allikevel fyller Kommunalbanken i dag en viktig rolle, både i forhold til mindre kommuner og ikke minst i forhold til å være en alternativ finansieringskilde for kommunene og på den måten sørge for noe lavere rente enn det en kanskje ellers kunne forutse hadde vært mulig i markedet.
På bakgrunn av de forandringene som har skjedd i finansmarkedet, har diskusjonen om framtidig organisering av Kommunalbanken pågått over flere år. Det har vært lansert flere mulige løsningsmodeller. Når den sittende regjering kommenterte dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet for i år, sa Regjeringa at den ville jobbe videre med å vurdere Kommunalbankens framtidige organisering. Det var da budsjettet ble lagt fram. Men så ble det i løpet av budsjettprosessen ombestemmelser, og det kom isteden forslag fra sentrumspartiene om at en allerede da skulle vedta at Kommunalbanken skulle bli et aksjeselskap. Mange av oss hadde nok den gangen inntrykk av at det var et forslag som mer var begrunnet ut fra sentrumspartienes behov for å saldere budsjettet enn av omsorg for Kommunalbankens framtid, fordi saken kom veldig brått.
Det er en kjent sak at Arbeiderpartiet har lagt fram fra regjeringsposisjon og senere gjentatt i kommentarer at vi helst hadde sett en ordning der vi kunne sett Kommunalbankens behov i sammenheng med Postbanken, som vi også har diskutert her i dag, og mente at det ville gitt en bedre løsning. Når det likevel er fattet vedtak om omdanning til aksjeselskap, har vi fra Arbeiderpartiets side valgt å ta det til etterretning og med utgangspunkt i de vedtak som er fattet, prøve å bidra til å finne en best mulig løsning for Kommunalbanken innenfor den gitte forutsetning at det allerede er fattet vedtak om at Kommunalbanken skal bli et aksjeselskap. Vi vil prøve i størst mulig grad å beholde muligheten for den nye Kommunalbanken til å fylle den rollen jeg tidligere har beskrevet, kanskje spesielt i forhold til de små kommunene. Derfor støtter vi Regjeringas forslag til omorganisering. Arbeiderpartiet står sammen med sentrumspartiene bak flertallets innstilling og har understreket det proposisjonen gir uttrykk for, nemlig at vi i tillegg til at KLP får anledning til å kjøpe 20 % av aksjene, ser det som et mål at kommunene overtar aksjene etter hvert som staten kan selge dem ut. Vi understreker ønske om at statlig og kommunal sektor sammen skal eie selskapet, bl.a ved at vi presiserer at retten til å overta aksjer også skal gjelde etter eierskiftet.
Vi ber også om at Regjeringa på nytt vurderer spørsmålet om eventuelt unntak fra kravet om representantskapsordning. Når medlemmene fra sentrumspartiene og Arbeiderpartiet gjør det i fellesskap, er det ut fra den vurderingen at en representantskapsordning nettopp kan være med på å gjøre det mer interessant for kommunesektoren å gå inn som eiere selv om de da vil ha liten eierandel. Etter vår oppfatning vil innflytelsen kunne være noe bedre gjennom en representantskapsordning. Derfor ber vi Regjeringa om å vurdere dette elementet før det eventuelt blir søkt om unntak.
Vi registrerer også at Regjeringa har bedt om mulighet til å søke om fritak fra regelen om gjensidig representasjon i styrende organer av hensyn til KLPs inntreden. Vi syns også det er viktig å understreke at den eventuelle unntaksregelen må brukes med forsiktighet, slik at en ikke oppnår en målkonflikt mellom to som egentlig er aktører på det samme markedet.
Med de intensjoner som er lagt inn i forslaget slik det nå foreligger, mener vi og håper vi som står bak flertallet i innstillingen, at vi skal ha lagt grunnlaget for at KLP også i framtiden med en ny eierstruktur kan fylle viktige samfunnsområder for Kommune-Norge generelt, og ikke minst i forhold til de mindre kommunene i landet.
Kenneth Svendsen (Frp) : Fremskrittspartiet ser klare fordeler ved den omdanningen som her er foreslått. Kommunalbanken vil møte endrede markedsvilkår og økt konkurranse, og omdanningen til et ordinært finansieringsselskap vil gi banken økt handlefrihet. Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig at Kommunalbanken AS på alle måter behandles som et ordinært finansieringsforetak, uten særskilte unntak fra reglene som gjelder for sammenlignbare foretak.
Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener at staten bør selge aksjene i Kommunalbanken til høystbydende uten noen form for særbehandling av enkelte interessenter, og legger frem følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2000 selge alle statens aksjer i Kommunalbanken AS til høystbydende. »
Fremskrittspartiet støtter dermed ikke forslagene om å gjøre unntak for Kommunalbanken fra eierbegrensningsreglene, eller intensjonene om at aksjene skal overdras til kommunal sektor uten at andre interessenter får anledning til å være med i salgsprosessen. Fremskrittspartiet ønsker med dette at selskapet skal børsnoteres og aksjene legges ut for salg på det åpne markedet.
Fremskrittspartiet ser heller ingen grunn til å ta inn i vedtektene bestemmelser om retten til å overta aksjer. Dette kan trygt overlates til selskapets nye eiere.
Fremskrittspartiet har ingen tro på at den eierstrukturen for banken som er foreslått i proposisjonen, vil kunne betjene kommunene på en bedre måte enn den som den økende konkurransen uansett vil tvinge frem. Fremskrittspartiet ser det heller ikke som en oppgave for kommunene å drive bankvirksomhet i en ellers økonomisk presset kommunesektor.
Presidenten: Presidenten vil spørre om Kenneth Svendsen vil ta opp det
forslaget som er bebudet i innstillingen. Kenneth Svendsen (Frp) Ja.
Presidenten: Kenneth Svendsen har da på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Tverrpolitisk Folkevalgte tatt opp det forslaget som er inntatt i
innstillingen. Karin Andersen (SV) : Jeg vil starte
med å ta opp forslaget fra SV, som er inntatt i innstillingen.
SV har valgt å gå mot det lovforslaget
som vi har til behandling i dag. Vi har oppfattet at det har vært den
ryddigste og tydeligste måten vi har kunnet forholde oss til det på. Jeg
registrerer at det kan man ha forskjellige meninger om, og man kan også
velge en annen måte å takle en slik uenighet på som det har vært i
utgangspunktet. Jeg vil vise til det SV sa under behandlingen av
B.innst.S.nr.I
(1998-1999) - altså budsjettet for i år - og de merknadene vi hadde sammen
med Arbeiderpartiet der.
Slik dette blir nå, vil det eneste som
skiller Kommunalbanken fra andre finansinstitusjoner, være at den beholder
sine statsgarantier, og at den har et offentlig eierskap, i første omgang
gjennom staten og KLP. Men intensjonen med denne omgjøringen er, slik det
står i proposisjonen, at man ønsker et videresalg til kommunene. SV har
innsett at denne saken selvfølgelig blir slik som flertallet vil.
Vi har også vært opptatt av
realitetene i saken, og av å virkeliggjøre at dette videresalget faktisk
skjer til kommunene og ikke til andre. SV har stilet et brev til
finansministeren om saken og fått et svar som dreier seg om hvordan man kan
sikre at de aksjene som skal skifte eier, havner på kommunale hender, hvis
det er det man vil, og ikke på andre hender. Regjeringen svarer at de nye
eierne kan selv bestemme hvem de ønsker å overdra sine aksjer til, og det
skulle da være en garanti for at et slikt videresalg ikke skulle kunne skje
til noen andre.
Men da er det vel grunn til å minne om
at i den beklemte økonomiske situasjonen som mange kommuner er i i dag,
tvinges de til å selge unna aksjer og eiendommer, skrape fond, osv. Vi som
nå sitter i kommunalkomiteen og behandler kommuneøkonomiproposisjonen, ser
at det er slik stoda er. Hvis dette blir prekært frykter vi at det ikke vil
være mulig for de andre kommunene eventuelt å overta aksjer som andre
kommuner ønsker å selge. Det er jo mulig man kan tenke den tanken at KLP
gjør det, men dette blir mye kanskje, hvis, dersom og om. Derfor ønsker vi
å ta opp forslaget, der vi ber Regjeringen sørge for at Kommunalbanken tar
inn i sine vedtekter en bestemmelse om at bare kommunal sektor og staten kan
eie aksjer i selskapet. Jeg vil også oppfordre andre partier til å vurdere
om det ikke ville være hensiktsmessig, når man sier at det er dette man
ønsker, å stemme for et slikt forslag.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslag hun selv refererte. Jørgen Holte (Sp) : Eg viser til
saksordføraren sitt innlegg der han på ein brei og grei måte la fram det
synet som er komme fram i komiteen om denne saka. Han drøfta også spesielt
det med organisasjonsform og eigarskap, som gjennom heile 1990-talet har
vore eit tema når det gjeld Kommunalbanken si rolle. Vekslande regjeringar
har drøfta og dei har føreslått, og det er heilt klart at det sett frå
sentrumspartia si side er lite tenleg for ein finansinstitusjon heile vegen
å vere til drøfting når det gjeld organisasjonsform og eigarskap. Det var
også bakgrunnen for at vi såg det som viktig i
B.innst.S.nr.6
(1998-1999) å fremme forslag om at Kommunalbanken blir gjord om til eit
statleg eigd selskap. Det var det som var begrunnelsen til denne saka, og
langt mindre det som ein kunne få inntrykk av at saksordføraren var inne på.
Eg vil gjerne ha sagt at vi er
tilfredse med at ein no legg opp til at Kommunal Landspensjonskasse blir
gitt høve til å eige delar av denne banken. Og eg vil også heilt til slutt
presisere at eg ser føre meg at denne banken skal vere eit
finansieringsføretak der ein har som føremål og oppgave å yte langsiktige
kredittar til kommunesektoren, og å yte finansiell rådgivingsteneste til
kommunane. På dette grunnlaget trur eg at vi no har fått ei god innretning
på Kommunalbanken for å betene dei kundane som bur i Kommune-Noreg.
Presidenten: Flere har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 577)
(fra salen):