Britt Hildeng (A)
(ordfører for saken):

       Det foreligger en innstilling om diverse endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover, til sammen over 20 endringer. Innstillingen fra komiteen er enstemmig på de fleste områder, og bare i forbindelse med tre av de over 20 forslagene er det gitt uttrykk for avvikende synspunkter.

       I stor utstrekning innebærer de fremlagte forslagene en presisering av gjeldende rett slik at lovtekst og praksis blir overensstemmende, og det dreier seg om presiseringer i lovteksten der lovteksten i større eller mindre grad kan ha innbudt til misforståelser. De nevnte endringene er således ment å forebygge slike misforståelser.

       Som nevnt er det bare tre lovendringsforslag som har avstedkommet noe uenighet i komiteen. Det ene er spørsmålet om gavepensjon fra arbeidsgiver skal regnes som inntekt ved inntektsprøving av forsørgertillegg. Flertallet deler her departementets oppfatning om at gavepensjoner også etter gjeldende rett står i samme stilling som andre pensjoner. Men siden problemstillingen er reist, og for at det ikke skal kunne være noen tvil om denne forståelsen, mener flertallet at det bør klargjøres i lovteksten, slik det er foreslått fra Regjeringens side.

       Det andre punktet det foreligger uenighet om i komiteen, er forslaget om at også samboere som mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon, skal gi trygdekontoret melding om samboerskap. Hensikten med en slik presisering er å skape ens regler i folketrygden for alle samboere. Nå er det slik at regler knyttet til samboerskap generelt er til dels uoversiktlige, noe som bl.a kommer til uttrykk i Samboerutvalgets innstilling, som nå er på høring. Flertallet legger til grunn at en i forbindelse med behandlingen av denne innstillingen også vil få nødvendige avklaringer og grenseoppganger i ulike sammenhenger. Flertallet mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig å utsette oppklaringer som er åpenbare allerede nå, og støtter derfor Regjeringens forslag.

       Det siste punktet av uenighet er knyttet til spørsmålet om inntektsprøving av alderspensjon ved inntekt i utlandet. Etter folketrygdloven § 19-6 andre ledd skal alderspensjon mellom 67 og 70 år reduseres på grunnlag av inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden. Det har vært reist spørsmål og tvil om bestemmelsen gir hjemmel for å ta arbeidsinntekt i utlandet med i inntektsgrunnlaget for denne inntektsprøvingen. Når Regjeringen foreslår at dette skal presiseres i lovteksten, slutter flertallet seg til dette og viser til at det både er gjeldende praksis og i overensstemmelse med lovens intensjon for øvrig.

       Som sagt er det en omfattende proposisjon, mange endringer, men de er av en slik karakter at komiteens flertall har gitt sin tilslutning til alle de foreslåtte endringene.

Harald T Nesvik (Frp) : Fremskrittspartiet støtter i det vesentligste de lovjusteringer og lovendringer som er gjort i foreliggende innstilling, men Fremskrittspartiet vil stemme mot enkelte forslag i innstillingen av prinsipielle grunner.

       En forsøksordning med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester er en god mulighet for å forenkle trygdeetatens saksbehandling. For personer som vet at de vil nå opp til egenandelstaket som utløser frikort, vil ordningen ha praktiske konsekvenser. De slipper å passe på at egenandelen for f.eks legehjelp, laboratorieprøver, røntgen, viktige legemidler eller spesielt medisinsk utstyr blir påført i kvitteringskortet. I tillegg slipper de å ta vare på løse kvitteringer eller å gå på trygdekontoret for å få frikort når egenandelstaket er nådd. Forsøksordningen vil bli prøvd ut i tre-fire kommuner inkludert en bykommune. Kristelig Folkeparti er enig i at medlemmer av den aktuelle kommune selv må velge om de vil være med i prøveordningen frivillig eller fortsette dagens praksis.

       Mange pårørende sliter med tungt omsorgsarbeid for pleietrengende familiemedlemmer. Fra 1. januar 1992 er det gitt tre pensjonspoeng pr. år til disse. Dette har ført til at flere omsorgspersoner vil få bedre pensjonsrettigheter i fremtiden. Vilkåret om at omsorgsarbeidet må ha pågått i minst halve kalenderåret, virker urimelig dersom langvarig omsorgsarbeid blir avbrutt på grunn av flytting til institusjon eller dødsfall. Eldre som har pleiet ektefelle eller foreldre, vil ha kort tid igjen av sine yrkesaktive år, og det kan være vanskelig å få seg et arbeid like etter at pleieforholdet blir avsluttet. Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag om unntak fra kravet om seks måneders omsorgsarbeid pr. kalenderår ved avslutning av langvarig omsorgsarbeid.

       Punkt 4 omhandler selvstendig næringsdrivende som har fått redusert inntekt på grunn av sykdom i en tid før uføretidspunktet, og som i dag vil få lagt til grunn en lavere gjenværende inntektsevne enn om vedkommende ikke hadde vært syk før uføretidspunktet.

       Det er positivt at departementet foreslår at dersom sykdommen har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, blir det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen oppstod. En tilsvarende regel gjelder alt for arbeidstakere. Tidspunktet da sykdommen oppstod blir vektlagt mer enn uføretidspunktet ved fastsettelse av inntektsnivået.

       I proposisjonen presiseres det at gavepensjon fra arbeidsgiver skal regnes som inntekt og være med i grunnlaget for inntektsprøving av forsørgertillegget. Kristelig Folkeparti mener at gavepensjon står i samme stilling som andre pensjoner, og er uenig med Fremskrittspartiet som sidestiller gavepensjon fra arbeidsgiver med pensjonsforsikringen, som bør holdes utenfor ved beregning av inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgertillegget.

       Komiteens behandling av punkt 13 i proposisjonen om opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, viser at det er behov for en begrepsavklaring om definisjonen av samboere.

       Jeg skal ikke gjenta alle forslagene til endring, da saksordføreren har gått gjennom disse på en grei måte og vist til stor enighet i komiteen.

       Det har vært reist tvil om hvorvidt også arbeidsinntekt i utlandet skal tas med i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av alderspensjon mellom 67 og 70 år. Etter folketrygdloven § 19-6 andre ledd skal alderspensjon mellom 67 og 70 år reduseres på grunnlag av inntekter som er pensjonsgivende i folketrygden. Det er positivt at eldre bruker sin erfaring og kompetanse på noe arbeid ved siden av alderspensjonen. Men det blir feil dersom eldre får redusert pensjonen med 40 % av den delen av slik inntekt som overstiger 1 G dersom arbeidet er utført i Norge. Utfører pensjonisten det samme arbeidet f.eks i Sverige, blir det ingen reduksjon i alderspensjonen. Kristelig Folkeparti støtter presiseringen i folketrygden som likestiller disse eksemplene, og som har vært gjeldende praksis over lang tid.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Med få unntak står komiteen stort sett samlet om alle lovforslagene. Ett unntak er for SVs del § 25-4 første ledd nytt andre punktum, som vi ønsker å stemme imot. Punktet lyder:

       « Også samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har plikt til å gi trygdekontoret melding om samboerskapet når de mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19. »

       Grunnen til at SV ønsker å gå imot det, er at inntekts- og levekårsundersøkelser har vist at mange enslige forsørgere har lave inntekter i tillegg til at de er alene om omsorgen, og at de har anstrengt økonomi. Det gjelder særlig enslige forsørgere som har overgangsstønad, men ikke arbeidsinntekt.

       SV vil påpeke at en ordning med opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, vil kunne ramme enslige forsørgere midt i et utdanningsløp som de ikke vil ha mulighet til å fullføre uten stønad.

       Utdanningsstønaden er ment som en hjelp til selvhjelp, og skal bidra til å bedre enslige forsørgeres utdanning, og med det også deres økonomiske situasjon. SV mener at den endringen som her er foreslått, vil få utilsiktede konsekvenser som rammer økonomisk svake og svekker dem ytterligere. Før det er gjort et arbeid av regjering og storting for å se helhetlig på samboerdefinisjoner og regelverk, som konsekvens av Samboerutvalgets innstilling som ble levert i 1999, ønsker ikke SV å støtte endringen av folketrygdloven § 25-4. Vi ønsker også i likhet med Fremskrittspartiet å få en definisjon av begrepet samboer, slik det fremgår av forslaget.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Som det går fram av namnet på proposisjonen, inneheld proposisjonen lovforslag som tek sikte på å forenkla og klargjera lovverket. Endringane har ikkje særlege økonomiske konsekvensar, men mange tvilsspørsmål blir avklarte gjennom desse lovforslaga, og eg vil berre kommentera nokre få punkt.

       Forsøk med betaling på førehand av eigendelar for helsetenester er eit positivt tiltak som kan forenkla sakshandsaminga i trygdeetaten. Ordninga er frivillig, og folk i dei aktuelle kommunane kan sjølv velja om dei vil gå inn på prøveordninga eller ikkje. Slike forsøk vil gi ei nyttig erfaring og klarleggja behov og verknader både for trygdekontor, brukarar og behandlarar. Og eg er tilfreds med at komiteen gir si tilslutning til forsøket.

       Når det gjeld pensjonspoeng for ulønt omsorgsarbeid, blir det no ei betre og meir rettferdig ordning ved at ein gjer unntak frå kravet om seks månader omsorgsarbeid pr. kalenderår ved avslutning av langvarig omsorgsarbeid. Forslaget er ei oppfølging av ei side ved regelverket som stortingsrepresentant Annelise Høegh tidlegare har teke opp. Eg er glad for at familiepleiarar no skal få med seg pensjonspoeng òg for den siste tida dei pleier sine næraste. Det kan vera vanskeleg å omstilla seg når eit langvarig omsorgsarbeid blir avbrote ved opphald i institusjon eller ved dødsfall. Regjeringa fylgjer i utjamningsmeldinga opp med ytterlegare forslag for å betra situasjonen for enkeltpersonar innafor denne gruppa.

       Sjølvstendig næringsdrivande som har hatt reduserte inntekter på grunn av sjukdom før uføretidspunktet, skal få lagt til grunn innteksevna vedkomande hadde før uføretidspunktet. Dette er rimeleg. Dersom sjukdomen har redusert inntektsevna gradvis over fleire år, blir det etter forslaget tatt utgangspunkt i gjennomsnittleg inntekt for dei tre siste kalenderåra før sjukdomen tok til.

       Regjeringa vil seinare følgja opp innstillinga i NOU 1999:  25 Samboerne og samfunnet, som no er på høyring. Når det gjeld trygderettar, er det viktig at ein får klare, enkle reglar utan store kontrollproblem. Vi vil koma tilbake til Stortinget med nærmare definisjonar i folketrygda av omgrepet sambuarar, slik fleirtalet ber om.

       Endringane i trygderettslova som er foreslåtte, er m.a. oppheving av ordninga med at Trygderetten ikkje kan prøva det faktiske grunnlaget for trygdeetaten sine avgjerder. Eg ynskjer òg å innføra kjønnsnøytrale omgrep, og registerer med glede at komiteen er tilfreds med at Trygderetten sin formann heretter er « Trygderettens leder ». Forslaga inneber elles ei forenkling og oppdatering som eg synest det er greitt å få gjennomført.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Over tid har uttrykket sambuarskap endra seg. Det er det som gjer at det i dag er ulik tolking og ulik oppfølging i forhold til ulike ordningar. Det er òg det som gjer at det har vore eit eige offentleg utval i arbeid, som både har sett på definisjonar og dei ordningane og det regelverket som er i dag, og som har foreslått endringar. Dersom det i det forslaget som her er fremja, ikkje ligg noko meir enn at det som no er viktig, er å få til heilskaplege definisjonar og beskrivingar i dei ulike lovverk som inneber at det er den same definisjonen, og også at det ikkje vil få utilsikta verknader, så er det brei semje mellom dei som står bak mindretalsforslaget, dei som står bak fleirtalsforslaget, og det Regjeringa på førehand har annonsert. Eg vil koma tilbake med konkrete forslag på mitt område, likesom andre statsrådar vil levera sine innspel til ei samla handtering frå Regjeringa si side av desse spørsmåla og av oppfølginga av Sambuarutvalet si innstilling. Men la meg seia at den tolkinga som Framstegspartiet i dag har av det som er foreslått frå Regjeringa, er eg ueinig i. Det er unødvendig å tolka Regjeringa sitt forslag i dag slik Framstegspartiet gjer i sin merknad.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om replikk

       Fleire har heller ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, sjå side 54)