Øystein Djupedal (SV) : Jeg tviler på at engasjementet i denne saken kommer til å bli like stort som det var i den forrige.

       Jeg skal kort redegjøre for finanskomiteens innstilling. Det denne innstillingen dreier seg om, er fordeling av utgifter mellom staten og oljeselskapene knyttet til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen. Slike utgifter er ikke fradragsberettiget som en del av det ordinære skattesystemet. Selskapene får derfor tilskudd direkte fra staten for sin andel av kostnadene. Dette er en praksis som ble nedfelt i lov av 1986. Den lovteksten Odelstinget i dag behandler, gjelder nødvendige endringer, da det gamle regelverket var mangelfullt på viktige områder - i tillegg er det nødvendig for å tilpasse fjerningsutgiftsloven til nye regler i petroleumsloven.

       Finansdepartementet nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe for å gjennomgå nødvendige endringer, og departementet har i all hovedsak fulgt opp arbeidsgruppens anbefalinger.

       Komiteen er enstemmig på alle punkt i innstillingen, så nær som ett, der Fremskrittspartiet har et avvikende forslag, som jeg antar vil bli begrunnet av mindretallet.

       Fordelingen av kostnader til fjerning av innretninger bygger på en fordelingsformel mellom selskapene og staten. Hensikten med formelen er å sikre en alt i alt akseptabel fordeling av kostnadene. Hovedregelen er at selskapene ikke kan motta tilskudd som beløpsmessig overstiger tidligere betalt skatt med fradrag av tidligere mottatt tilskudd. Eventuelt overskytende tilskudd skal avregnes mot framtidig betalt skatt.

       I enkelte spesielle tilfeller kan hovedregelen fravikes, da formelen kan virke sterkt urimelig. Komiteen slutter seg til departementets vurdering og lovendringsforslag i disse spørsmålene. Selskapene er sikret en minste tilskuddsats lik skattesatsen på 28 %, videre vil sjablonmessige kriterier for når unntakene skal komme til anvendelse, gi mindre vilkårlighet enn den skjønnsmessige praktiseringen dagens lov legger opp til.

       Komiteen har videre sluttet seg til departementets vurderinger av hvem som til syvende og sist er ansvarlig for å fjerne innretningene, og at det er eierandelen på det tidspunktet da fjerning er aktuelt, som skal legges til grunn.

       Komiteen mener videre at det er Olje- og energidepartementet som skal ha den endelige kompetanse og myndighet i forhold til hva som anses som fjerningsutgifter etter denne loven. Det vil etter komiteens mening ikke være hensiktsmessig å opprette et nytt organ for dette, selv om det har vært drøftet i arbeidsgruppa og selvfølgelig også i departementet.

       Med denne korte gjennomgang av de endringer som ligger i fjerningsutgiftsloven, anbefaler jeg komiteens innstilling.

Siv Jensen (Frp) : Jeg skal bare veldig kort ta opp Fremskrittspartiets alternative forslag til § 6, som vi har fremmet fordi vi mener at forslaget fra departementet, som flertallet nå altså slutter seg til, vil forverre oljeselskapenes fiskale rammebetingelser. Vi mener også at det er urimelig slik lovgivningen nå blir innrettet etter dette.

Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 109)