TALERE:
Are Næss (KrF) (ordfører for saken):
Samleproposisjonen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover inneholder noen materielle endringer som delvis er knyttet til budsjettforslaget for år 2000, og enkelte lovtekniske justeringer og klargjøringer av praksis.
Komiteen støtter enstemmig forslaget om at frivillig og pliktig førstegangstjeneste likestilles ved fremtidig beregning av pensjonspoeng i forbindelse med uførepensjon, slik at også kvinner får medregnet år da de har utført frivillig førstegangstjeneste. Likeledes er komiteen enig med departementet i at personer som er medlem av folketrygden under ferieopphold, bør få dekket utgifter til dialyse- og oksygenbehandling i utlandet i samme utstrekning som innen EØS-området, og støtter forslaget om dette. Komiteen er også enig i at man i særskilte tilfeller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering mv. også hos annen enn egen arbeidsgiver. Det er heller ingen merknader til at styret i Vinmonopolet fastsetter lønnen til administrerende direktør eller at folketrygdloven § 8-19 fjerde ledd presiserer gjeldende rett.
Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, viser til at minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet fra 50 % til 125 % av grunnbeløpet fra 1. januar 1999 som et ledd i en budsjettmessig tilstramning for dette år. Dette flertallet støtter forslaget om å tilbakejustere denne nedre inntektsgrensen til 50 % av grunnbeløpet, slik det ble varslet i St.prp.nr.67 (1998-1999) . Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og foreslår derfor at endringen iverksettes fra 1. januar 2000. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett viderefører dagens regler.
Komiteens flertall er også enig i at grunnstønad til telefonhold bare ytes i særlige tilfeller. Ordningen med grunnstønad til dekning av ekstra utgifter til mobiltelefon og teksttelefon foreslås opprettholdt. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme mot dette forslaget fordi de frykter at ordningen vil føre til at flere klienter med et reelt behov vil avstå fra å søke, og at behovsprøving vil føre til at for mange søknader blir avvist.
Komiteflertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, støtter forslaget om at arbeidstakers egen helsetilstand ikke skal ha betydning for arbeidsgivers plikt til å betale omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom, slik at § 9-8 fjerde ledd annet punktum i folketrygdloven oppheves. Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti frykter at dette kan bidra til å legge sterkere belastning på arbeidsplasser som har kronisk syke tilsatt, og vil stemme mot dette forslaget.
Det fremmes forslag om en lovendring som gir trygdeetaten hjemmel for å kreve at mottakere av utbetalinger fra etaten med en yrkesmessig forbindelse med denne, oppretter bankkonto. Komiteflertallet er enig i dette, men medlemmene fra Fremskrittspartiet vil ikke støtte et forslag om at man skal kunne pålegges opprettelse av slik konto.
Komiteflertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, støtter også forslaget om at det gis hjemmel til forsøk med utvidet adgang til egenmeldt sykefravær kombinert med utvidet egenerklæring. En samlet komite er enig i at stortingsvedtaket om prøveordning, der henvisningskrav fra lege til kiropraktor faller bort, bør medføre en tilsvarende endring i folketrygdloven på dette punkt. Komiteen understreker betydningen av at disse forsøkene blir grundig evaluert.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Harald T Nesvik (Frp) : Etter saksordførers innlegg har jeg ikke så veldig mye å tilføre. Jeg vil bare komme med noen små kommentarer.
Fremskrittspartiet vil vise til den utviklingen som har funnet sted de senere år, der en har foretatt nedbygging av grunnstønaden på flere områder. Det kan her imidlertid vises til at både ved reduksjonen som ble foretatt overfor diabetikere, og ved fjerning av det skattemessige særfradraget, ble det gitt bedre ytelser på en del andre områder som til en viss grad reduserte virkningen av bortfall av grunnstønaden. Dette synes dessverre ikke å være tilfellet med den endringen som foretas i folketrygdloven § 6-3. Ved bortfall av grunnstønad til telefon er Fremskrittspartiet bekymret for at den trygghet en del uførepensjonister med store helseproblemer føler ved å kunne ha kontakt med omverdenen, vil kunne bortfalle som en følge av at en ikke har råd til å kunne nyttiggjøre seg telefonen av økonomiske årsaker. Fremskrittspartiet frykter at dersom grunnstønad bare skal gis i spesielle tilfeller, vil dette kunne føre til at mange klienter med et reelt behov faktisk vil la være å søke. Jeg frykter også at behovsprøving vil føre til mange avslag av økonomiske grunner. Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot Regjeringens forslag om at grunnstønad til telefon bare skal innvilges i « særlige tilfeller ».
Fremskrittspartiet vil videre stemme mot Regjeringens forslag til endring av § 9-8 - dette fordi vi frykter at ved å foreta denne endringen skyver vi enda flere belastninger over på arbeidsgivere som har kronisk syke ansatt. Dersom dette forslaget til endring blir vedtatt, er jeg redd det vil vanskeliggjøre kronisk syke menneskers muligheter til å finne seg arbeid.
Fremskrittspartiet vil også stemme mot Regjeringens forslag til endring av folketrygdloven § 22-18 andre ledd og bidragsinnkrevingsloven § 19 andre ledd - dette ut fra prinsippet om at dersom firmaer eller virksomheter av ulike grunner ikke ønsker å opprette bankkonto eller ikke ønsker å oppgi sitt kontonummer, må dette være en frivillig sak.
Fremskrittspartiet vil videre stemme mot Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven § 25-13 om økt bruk av egenmelding for sykefravær. Dette kan nok føyes inn i rekken av forslag fra Regjeringen om stadig å påføre arbeidsgivere større utgifter og problemer. Men det må snart bli slutt på at arbeidsgivere skal bli overøst med en rekke problemer.
Hvis man skal kunne få ned sykefraværet, som sikkert er hensikten med akkurat dette forslaget, er man nødt til å gå inn i selve sykelønnssystemet og ikke foreta dette grepet som Regjeringen nå gjør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 149)