Siv Jensen (Frp) (ordfører for saken):

       Finanskomiteen slutter seg til store deler av Regjeringens forslag til ny børslov - og jeg vil derfor la de tingene ligge.

       Det er imidlertid viktig å understreke at komiteen, som Regjeringen, mener det er viktig at det blir innført et nytt regelverk for børsen som i større grad er tilpasset dagens behov - et regelverk som ikke minst bidrar til å fremme et effektivt og godt fungerende aksje- og obligasjonsmarked.

       Etter dagens børslov er det ikke konsesjonsplikt knyttet til børsvirksomhet. Denne plikten inntrer imidlertid dersom et foretak som driver børsvirksomhet, bruker begrepet « børs » ved omtale at sin virksomhet. Komiteen er enig i at børsvirksomhet gjøres konsesjonspliktig. For autoriserte markedsplasser derimot har Lovutvalget foreslått en regulering av konsesjonsplikten, slik at det er frivillig for et foretak som driver virksomhet, å søke om konsesjon. Departementet har på sin side foreslått at slik virksomhet skal være konsesjonspliktig.

       I Norge er det i dag tre markeder for aksjer. Det er børsnoterte aksjer, aksjer som er registrert på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer, og det er andre unoterte aksjer. De to sistnevnte omtales gjerne under fellesbetegnelsen « gråmarkedet ». I dag har børsnoterte aksjer den mest omfattende regulering gjennom verdipapirhandellov og børslov. Omsetningen skjer stort sett gjennom autoriserte meglerforetak. Handel av unoterte aksjer skjer stort sett ved bruk av autoriserte meglerforetak som mellommenn. Meglerforetak er underlagt regulering i verdipapirhandelloven. For meglerforetak gjelder derfor samme regelverk enten de omsetter unoterte eller børsnoterte aksjer. All omsetning av unoterte aksjer som er registrert hos Norges Fondsmeglerforbund, skal registreres i deres informasjonssystem, hvor det skjer løpende oppdatering hvert femtende minutt. Det betyr at de som kjøper og selger aksjer i dette markedet, kan kontrollere at de handler til markedsvilkår. Daglig omsettes det for ca 50  mill. kr i unoterte aksjer på denne listen. Det betyr at dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter, særlig fordi det stimulerer tilgangen på risikovillig kapital til bedriftene.

       Et flertall i komiteen mener at departementets forslag vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på denne listen. Mange av disse bedriftene er nye, de er små, og de er gjerne lokalisert i distriktene. Mange av dem er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. For disse bedriftene er dette markedet viktig, særlig som en forberedelse til en eventuell fremtidig børsnotering. Denne listen skaper større oppmerksomhet om selskapene, og gir større likviditet i omsetningen. Derfor mener flertallet at Regjeringens forslag blir for komplisert og uklart. Flertallet er bekymret for at forslaget vil kunne medføre økte administrative belastninger, med dokument- og rapporteringsplikt som kan gjøre det vanskeligere å søke om opptak, som igjen kan svekke bedriftenes tilgang på risikokapital.

       Men der ender for så vidt også flertallet. Fremskrittspartiet, Høyre og Steinar Bastesen tar konsekvensen av dette og går mot Regjeringens forslag. Vi foreslår at Lovutvalgets forslag blir fulgt slik at man kan videreutvikle den positive trenden man har sett i dette markedet og ikke skyver flere bedrifter inn i et - for å si det slik - enda svartere gråmarked hvor informasjonsflyten er betraktelig mindre. Sentrumspartiene derimot foreslår en eller annen merkelig alternativ modell til Regjeringens opprinnelige forslag, mens Arbeiderpartiet står på Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle med unntak av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om å omdanne Oslo Børs til et allmennaksjeselskap og mener dette er viktig for ytterligere å effektivisere børsen som markedsplass.

       Regjeringen har foreslått å sette en eierbegrensning på 10 % for den enkelte aksjonær i den nye børsen. Komiteen er enig i at ingen enkelteier bør få en for dominerende eierposisjon, og at dette bør balanseres mot hensynet til å få inn aktive og langsiktige eiere. Fremskrittspartiet og Høyre har likevel foreslått at grensen settes ved 20 %. Dette fordi det i land det er naturlig å sammenligne seg med, ikke er vanlig med en grense lavere enn 20 %

       Formålet med eierbegrensning er selvsagt å sikre eierspredning og forhindre maktkonsentrasjon, men det er også viktig at børsen fremstår med høy integritet. Eierbegrensningsregler kan også medføre at et foretak blir administrasjonsstyrt. Mindretallet er derfor enig med lovutvalgets flertall, som mener det er rimelig å anta at de større aksjonærene i en børs vil være strategiske investorer som kjennetegnes av at de faktisk møter på generalforsamlingen for å utøve stemmerett, slik at muligheten for å kunne ha dominerende innflytelse med en mindre aksjepost ikke vil være like aktuell som i andre virksomheter.

       I den senere tid har vi hatt avsløringer om uheldige opptredener i gråmarkedet og kameraderikultur i deler av norsk næringsliv. Dette har finanskomiteen tatt alvorlig og har i forbindelse med børsloven kommentert innsidehandel og kursmanipulasjon. Regjeringen har foreslått en rekke endringer i verdipapirhandelloven som strammer opp regelverket for finansielle instrumenter tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass. Men komiteen er opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt, og det skal være tydelig og objektivt utformet uansett om aksjen er notert eller unotert. Slik er ikke regelverket i dag. Gjeldende regelverk er åpenbart heller ikke tilstrekkelig når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel vanskelig kan bevises. Det synliggjøres i og for seg gjennom Økokrims stadig vanskeligere etterforskning i denne typen saker. Derfor mener komiteen det er nødvendig med et regelverk som virker preventivt, men som samtidig gjør det enklere å reagere i forhold til lovbrudd. Komiteen mener dette vil bidra til å øke tilliten til aksjehandel og til å redusere mulighetene for kursmanipulasjon i næringslivet. Komiteen har derfor bedt Regjeringen om i sitt videre arbeid med innsidereglene å fremme forslag som bidrar til at alle aksjer som er gjenstand for såkalt alminnelig omsetning, skal underlegges en likere og ikke minst streng lovgivning for innsidehandel.

       Komiteen peker også på at ikke bare ansatte som daglig er involvert i forvaltningen, men også ansatte som periodisk får innsikt i forvaltningen, må være omfattet av reglene. Vi peker også på at Regjeringen nok bør vurdere hvorvidt andre som ikke er ansatt, men som likevel får periodisk innsikt, også bør omfattes av slike regler.

       I tillegg ber komiteens flertall departementet vurdere hensiktsmessigheten av å opprette et aksjetilsyn. Her har ikke komiteen sterke meninger om hvorvidt det vil være hensiktsmessig eller ei, men vi vil i hvert fall be om en vurdering av et slikt aksjetilsyn for å se om det kan bidra til også å bedre troverdigheten og tilliten til et så viktig marked, som tross alt kanaliserer betydelig kapital hver eneste dag til vårt næringsliv.

       I forlengelsen av omdanningen til allmennaksjeselskap har Regjeringen foreslått at provenyet fra en slik omdanning skal tilfalle statskassen. Her er også komiteen delt i sitt syn. Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at provenyet skal settes av til en egen stiftelse, hvor formålet skal være å yte bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, til utdannelse, til markedsføring og til opplysningsvirksomhet knyttet til formålet.

       Verdipapirhandel er et område hvor Norge ligger langt tilbake; ikke har vi egne professorater, ikke foregår det mye på forskningssiden og i tillegg er informasjonsflyten til befolkningen svært lav på tross av at stadig flere enkeltmennesker plasserer sparepengene i aksjer. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for slikt informasjonsarbeid. Da vil det etter vårt skjønn være hensiktsmessig å bruke provenyet ved omdanning til aksjeselskap nettopp til et slikt formål, på lik linje med det som har blitt foreslått både av lovutvalget og av andre instanser som har vært til høring i saken. Likevel har Regjeringen og Arbeiderpartiet i Stortinget foreslått at hele provenyet skal tilfalle statskassen. Det er med undring jeg har registrert det.

       Vi bad Regjeringen om en vurdering av hvordan dette hadde seg i forhold til Grunnloven. Og når man får et brev tilbake fra departementet der det vises til at lovavdelingen, som har sett på dette forholdet, antar - jeg gjentar antar - at det ikke er grunnlovsstridig å konfiskere disse midlene til statskassen, så er det et relativt tynt grunnlag å inndrive penger på, særlig fordi disse midlene ikke på noe tidspunkt har vært statens. Det er aktørene på Oslo Børs som har stått bak dette, ikke staten. Likevel mener altså staten seg berettiget til denne relativt formidable pengemengden uten egentlig å ha rett til midlene.

       Men den tredje mindretallsløsningen fra komiteen fremstår nesten som mer underlig fordi den er helt prinsippløs, og det er sentrumspartienes landing. For sentrum har for så vidt ikke klart å ta et klart oppgjør i forhold til Grunnloven på dette punktet, men valgt å si at vi legger litt inn i statskassen, og så legger vi litt inn i et fond, men vi er ikke helt sikre på hva dette fondet skal gjøre ennå, så det må vi be Regjeringen om å finne ut av.

       Dessverre er det nødvendig for Fremskrittspartiet å gi subsidiær tilslutning til dette forslaget på tross av at det er helt prinsippløst, fordi det faktisk bringer oss nærmere hovedmålet, nemlig at vi får etablert et organ som aktivt skal arbeide med å formidle informasjon og kunnskap om verdipapirhandel. Men jeg vil understreke at det er viktig at Regjeringen i arbeidet med dette ser grundig på hvordan dette skal utformes, slik at man faktisk får et system som virker i tråd med intensjonene fra komiteens side, selv om jeg forstår at det kan bli vanskelig i og med at det er relativt lite tydelig hva sentrumspartienes forslag egentlig bærer bud om.

       Komiteens flertall har i motsetning til Regjeringen funnet det nødvendig allerede nå å innføre motregningsregler eller såkalt netting for kraftderivater, særlig fordi den behandlingstiden som departementet i utgangspunktet har lagt opp til, blir for lang. Hele komiteen, hvis jeg ikke husker feil, mener det kan komme til å svekke den norske markedsplassen for finansiell elhandel.

       Liberaliseringen av kraftmarkedet i Europa medfører at antallet konkurrenter til de norske aktørene øker. Det vokser frem elbørser i stadig flere land, og det er viktig at vi ikke blir sittende med et særnorsk regelverk som i seg selv er til hinder for vekst og utvikling av en allerede veletablert markedsplass i Norge.

       Jeg viser helt avslutningsvis til finanskomiteens innstilling og tar opp de mindretallsforslag som Fremskrittspartiet er forslagsstiller til.

       Ottar Kaldhol (A) : Innleiingsvis vil eg peike på at denne innstillinga viser at Regjeringa får fleirtal på alle vesentlege punkt i den nye lova om børsverksemd.

       Hovudmålsetjinga med denne lova er å legge til rette for effektive, velordna og tillitvekkande marknader for aksjar og andre finansielle instrument.

       Vi har i det siste sett døme på korleis finansakrobatar har skodd seg på små investorar. Det nye konsesjonskravet til alle marknadsplassar for finansielle instrument og Regjeringa si varsla skjerping av innsidereglane vil vonleg skape ein del problem for finansakrobatane og gi dei trongare kår.

       Børsar og andre marknadsplassar for finansielle instrument står framfor store internasjonale utfordringar, bl.a på grunn av økonomisk integrasjon og den teknologiske utviklinga som vi ser. Den lova som vi no skal vedta, er utforma slik at ein tek omsyn til at norske marknadsplassar skal kunne delta på ein gagnleg måte i dei strukturendringane som no går føre seg.

       Kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument er eit av hovudpunkta i Regjeringa sitt lovforslag. Eg er glad for at Arbeidarpartiet sikrar fleirtal i lag med sentrumspartia og SV på dette viktige punktet. Konsesjonskravet må vi sjå i samanheng med dei teknologiske og internasjonale utfordringane vi står overfor på dette området, og ikkje minst omsynet til ordna marknadsforhold.

       Dei autoriserte marknadsplassane vil verte underlagde offentleg tilsyn av Kredittilsynet. Kredittilsynet har i dag tilsyn med meklarane, uavhengig av om dei meklar noterte eller unoterte papir. At også marknadsplassane vert underlagde tilsyn, kan medverke til eit betre samla tilsyn med denne marknaden.

       Konsesjonskravet vil også gi brukarane større tryggleik for at handelen og noteringa er undergitt visse minimumskrav. Dette vil kunne betre kapitaltilgangen for selskapa som er noterte på dei autoriserte marknadsplassane. I Danmark har dei det same systemet.

       Dersom det ikkje skulle kunne krevjast konsesjonsplikt for autorisert marknadsplass, slik som Framstegspartiet og Høgre går inn for, vil det vere nok å ha konsesjon som verdipapirforetak for å drive ein marknadsplass for finansielle instrument.

       Intensjonen vår er å førebygge. Det er lett å tenkje seg dei interessekonfliktane som kan oppstå dersom same selskap skal mekle aksjar mellom kjøpar og seljar - og gjerne også motta store provisjonar - og samtidig drive sjølve marknadsplassen med dei krav til likebehandling, lik informasjon osv. som det er naturleg å stille til ein marknadsplass som ønskjer å oppnå tillit.

       Kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument har også gjort enkelte urolege for at dette vil kunne verke fordyrande og kompliserande både for sjølve marknadsplassen og for dei selskapa som vert tekne opp til notering. Her er det etter mi oppfatning viktig å vise til at Regjeringa sitt lovforslag stiller meir lempelege krav til dei autoriserte marknadsplassane og selskapa som vert omsette der, samanlikna med dei krava som vert stilte til børsar og dei selskapa som vert omsette der.

       Til dømes er det slik at for ein autorisert marknadsplass vert det ikkje stilt krav til kontrollkomite eller eigaravgrensingsreglar. Dei autoriserte marknadsplassane vil stå fritt til å fastsetje opptaksvilkår så lenge desse er innafor hovudprinsippet om nøytralitet, likebehandling osv.

       I tillegg opnar lova for at selskapa si opplysnings- og rapporteringsplikt overfor autoriserte marknadsplassar vert mindre omfattande enn overfor børs.

       Samla sett skulle det derfor ikkje vere nokon grunn til å vere uroleg for at kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument vil verke fordyrande og kompliserande, verken for marknadsplassane sjølve eller for dei selskapa som vert tekne opp til notering.

       Eg meiner det er grunn til å peike på utgangspunktet for konsesjonskravet, at vi ønskjer effektive og tillitvekkande marknader for slike finansielle instrument.

       Det er også semje i komiteen om behovet for eigaravgrensingar. Også på dette viktige punktet stiller fleirtalet seg bak Regjeringa sitt forslag. Det betyr at ingen skal kunne eige meir enn 10 % av aksjane i ein børs.

       Regjeringa og fleirtalet si grunngjeving for å sette ei avgrensing på 10 % er enkel. Vi ønskjer ikkje dominerande innverknad frå enkelteigarar som samtidig er aktørar på børsen. Dette vil kunne svekke brukarane sin tillit. 10 % er også den generelle regelen for eigaravgrensinga i finansinstitusjonar.

       Framstegspartiet og Høgre foreslår ei eigaravgrensing på 20 %, og eg meiner at dette vil kunne vere uheldig.

       Ei 20 %-grense vil kunne svekke marknaden sin tillit til børsen. Sterk og einsidig eigarkonsentrasjon aukar faren for at enkelte grupper eller aktørar kan verte spesielt tilgodesette. Eg går ut frå at det ikkje er nokon som ønskjer dette. Dessutan vil ei grense på 10 % etter mitt syn gi tilstrekkeleg høve til å etablere eit så monaleg eigarskap at vi må kunne forvente at desse aksjonærane vil følgje opp overfor dei styrande organa.

       Det skulle ikkje vere nokon grunn til å svekke eigaravgrensinga for å vareta desse omsyna.

       10 %-regelen kunne derimot vere eit monaleg hinder om f.eks. Oslo Børs skulle inngå eit strategisk samarbeid med ein annan børs. Regjeringa sitt forslag opnar derfor for at ein norsk eller ein utanlandsk børs kan ha opp til 25 % eigardel som ledd i ein langsiktig strategisk samarbeidsavtale. Dette vil gi børsane større fleksibilitet og handlingsrom i forhold til den stadig større internasjonaliseringa som vi ser skjer på dette området.

       Lovforslaget inneber at stiftelsen Oslo Børs vert omgjord til eit allmennaksjeselskap. Eit breitt fleirtal, Arbeidarpartiet og mesteparten av sentrum, ikkje Senterpartiet, støttar Regjeringa sitt forslag. Salet av aksjar i det nye selskapet trur ein vil gi eit monaleg beløp.

       Mens vi i Arbeidarpartiet kan tenke oss å bruke desse inntektene på viktige velferdssatsingar i neste års statsbudsjett, ønskjer Framstegspartiet og Høgre å bruke pengane på ei finansnæring som ikkje akkurat manglar til salt i maten, om vi skal døme etter det som vi ser i mediebiletet i dag.

       Dersom Framstegspartiet og Høgre stemmer subsidiært for sentrumspartia sitt forslag på dette punktet, betyr det at dette er noko som ein må kome tilbake til i revidert til våren.

       Sjølv om sentrumspartia sitt forslag om oppretting av eit fond til diverse formål for finansnæringa, m.a. forsking, ikkje får følgjer for inndekninga på neste års statsbudsjett, meiner eg at slike løyvingar som det her vert lagt opp til, må gå gjennom dei vanlege kanalane, dei vanlege vurderingane, som t.d. i Forskingsrådet. I tillegg er eg sterkt i tvil om det er denne delen av norsk næringsliv som skal prioriterast i forskingssamanheng. Eg registrerer likevel med glede at inntektene frå salet av aksjane i Oslo Børs vil verte overførte til statskassa og brukte til auka satsing på velferd i 2001-budsjettet. Så får vi heller kome tilbake til andre akt i dette spørsmålet til våren.

       I samband med behandlinga av denne proposisjonen har det dukka opp ein diskusjon om innskjerping av innsidereglane. Dette er ein diskusjon som vi i Arbeidarpartiet ønskjer velkomen. Eg vil her berre kort vise til at finansministeren har skrive til komiteen og sagt at nye forslag om innskjerping av innsidereglane vil verte lagde fram, slik at dei eventuelt kan behandlast av Stortinget i vårsesjonen. Men det som det er viktig å få markert i denne samanhengen, er at det her er snakk om ei målsetting, og, som det også avteiknar seg i den nye børslova, er det snakk om skjerpingar som vi støttar fullt ut. Og vi trur at dette vil auke tilliten til finansmarknaden og gi meir effektive og velordna marknadsplassar for finansielle instrument. Og etikk og moral, kva som er rett og kva som er gale, kan dessverre ikkje regulerast, for det viser seg å vere eit personleg spørsmål. Eg vil i denne samanhengen vise til saksordføraren sitt innlegg og også den vekta som komiteen har lagt på dette spørsmålet i komiteinnstillinga.

       Regjeringa foreslår at den nye børslova sine reglar skal kunne gjelde på marknadsplassar for varederivat, men at sjølve reguleringa med handel av varederivat i sin heilskap skal verte behandla i ein eigen proposisjon seinare. Dei andre partia - utanom Arbeidarpartiet og SV - ønskjer å behandle spørsmålet om netting av varederivat allereie no. Varederivatutvalet, som la fram si innstilling i september 1999, foreslår reglar som opnar for slik netting. Denne ordninga vil kunne ha særleg mykje å seie for norske kraftbørsar sin konkurransesituasjon i forhold til utanlandske kraftbørsar som har ei slik ordning i dag. Vi er truleg ikkje ueinige med dei andre partia i sak, men i Arbeidarpartiet støttar vi Regjeringa sitt syn om at alle spørsmåla som er knytte til sjølve reguleringa av handelen med varederivat, vert behandla i ein eigen proposisjon som vi no er kjende med kan leggast fram så tidleg som til våren. Det betyr at Arbeidarpartiet stemmer mot forslaget til § 10-1 i lov om verdipapirhandel, slik som det går fram av innstillinga.

Lars Gunnar Lie (KrF) : Det er ei sentral og viktig lov for næringslivet Odelstinget i dag skal gjera vedtak om. Lova skal vera grunnlaget for og medverka til at vi får ein effektiv, ordna og tillitvekkjande marknad for omsetnad av finansielle instrument. Dette har svært mykje å seia i ein samfunnsøkonomisk samanheng, med tanke på kapitaloppbygging og at kapitalen vert kanalisert der den gjev mest igjen.

       Børsen si viktige oppgåve er m.a. å leggja til rette for sjølve marknadsplassen, for handelen og for rolla som kontrollør av at visse krav vert oppfylte for det som skal omsetjast og noterast på børsen, og for dei som skal handla på børsen. Det er òg viktig å understreka at lovframlegget har ei utforming som gjer at børsen og eventuelle andre marknadsplassar skal kunna vera med i dei strukturendringane ein reknar med vil koma, og lova er forma slik at ein kan møta den teknologiske utviklinga på dette området.

       Under handsaminga i komiteen er det brei tilslutnad til dei fleste av paragrafane og til dei områda som er tekne opp i lovframlegget. Tilrådinga frå komiteen er derfor så klårgjerande at eg ikkje finn grunn til å gå inn på andre område enn dei vi frå Kristeleg Folkeparti si side har vore spesielt opptekne av.

       Det første eg vil koma inn på, gjeld omgrepa « børs » og « autorisert marknadsplass ». Kristeleg Folkeparti meiner at desse omgrepa berre skal kunna nyttast for føretak som får konsesjon. Vi kan heller ikkje sjå at det vil vera så tyngjande for ein autorisert marknadsplass å søkja om konsesjon at det vil hindra utviklinga av alternative marknadsplassar. Samstundes er det viktig for meg å leggja til at det bør og skal vera skilnad på dei krava som vert stilte til børsverksemd der det er relativt store verksemder, samanlikna med dei krava som skal stillast til autoriserte marknader der ein stort sett har små og nystarta verksemder. Derfor er det rimeleg at krava til rapportering og opptak er noko annleis og mindre omfattande enn dei som vert stilte til børsverksemd.

       Det er ein samla komite som har vore oppteken av at børs- og marknadsplassar og omsetnad av verdipapir skal gå føre seg på ein måte som vekkjer tillit. I den samanhengen har ein i komiteen òg vore innom spørsmålet om det vil vera fornuftig å oppretta eit aksjetilsyn. Etter svaret frå finansministeren om dette i brev av 3. oktober har komiteen samla seg om at ein ønskjer å få dette vurdert frå departementet si side, og at det så vert lagt fram for Stortinget på ein eigna måte.

       Når det gjeld organisasjonsform, meiner Kristeleg Folkeparti at allmennaksjeselskap er den beste forma for Oslo Børs. Deregulering, internasjonalisering og framvekst av ny teknologi inneber at dei nasjonale børsane står framfor ein heilt ny konkurransesituasjon som også vil medføra endringar i form av ulike måtar å samarbeida på. Og då vil allmennaksjeselskapsforma vera den mest tenlege måten å organisera børsen på.

       I tråd med ønsket om spreiing av eigarskap, at ein einskildeigar ikkje skal få for dominerande posisjon i børsen, sluttar vi oss til Regjeringa sitt framlegg om å setja ei avgrensing på 10 % for den einskilde aksjonæren, men at vi samstundes opnar for høve til å gje dispensasjon for opp til 25 % i samband med strategiske samarbeidsavtalar.

       Det siste punktet eg vil koma inn på, gjeld verdiane i Oslo Børs slik den er i dag, og korleis dei skal disponerast når børsen vert aksjeselskap. Frå Kristeleg Folkeparti si side meiner vi at det vil vera rett å bruka ein del av dei inntektene ein får ved sal av børsen, til eit fond som fremjar auka kunnskap om kapitaldaning, sparing, auka medvit om og innsikt i næringslivsetikken og forsking på desse områda. Det er naturleg at ein del av dei verdiane som er skapte gjennom Oslo Børs si verksemd gjennom dei åra børsen har eksistert, bør kunna forsvarast brukte i ein slik samanheng. Derfor ønskjer vi at Regjeringa i samband med revidert budsjett for 2001, når ein ser storleiken på den kapitalen som kjem fram ved salet, kjem attende til Stortinget med framlegg om at det skal opprettast eit fond som har dette føremålet. Storleiken på dette fondet må vera av eit slikt omfang at avkastinga på det gjev inntekter som gjer at ein kan få midlar til både forsking på høgt nivå, informasjon og kunnskap om kapitaldaning, auka medvit om og innsikt i næringslivsetikk, nasjonalt eigarskap, nyskaping osb. Dette meiner eg er viktige signal om kva vi meiner skal leggjast som premiss for eit slikt fond, og det er også svar på det representanten Siv Jensen etterlyste i sitt innlegg. Eg vil elles gje uttrykk for takksemd til Framstegspartiet for signal om subsidiær støtte til vårt framlegg.

       Eg tek med dette opp framlegget frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i innstillinga.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Representanten Lars Gunnar Lie har tatt opp det forslag han viste til.

       Børge Brende (H) : Når man leser gjennom den proposisjonen som Regjeringen har fremmet, er det utrolig å tenke på at tidligere parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Einar Førde, for en del års tid siden sa at det ikke var noen vits i å bære havre til en død hest - og da var det børsen han tenkte på - for i den proposisjonen som finansministeren og andre har satt navnet sitt under, står det at børsen i dag spiller en viktig rolle i det å bidra

« til kapitaloppbyggingen i samfunnet, og til at kapitalen kanaliseres dit den kaster mest av seg. Et effektivt verdipapirmarked bidrar til økt effektivitet i fordelingen av samfunnets ressurser ».

       Hesten var ikke så død som man trodde! Det er åpenbart at børsen er det viktige instrument vi har i Norge for at bedrifter som trenger mer kapital til å utvikle seg og til å gjennomføre prosjekter, blir tilført egenkapital. Det er en grei erkjennelse å ha i bunnen.

       I tillegg til børsen har vi også et såkalt marked for ikke-børsnoterte selskaper, gråmarkedet. Daglig omsettes det for 50 mill. kr i unoterte aksjer som er notert på Fondsmeglerforbundets liste. Det er faktisk slik at komiteen skriver i innstillingen at man er enig om følgende:

« Dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter, blant annet fordi dette stimulerer tilgangen på risikovillig kapital til bedriftene. »

       Regjeringen foreslår noen endringer på dette området, og det er at de autoriserte markedsplassene som vi har i dag, skal bli konsesjonsbelagt, slik som det også skal gjøres til børsen. Her er komiteens flertall kritisk til at det skal være de samme konsesjonskrav for børs og autoriserte markeder, og skriver også i innstillingen at det

       « vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på listen for unoterte aksjer. Mange av disse bedriftene er nye og mindre bedrifter gjerne lokalisert til distriktene og mange er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. »

       Det er da slik at Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at de autoriserte markedsplassene ikke skal konsesjonsbelegges, mens sentrum er med på konsesjonskravet, men gjør det helt klart at det ikke skal stilles de samme krav til informasjonsplikt for de små selskapene som det gjøres for de store børsnoterte. Jeg synes det kunne være greit om finansministeren utdyper i sitt innlegg om han tar med seg den flertallsmerknaden i det videre arbeidet. Dette er en avveining. Men vi må ikke stille oss slik at konsesjonskravet bidrar til at det skal være årsberetninger og krav for disse bedriftene på lik linje med de store børsnoterte, som Hydro o.l. Det er for oss vesentlig.

       Det ble nevnt fra Arbeiderpartiets side at man i Danmark også har konsesjonsbelagt de autoriserte markedsplassene. Det er riktig, men så har man heller ikke noe gråmarked som fungerer i Danmark. I Sverige har man et gråmarked som fungerer, og der har man ikke konsesjonsbelagt dette. Vi er vant til å høre at hvis man ikke får det som i Sverige, så flytter man over kjølen. Men da må man være oppmerksom på i den videre behandlingen at det ikke må utformes slik at så skjer. Der synes jeg man har et betydelig ansvar. Men samtidig vet vi at gråmarkedet ikke er helt slik som det bør være. I avveiningen mellom å konsesjonsbelegge de autoriserte markedsplassene og det å stramme inn innsidereglene, ville jeg valgt det siste - prøvd med det - fordi innsidereglene som gjelder for børsvirksomhet for øvrig, gjelder ikke for gråmarkedet, og det bør de. Brevet fra finansministeren var derfor beroligende i så måte. Vi ønsker først å forsøke det og imøteser en proposisjon fra Regjeringens side om at innsidereglene også får anvendelse for gråmarkedet. Det er det behov for, for det må også være tillit til at det ikke bare er de som sitter med innsideinformasjon som kan tjene penger i gråmarkedet, for det vil svekke også de små og mellomstore bedriftenes muligheter.

       Endringer i konkurransesituasjonen internasjonalt gjør at de tradisjonelle børsene kommer under sterkt konkurransepress og må effektivisere sin virksomhet, dels gjennom å inngå allianser for å overleve i den nye konkurransesituasjonen. Slik sett er det fornuftig å gi børsen en mulighet til å omdanne seg til AS. Det er helt riktig, og jeg synes også at det kan være riktig å la langsiktige eiere få eie mer enn 10 %. Jeg tror faktisk det kan skape større stabilitet i eierforholdene, jf. en del av våre finansinstitusjoner, enn med en 10 %-regel. Derfor velger vi å gå inn for en 20 %-opsjon.

       Så til spørsmålet om salgsprovenyet. Først har det en juridisk side. Departementet og Regjeringen foreslår at hele salgsprovenyet skal gå rett inn i statskassen. Dette har man innhentet lovavdelingens syn på, og lovavdelingen har i en betenkning til departementet skrevet at « man antar » at dette ikke vil være i strid med Grunnloven  § 105. Jeg synes ikke det er et veldig sterkt juridisk grunnlag for å ta disse midlene, og komiteen har da også fått oversendt en betenkning fra prof. dr.jur. Geir Woxholth, som har konkludert med at å ta disse midlene fra børsen - det er jo innskutte midler fra dem som faktisk har brukt børsen - er i strid med Grunnloven  § 105 og ren konfiskasjon. Jeg lurer på om statsråden i sitt innlegg kunne kommentere den betenkningen som har kommet fra Woxholth, og si noe om hvor sikker han føler seg på at han har et trygt juridisk grunnlag for å ta disse midlene.

       Men det å avvise fullt ut å ta disse midlene inn i statskassen, har ikke fått flertall i komiteen, det er bare representanten Bastesen, Fremskrittspartiet og Høyre som står bak det. Men sentrum har heldigvis gått halvveis inn for det som var Børslovutvalgets forslag, knyttet til å fremme et velfungerende norsk marked for finansielle instrumenter. Det kan være et nyttig bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, utdannelse samt markedsføring og opplysningsvirksomhet knyttet til formålet å bruke deler av disse midlene til et fond, en stiftelse. Så i likhet med representanten Jensen, som vel åpenbart håper at også Høyre slutter seg subsidiært til sentrums forslag, vil jeg glede representanten Lie og varsle at forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vi slutte oss subsidiært til, hvis vårt forslag faller.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg viser til innlegget fra Lars Gunnar Lie, som har redegjort for de områder hvor sentrum står samlet. Jeg viser også til innstillingen, hvor Senterpartiets standpunkt i de ulike spørsmål framgår. Jeg skal derfor nøye meg med å kommentere et par forhold.

       Med jevne mellomrom dukker diskusjonen om innsidehandel, manglende tillit og for svak kontroll med børsens virksomhet opp. Investorer - også store investorer - klager på manglende kontroll, bl.a med innsidehandel. Og børsen på sin side klager på Kredittilsynet, over at for få av de saker som oversendes, ender i reaksjoner.

       Tillit til børsen er helt avgjørende for den virksomhet som børsen skal drive. Verken børsen, næringslivet, investorer eller samfunnet er tjent med et kapitalmarked som er preget av holdninger som at vi er så få i dette landet, som har vært en gjenganger i enkelte kretser i det aller siste. Hvis ikke håndhevelsen av regelverket oppfattes som effektiv av markedet, og dersom risikoen for å bli oppdaget hvis uregelmessigheter foregår, ikke er tilstrekkelig stor, kan det lett gå mot en utvikling hvor tilliten til børsen svekkes stadig mer. Dette er ingen av oss tjent med, og det er derfor nødvendig å ha en streng kontroll og et strengt tilsyn med virksomheten i verdipapirmarkedet og ved Oslo Børs.

       Jeg er derfor glad for at innsidereglene blir gjennomgått, og at det også er tilslutning til vårt ønske om å få til en vurdering av opprettelse av et aksjetilsyn. Jeg tror dessverre det er en helt nødvendig vei å gå. Og når jeg sier dessverre, er det fordi vi på en rekke områder har ulike tilsyn, men på dette området har vi altså sett en utvikling i den senere tid som etter min oppfatning i aller høyeste grad rettferdiggjør opprettelsen av et slikt aksjetilsyn.

       Senterpartiet og SV står sammen om et forslag om å opprettholde børsen som en selveiende stiftelse. Etter min oppfatning er det viktig å ha en nasjonal børs. En omdannelse til et allmennaksjeselskap vil etter min oppfatning lett føre til at børsen i løpet av noen år ikke lenger er en nasjonal børs, men en del av f.eks en nordisk børs. Det er en utvikling vi ønsker å motvirke. Det er ikke sannsynliggjort noen gevinst ved omdannelse til et aksjeselskap som vi har funnet er tungtveiende nok argument for å gjøre et slikt grep.

       Senterpartiet ønsker derfor å videreføre børsen som en selveiende stiftelse, og jeg vil på det grunnlag ta opp det forslag der vi er medforslagsstiller.

       Bakgrunnen for dagens lovutkast er altså Børslovutvalgets innstilling, og når det gjelder organisering av Oslo Børs, kom ikke Børslovutvalget med noen entydig anbefaling. Tvert imot sa utvalget at både en selveiende stiftelse som børsen er i dag, og et allmennaksjeselskap kunne ha sine fordeler. Jeg er derfor overrasket over at Regjeringen legger fram et forslag om allmennaksjeselskap uten videre refleksjoner. Det vil i realiteten bety et AS med omsettelige aksjer, og for en børs fører det til mange betydelige problemer, som jeg skal komme litt tilbake til.

       SVs utgangspunkt er at vi ønsker at børsen skal videreføres som en selveiende stiftelse, først og fremst fordi børsen er en viktig markedsplass for omsetning av verdipapir og ikke skal komme i konflikt med sine eiere - en situasjon man fort kan komme i.

       Det er viktig å ha en nasjonal børs. Det er viktig at Oslo Børs ikke blir en filial, slik Norge dessverre er i ferd med å bli et rent filialland, der utenlandske selskaper eier viktig norsk næringsvirksomhet. Det kan godt skje i dette tilfellet også. Det betyr at et lite land som Norge ikke vil ha mulighet til å sørge for at man har omsetning av verdipapir av betydning på sin egen nasjonale børs. Jeg tror at en selveiende stiftelse i så måte hadde vært langt mer gunstig for omsetning av verdipapir i Norge.

       Jeg synes også det er vanskelig å tenke seg - eller i hvert fall burde det ha vært problematisert langt mer - at det da er de samme aktørene som er på Oslo Børs, som skal eie Oslo Børs. Dette systemet kjenner vi jo fra mange andre land, så sånn sett er det godt mulig å tenke seg at det vil fungere, men samtidig er Norge en svært liten nasjon med svært lav omsetning på børsen og svært få betydelige selskaper. Dette blir spesielt problematisk når man ser at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en eierbegrensning på 20 %. Tross alt er det bedre med 10 % som flertallet, inkludert SV, nå går inn for, men samtidig er det problematisk at Storebrand, Hydro, Statoil - kanskje ikke Statoil, det er ikke blitt aksjeselskap ennå - eller hvem vet jeg, skal eie den samme verdipapiromsetningsbørsen som de selv er aktør på.

       Med tanke på alle de konflikter - etiske habilitetskonflikter - vi ser i norsk næringsliv, tror jeg vi skal unngå at norsk næringsliv har mulighet til å havne i den type trøbbel. Det er SVs utgangspunkt for at vi mener at børsen burde vært organisert som en selveiende stiftelse.

       Som konklusjon vil jeg si at det kan tenkes at utviklingen kan gå sånn at Norge vil få en liten og marginalisert børs hvis den slås sammen med eller kjøpes opp av utenlandske selskaper. Det ligger ingen garanti her for at ikke Oslo Børs rett og slett blir en ren filial.

       La meg også kommentere de pengene som Oslo Børs vil skaffe ved et salg. Vi er ikke imot forskning, ei heller imot at man bruker en del av disse pengene på forskning når det gjelder alt som går på omsetning av verdipapir, men vi mener at det må ses i sammenheng med all annen forskning her i landet, og at disse pengene ikke nødvendigvis skal øremerkes til denne type forskning. Det betyr at det er viktig at man tar disse pengene inn i statskassen, og så får statskassen gå videre på hvordan man prioriterer norsk forskning, gjennom Norges forskningsråd.

       Dessverre er SV, sammen med Senterpartiet, i mindretall her når det gjelder det viktigste spørsmålet. Jeg registrerer at sentrum har sprukket, jeg ser at det i medlemsavisen Sentrum er betydelig uro på grunn av Senterpartiets veivalg, knyttet til sentrumsalternativet, så det kan jo være et forsiktig forsøk fra Senterpartiet på å løsrive seg fra en allianse man ikke har fått så mye politisk gevinst av.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Formålet med børsloven er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for verdipapirer og andre finansielle instrumenter.

       Børser og andre markedsplasser for finansielle instrumenter står foran viktige internasjonale utfordringer som følge av bl.a økt økonomisk integrasjon og teknologisk utvikling. Lovforslaget er utformet under hensyn til at norske markedsplasser skal kunne delta på en hensiktsmessig måte i de strukturendringene som må forventes å gjøre seg gjeldende. Lovforslaget tar bl.a sikte på å redusere børsers tilknytning til og oppgaver innenfor offentlig forvaltning.

       Etter utredning av alternative modeller for organisering av børsvirksomhet er det i proposisjonen foreslått at børs skal organiseres som allmennaksjeselskap. I praksis betyr det at Oslo Børs må omdannes, noe Oslo Børs selv har ønsket.

       Det legges opp til å regulere såkalte autoriserte markedsplasser. Børser og autoriserte markedsplasser underlegges tilsyn fra Kredittilsynet. Proposisjonen inneholder også en generell oppdatering av børsloven. Det er videre foreslått enkelte endringer i verdipapirhandelloven, kredittilsynsloven og finansieringsvirksomhetsloven.

       Jeg konstaterer at komiteen i innstillingen har fulgt opp de aller fleste delene av Regjeringens forslag.

       Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til komitemerknadene på fire områder.

       Når det gjelder autoriserte markedsplasser, har jeg merket meg at et flertall støtter forslaget om konsesjonsplikt for autoriserte markedsplasser. Jeg har også merket meg at et annet flertall understreker at det bør være forskjell både på kravene for markedsplasser sammenliknet med børs, og på kravene til utstedere notert på markedsplasser sammenliknet med utstedere notert på børs.

       Lovforslaget åpner nettopp for dette. Det er noe enklere krav til autoriserte markedsplasser enn til børs. Markedsplassene kan etter lovforslaget på viktige områder selv bestemme hvilke krav de skal sette til utstederne. Formålet med å foreslå lovregler for autoriserte markedsplasser er nettopp å legge til rette for markedsplasser som kan stille noe mindre krav til utstederne enn det børsen gjør. Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at vi i lovforslaget har gått noe lenger enn det utvalget foreslo med å fastsette at flere av innsidereglene enn det utvalget foreslo, skal gjelde for handel med instrumenter notert på autoriserte markedsplasser.

       Når det gjelder salgsinntektene ved omdanningen av Oslo Børs, er det både i proposisjonen og i senere brev til komiteen vist til at det ikke er noe rettslig til hinder for at Stortinget fastsetter at salgsinntektene skal overføres til staten.

       Vi har også et internt språk i Stortinget, og begrepet « antar » er nok et noe sterkere juridisk uttrykk enn det er i det folkelige uttrykk.

       Jeg har merket meg at det er et flertall i komiteen for at det fastsettes i loven at den formue som oppstår ved salg av aksjene skal overføres til staten.

       Jeg har merket meg at en samlet komite

« mener det er behov for å sikre et høyt nivå innenfor akademisk forskning og utdanning ».

       Jeg legger til grunn at dette synspunktet er generelt og ikke alene har sammenheng med tilfeldige inntekter staten måtte få på forskjellige tidspunkter.

       Salgsinntektene ved omdanningen av Oslo Børs må forventes å bli store, og de formål som eventuelt skulle tilgodesees, er så brede at det ikke ville være fornuftig å øremerke bruken av disse salgsinntektene. Tvert imot er det viktig at midlene som skal gå til støtte av akademisk forskning, høyere utdanning og informasjon, sees i sammenheng med andre bevilgninger til formålet og den generelle prioritering mellom satsing innenfor statsbudsjettets samlede utgifter. Jeg har imidlertid merket meg forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som er varslet subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, og vil selvfølgelig forholde meg til det.

       Når det gjelder nettingregler for kraftderivater, har jeg merket meg at komiteen har sluttet seg til forslaget om en forskriftshjemmel som vil gjøre det mulig å gi børskonsesjon til markedsplasser for varederivater. Jeg har også merket meg at et flertall ønsker at det nå gis hjemmel for å utforme forskrifter som innebærer at reglene i verdipapirhandelloven § 10-2 og 10-3 om at skriftlig motregningsavtale og sikkerhet overfor oppgjørssentral skal kunne opprettholdes i konkurs, skal kunne omfatte også avtaler om omsettelige termin- og opsjonskontrakter knyttet til varer og tjenester.

       Et utvalg har vurdert behovet for regulering av handel med varederivater og kommet med forslag til lovregler om dette. Utvalget drøfter regulering av markedsplass, mellommenn og selve handelen samt tilsynsspørsmål. Det er en lang rekke spørsmål som må avklares i tillegg til de spørsmål komiteen nevner i denne innstillingen. Et vanskelig spørsmål er f.eks om innsidehandelsforbudet i verdipapirhandelloven også skal gjelde for handel med varederivater. Jeg har lagt opp til å behandle disse spørsmålene mest mulig samlet på bakgrunn av varederivatutvalgets innstilling.

       Når det gjelder innsideregler, har jeg merket meg at:

       « Komiteen er opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt og ikke minst tydelig og objektivt utformet uansett om aksjen er notert eller unotert. »

       Komiteen anfører også:

       « Gjeldende regelverk er åpenbart ikke tilstrekkelig når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel vanskelig kan bevises. »

       Jeg vil i den forbindelse nevne at det i Ot.prp.nr.72 (1990-1991) ble foreslått en regel om omvendt bevisbyrde for primærinnsidere som handlet mens det faktisk forelå fortrolig, kurssensitiv informasjon om utstederen. Komiteen sluttet seg imidlertid ikke til det på dette tidspunktet.

       Som nevnt er det i det lovforslaget vi nå behandler, foreslått at forbudet mot innsidehandel også skal gjelde for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på autoriserte markedsplasser.

       Som jeg også har sagt bl.a i finanstalen og i brev til komiteen, vil jeg legge fram et forslag til klargjøring, effektivisering og skjerping av reglene om ulovlig innsidehandel til våren. Behovet for slik skjerping er ytterligere fastslått gjennom den siste tids øvelser i finansmiljøene.

Siv Jensen (Frp) : Jeg skal være kort, men jeg vil veldig gjerne be finansministeren utdype litt Regjeringens synspunkter i forhold til provenyet fra omdanningen.

       Det er registrert at finansministeren gav uttrykk for at fordi det ikke rettslig sett, i henhold til Regjeringens vurdering, er noe i veien for å konfiskere pengene, ja, så gjør man det. Mener Regjeringen at fordi det ikke er noe rettslig i veien for det, så er det ok? Eller mener Regjeringen at den har krav på midler som for så vidt ikke er statskassen vedkommende? Det spørsmålet registrerte jeg at finansministeren ikke svarte på. En betydelig del av innvendingen som mindretallet har, er jo at det ikke er åpenbart at statskassen har rett til disse pengene. Man har altså funnet en eller annen rettslig argumentasjon som på en måte skal forsvare konfiskasjonen. Det vil jeg veldig gjerne har en utdyping av, særlig fordi det er kommet svært gode forslag og grunner til hvordan man kan benytte provenyet på en annen og hensiktsmessig måte. Jeg registrerer at finansministeren har en viss bekymring over at dette er så store midler. Mener man da at fordi dette er så store midler, så er statskassen bedre skikket eller bedre egnet til å forvalte disse pengene, enn en børsstiftelse som skal bruke dette på forskning, utdanning og informasjonsarbeid?

       Jeg vil veldig gjerne at statsråden utdyper dette litt nærmere.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg først reservere meg mot bruk av ordet konfiskasjon, som jeg ikke kjenner meg igjen i i forhold til det tema vi her diskuterer.

       Det er to forhold som her er vesentlig. Det ene er det rettslige grunnlaget. Det mener vi er avklart, og at det ikke er noe til hinder for den framgangsmåte som Regjeringen har foreslått. Det andre er spørsmålet om det er hensiktsmessig eller riktig å gjøre det. Regjeringens samlede vurdering er altså at de midlene riktigst bør tilfalle statskassen, og der inngå i den samlede prioritering som legges til grunn. Jeg konstaterer at et flertall i Stortinget også legger til grunn det som et utgangspunkt, men at det er en vurdering at noe av midlene skal kunne disponeres til nærmere angitte formål. I den utstrekning det blir vedtatt i dag, tar jeg selvfølgelig det til etterretning.

       Når det gjelder størrelsen på beløpet, er jo dette et beløp som er lagt inn på Tilfeldige inntekter i budsjettforslaget for 2001, slik at også disponering av deler av midlene har som konsekvens at bevilgningen på posten Tilfeldige inntekter blir tilsvarende mindre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 59)

       Gunnar Skaug gjeninntok her presidentplassen.