TALERE:
Britt Hildeng (A)
(ordfører for
saken):
Ot.prp.nr.24 inneholder en rekke forslag til endringer i skatteloven, mange av dem av rent teknisk karakter, og komiteen slutter seg i det alt vesentlige til Regjeringens forslag. På enkelte områder er det imidlertid avvik. I det videre vil jeg derfor bare kommentere noen enkelte forslag der det er uenighet, eller der forslagene er av mer prinsipiell karakter.
I lovforslaget vedrørende fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet er det særlig to forhold som berøres gjennom de foreslåtte endringene.
Departementet går inn for at skattyter skal gis fullt fradrag for sin gjeld ved formuesligningen når han har fast eiendom eller anlegg i land Norge enten ikke har skatteavtale med, eller man har en kredittbasert skatteavtale.
En slik utvidelse av fradragsretten for gjeld i forhold til gjeldende regler forutsetter samtidig at det innføres en skatteplikt på formue i fast eiendom i utlandet, slik at vi får symmetri i regelverket. Forslaget vil kunne medføre noe skjerpet formuesbeskatning, men dette vil for de fleste totalt sett bety en lempeligere beskatning ved at skattyter får alle sine gjeldsrenter og gjeldsfradrag til fratrekk i Norge. Det er kanskje særlig en del hytteeiere i Norden som vil kunne nyte godt av dette.
Det andre forholdet er knyttet til spørsmål om gjeldsrentefradrag der skattyter har inntekt og formue som er unntatt fra beskatning i Norge.
En svakhet ved gjeldende regler er at de bare konkretiserer formue i fast eiendom som vilkår for fordeling av gjeld og gjeldsrenter, hvilket medfører at avkorting i fradragsretten ikke skjer om skattyter utøver annen virksomhet som generer inntekt. For eksempel vil en norsk bank med filial i et land der inntekten er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale, ikke få avkortet gjeldsrentefradraget ved ligningen i Norge.
Slik reglene er i dag, vil slike virksomheter kunne få rentefradrag så vel i Norge som i det landet der inntektene genereres, og således faktisk få dobbelt rentefradrag. Slike muligheter har neppe vært tilsiktet, og de nye reglene vil således tette igjen et utilsiktet hull i skattelovgivningen.
En enstemmig komite slutter seg til Regjeringens forslag. Et flertall slutter seg også til Regjeringens forslag om lovens ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2000.
En enstemmig komite slutter seg også til Regjeringens forslag om å sidestille overkursfond og utjevningsfond med grunnfondsbeviskapitalen i sparebankene. I dag unntas ikke overkursfond og utjevningsfond fra sparebankenes formuesbeskatning. For å forhindre at kapitalen i disse fondene blir formuesbeskattet både hos sparebankene og grunnfondsbeviseierne foreslår departementet at fondene skal unntas fra sparebankenes formuesgrunnlag.
Kraftskattreformen har en lang forhistorie, og med iverksetting av eiendomsskatteloven § 8 begynner en å nærme seg slutten på en lang reformprosess.
Prinsippene om nye verdsettingsregler ble vedtatt i 1996, og i Ot.prp.nr.47 (1999-2000) fremmet Regjeringen forslag til nye regler. Utgangspunktet for Regjeringens forslag var at kraftkommunene samlet sett skulle sikres et inntektsgrunnlag på ca 1 milliard kr.
Imidlertid innebar Regjeringens forslag et inntektsgrunnlag på 915 mill. kr, noe Stortinget med utgangspunkt i de lave kraftprisene aksepterte som en innfrielse av Stortingets uttalte forutsetning.
Et enstemmig storting - også sentrumspartiene - sluttet seg til at de nye reglene skulle settes i verk fra 1. januar 2001, forutsatt at dette inntektsnivået ble nådd. Da senere beregninger viste et proveny for kraftkommunene som lå 180 mill. kr under forutsetningene, varslet finansministeren behov for lovendring for at Stortingets intensjoner skulle kunne sikres. Det er dette vi nå behandler.
Regjeringen foreslår nå å øke minimumsverdien av grunnlaget for naturressursskatten til 1,10 kr. Dette vil innfri forutsetningene fra et enstemmig storting og vil gi etter beregninger samlede inntekter på 925 mill. kr til kraftkommunene.
Således skulle Stortingets tidligere forutsetning for iverksetting av § 8 i eiendomsskatteloven være til stede. Det er viktig å understreke at gjennom høringene i komiteen gav også Landssammenslutninga av Vasskraftkommuner -LVK - uttrykk for tilfredshet med Regjeringens forslag om å heve minimumsverdien av grunnlaget for naturressursskatten til 1,10 kr, og aksepterte således dette som et tilfredsstillende inntektsgrunnlag for kraftkommunene som helhet.
Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at så vel LVK som flere av kommunene har uttrykt sin bekymring for at enkelte kommuner kunne få et større inntektsbortfall enn forventet, og bekymring for prosessen med taksering, og har i den forbindelse pekt på innsynsretten og klageadgangen.
Når det gjelder både innsynsretten og klageadgangen, legger flertallet i komiteen til grunn at departementet vil sikre kommunene tilfredsstillende innsynsrett og komme tilbake med vurderinger av klageadgangen.
Finansministeren har også varslet at han vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de foreslåtte endringene i løpet av 2002.
Sett på bakgrunn av dette vil jeg også minne om da vi behandlet denne saken sist, og vise til merknader i Innst.O.nr.85 (1999-2000), der det står:
« Flertallet vil imidlertid peke på at det fortsatt er grunn til å stille spørsmål ved om fordelingsvirkningene mellom kommunene er innafor akseptable rammer, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere om det på bakgrunn av erfaringer med innføring av eiendomsskatteloven § 8 er behov for justeringer med sikte på å unngå uheldige fordelingsvirkninger mellom enkeltkommuner. »
Dette føler jeg meg trygg på at departementet også vil komme tilbake til.
Med dette vil jeg anbefale at komiteens innstilling blir vedtatt.
Siv Jensen (Frp) : Det er tre forhold som jeg har behov for å påpeke fra vår side.
I forbindelse med budsjettavtalen for 2001, som ble inngått mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, ble det forutsatt at forslaget til nye regler for fordeling av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet skal gis virkning fra og med inntektsåret 2000 for etterskuddspliktige skattytere.
Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen gitt klart uttrykk for at vi ikke kan slutte oss til endringer som gis tilbakevirkende kraft. Vi har av den grunn også fremmet et eget forslag. Vi mener det vil være rimelig av hensyn til forutsigbarhet, ikke minst - som er et veldig sentralt ord man bruker i denne salen, men som man kanskje ikke alltid er like flink til å følge opp i praksis - å vente med ikrafttredelse i hvert fall til 2001. Det hadde jo vært veldig bra hvis flere hadde kunnet være med på å støtte det forslaget, men det ser dessverre ikke slik ut.
Et annet forhold er spørsmålet om kraftbeskatning. Fremskrittspartiets utgangspunkt for behandlingen av endrede regler for eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg har bl.a vært å sikre at beskatningen ikke skal bli så tøff at kraftselskapene ikke kan bære skattebyrden i år med lave kraftpriser. Men stortingsflertallet har lenge lagt til grunn at de nye eiendomsskattereglene som trer i kraft fra nyttår, bl.a skal sikre enkeltkommuner mot uakseptable inntektsbortfall. Det har ligget som en forutsetning lenge. Det samme flertallet tok forbehold, bl.a i Innst.O.nr.85 (1999-2000), om å foreta ytterligere endringer i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2001 hvis skattebortfallet for enkelte kommuner blir uakseptabelt.
For å ta et eksempel har Kvinesdal kommune selv beregnet et inntektsbortfall på 75 % som følge av innføringen av eiendomsskatteloven § 8 - bare for den kommunen. Det vil i så fall stå i sterk kontrast til en bebudet nedgang på 15 %. Hvis dette er tilfellet også for andre kommuner, vil jeg anta at det for deres del vil være ganske interessant å vite hva det samme flertallet som tidligere har lagt disse forutsetningene til grunn, har tenkt å gjøre for å håndtere dette spørsmålet når man faktisk ikke ønsker så dramatiske utslag. Det kunne derfor være interessant å høre finansministerens vurderinger på det punktet.
Det siste forholdet jeg vil ta opp, er de endringer i rederibeskatningen som er foreslått her. Fremskrittspartiet og Høyre har tidligere gått inn for å oppheve låneforbudet i skatteloven § 8-12. Vi står fast ved det fortsatt og går derfor inn for det i denne saken.
Jeg tillater meg herved å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun selv
refererte til. Ingebrigt S Sørfonn (KrF) :
Ot.prp.nr.24 (2000-2001)
er ein samleproposisjon for ein del endringar og opprettingar i skattelova
og andre lover.
Eg vil no bruka nokre minuttar på
først å kommentera ei av dei sakene som er tekne med i proposisjonen, og så
ei av dei sakene som ikkje er tekne med i proposisjonen, men som kanskje
burde ha vore der.
Punkt 4 i innstillinga gjeld
eigedomsskattelova § 8. Denne paragrafen har ei lang, for ikkje å seia ei
tung historie. Det skulle ikkje vera nødvendig å dra heile historia no, men
eg vil til innleiing seia at det grepet som departementet omsider føreslo
for å retta opp provenybortfallet for kommunane, på makroplanet, er eit
velfungerande tiltak med rimeleg god treffsikkerheit. Derfor er det ein
samla komite som sluttar seg til den føreslegne endringa i § 8. Men
sentrumspartia vil stemma mot romertal II, som gjeld innføringstidspunktet.
Her vil sentrumspartia i Stortinget stemma for eit forslag der Regjeringa
vert oppmoda om å utsetja innføringa av § 8 til 1. januar 2002. Bakgrunnen
for dette er bl.a følgjande:
For det første er kommunefordelinga av
provenyet slik at ein del kommunar ser ut til å koma svært dårleg ut. Det
er vist overslag på provenybortfall på opp til 40 % og endå meir for enkelte
kommunar. Det seier seg sjølv at det ikkje er lett å tilpassa seg eit slikt
inntektsbortfall over natta. Etter Kristeleg Folkeparti sitt syn må
departementet koma tilbake med tiltak og mekanismar som hindrar at innføring
av § 8 fører til ei sterk omfordeling kommunane imellom. Dette kan f.eks
gjerast ved at ein fastset ei øvre og ei nedre grense for den enkelte
kommunens inntektsavvik som følgje av innføring av nemnde paragraf. Dette
er ein av grunnane til at me går inn for å utsetja iverksetjinga av § 8 med
eitt år.
For det andre manglar kommunane ein
alminneleg klagerett, både når det gjeld eigedomsskattegrunnlaget og
kommunefordelinga. Me har merka oss at finansministeren har uttalt at han
vil vurdera ein slik klagerett for seinare år. Men allereie ved innføringa
av eit nytt takseringssystem kan det oppstå feil. Derfor burde den
generelle klageretten ha vore tilgjengeleg allereie i samband med
iverksetjinga av § 8. Det er eit ytterlegare argument for å utsetja
iverksetjinga.
For det tredje vil eg streka under at
eigedomsskattegrunnlaget i hovudsak enno ikkje er kjent. Dermed har
kommunane store problem med å fastsetja inntekta frå eigedomsskatt på
produksjonsanlegg i samband med budsjettet for komande år. Her kan eg visa
til at departementet i
Ot.prp.nr.78 (1999-2000)
, som kom frå Regjeringa den 7. juli i år, uttalar følgjande:
« På det noverande tidspunkt kan departementet ikkje førespegla at kommunane kan få nokon avklåring om inntektene frå eigedomsskatten på overføringsanlegga i høveleg tid for innpassing i budsjettprosessen for 2001. Departementet tek på denne bakgrunn sikte på å fremje kongeleg resolusjon om å utsette iverksetjinga av § 8 for overføringsanlegg til skatteåret 2002. »
Inntektene frå eigedomsskatt på produksjonsanlegg er ca ti gonger høgare enn inntektene frå eigedomsskatt på overføringsanlegg. Eg kan derfor ikkje forstå anna enn at departementet - ut frå si eiga grunngjeving - burde ha sterke grunnar for å gje seg litt betre tid også med iverksetjinga av § 8 for produksjonsanlegg enn det som det no vert lagt opp til her.
Det skulle vera unødvendig å bruka meir tid på å synleggjera at det er sterke grunnar som talar for å utsetja iverksetjinga av eigedomsskattelova § 8, også for produksjonsanlegg, til 1. januar 2002.
Så var det eit anna punkt. Punkt 6 i innstillinga gjeld endringar i reiarlagsskatteordninga. I det budsjettforliket som gjeld for inneverande år, altså for 2000, var det einigheit om å innføra skatteplikt for valutagevinstar for reiarlagskattlagde selskap frå og med inntektsåret 2000. Dette vart følgt opp i Innst.O.nr.12 (1999-2000). Finanskomiteen framheva under behandlinga av saka at det burde gjevast overgangsreglar for kurssvingingar i valuta innvunnen eller pådregen før 1. januar 2000. I innstillinga vart det vidare presisert at føresetnadene med overgangsreglane skal vera at rederiskattlagde selskap « fullt ut likestilles med ordinære beskattede selskaper ved beskatning av realiserte og urealiserte valutaposter », og overgangsreglane skal ha som siktemål at valutagevinstar berre skal skattleggjast ein gong, og at tap på valutaposisjonar på tilsvarande måte berre kan trekkjast ifrå ein gong.
Det er uheldig at overgangsreglane til valutaføresegnene som vart vedtekne i samband med statsbudsjettet for 2000, enno ikkje er fastsette. For næringa er det sjølvsagt viktig å vita kva dei skal halda seg til i samband med komande rekneskapsavslutning.
Eg håpar difor at statsråden i løpet av denne debatten kan gje ei konkret orientering om kor langt arbeidet med dei nemnde overgangsreglane er kome, og kva tid dei vil liggja føre. Det er nemleg eit uomtvisteleg faktum at tida for årsslutt, og dermed òg for rekneskapsavslutning, nærmar seg med raske skritt.
Så vil eg til slutt ta opp forslag nr. 3, som Kristeleg Folkeparti er medforslagsstillar til. Forslaget skal no liggja føre i forbetra og, forhåpentlegvis, formelt korrekt form.
Presidenten: Representanten har tatt opp det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Presidenten vil foreslå at
replikkordskiftet begrenses til tre replikker. - Det anses vedtatt.
Per-Kristian Foss (H) : Jeg har lyst til å spørre Kristelig Folkepartis talsmann i denne saken om begrunnelsen for utsettelsen. Jeg forstår at hovedbegrunnelsen nå legges på at det er oppstått ulikheter i takstene. Det kan skyldes to ting, det ene er at det er utilsiktede ulikheter fordi det er ulike takstmenn og ulike kontorer som har foretatt taksten. Den andre grunnen er at det skal være slik. Anleggene er ikke like mye verdt, og det er ikke det samme takseringsgrunnlaget som tidligere. Derfor kan tidligere tall ikke nødvendigvis benyttes som forankring for nye tall.
Så mitt spørsmål er egentlig: Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene for øvrig ikke er med på den henstilling som Høyre og flertallet har i innstillingen, nemlig å peke på at dersom disse sakene overføres - iallfall flertallet av dem - til Sentralskattekontoret, vil man få mer ensartede takster. Det var ikke Kristelig Folkeparti med på forrige gang heller, men det er jo en mulighet for faktisk å oppnå mer ensartede takster, hvis det er det man er ute etter.
Ingebrigt S Sørfonn (KrF) : I mitt innlegg nemnde eg tre grunnar for at me går inn for utsetjing. For det første var det inntektsskilnadene, altså kommunefordelinga, for det andre å få på plass ein klagerett og for det tredje det faktum at tida for å vedta kommunebudsjetta for 2001 er veldig nær. Desse grunnane til saman gjer at me finn det mest forsvarleg å utsetja saka, gje seg litt betre tid og få ting på plass.
Så fekk eg eit konkret spørsmål om kvifor me ikkje er med på forslaget som representanten Foss nemnde her. I mitt innlegg prøvde eg å vera rimeleg klar på at me får venta til finansministeren kjem tilbake med grep som kan gjera at fordelinga kommunane imellom vert rimeleg, og at det ikkje forsvinn for store inntekter for enkeltkommunar. Eg nemnde eit grep som kunne gjerast. Men me har likevel tillit til at departementet vil vurdera dei ulike tiltaka som kan gjerast her. Representanten Foss nemnde eit anna tiltak, og det er mogleg at det er fleire tiltak. Hovudpoenget for oss er at resultatet vert av ein slik karakter at det ikkje vert permanent store inntektsskilnader og inntektsforskyvingar for dei kommunane dette gjeld.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Odd Roger Enoksen (Sp) : Den saken vi
har til behandling i dag, har en lang forhistorie. Under behandlingen av
Innst.O.nr.62
(1995-1996), gikk Senterpartiet, SV og RV imot å innføre ny § 8 for
taksering av kraftverk, og sa i innstillingen den gang at de
« ut i fra behovet for oversiktlige regler og stabile takstbaserte inntekter vil gå inn for å opprettholde eiendomskatten i sin nåværende form ».
Iverksettelsen av vedtaket og det arbeidet som har vært gjort i ettertid, viser at det har vært særdeles vanskelig å oppfylle de forutsetningene som faktisk et samlet storting gjorde den gang om at opprettholdelse av proveny og fordelingsvirkninger mellom kommuner skulle være innenfor akseptable grenser.
Stortingets forutsetninger i Innst.O.nr.85 (1999-2000) var at kommunenes eiendomsskatteinntekter for 2001 skulle sikres med en provenyvirkning på 915 mill. kr, altså en opprettholdelse av inntektene fra det gamle systemet. Forutsetningene som Regjeringen hadde basert inntektsanslaget på, viste seg ikke å holde stikk, og det medførte betydelige inntektsbortfall for enkelte kommuner. Det var da også bakgrunnen for at Regjeringen nå er kommet tilbake med et forslag om å heve minimumsverdien for anlegg fra 0,50 kr pr. kWh til 1,10 kr pr. kWh. Dette er et godt grep for å ivareta de samlede inntektene til kommunesektoren, og medfører at det nå blir en provenyvirkning på om lag 915 mill. kr i sum for kommunene.
Forslaget begrenser også til en viss grad de største omfordelingsvirkningene mellom kommunene, men etter min oppfatning er det fortsatt for store avvik mellom enkeltkommuner. Det er dokumentert at en del kommuner vil få inntektsbortfall som er så store som 40 %, og jeg har problemer med å tro at det er innenfor det som flertallet også har betegnet som akseptable inntektsendringer for enkeltkommunene.
Jeg mener fortsatt at forutsigbarhet i inntektene er viktig for kommunene. Etter framleggelse av statsbudsjettet den 4. oktober ble det avdekket at de samlede inntektene ville bli langt lavere enn forutsatt. Etter dette har man altså foretatt justeringer av minimumsverdien og økt den. Nye inntektstall for kommunesektoren vedtas altså i dag, 14. desember. Mange kommuner får et betydelig inntektsbortfall, med opp mot 40 % for enkelte, to uker før det nye budsjettåret starter - mange kommuner har signalisert inntektsbortfall på mange millioner kroner. Dette er altså grunnlaget for de tilpasninger som kommunene skal foreta, som man altså får avdekket knappe to uker før nytt budsjettår inntrer.
Senterpartiet mener på denne bakgrunn at det fortsatt er nødvendig å legge arbeid i fordelingsvirkningene kommunene imellom, og jeg har registrert at også saksordfører deler den oppfatning at det er nødvendig med ytterligere arbeid for å se på fordelingsvirkningene. Jeg har registrert at også representanten Siv Jensen, som tilhører flertallet i komiteen i denne omgang, presiserer det samme; det er nødvendig med ytterligere arbeid i forhold til fordelingsvirkningene. En måte å gjøre det på, er å sette en øvre og en nedre grense for tillatt avvik i den enkelte kommunes inntekter fra eiendomsskatt. Og min utfordring til finansministeren blir derfor: Er finansministeren opptatt av og vil bidra til at utslagene for enkeltkommuner blir redusert og minimalisert? Og vil finansministeren bidra til at kommunene gis mulighet til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå? Besvares disse spørsmålene med ja, er det selvsagt positivt. Men konsekvensen av det burde være at iverksettelse ble utsatt med ett år, noe jeg for øvrig synes også saksordføreren holdt et sterkt innlegg til forsvar for.
Senterpartiets primærstandpunkt er at det gamle takseringssystemet burde beholdes. Det fikk ikke flertall under behandlingen i 1996. Vi støtter derfor Regjeringens forslag om å heve minimumsverdien fra 0,50 kr til 1,10 kr. Vi mener det fortsatt er behov for å ivareta fordelingsvirkninger mellom kommunene på en bedre måte enn det som legges til grunn i proposisjonen. Jeg har skissert én måte å gjøre det på. Vi har også påpekt behovet for at klageadgang blir iverksatt ved ikrafttredelse. Det er høyst urimelig at en slik klageadgang ikke gis også fra iverksettelsestidspunkt.
Til slutt: Vi har også foreslått utsettelse av iverksettelse ett år for å gi kommunene rimelig tid til å tilpasse seg inntektsendringene.
Presidenten: Presidenten antar at representanten også skal ta opp forslag
nr. 4, som er omdelt på representantenes plasser. Odd Roger Enoksen (Sp) : Det skal ikke
tas opp.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg skal helt kort få kommentere det
vedtak Odelstinget inviteres til å gjøre i dag om eiendomsskatt på
kraftanlegg.
Stortinget forutsatte før sommeren at
iverksettelsen av eiendomsskatteloven § 8 for kraftanlegg skulle gi kommunene
samlede inntekter for 2001 på om lag 915 mill. kr. I forbindelse med framlegg
av skattelistene i begynnelsen av november viste det seg at
eiendomsskattinntektene ble om lag 730 mill. kr, det vil si om lag 25 % lavere
enn forutsatt. Regjeringen har derfor fremmet forslag til endringer i
reglene om minimumsverdi som sikrer at kommunenes inntekter fra
eiendomsskatt på kraftanlegg blir som forutsatt.
Jeg er glad for at en samlet komite
støtter Regjeringens forslag til endringer, og at et flertall mener de nye
reglene kan iverksettes som planlagt fra 1. januar 2001. Endringene vil
etter mitt syn gjøre at iverksettelsen av de nye reglene får virkninger på
kommunenes samlede inntekter som ventet, og som Stortinget tidligere har
lagt til grunn. Regjeringen vil imidlertid, som signalisert i
proposisjonen, komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de nye
reglenes provenyvirkninger samt eventuelle forslag til endringer i løpet av
2002.
Finanskomiteens flertall uttrykte i
Innst.O.nr.85
(1999-2000) bekymring for om fordelingsvirkningene mellom kommunene var
innenfor « akseptable rammer ». Departementet ble bedt om å vurdere dette når
en får noe erfaring med de nye reglene. Jeg registrerer at flere av talerne
i debatten, også sakens ordfører, har vært opptatt av det spørsmålet. Jeg
vil understreke at jeg er innstilt på å følge virkningene for enkeltkommuner
meget nøye. Dersom erfaringene med de nye reglene avdekker urimelige utslag
for enkeltkommuner, vil jeg komme tilbake til Stortinget med en vurdering av
det.
Regjeringen vil komme tilbake med en
vurdering også av de andre forholdene som komiteens flertall er opptatt av.
Jeg har merket meg spørsmålet om kommunene skal gis adgang til å klage på
grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg. Her vil jeg for ordens skyld
nevne at kommunene allerede har adgang til å be om endring av ligning uten å
klage. Departementet vil sørge for at slike anmodninger om å vurdere
endring blir tatt til følge av skatteetaten i størst mulig grad.
Når det gjelder spørsmålet fra Høyres
stortingsgruppe om innsynsrett, viser jeg til mitt svar av 6. desember, som
er inntatt i innstillingen.
Regjeringen er enig med komiteens
flertall i at de nye reglene skal praktiseres mest mulig likt, og i behovet
for særlig kompetanse hos ligningsmyndighetene. Begge deler er meget
viktig. Regjeringen vil derfor foreta en fornyet vurdering av spørsmålet om
sentral ligning av kraftproduksjonsforetak, og tar sikte på å komme tilbake
med en slik vurdering med det første.
Jeg har for øvrig merket meg de
spørsmål som ble tatt opp av representanten Sørfonn når det gjelder
rederibeskatning, og når det gjelder skatteplikt for valutagevinster for
rederibeskattede selskap. Jeg kan opplyse at et utkast til forskrift har
vært på høring, og at departementet tar sikte på å fastsette denne før jul.
[Neste innlegg av Odd Roger Enoksen]
[Neste innlegg av Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]
Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til tre replikker. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : På
vegner av dei kommunane som ved iverksetjing av § 8 frå 1. januar opplever
det dei vil definera som urimelege avvik, vil eg be om finansministeren sin
definisjon av kvar grensa går for han i forhold til å koma tilbake til
Stortinget med forslag til endringar. Landssamanslutninga av
Vasskraftkommunar har vore i finanskomiteen. Dei har presentert nokre tal,
dei var rett nok førehandsoverslag for korleis dette vil kunna slå ut. Det
er tydelege tal. Hydrologiservice f.eks reknar ut for Tinn kommune eit
bortfall av skatteinntekter på 23 %, 8,3 mill. kr, for Aurland 26 %,
7,2 mill. kr, for Luster 38 %, 13 mill. kr, og for Kvinesdal 61 %, 9,5 mill. kr. Eg
skal leggja til at for Hjelmeland, som eg kjenner godt sjølv, er
førehandsoverslaget 59 %, 7,7 mill. kr. Dei har fått endeleg
likningsfastsetjing og vil oppleva eit bortfall på 5,3 mill. kr. Det er eit
veldig stort beløp for ein kommune som har bruttoutgifter på til saman
133 mill.kr.
For Senterpartiet synest denne saka å
vera eit eksempel på kor stor avstand det kan vera mellom dei orda som blir
uttalte her i forhold til makrobeløp, og slik den enkelte kommune opplever
det.
Kvar er det eigentleg finansministeren
vil gjera forbetringar utover det å halda desse kommunane med fagre ord?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Nå merket jeg meg med betydelig
interesse at det også fra Senterpartiets side er grep som Regjeringen har
foreslått, og som et enstemmig storting i dag slutter seg til, og som også
fra Senterpartiets talere i debatten er understreket som et fornuftig grep.
Det er altså slik at det er full tilslutning i Stortinget om måten å gjøre
det på. Det eneste Stortinget er uenig om, er tidspunktet for
iverksettelse.
Så er det slik at når det gjennomføres
en ny reform, vil det være noe ulike utslag for ulike kommuner. La meg si
det slik at det nok også er noen kommuner som kommer noe bedre ut enn det
som representanten beskrev i sin replikk.
Jeg vil ikke begi meg inn på en
vurdering av grenser for endringer. Det som jeg gjorde klart i mitt
innlegg, er at jeg vil følge utviklingen og foreta en vurdering av de
utslagene som måtte være for enkeltkommuner, og så vurdere om det er behov
for å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering. Men nå tror jeg
først vi får konstatere at vi - hvis det blir et flertall i Stortinget i dag
- får en iverksettelse fra 1. januar, og at det allerede er et enstemmig
storting som mener at Regjeringens forslag til måte å håndtere denne
problemstillingen på, er fornuftig.
Så tror jeg det er fornuftig å skaffe
seg en oversikt over utslagene for enkeltkommuner før vi drar konklusjoner
om hvordan eventuell videre håndtering skal være.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Det undrar meg at finansministeren så
einsidig legg vekt på at han no får eit samla storting med på iverksetjing
frå 1. januar. Det gjer han jo vitterleg ikkje. Det er òg slik at for
Senterpartiet vart det tydeleg understreka i dag frå Odd Roger Enoksen at vi
har eit anna primærstandpunkt, men vi erkjenner at det ikkje har tilslutning
i Stortinget. Vi hadde eit anna standpunkt i 1996, vi har det framleis.
Det har òg vore hevda frå tidlegare finansminister Gudmund Restad at han
ikkje fann noka betre ordning enn den som gjeld i dag.
Eigedomsskatt er ein 100 % kommunal
skatt. Difor synest det meg så ekstra forunderleg at ikkje finansministeren
kan engasjera seg endå meir for at fordelinga skal vera så rettferdig som
mogleg i forhold til dagens system. Han hadde hatt moglegheit til å leggja
meir handfaste utrekningar til grunn. Han seier sjølv i sin eigen
proposisjon at fyrst i januar er tala klare for kommunane. Han hadde hatt
moglegheit til å vareta ein større tryggleik for kommunane. Sjølvsagt er
det kjekt for dei kommunane som no opplever å få meir pengar. Det vil både
Senterpartiet og andre parti her sjølvsagt unna alle kommunar, men det som
er eit hovudproblem i denne saka, er at det er nokre kommunar som frå det
eine året til det andre med eit vedtak i dag mister store inntekter, med dei
følgjene det får.
Mitt siste spørsmål vil då vera eit
som finansministeren ikkje svarte Odd Roger Enoksen på: Vil han sjå nærare
på ei øvre og ei nedre grense i forhold til inntektsbortfall?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg har ikke sagt at et enstemmig
storting slutter seg til iverksettelse fra 1. januar, det er det jo vitterlig
ikke grunnlag for å si. Det jeg derimot har lagt vekt på, er at det er et
enstemmig storting som er enig i den tilnærming som Regjeringen har
foreslått for å møte den utfordring som et samlet storting står overfor. Og
da er det altså slik som representanten sa, at et flertall i Odelstinget og
Lagtinget har vedtatt en kraftskattereform.
Regjeringen Bondevik har ikke
foreslått noen endring i forhold til den reformen. Regjeringen Stoltenberg
foreslo i vår en betydelig økning i kommunale skatteinntekter, og
regjeringen Stoltenberg foreslo nå i høst en ytterligere økning for å nå opp
i det inntektsanslag som Stortinget hadde forutsatt.
Jeg konstaterer derfor at det er en
bred enighet i Stortinget og Stortingets organer om reformen. Jeg
konstaterer at regjeringen Bondevik ikke foreslo noen annen innretning av
reformen. Jeg konstaterer at det tidspunkt som reformen nå gjennomføres på,
er det tidspunkt regjeringen Bondevik la til grunn som
gjennomføringstidspunkt for reformen. Og jeg konstaterer at det er et
enstemmig storting som er enig i innholdet i reformen. Så konstaterer jeg
at det er noen partier som mener at man likevel - til tross for denne
enigheten - burde tatt seg noe mer tid. Det respekterer jeg. Men jeg
konstaterer at det altså ikke er kommet fram forslag om bedre måter å møte
denne utfordringen på. Og det er altså slik at når man gjennomfører en ny
reform som er basert på de økonomiske resultatene i de foretak som skal
beskattes, kan det gi enkelte utslag. Mitt utgangspunkt har da vært at jeg
vil følge disse utslagene, jeg vil gå nøye inn i og vurdere utslagene også
for enkeltkommuner, og så vil jeg foreta en oppsummering og vurdere om det
er et grunnlag for å legge fram for Stortinget en vurdering av slike utslag.
La meg få lov til å be om tid til å komme tilbake igjen.
Odd Roger Enoksen (Sp) : En del av disse utslagene er jo kjent allerede.
For enkelte kommuner vet man allerede før iverksettelse at man vil få
betydelig inntektsbortfall. Det betyr også at det er andre kommuner som vil
få betydelig inntektsøkning. Så vi snakker om store omfordelingsvirkninger
mellom enkeltkommuner, som et enstemmig storting også har sagt skal være
innenfor akseptable rammer - riktignok uten å ha foretatt en inngående
definisjon av hva de akseptable rammene skal være. Men saksordfører har
faktisk i dag påpekt at det er nødvendig å se nøye på fordelingsvirkningene.
Andre medlemmer av flertallet har også sagt at det er nødvendig å se nøye på
fordelingsvirkningene. Jeg formoder at finansministeren har til hensikt å
følge det opp og ikke bare vente og se, spesielt på bakgrunn av at mye av
disse omfordelingsvirkningene er kjent allerede.
Men det er et helt annet tema jeg
ønsker å ta opp i denne sammenhengen. Det er påpekt fra et samlet storting,
både fra flertallet og mindretallet, at det er nødvendig å se nærmere på
klageadgangen, riktignok uten at det gjøres en aktiv beslutning om at det
skal innføres en klageadgang fra iverksettelsestidspunktet. Dette er noe
Regjeringen har signalisert at man ønsker å komme tilbake til.
Finansministeren har i et brev til LVK den 1. desember skrevet at det « er
påregnelig med en del feil ved enhver innføring av nye regler. »
Finansministeren bekrefter gjennom dette at det sannsynligvis både kan
oppstå takseringsfeil og andre feil som vil berøre enkeltkommuner.
På det grunnlag og på bakgrunn av at
et enstemmig storting sier at det er nødvendig å vurdere både kommunenes
innsynsrett og klageadgang vedrørende takstgrunnlaget, vil jeg spørre
finansministeren: Har finansministeren tenkt å følge det opp på en slik måte
at det kan gjennomføres allerede fra iverksettelsestidspunktet?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Representanten spurte om jeg ville
følge fordelingsvirkningene. Det mener jeg jeg har gitt rimelig klart
uttrykk for, også med tilslutning til det sakens ordfører var opptatt av i
sitt innlegg. En slik oppfølging kan jeg forsikre om at jeg vil legge til
grunn.
Så viser representanten til at det kan
skje takseringsfeil. Ja, det kan det gjøre. Det er også blant de ting vi
er nødt til å gå nøye igjennom før vi trekker konklusjoner om hvordan
utslagene kommer til å være, også for enkeltkommuner. De foreløpige
beregninger som foreligger, kan være basert på et feilaktig grunnlag som vi
da eventuelt må få avklart.
Så er det altså slik at jeg allerede i
mitt hovedinnlegg avklarte at vi ikke bare skal vurdere spørsmålet om klage,
men at en slik åpning for å vurdere endringer allerede ligger der i dag.
Det er altså slik at jeg i mitt innlegg gjorde klart at jeg har registrert
at komiteen har vært opptatt av spørsmålet om kommunene skal gis adgang til
å klage på grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg. Der finner jeg
grunn til å nevne at kommunene allerede har adgang til å be om endring av
ligningen uten å klage. Departementet vil sørge for at slike anmodninger om
å vurdere endring, blir tatt til følge at skatteetaten i størst mulig grad.
Dette følger også av forarbeidene til tidligere lovendringer, og det er
viktig at vi gir nødvendige signaler til etaten om at det selvsagt skal
følges opp.
Jeg sa også i mitt innlegg at når det
gjelder spørsmålet om innsynsrett, viser jeg til mitt svar av 6. desember på
spørsmål fra Høyres stortingsgruppe, og som er inntatt i innstillingen. Det
avklarer spørsmålet om innsynsrett.
Når det som sagt gjelder spørsmålet om
vurderinger av endringer, vil jeg gjøre synspunktet kjent for skatteetaten
på en egnet måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet
til sak nr. 7.
(Votering, se side 257)
[Neste innlegg av Magnhild Meltveit Kleppa]
[Neste innlegg av Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]
[Neste innlegg av Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]