Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken):

       Alle selvstendige nasjoner har behov for å sikre seg mot terrorisme, avsløre og stanse etterretningsvirksomhet fra fremmede makter og sikre seg informasjoner om det internasjonale trusselbildet. Alle land i verden har behov for hemmelige tjenester. Norge har i dag en oppegående overvåkingstjeneste - en overvåkingstjeneste som blir kritisert når noe går galt, og sjelden kan få ros når noe går veldig bra. Det ligger i tjenestens natur - suksessene holdes hemmelig. Vi får fra tid til annen vite når utenlandske etterretningsagenter blir avslørt og utvist fra Norge, men vi får aldri vite resultatene av det forebyggende arbeidet. Ledelsen for overvåkingstjenesten kan ikke alltid stå fram og motta ros for resultatene av tjenestens arbeid. Men all sannsynlighet taler vel for at virksomheten til overvåkingstjenesten har reddet menneskeliv.

       Fortidens påståtte synder gjorde det i noen år turbulent rundt overvåkingstjenesten. Det resulterte til slutt i et utvalg som skulle foreta en fullstendig gjennomgang av tjenestens organisering og rettslige rammebetingelser. Jeg tror resultatet ble bra for overvåkingstjenesten. Utvalget konkluderte klart og entydig med at Norge har like mye behov for en overvåkingstjeneste i dag som under den kalde krigen. En enstemmig justiskomite slutter seg til denne konklusjonen.

       Flere nasjoner driver fremdeles en betydelig etterretningsvirksomhet i Norge. Samtidig eksisterer det en rekke terroristorganisasjoner med utgangspunkt i ulike deler av verden som utgjør en trussel mot befolkningen i de fleste land. I dag planlegges terrorhandlinger fra baser i Afghanistan og utføres i Nairobi. Det kan like gjerne skje i Norge, spesielt dersom vi signaliserer at vi ikke anser det for å være en viktig oppgave å forebygge terrorisme.

       Det har lenge vært et ønske om å få oppgavene til overvåkingstjenesten klart definert i en lov. Departementet har havnet på et forslag om å definere oppgavene gjennom nye paragrafer i politiloven. Flertallet i justiskomiteen er enig med departementet når det gjelder hvilke oppgaver som er så viktige at de bør defineres i en lovtekst. Fremskrittspartiet og representanten Jørn Stang ønsker i tillegg å få lovfestet overvåkingstjenestens arbeid med bekjempelse av organisert kriminalitet, og vil tilbakeføre oppgaven med livvakttjenesten, som overvåkingstjenesten mistet til Oslo politidistrikt gjennom et vedtak av Regjeringen i fjor.

       Det er med andre ord full enighet i justiskomiteen om at overvåkingstjenesten skal ha enekompetanse på å forebygge og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, saker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet, sabotasjehandlinger, terrorisme, politisk motivert vold, spredning av masseødeleggelsesvåpen og ulovlig teknologioverføring. På en rekke andre områder er det full enighet om at overvåkingstjenesten skal ha en viktig bistandsfunksjon.

       Det er noe uenighet i komiteen hvor klart definert overvåkingstjenestens arbeid med å bekjempe organisert kriminalitet skal være. Alle er enige om at overvåkingstjenesten har en viktig rolle å spille, spesielt med bakgrunn i tjenestens operative og analysemessige kompetanse og kontakten med samarbeidende tjenester. Flertallet i komiteen mener at det ordinære politiet fortsatt skal ha hovedansvar for denne typen kriminalitet, og at overvåkingstjenesten bør ha en bistandsfunksjon etter forutgående anmodning fra den ansvarlige politienheten.

       Fremskrittspartiet og representanten Jørn Stang mener at den nasjonale bistandsfunksjonen til overvåkingstjenesten ikke bør begrenses til kun å bistå etter anmodning, og at overvåkingstjenesten bør få et selvstendig ansvar på lik linje med det ordinære politiet i arbeidet med å forebygge internasjonal organisert kriminalitet.

       Det er uenighet i komiteen om Oslo politidistrikt eller overvåkingstjenesten skal ha ansvar for livvakttjenesten. Denne tjenesten ble overført til Oslo politidistrikt fra og med 1. oktober 2000. Flertallet i komiteen tar denne avgjørelsen til etterretning, men ber om at det i løpet av 2002 foretas en evaluering av om den foretatte overføringen er hensiktsmessig, og at resultatene av denne evalueringen blir forelagt Stortinget på en egnet måte. Selv er undertegnede, som representant for Fremskrittspartiet, overbevist om at overføringen av livvakttjenesten fra overvåkingstjenesten til Oslo politidistrikt var et feilgrep. Medlemmene av livvaktlagene i overvåkingstjenesten tjenestegjorde ved et avsnitt som gav dem informasjon om internasjonale forhold, trusselbildet og analyseforhold. Dette er relevant kunnskap som har betydning under utøvelsen av livvakttjeneste både internasjonalt og nasjonalt. Overvåkingstjenestens livvakttjeneste var en naturlig integrert del av arbeidet for å forebygge terror. Det er etter min vurdering kritikkverdig at tidligere justisminister Odd Einar Dørum flyttet denne viktige arbeidsoppgaven ut av overvåkingstjenesten på et tidspunkt da departementet jobbet med en sak for Stortinget om arbeidsoppgavene til overvåkingstjenesten.

       Overvåkingstjenesten er i dag grundig kontrollert at Stortingets kontrollutvalg. Danielsen-utvalget vurderte om dette utvalgets kontroll med overvåkingstjenesten burde utvides til også å omfatte overordnet påtalemyndighets befatning med overvåkingssaker, og utvalgets flertall konkluderte positivt. Jeg er veldig glad for at justiskomiteen har holdt tungen rett i munnen og kommer med en enstemmig og sterk advarsel mot å uthule det helt sentrale demokratiske prinsipp om en fri og uavhengig påtalemyndighet. Både riksadvokaten, overvåkingssjefen og Justisdepartementet går imot at EOS-utvalget skal ha anledning til å kontrollere overordnet påtalemyndighet. Alle argumenterer med at det er et viktig prinsipp at påtalemyndigheten er uavhengig i forhold til politiske myndigheter. Når en enstemmig justiskomite nå sier det samme, burde enhver tanke om å utvide EOS-utvalgets kontrollområde i denne retningen være slått tilbake for alltid.

       Og helt til slutt: Vi kan etter denne dagen si farvel til Politiets overvåkingstjeneste og ønske velkommen til Politiets sikkerhetstjeneste. Det blir det nye navnet på en tjeneste som er den samme som før, med i hovedsak de samme arbeidsoppgavene og med dyktige medarbeidere. Vi har i Norge en overvåkingstjeneste som vi alle kan være stolte av.

       Til slutt vil jeg ta opp de forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn Stang som er gjengitt i innstillingen.

       Det er noe ulikt syn i komiteen på to punkter - som saksordføreren òg redegjorde for - og jeg vil bare kort gjenta begrunnelsen i forhold til en eventuell lovfesting av organisert kriminalitet som en hovedoppgave for overvåkingstjenesten, eller sikkerhetstjenesten. Vi mener at den tjenesten har en rolle å spille, ikke som en hovedoppgave, men på anmodning fra alminnelig politi, nettopp fordi det også har vært et viktig formål rett og slett å skape de nødvendige avgrensinger i forhold til alminnelig politi, dvs. hvem som i utgangspunktet skal ha disse oppgavene som primæroppgaver.

       Jeg ser også at både riksadvokaten og politidirektøren er enig i den avgrensingen som Regjeringen har kommet med, der som sagt overvåkingstjenesten ikke tillegges et primæransvar i forhold til organisert kriminalitet, men der det i lovteksten også fremgår at de kan tillegges oppgaver knyttet til dette ut over den vanlige rapporteringsplikten de har i forhold til instruks.

       Når det gjelder livvakttjenesten, vil jeg nok ikke gå så langt som å si at jeg er kritisk til den beslutning som ble gjort fra Regjeringens side i fjor. Vi har tatt den til etterretning. Det er klart det er spørsmål om hva som ligger under de enkeltes formelle myndighetsområder, men vi ser klart at hensikten med å rendyrke overvåkingstjenestens primæroppgaver, og at man ikke burde ha en livvakttjeneste i to politienheter, er gode begrunnelser for den endringen som skjedde. Men vi er med på merknader i komiteinnstillingen der det understrekes at det må foretas en evaluering etter en tid, og vi antyder i løpet av 2002, siden samordningen først kom i gang mot slutten av fjoråret. Men hovedbildet gjenstår, og det som jeg ønsker å kvittere ut fra Stortingets talerstol, er at det er bred politisk enighet om den lovregulering av sikkerhetstjenesten som vi her foretar i dag.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) : Jeg har ikke tenkt å si mye om Politiets overvåkingstjeneste, POT. Derimot har jeg tenkt å snakke om Politiets sikkerhetstjeneste, for med det vedtak vi gjør i dag, har vi ikke lenger noe POT. Ot.prp.nr.29 foreslår et navneskifte, og det har hele komiteen sluttet seg til. Heretter skal det hete Politiets sikkerhetstjeneste.

       Tjenesten har med jevne mellomrom stått i fokus de siste årene. Den saken som vi i dag har til behandling, er den forhåpentligvis endelige avslutningen på en lang prosess. Lund-kommisjonens rapport tok en grundig gjennomgang av bl.a overvåkingstjenesten i Norge og kom med mange kritiske merknader. Som en oppfølging av Lund-kommisjonen ble det oppnevnt et utvalg, Danielsen-utvalget, som skulle se på overvåkingstjenestens organisering og rammebetingelser. Ot.prp.nr.29 følger opp utvalgets anbefalinger, og med alt det arbeid som nå er foretatt på dette området, burde alt ligge til rette for en oppegående og effektiv sikkerhetstjeneste med klare rammer for arbeidet sitt.

       Det er ikke tvil om at vi trenger å ha en oppegående og effektiv sikkerhetstjeneste. Verden er dessverre ikke slik at alle vil hverandre vel, enten det nå er enkeltmennesker, organisasjoner eller land. Derfor må vi være forberedt på mange forskjellige områder, og Politiets sikkerhetstjeneste skal dekke noen av dem. Kristelig Folkeparti er tilfreds med den lovfestingen som nå skjer i forhold til sikkerhetstjenestens sentrale oppgaver.

       En av sikkerhetstjenestens viktigste oppgaver vil være å forebygge og etterforske forbrytelser mot Rikets sikkerhet. Det er viktig ikke å være naiv, og trusler finnes i dag også. Vi må dessuten være klar over at truslene kan endres både i form og innhold. Sabotasjehandlinger og ulovlig etterretningsvirksomhet er andre sentrale oppgaver tjenesten må forholde seg til, overvåking og skjult etterforskning av terrorisme og voldelige, ekstreme grupperinger likeså.

       Andre oppgaver som lovfestes, er kontroll med saker som angår spredning av masseødeleggelsesvåpen, ulovlig teknologioverføring, organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.

       Sikkerhetstjenesten skal være et særorgan innen politietaten.

       Et av de få punkter der komiteen er delt, er i synet på bekjempelsen av organisert kriminalitet. Flertallet, som bl.a. Kristelig Folkeparti er en del av, går inn for at bekjempelse av organisert kriminalitet skal være en oppgave for sikkerhetstjenesten, men at dette skal gjøres i form av en bistandsfunksjon til det ordinære politiet og ikke være et selvstendig ansvar for tjenesten.

       Kristelig Folkeparti forutsetter at det her er et nært og tett samarbeid mellom tjenesten og Politiet for øvrig, slik at dette området blir ivaretatt på en god måte. Flertallet har her fulgt opp anbefalinger fra Danielsen-utvalget. Dersom tjenesten fikk dette som et selvstendig ansvar, ville det innebære en vesentlig utvidelse av oppgavene i forhold til det som gjelder i dag. Både riksadvokaten og politidirektøren mener sikkerhetstjenesten på dette området bør ha en bistandsfunksjon.

       Når det gjelder livvakttjenesten, er den overført til Oslo politikammer. Kristelig Folkeparti ønsker en evaluering av dette i løpet av 2002 for å se om ordningen er hensiktsmessig.

       Vi mener også at et viktig område for sikkerhetstjenesten er å gi trusselvurderinger til politiske myndigheter. Dersom politiske myndigheter skal være i stand til å iverksette de rette tiltakene, trengs et solid beslutningsgrunnlag. Det er trusselvurderingene med på å gi. Fordi denne oppgaven er så viktig, er det også riktig å lovfeste den.

       Et vanskelig og viktig spørsmål har vært om EOS-utvalget skal ha anledning til å kontrollere overordnet påtalemyndighet. Et flertall i Danielsen-utvalget mente det, men mange andre har gått imot, bl.a riksadvokaten, overvåkingssjefen og departementet. Kristelig Folkeparti vil understreke at grunnen til at komiteen ikke har støttet Danielsen-utvalgets flertall, er at vi legger avgjørende vekt på en fri og uavhengig påtalemyndighet. Dette prinsippet ville blitt brutt dersom EOS-utvalget, som et politisk oppnevnt kontrollorgan, skulle kunne føre kontroll med overordnet påtalemyndighet.

       Til slutt vil Kristelig Folkeparti understreke at det er viktig med god rekruttering til sikkerhetstjenesten, og at det er viktig å få inn personer med annen utdannelse enn politifaglig. I en verden som blir stadig mer komplisert og sammensatt, er det behov for forskjellige typer kunnskaper også i sikkerhetstjenesten. Det er nødvendig for at den samlede kompetansen innen sikkerhetstjenesten skal bli så god som overhodet mulig.

       Det er fortsatt områder som jeg ikke har berørt, men saksordføreren hadde en god og grundig gjennomgang. Jeg vil understreke at det verken er mulig eller ønskelig å regulere sikkerhetstjenestens virksomhet i detalj i lovverket. Det som imidlertid er viktig, er at vi i dag lovfester de mest sentrale oppgavene til tjenesten, slik at det settes noen rammer for virksomheten. Et godt skjønn må være med på å trekke opp grensene for det som ikke kan lovfestes.

Hallgeir H Langeland (SV) : Saksordføraren var inne på at Politiets overvakingsteneste har fått ein del kjeft opp gjennom tidene, og det har dei fortent med tanke på ein del av den verksemda som har pågått. Men la oss håpa at ein i dag står overfor eit vendepunkt der ein får ei overvakingsteneste som fungerer etter dei intensjonane som det politiske fleirtalet ønskjer seg. Eg trur òg at Lund-kommisjonen har spela ei viktig rolle og medverka til at ein nå får ei opprydding.

       SV sit ikkje i komiteen, så eg må berre få presisera eit par punkt. Det eine er det som fleire har vore inne på, dette med EOS-utvalets høve til å kontrollera ei overordna påtalemakt. SV er einig med komiteen i at den funksjonen skal dei ikkje ha, men SV vil gjerne presisera at det stiller krav til styresmaktene om å opptre politisk uavhengig. Det er det viktig for meg å få sagt. Det har ikkje alltid vore like lett. Ikkje minst Berge Furre-saka lærte oss ei lekse der. Her må ein altså følgja prinsippet om uavhengigheit, også i slike saker. Uavhengigheitsprinsippet stiller krav både til oss og til den overordna påtalemakta.

       SVs andre kommentar er knytt til dei trusselvurderingane som ein legg opp til å gjera. SV er einig i at ein bør utarbeida slike trusselvurderingar til bruk for politiske styresmakter. Det er likevel grunnlag for å stilla spørsmålsteikn ved dei trusselvurderingane som blir gjorde i dag. Sjølv har eg opplevd at dei vurderingane ein gjer, ikkje alltid er så rasjonelle og fornuftige. Den 6. april i år opplevde me at ein svært så fredeleg demonstrasjon mot legemiddelindustriens kynisme i samband med aidsmedisin vart møtt med ein feilvurdering, trusselbiletet vart feilvurdert. Politiet møtte 50 fredelege demonstrantar med køller og skjold, og Stortinget vart avstengt med gjerde og politi. Det er derfor grunnlag for å be om at trusselvurderingane blir gjennomgått og fornya, dette ikkje minst på grunnlag av den aukande valden som me opplever frå rasistiske og nynazistiske miljø. Det tragiske drapet på Benjamin illustrerer kvar hovudfokus må vera.

       Til slutt: SV vil åtvara mot for mykje samrøring av vårt militære forsvar og overvakingstenesta. Historia har lært oss at ei slik samrøring ikkje alltid er av det gode. SV meiner det må vera eit klart skilje mellom kva som er Forsvarets oppgåver, og kva som er politiets. Når komiteen legg opp til at overvakingstenesta skal kunna delta på militære øvingar, kan dette klare skiljet bli viska ut.

       Eg har nå gjort greie for dei få innvendingane som SV har i denne saka. Me har altså ingen alternative forslag, men har ein del ting som me peiker på som me meiner det er viktig for overvakingstenesta å ta omsyn til i sitt arbeid.

Bjørn Hernæs (H) : Jeg merket meg i det siste innlegget at man ikke hadde noen alternative forslag. Da synes jeg kanskje at det var forholdsvis unødvendig med dette forsøket på en omkamp om de hemmelige tjenestene som SV har stått nokså isolert om i alle etterkrigsårene. Vi har hatt en viktig gjennomgang av de hemmelige tjenestene, og vi har kommet frem til en løsning som jeg nå i etterkant iallfall tror alle er enige om.

       For min del vil jeg understreke at behovet for en overvåkingstjeneste er like stort i dag som det har vært tidligere. Flere nasjoner driver fremdeles en betydelig etterretningsvirksomhet i Norge. Samtidig eksisterer det en rekke terroristorganisasjoner med utgangspunkt i ulike deler av verden som kan slå til i Norge dersom det her ikke lenger anses for å være en viktig oppgave å forebygge terrorhandlinger.

       Jeg er også enig i at det er viktig å lovregulere nærmere hvilke hovedoppgaver overvåkingstjenesten skal ha, og at overvåkingstjenestens internasjonale samarbeid er så viktig for tjenesten at dette samarbeidet bør lovfestes som en del av tjenestens oppgaver.

       Jeg er glad for at vi nå i lovs form har fått fastlagt at overvåkingstjenesten har en instruksjonsfestet plikt til å oversende relevant informasjon til det øvrige politi, og at informasjon som tjenesten mottar fra samarbeidende tjenester, kan være meget relevant og av stor interesse for de politienheter som er tillagt hovedansvaret i bekjempelsen av organisert kriminalitet. I tillegg vil overvåkingstjenesten etter anmodning ha ansvar for å innhente eventuell ytterligere informasjon og formidle spørsmål og svar i konkrete saker.

       Jeg vil gjerne vise til Danielsen-utvalget, som mener at overvåkingstjenestens operative og analysemessige kompetanse vil kunne være et viktig bidrag i bekjempelsen av organisert kriminalitet, og at tjenesten vil kunne trekke veksler på samarbeidet med utenlandske sikkerhets- og etterretningstjenester.

       Det er derfor viktig å understreke at overvåkingstjenesten bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge og etterforske organisert kriminalitet. Men overvåkingstjenesten bør likevel ikke tillegges et selvstendig ansvar på lik linje med det ordinære politiet med hensyn til organisert kriminalitet. Dette ville medføre en vesentlig utvidelse av overvåkingstjenestens oppgaver, og hensynet til ivaretagelsen av tjenestens primæroppgaver og forholdet til andre politienheters ansvarsområder må tillegges vekt. Jeg henviser til at både riksadvokaten og politidirektøren er enig i denne vurderingen.

       Når det gjelder livvakttjenesten, vil jeg kort kvittere ut samme synspunkt som representanten Vidar Bjørnstad gav uttrykk for. Vi ser frem til en evaluering av en sak som det i utgangspunktet ikke var helt enkelt for oss å slutte oss til.

       Når det gjelder EOS-utvalget, er jeg også glad for at vi har kommet frem til en enighet om det. Jeg viser særlig til at riksadvokaten mener det ville medføre et markant brudd med en mer enn hundreårig norsk tradisjon dersom et politisk oppnevnt kontrollorgan som rapporterer til Stortinget, skulle bli gitt myndighet til å føre kontroll med overordnet påtalemyndighet. Jeg er helt enig i konklusjonene og argumentene fra riksadvokaten og overvåkingssjefen, og vil sterkt advare mot en uthuling av det helt sentrale demokratiske prinsipp om en fri og uavhengig påtalemyndighet.

       Med disse merknadene vil jeg anbefale innstillingen, og jeg er veldig tilfreds med at vi praktisk talt har oppnådd enstemmighet når det gjelder disse sensitive og meget viktige oppgavene.

Odd Einar Dørum (V) : Det er svært positivt at Politiets sikkerhetstjeneste har fått den grundige og skikkelige omtale som de har fått i komiteinnstillingen. Det er viktig. Det er også viktig at det er et bredt flertall som står bak tjenesten, med unntak av de punktene der Fremskrittspartiet har avvikende standpunkter. På disse punkter står Venstre sammen med komiteens flertall, dvs. både når det gjelder synspunkter på organisert kriminalitet, hvor vi mener at tjenesten skal være et bistandsorgan, og når det gjelder påtale, hvor vi er helt enig med departementet i at ingen skal gripe inn i påtalemyndigheten - altså EOS-utvalget skal ikke gripe inn i påtalemyndigheten på de områder som her er skissert - og vi står også sammen med komiteflertallet når det gjelder organisering av livvakttjenesten.

       Med det som bakgrunn har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til tjenesten og tjenestens funksjon. Jeg synes det er bra at man i komiteen har gjennomgått generelt de trusler man kan tenkes å stå overfor. Jeg synes også det er viktig at det er stadfestet at man nå lager en trusselvurdering som gjennom en bestemt prosedyre til slutt klareres politisk både hos justisministeren og i Regjeringens sikkerhetsutvalg. Jeg er også enig i at det er viktige sider ved tjenesten som aldri skal ut til offentligheten, bl.a kilder, men jeg synes godt man kan snakke åpent og direkte om ting som er alvorlige, og som gjelder Rikets borgere. Jeg synes at det er sider ved en slik trusselvurdering som vi har kjennskap til, som man godt kan snakke om, for er noe alvorlig, bør et lands borgere ha innsyn i det som er alvorlig. Det betyr ikke at man skal gå i detaljer som er unødvendige i henhold til å beskytte tjenestens egenart. Men hvis det f.eks som følge av situasjonen med at man nå ikke lenger har gode internasjonale avtaler om masseødeleggelsesvåpen, skulle vise seg at man kjenner til grupperinger som på ulikt vis tar fatt på infrastrukturen vår, ja, så er det grunn til å omtale det på en slik måte at folk på en naturlig måte kan være på vakt.

       Dette kan da skje på to måter. Den ene måten er å ikke si noenting, og den andre måten er å si det så dramatisk at folk leter etter en agent bak hvert hushjørne. Men det finnes et bredt mellomrom i dette landskapet, hvor man med vett og forstand kan tale om noe. Det som skal være hemmelig, skal være hemmelig, men det det hemmelige skal beskytte oss mot, kan ikke være hemmelig. Det må kunne tåle en omtale - og noe bredere og mer presist enn det komiteen har gjort. Så jeg vil rett og slett oppfordre statsråden til ved en egnet anledning å sørge for at de trusselvurderinger som Regjeringen opererer med, og som er viktige for Rikets borgere, blir gjort kjent på en egnet måte. Det finnes mange måter det kan skje på, men jeg vil gjerne gi uttrykk for det. Jeg gir også uttrykk for det fordi jeg har stor respekt for den tjenesten som vi nå i dag behandler. Jeg synes den har en meget viktig oppgave i Norge, og den er ikke blitt mindre viktig med de nye trusler vi står overfor.

       Likevel vil jeg på slutten av innlegget ta opp et historisk forhold. Jeg synes at etter hvert som vi får tak i alle de nøkler - eller hva det nå heter - som gjør at vi får innsyn i Stasi-arkivene, burde Norge også kunne tåle sin egen sannhetskommisjon. Vi burde helt uavhengig av strafferettslige forhold kunne tåle under historiens lys hva vi finner her. Når man i land langt bortenfor vår kulturkrets, i Sør-Afrika, klarer å samtale om steinharde forhold, og når man klarer å snakke om tøffe forhold andre steder, må vi se i øynene at Stasi også er en del av vår historie, på samme måte som Lund-kommisjonen er en del av vår historie.

       Lund-kommisjonen var nødvendig for å gripe inn og se på enkelte forhold, men å vite hva Stasi-systemet, med stort og smått gjorde - og de gjorde antakelig ikke mest med vårt land, de gjorde det andre steder - er også en del av den sannheten som bør ligge på bordet. Og når vi etter hvert får på bordet historie som beskriver hvordan norsk etterretning har eksistert i etterkrigstiden, når vi får historie som skildrer atomvåpenlagre eller planer om dette fram til 1970, må også denne delen av historien være en del av vår felles arv. Det er ikke sikkert at den er like behagelig for alle mennesker, men den må være en del av vår felles arv. Og når jeg nevner det, er det fordi man står overfor systemer og regimer som er så grundige og så totalitære som det regimet var som klarte å lage et etterretningsapparat som omfattet 12-13 % av hele den voksne befolkning, og som etter hvert klarer å skape et grep med en blanding av tysk kommunistisk og nazistisk grundighet i felles tradisjon. Da er det godt at vi også får vite om det.

       Så min oppfordring er at statsråden vurderer om det finnes en egnet anledning hvor man også kan sørge for at de historiske fakta om det som Stasi-arkivene forteller om forholdet til Norge, blir gjort kjent.

Statsråd Hanne Harlem : Hovedformålet med den proposisjon Odelstinget i dag behandler, er å lovfeste sentrale forhold vedrørende overvåkingstjenestens oppgaver. Lovforslaget er et ledd i oppfølgingen av Danielsen-utvalgets utredning, NOU 1998:4, om Politiets overvåkingstjeneste, og departementets forslag bygger i hovedsak på utvalgets vurderinger og anbefalinger.

       Spørsmålet om behovet for en lovregulering av EOS-tjenestene har vært drøftet tidligere, og en lovfesting er allerede gjennomført for de to andre tjenestene, Forsvarets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste. En naturlig oppfølging av dette arbeidet er en lovfesting av overvåkingstjenestens oppgaver, som til nå kun har vært regulert gjennom instruks. I proposisjonen omtales også ulike forhold av betydning for overvåkingstjenesten utover den rene lovregulering av tjenestens oppgaver. På denne måten ønsker vi å redegjøre for den samlede oppfølging av Danielsen-utvalgets utredning.

       Proposisjonens fremstilling, vurderinger og konklusjoner bygger på at det fortsatt er behov for en overvåkingstjeneste i Norge - om enn omdøpt til sikkerhetstjeneste - og at tjenesten skal organiseres som et særorgan innenfor politiet. I tillegg legges det til grunn at det to-sporede ansvarssystem, forholdet mellom justisministeren og overordnet påtalemyndighets ansvar for overvåkingstjenestens virksomhet, skal videreføres, og at overvåkingstjenesten fortsatt skal ha etterforsknings- og påtalekompetanse.

       Jeg går ikke nærmere inn på de enkelte forslagene om hva som skal være sikkerhetstjenestens oppgaver i fremtiden. Saksordføreren har hatt en god gjennomgang av det, og den lovfesting som er foreslått, samsvarer med det som har vært rammen for overvåkingstjenestens oppgaver etter den gjeldende instruksen.

       Jeg har imidlertid lyst til å understreke et par punkter. Overvåkingstjenestens bistands- og rådgivningsfunksjon vedrørende sikkerhetstiltak i ulike offentlige og private etater og bedrifter inngår, etter departementets vurdering, som en sentral del av den forebyggende virksomhet innenfor tjenestens kjerneområder. Det har vi ikke ansett nødvendig å foreslå lovfestet. Det anses heller ikke å være behov for å fremheve i en egen lovbestemmelse at overvåkingstjenesten eventuelt skal foreta nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger, og det legges til grunn at tjenesten også uten en slik bestemmelse har hjemmel til å treffe forebyggende tiltak overfor utenlandske statsborgere i Norge, dersom dette er nødvendig av hensyn til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver.

       Samarbeidet med andre lands politimyndigheter, sikkerhets- og etterretningstjenester er så vidt viktig for Overvåkingssentralen at oppgaven foreslås lovfestet. Det samme gjelder Overvåkingssentralens utarbeidelse av trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter.

       Jeg har lyst til å oppklare at de trusselvurderingene det her er snakk om, først og fremst er den nasjonale trusselvurderingen som skal gjøres, som representanten Dørum også beskrev, etter spesielle prosedyrer knyttet til den nasjonale prioriteringen av hva sikkerhetstjenesten skal arbeide med innenfor den lovregulerte rammen som gjelder. Og jeg har lyst til å understreke at der foregår prosessen nå også slik at man prøver å arbeide for å trekke inn andre enn overvåkingstjenesten selv som rådgiver, som f.eks. NUPI og Forsvarets forskningsinstitutt, nettopp for å få en kontroll og for å få andre synspunkter på hva det gjeldende trusselbildet egentlig er. Jeg tror det er en veldig god og en veldig riktig forbedring av overvåkingstjenestens måte å arbeide på. Og det er f.eks i de årlige trusselvurderingene at de politiske myndigheter kan gi uttrykk for at man ser det som en sentral oppgave å særlig holde øye med høyreekstreme miljøer, nynazistiske grupperinger under fremvekst.

       Når overvåkingstjenestens virksomhet lovreguleres, bør også tjenestens organisasjon omtales generelt. Det er derfor foreslått at det i lovs form fastslås at tjenesten er et særorgan i politiet, og at særorganet ledes av en sentral enhet.

       Jeg er glad for at justiskomiteens flertall gir sin tilslutning til Regjeringens forslag til nye bestemmelser i politiloven om overvåkingstjenestens oppgaver og organisasjon. Jeg er av den oppfatning at lovforslaget på en balansert måte ivaretar de hensyn som gjør seg gjeldende i forhold til øvrige politiorganer, Forsvarets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste.

       Avslutningsvis skal jeg ta med meg oppfordringen fra representanten Dørum og kan slutte meg til store deler av de vurderingene han gjør av behovet for både åpenhet og hemmelighet.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr.  1.

       (Votering, sjå side 486)