Jørn L Stang (Uav) (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg vise til at tilgangskontroll gjennom ulike former for koding og kryptering må ha et økonomisk motiv for å være omfattet av EØS-direktivet. Direktivet inneholder i artikkel 4 et forbud mot forretningsdrift knyttet til utstyr som gir ulovlig tilgang til informasjonssamfunnstjenester. Det er opp til hver medlemsstat å avgjøre om det i tillegg skal legges ned forbud mot privat innehav og bruk av piratutstyr, men den interne lovgivningen skal inneholde tilgang til relevante rettsmidler for å stanse og avbøte ulovlig spredning av piratutstyr og piratprogramvare for de som yter vernede tjenester.

       Det aller meste av piratvirksomheten i dag skjer ved analog distribusjon når det gjelder betal-TV. Selskapene velger nå mer digitale løsninger som fører til store problemer for dem som på ulovlig vis har skaffet seg muligheten til bruk av tjenester man ikke har betalt for. De ulovlige kortene ble tidligere markedsført gjennom rubrikkannonser i avisene. Nå er det Internett som i økende grad er kontaktpunktet mellom selger og kjøper.

       Det er problematisk at mange av dekodingsinnretningene både kan ha et legalt og et illegalt bruksområde, noe som kan gi vanskelige bevisproblemer ved ulike typer bruk av utstyr.

       Komiteens konklusjon er at man strekker forbudet for langt hvis man kriminaliserer det å inneha dekoderinnretninger, og støtter samtidig de forslåtte strafferammer for brudd på reglene, herunder bøtestraff eller fengsel inntil seks måneder for ulovlig bruk av piratinnretninger.