Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken): Det er ikke akkurat en omfattende sak vi skal behandle i dag. Den tar for seg ett enkelt tema, en lovhjemmel for å kreve vederlag for konsesjon. På dette feltet er det heller ingen uenighet å spore i innstillingen. I den grad man har uenighet, er dette i forhold til vederlagets størrelse, og hvilken anvendelse man skal ha av disse pengene. Fremskrittspartiets syn er at vederlaget er satt for høyt, og vi mener at fordelingen av midlene skal gjøres i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet.

       Jeg vil videre nøye meg med å vise til utdypingen av disse punkter i merknadene som foreligger i innstillingen, og ta opp Fremskrittspartiets forslag.

       En slik markedsposisjon er en ønskeposisjon for forretningsdrift. TV 2 kan ta langt høyere pris for sin reklameplass enn de andre reklamebaserte fjernsynskanalene, nettopp fordi de er de eneste som er riksdekkende. Det eneste som kreves av mottakerne, er at de har et fjernsyn og antenneforhold som kan ta imot tv-signaler.

       Folk som har fjernsyn, må betale lisens for å få lov til å ha et fjernsyn i huset. Det er fastslått i forskrifter om fjernsynsmottakere. Det er dette som er årsaken til at de som f.eks ikke får inn NRK2-sendingene, likevel må betale full lisens. Men det betyr også at selv om lisensen går til NRK, så er det indirekte også en lisens som dekker TV 2-sendingene.

       TV 2 tjener godt. De tjener meget godt. Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at TV 2 betaler noe tilbake til staten for sine unike markedsandeler og privilegier. Det synet deles av alle partier i Stortinget. Det er bare uenighet om hvor mye det er rimelig at TV 2 skal betale for sine rettigheter, og hva de inntektene staten får, skal gå til.

       SV skiller seg fra de andre partiene når det gjelder hvor mye vi mener at TV 2 kan og skal betale i vederlag for konsesjonen. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, er enige om å tilby TV 2 valget mellom enten å betale et engangsvederlag på 500 mill. kr eller å betale et engangsbeløp på 150 mill. kr i tillegg til et årlig fast vederlag pluss en inntektsavhengig del. Flertallet går inn for Regjeringens forslag om et årlig vederlag på 25 mill. kr pluss en inntektsavhengig del.

       SV mener at det er riktig og viktig at TV 2 må budsjettere med et vederlag av en viss størrelse, fordi staten med sine rammevilkår begrenser konkurransen til fordel nettopp for TV 2. Regnskapene til TV 2 viser gode resultater - ja så gode resultater at TV 2 i 2000 betalte 20 kr i utbytte pr. aksje eller 52 mill. kr til aksjonærene.

       Den modellen som flertallet i komiteen har vedtatt, åpner for at TV 2 slik sett kan slippe unna med å betale kun 25 mill. kr i vederlag pr. år.

       SV mener at et årlig vederlag på 25 mill. kr er for lavt, og foreslår et vederlag på 100 mill. kr pluss en inntektsavhengig del. SV mener at konsesjonsvederlaget i sin helhet skal øremerkes til film og tv-produksjoner og tilskudd til lokalkringkasting og andre kulturformål.

       Utsiktene for reklamefinansiert fjernsyn vil med SVs modell kunne gi et løft for tilskudd til disse formålene på samme måte som tippemidlene finansierer idrett, kultur og forskning. Med SVs modell ville kulturbudsjettet fått et løft som ingen kulturminister så langt har klart å plusse på i den årlige budsjettkampen. Flertallet vil dessverre bare litt av det samme.

       Det er lett å fastslå at auksjonsprinsippet er ubrukelig ved tildeling av konsesjon, selv om det er kommersielle konsesjonssøkere. Det mener stortingsflertallet også. SV vil legge til at auksjonsprinsippet heller ikke må brukes i framtiden ved tildeling av konsesjoner ved riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn eller radio og eventuell utbygging av bakkenettet.

       Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag i innstillingen.

       Som kjent ble konsesjonen for analogt riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn for perioden 2003-2009 i oktober 2001 gitt til TV 2 AS. Selskapet betalte ved tildelingen 150 mill. kr til statskassen. TV 2 er i konsesjonen også forpliktet til å betale 25 mill. kr til Norsk filmfond hvert år i konsesjonsperioden. TV 2 må i tillegg betale en årlig sum til statskassen. Denne summen vil avhenge av inntektene til TV 2.

       I lovforslaget er det lagt opp til at den nye lovregelen også skal kunne benyttes til å sette vilkår om at det skal betales vederlag for konsesjonen til riksdekkende reklamefinansiert radio. Kristelig Folkeparti legger til grunn at slike vilkår kan tas inn i den nye radiokonsesjonen som skal gjelde fra 2004. Vi er kjent med at departementet nå forbereder utlysning av radiokonsesjonen, og at departementet ikke har tatt stilling til vederlagsnivå og innkrevingsmåte for radiokonsesjonen. Kristelig Folkeparti regner med at det på samme måte som for fjernsynskonsesjonen bl.a vil bli vurdert om det er mest formålstjenlig å kreve inn et engangsvederlag for radiokonsesjonen, eller om man bør kreve inn et engangsvederlag og i tillegg ha vilkår om årlig betaling i konsesjonsperioden.

       Lokalradio og lokalfjernsyn kan stå i fare for å bli tapere på grunn av den økte mediekonkurransen. Jeg viser bl.a til at de kommersielle radio- og TV-kanalene sender svært mye utenlandsk stoff. Det er viktig å sikre et mangfold i programtilbudet. Kristelig Folkeparti vil understreke at vi søker virkemidler for å fremme mangfoldet i programtilbudet. Det bør etableres en konsesjonsavgift ved ny utlysning av den kommersielle radiokanalen på samme måte som for TV-konsesjon, som kan gå til en støtteordning for lokalmedier. Kristelig Folkeparti mener at det bør etableres en konsesjonsavgift som uavkortet kan gå til et fond for norske musikk- og dramaproduksjoner, jf. ordninger i Sverige og Finland.

       Når det gjelder tildelingsmetode, vil Kristelig Folkeparti ikke støtte auksjonsprinsippet.

       Vi regner med at statsråden kommer tilbake til Stortinget med spørsmålet om det bør kreves vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende digitale kringkastingssendinger i bakkenett. I motsetning til analog kringkasting er digital kringkasting noe vi har liten erfaring med her i landet. Hjemmelen bør kunne benyttes til vilkår om vederlag også for slike konsesjoner.

       Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at en kulturpolitisk tenkning må ligge til grunn for vilkår om programprofil og dekningsgrad når det gjelder kringkastingskonsesjonene. I den nye fjernsynskonsesjonen til TV 2 AS ble allmennkringkastingskravene skjerpet i forhold til dagens vilkår.

       Når vi først snakker om konsesjon, vil jeg ta opp de døves tilgang til informasjon og samfunnsdebatt. I desember 2000 ble vi kjent med resultatene i undersøkelsen til Hilde Maria Haualand, som har kartlagt døves bruk av medier, spesielt fjernsyn og aviser. Jeg er enig med forskeren når hun beskriver dette som et demokratisk problem. Fjernsynsselskapene bør ta på alvor at døve har sitt eget språk og legge inn tolking til tegnspråk som en fast prosedyre når man sender debattprogram i fjernsynet. Kristelig Folkeparti mener dette må være ett av konsesjonsvilkårene for selskaper som vil drive landsdekkende allmennkringkasting.

       Vilkårene for den nye konsesjonsperioden for analog riksdekkende radio bør generelt være mer presise enn de som gjelder i dag. Dette må selvsagt gjøres på en måte som ikke krenker viktige prinsipp om redaksjonell selvstendighet og ytringsfrihet.

Eli Sollied Øveraas (Sp) : Senterpartiet støttar i hovudsak innstillinga, men vi stiller oss noko spørjande til merknadene frå departementet til vedtaket til kringkastingslova § 2-1 andre ledd. Vi finn det på side 5 øvst i andre spalte i proposisjonen:

       « Departementet kan fastsette vederlaget på den måte departementet finner hensiktsmessig, bl.a ved bruk av auksjon. »