TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken):
I Ot.prp.nr.81 (2000-2001) la Regjeringen frem et forslag til lov om notarius publicus. Ifølge Dok.nr.11 (2000-2001) ble forslaget ikke behandlet av det forrige storting. I Ot.prp.nr.23 fremmes forslaget på nytt - med noen få endringer av lovteknisk karakter i forhold til det opprinnelige forslaget.
Notarius publicus er i norsk rett pålagt flere ulike oppgaver, bl.a å foreta vigsler og registrere partnerskap, og er gitt en generell kompetanse til å gi notarialbekreftelser. Det sentrale er at det som bekreftes, er faktiske forhold.
Norsk lovgivning har i dag ingen generelle bestemmelser som angir notarius publicus » oppgaver og kompetanse eller notarialforretningenes rettsvirkninger. Bestemmelsene er spredt i ulike lover og er til dels også ulovfestet rett.
I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om notarius publicus som bygger på NOU 1999:22 Domstolene i første instans, der det konkluderes med at notarialforretninger som hovedregel fremdeles bør ligge under domstolene i første instans. De fleste høringsinstansene sluttet seg til dette, med unntak av Trondheim byrett og Indre Follo herredsrett, som mener at notarialoppgaver er en forvaltningsoppgave som bør tas ut av domstolene. Komiteen er av den oppfatning at kompetansen inntil videre bør ligge under domstolene.
Gjeldende rett er også at bl.a politimestrene i Rjukan, Vest-Oppland og Sør-Varanger har notarialkompetanse. På grunn av de store avstandene i Finnmark og den tette kontakten med Russland vil det være en ulempe for befolkningen i Sør-Varanger å måtte reise 340 km til Vadsø og tilbake for enkle notarialbekreftelser. Komiteen har derfor foreslått at politimesteren i Sør-Varanger politidistrikt gis notarialmyndighet i saker som vigsler og registrering av partnerskap samt i notarialforretninger i grenserelaterte saker. Komiteen fremmer dette som forslag for å unngå enhver tvil om at dette er det minimum av notarialkompetanse politimesteren i Sør-Varanger må ha. Det er opp til departementet hvordan man løser dette i praksis.
Notarius publicus » oppgaver og kompetanse har tidligere vært regulert i mange ulike lover og forskrifter, og rettstilstanden har vært uoversiktlig både for dem som skal utøve kompetansen, og for publikum. Lovforslaget innebærer en samling av notarius publicus » kompetanse i én lov og inneholder ingen endringer i den saklige kompetansen.
Komiteen anbefaler Odelstinget å slutte seg til lovforslaget, som ikke vil ha merkbare økonomiske eller administrative konsekvenser. Lovforslaget er i tråd med komiteens ønske om å forenkle lovverket og gjøre det mer oversiktlig for brukerne.
Statsråd Odd Einar Dørum : Det gjeldende regelverket om notarius publicus er uoversiktlig. Hovedformålet med å gi en ny lov er å avhjelpe usikkerheten om hvilke oppgaver notarius publicus har, og hvordan de skal utføres. Det viktige er derfor ikke å endre de gjeldende regler, men å systematisere og lovfeste gjeldende rett på en måte som gjør reglene lettere tilgjengelig. Jeg mener dette oppnås ved å samle de grunnleggende kompetanse- og saksbehandlingsregler i én lov med tilhørende forskrift.
Oppgaven som notarius publicus utføres av flere:
| - | Ved lov er oppgaven pålagt dommere ved tingrettene, norske utenrikstjenestemenn og Sysselmannen på Svalbard. |
| - | Tre politimestere er notarius publicus i kraft av kongelige resolusjoner. |
| - | Dessuten har lensmennene og enkelte andre i visse tilfeller begrenset notarialkompetanse til å utføre enkelte notarialforretninger. |
Notarius publicus er i norsk rett pålagt en rekke konkrete arbeidsoppgaver, hvor de viktigste er å utføre vigsler og registrere partnerskap. Loven vil ikke innebære noen endringer av disse oppgavene. Notarius publicus har i tillegg en generell adgang til å gi notarialbekreftelser. De vanligste er bekreftelse av underskrift, kopibekreftelser og bekreftelse av kompetanse. Reglene for notarialbekreftelser er i dag stort sett ulovfestet. Loven vil på dette området være en lovfesting av gjeldende rett.
På samme måte som i dag vil Kongen ha hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om notarius publicus » virksomhet. Dette omfatter tildelinger av notarialmyndighet og saksbehandlingsregler. Tildelinger av notarialmyndighet er i dag gitt ved flere kongelige resolusjoner og forskrifter, mens de generelle saksbehandlingsregler i hovedsak er å finne i ulovfestet praksis. Alt dette vil heretter bli samlet i en forskrift, slik også sakens ordfører presenterte det.
Notarialforretninger er i dag med få unntak gebyrfrie. Det foreslås ikke å utvide gebyrplikten, og loven vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning.
Justiskomiteen ønsker at politimesteren i Sør-Varanger politidistrikt fortsatt skal ha notarialmyndighet i saker som gjelder vigsler og registrering av partnerskap, samt i notarialforretninger i grenserelaterte saker. Begrunnelsen angis bl.a å være « reiseavstanden til tingretten ». Det synes således å være praktiske hensyn som anføres, særlig knyttet til reiseavstanden i forbindelse med vigsler.
Jeg har tenkt å følge opp Stortingets vedtak ved å tildele politimesteren i Sør-Varanger myndighet som notarius publicus i den forskrift som skal gis i medhold av loven. Av praktiske og lovtekniske hensyn vil dette gjøres ved å gi politimesteren full kompetanse som notarius publicus.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 117)