Harald T Nesvik (FrP) (ordfører for saken):

       Sosialkomiteen var i forrige periode i Kina og så en del på naturlegemidler den gang. Vi ventet senere i spenning på Aarbakke-utvalgets utredning. Vi har også flere ganger etterlyst en gjennomgang av alternative behandlingsformer, ikke ut fra en slags bred forståelse av at enhver alternativ behandlingsform nødvendigvis har en dokumentert effekt, men ut fra et behov for å rydde opp i feltet, slik at forbrukerne skal vite hva de har å forholde seg til. For når det gjelder ulike produkter som i dag selges i helsekostforretninger, må det være svært vanskelig for forbrukere å kunne orientere seg i det eksisterende markedet.

       Jeg registrerer at det har vært en korrespondanse mellom Bransjerådet for Naturmidler og Statens legemiddelverk, og at man også har sendt en del brev til helseministeren for å informere om ulike enkeltsaker. Når man går inn i den korrespondansen, må jeg si at jeg overraskes over hvor lang tid mange av de sakene har tatt. Jeg overraskes også over den rollen som Statens legemiddelverk ser ut til å spille, fordi man først blir en førstehåndsinstans som skal vurdere, og så blir også en vurderingsinstans i forbindelse med en eventuell anke. Her virker det som om det er et stort behov for å rydde opp. En rekke produsenter som skal selge sine produkter i markedet, opplever uforutsigbarhet, at de blir motarbeidet i forhold til å få klargjort premissene for salg av disse produktene og kanskje også økonomisk ruin. Det må være mye bedre at man har klare retningslinjer som gjør at den ulike produsent og selger av produktene på forhånd vet hva man har å forholde seg til, enn at man underveis oppdager at her har man enten gjort investeringer eller ønsker å selge produkter, og så er premissene endret, og man vil ikke kunne få til det som man hadde tenkt.

       Både ut fra den korrespondansen jeg har sett når det gjelder Bransjerådet for Naturmidler, og også den kontakten sosialkomiteen har hatt i forbindelse med høringer, opplever jeg at Bransjerådet har et ønske om at det ryddes opp i disse forholdene. Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at det skulle være noen motstrid mellom det og politiske ønsker om det samme.

       Fra SVs side vil jeg understreke at vi nå forventer at Regjeringen tar tak i de spørsmålene komiteen står samlet om, på en slik måte at man kommer videre, og at vi ikke på nytt må ha stadig nye runder, f.eks knyttet til statsbudsjett eller senere saksbehandling, fordi vi ser at man i departementet, eventuelt på administrativt nivå, trenerer disse spørsmålene. Vi må kunne forvente at det blir en snarlig avklaring i tråd med det som ikke bare er flertallets innstilling, men faktisk en enstemmig sosialkomites innstilling, for å få klare kjøreregler og forutsigbarhet for bransjen når det gjelder salg av naturlegemidler og naturmidler.

Ola D Gløtvold (Sp) : Det er gledelig at vi i dag endelig kan behandle denne saken, og det er også gledelig å kunne konstatere at det er en enstemmig komite som står bak innstillingen. Det har blitt en del endringer fra det dokumentet som Regjeringen la fram, men jeg synes at Regjeringen fortjener honnør for at man nå endelig har kommet ut av det blindsporet som bl.a representanten Ballo omtalte.

       Vi har i mange år fra sosialkomiteens side etterlyst et skikkelig regelverk og system for naturmidler og naturlegemidler. Aarbakke-utvalgets utredning har ligget der i flere år, og det er derfor gledelig at denne saken nå har kommet til behandling. Men en kan, som også representanten Ballo var inne på, forundre seg noe over den dialog, eller mangel på sådan, som har vært i mange år, ikke minst mellom Bransjerådet for Naturmidler og Legemiddelverket og myndigheter som skulle og kunne tatt tak i dette.

       Jeg synes det er grunn til å merke seg at bl.a. FarmasiForbundet, Legemiddelindustriforeningen, Norges Apotekerforening og Forbrukerrådet stiller seg positive til at en skal få en merking av og en varedeklarasjon på naturmidler, og at en også får en merking i de tilfeller hvor dette ikke er et legemiddel. Her har komiteen tillatt seg å foreslå at en kunne ha en sådan ordlyd på produktet: « Dette er ikke et legemiddel. Kontakt lege dersom tilstanden vedvarer », slik at man ikke prøver å forlede noen. Det samme gjelder når det er snakk om kontrollen med midlets virkning. Der sier komiteen at den mener Legemiddelverket bør ha kontrollen med denne type produkt for å få sjekket ut hva slags egenskaper produktet har. Dersom etterprøving av produktets egenskaper viser at det ikke har noen legende virkning, bør det stå på produktet: « Dokumentert effekt foreligger ikke. »

       En samlet komite mener også at Norsk Register for Naturmidler har kompetanse på dette området og et system for kontroll av produkter og ulike ingredienser som er i produktene, og en må kunne nyttiggjøre seg noe av denne kunnskapen i Legemiddelverkets arbeid med dette. Jeg håper at en nå, med bakgrunn i denne saken, får til et ryddig system der en kan skille mellom naturlegemidler og naturmidler, og at en også får til en grenseoppgang mellom Legemiddelverkets arbeid og det som hører under Næringsmiddeltilsynet.

Statsråd Dagfinn Høybråten : På grunnlag av en enstemmig innstilling burde det kanskje ikke være nødvendig å knytte så mange bemerkninger til saken fra min side, men det var representanten Ballos innlegg som fikk meg til å be om ordet.

       Jeg må nok reservere meg mot en del av de karakteristikker som representanten Ballo gav uttrykk for overfor deler av forvaltningen. Begreper som trenering osv. kan jeg ikke være enig i. Dette er et krevende felt. Jeg tror alle som har søkt å sette seg inn i det, vil se at det er ikke noe enkelt landskap å manøvrere i. Men jeg vil si noe om hvordan jeg har tenkt å følge opp det gode grunnlag som jeg mener en enstemmig komiteinnstilling nå gir for å komme videre.

       Proposisjonens sentrale problemstilling er jo i hvilken grad man skal bruke helsepåstander i markedsføringen. Hensikten med å klassifisere produkter som legemidler er å sikre at produktet blir kontrollert vitenskapelig, og at markedsføringen kun skjer innenfor den rammen som er dokumentert vitenskapelig. Det har sammenheng med at legemidler, i motsetning til næringsmidler, må godkjennes etter kriteriene kvalitet, sikkerhet og effekt før de kan selges. I den forbindelse reiser proposisjonen også spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til den dokumentasjonen som må foreligge i forbindelse med godkjenningen.

       Disse spørsmålene er selvsagt av stor kommersiell betydning for naturmiddelbransjen. De ønsker større adgang, naturlig nok, til å benytte helsepåstander i markedsføringen, uten at produktene av den grunn skal klassifiseres som legemidler og med det utløse krav om godkjenning av produktenes kvalitet, sikkerhet og effekt. Men disse spørsmålene er også av stor betydning for å ivareta folkehelsen. Godkjenning etter vitenskapelige kriterier er viktig for å hindre at uvirksomme produkter selges og brukes til fortrengsel for viktige legemidler. Av særlig stor betydning er det at forhåndskontrollen sikrer at produktene ikke har et annet innhold enn det som framgår av deklarasjonen. Jeg legger også vekt på at en forhåndskontroll etter vitenskapelige kriterier er forbrukernes beste vern mot villedende markedsføring.

       I proposisjonen tilrås det at legemiddeldefinisjonen beholdes slik den er i dagens legemiddellov. Det slutter en enstemmig komite opp om. Det sikrer at norsk rett på dette punkt fortsatt vil være i overensstemmelse med det som gjelder i våre nordiske naboland og i store deler av Europa for øvrig.

       På denne bakgrunn, og i lys av det uttalte ønsket fra flere hold om at naturmiddelbransjen skal få en videre adgang til å benytte medisinske påstander, har jeg foreslått en utvidelse av naturlegemiddelordningen. Denne ordningen kombinerer folkehelse- og forbrukerhensynet med bransjens behov for å informere bredere om sine produkter. Betydningen av at den enkelte person blir gitt de beste mulighetene til selv å kunne ivareta sin helse på best mulig måte, er understreket flere steder i komiteinnstillingen og av sakens ordfører. Jeg er enig i dette utgangspunktet, og er som kjent ikke fremmed for å ta i bruk alternative metoder i denne sammenhengen. Jeg viser her til Ot.prp.nr.27 om alternativ behandling. Jeg har derfor forståelse for ønsket om en enklere tilgang til informasjon om naturmidler som er ment å fremme helsen, men som ikke er godkjent som legemidler. Men jeg er også opptatt av det hensyn til forbrukerne som tilsier at det er et regelverk som gjør det mulig å forhindre villedende markedsføring og overdrevne forventninger til produktenes virkning.

       Det gjelder særlig fordi det er hevet over tvil at det i markedet for naturmidler er flere produkter som ikke har dokumentert effekt. Det maner til en viss forsiktighet med hva man bør tillate av udokumenterte helsepåstander. Jeg vil på denne bakgrunn og på bakgrunn av komiteens enstemmige innstilling sørge for at det blir opprettet et bredt sammensatt utvalg som skal gjennomgå grensen mellom legemidler og næringsmidler, herunder listen over helsepåstander som det tas hensyn til.

       Jeg har merket meg at komiteen ber om at det blir vurdert innført en ordning med forhåndsgodkjenning av naturmidler, lagt til en eventuelt ny avdeling for naturmidler i Statens legemiddelverk. Jeg vil vurdere forvaltningen og regelverket på dette området og melde tilbake til Stortinget på en egnet måte. I denne sammenhengen vil jeg også se på grensen mellom legemiddelverkets og næringmiddelmyndighetenes tilsynsfunksjoner. Jeg vil se på hvilken dokumentasjon som i tilfelle skal kreves for en særskilt godkjenningsordning for naturmidler.

       Jeg ser et behov for å gå nøye inn i disse problemstillingene, og vil på basis av det komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene som her er reist.

       Så er det gitt en del eksempler. Jeg har også sett andre brev om det. Jeg må si etter å ha lest den korrespondansen, at jeg langt på vei er enig med bransjen selv. Når man først bes om å dokumentere forhold og så underveis i prosessen plutselig skal dokumentere helt andre forhold som ikke var trukket inn i første omgang, kan det virke som at det blir et poeng for enhver pris å skulle hindre at det produktet kan markedsføres. Jeg mener at det må være realt ikke å gi godkjenning, hvis produktet ikke svarer til det som er forventningene, eller det man skaper inntrykk av. Men da må premissene ligge klart på forhånd. Det må ikke være slik at man endrer spillereglene underveis, slik at det for bransjen blir umulig å skulle forholde seg til Legemiddelverket og for den saks skyld departementet. Jeg synes det er rimelig å forvente at statsråden rydder opp i de forholdene, i tråd med det som en enstemmig komite har sagt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 313)