Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken):

       Regjeringen har i Ot.prp.nr.11 lagt frem forslag om å oppheve åpningstidsloven og endre lov om helligdager og helligdagsfred, slik at reguleringen av åpningstider på disse dager tas inn i denne loven. Tilsvarende gjøres når det gjelder 1. mai og 17. mai.

       Regjeringen sier i sitt fremlegg at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene. Dette er det bred enighet om - en enighet som omfatter regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

       Jeg har merket meg at man har foretatt en grundig høring i forkant av at denne saken fremmes. Mest skeptisk er arbeidstakerorganisasjonene. Det tror jeg vi alle har forståelse for, men jeg tror at noe av denne frykten er ubegrunnet.

       Vi vil neppe få en situasjon der f.eks kjøpesentre er åpne hele natten fem-seks dager i uken. Antakelig vil bare et fåtall butikker finne det fornuftig å forlenge åpningstiden utover den som man har i dag, og de vil nok besette det økte behovet for arbeidskraft med studenter som trenger litt ekstra inntekt - og kanskje med deltidsarbeidere som har lyst til å arbeide litt ekstra. Det er mange butikker som gjør dette allerede i dag for å dekke inn kvelder og lørdager, uten at det er noe ramaskrik av den grunn.

       Det er også viktig at vi i denne saken legger vekt på forbrukerne. Ifølge fremlegget er Forbrukerrådet enig i at åpningstidsloven skal oppheves. Det må vi her i Odelstinget legge vekt på.

       For å ha sagt det nok en gang: Det er altså enighet mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet om at åpningstidsloven skal oppheves. Der stopper også enigheten.

       Regjeringen og Arbeiderpartiet vil utvide den foreldede loven om helligdager og helligdagsfred, slik at denne nå skal regulere salg fra faste utsalgssteder på helligdager og 1. og 17. mai. På disse dagene skal alle de tullete reglene som før stod i åpningstidsloven, opprettholdes. Blant annet opprettholdes den såkalte Brustad-bua på 100 m2, og bensinstasjoner skal ikke være større enn 150 m2. En dagligvarebutikk på 101 m2 kan f.eks kun holdes åpen hvis den ligger på en campingplass!

       Jeg er faktisk svært heldig. Jeg har en dagligvarebutikk på 99 m2 rett nede i gaten og en campingplass i den samme bydelen som jeg bor i. Jeg får også da en valgfrihet på søndager. Men det er ikke mange som er i denne situasjonen.

       Det er her det er en gigantisk logisk brist: Regjeringen og Arbeiderpartiet mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstidene - men dette gjelder bare fra mandag til lørdag! Natt til søndag slutter dette prinsippet å virke. Jeg skulle gjerne hatt noen, spesielt fra partiet Høyre, til å forklare meg dette. Jeg har i årevis hørt drøssevis av Høyre-folk si at de ser det som hensiktsløst at offentlig ansatte kontrollører skal foreta åpningstidskontroll utstyrt med målebånd. Dette må jo gjelde enten det er fredag ettermiddag eller det er søndag ettermiddag.

       Med denne lovendringen må man beholde et byråkratisk system for å kontrollere at reglene etterleves. Hadde vi hatt like regler for hele uken, ville vi kunne spart mye byråkrati og mange kontrolltimer.

       Jeg føler meg helt trygg på at det er en svært liten del av norske forbrukere som ønsker å foreta store innkjøp på søndager, i julen, i påsken, 1. eller 17. mai. Behovet for å holde åpent disse dagene vil derfor være minimalt, og det vil være unødvendig å ha spesielle regler på dette området.

       Om jeg er forundret over Høyre, så er jeg direkte sjokkert over Arbeiderpartiet. Så sent som i sommer var flere arbeiderpartipolitikere ute i media og sa at de ville ha slutt på begrensningene i åpningstidene også på søndager. Dette gjelder både Karita Bekkemellem Orheim, Bjarne Håkon Hanssen og Sylvia Brustad. Sitatene finnes i innstillingen. Nå er det ikke parlamentarisk å kalle noen for en løgner, men jeg har vanskelig for å finne andre ord som kan være dekkende i beskrivelsen av Arbeiderpartiets håndtering av denne saken.

       En annen ting som irriterer meg, er at vi har de tullete presenningene som vi må dra over ølkassene etter kl. 20 i norske butikker. Dette har jeg hørt både Høyre-politikere og arbeiderpartipolitikere ergre seg over, men de følger ikke opp.

       Jeg så f.eks en artikkel i VG i sommer, den 18. juli 2002. Den har tittelen « Vil ha øl døgnet rundt ». Det er et intervju med tidligere statsråd - nå stortingsrepresentant - Karita Bekkemellem Orheim, der hun sier:

       « Jeg er absolutt for mer liberalisering av ølsalget. Vi oppnår ikke mye med tidsbegrensning. Folk klarer å regulere kjøpene sine selv om de kan handle døgnet rundt. »

       Det er likevel ingen støtte til Fremskrittspartiets forslag på dette området. Fremskrittspartiet mener det er direkte meningsløst å skille mellom deodoranter, vaskemidler og mat på den ene siden og øl på den andre siden når butikkene nå skal kunne holdes åpne døgnet rundt det meste av uken. Alkohol er tross alt en lovlig vare.

       Selv om det, som jeg har påpekt, er noe som er negativt i denne innstillingen, er det likevel en gledens dag for forbrukerne. Vi er veldig glad for at det nå ser ut til at stortingsflertallet følger det som i lang tid har vært en kampsak for Fremskrittspartiet, å få fjernet åpningstidsloven.

       Med dette vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

       Diskusjonen om åpningstidsloven har vært både lang og vanskelig. De løsningene som man fant for noen år siden, skapte stort rabalder, men det var et rabalder som avtok raskt. De aller fleste har funnet seg vel til rette med den ordningen man da kom fram til. Derfor er det ikke med bakgrunn i noe folkekrav at Odelstinget nå behandler reguleringen av åpningstiden på nytt. Arbeiderpartiet er likevel åpne for andre måter å beskytte arbeidstakernes rettigheter på. Arbeiderpartiet mener imidlertid at det forslaget som Regjeringen la fram, ikke ivaretok disse hensynene på en god nok måte. Etter Arbeiderpartiets mening burde arbeidstakernes rettigheter og de rettigheter som i dag er ivaretatt i åpningstidsloven, sikres gjennom arbeidsmiljøloven.

       Regjeringen foreslår imidlertid ingen nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakerne sikkerhet i forhold til nattarbeid. Regjeringen burde ha vurdert og drøftet f.eks bestemmelser når det gjelder rett til tillegg for ubekvem arbeidstid, rett til ikke å bli pålagt nattskift, rett til bemanningskrav som gir sikkerhet i forhold til bråk, ran og utrygghet, som kan være et problem på natten. På den måten kunne man ha kombinert arbeidstakernes rettigheter med behovet for nattåpne butikker, bensinstasjoner og kiosker.

       Arbeiderpartiet mener at proposisjonen er litt for dårlig forberedt, og at det beste derfor hadde vært å sende proposisjonen tilbake, slik at Regjeringen kunne komme med de nødvendige endringer.

       Arbeiderpartiet mener at én mulig løsning er å regulere alle arbeidstakernes bestemmelser gjennom arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet foreslår derfor i innstillingen at Regjeringen fremmer forslag om endring av arbeidsmiljøloven, slik at arbeidstakernes rettigheter og beskyttelse i forhold til arbeid i natt- og søndagsåpne virksomheter i varehandelen ivaretas gjennom denne loven. Med det som bakgrunn kan vi gå inn for å fjerne åpningstidsloven. Dersom det viser seg at åpningstidsloven faller uten at stortingsflertallet skjerper arbeidsmiljøloven, vil Arbeiderpartiet beskytte arbeidstakerne gjennom helligdagslovgivningen.

       Ideelt sett burde arbeidstakernes rettigheter vært regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Det er det dessverre ikke flertall for.

       Jeg tar hermed opp forslaget fra Arbeiderpartiet i innstillingen.

       La meg starte med å gå litt tilbake i tiden, til midten av 1980-tallet. Den gangen var det Høyres forbrukerminister, Astrid Gjertsen, som talte forbrukernes sak. Gjertsen gjorde hverdagen enklere for folk. Før henne hadde vi lukkeloven. Vi snakket om tidsklemma, og butikkene som stengte kl. 17, ofte rett foran nesa på fortvilte familier som ikke rakk å handle. Med Gjertsen gikk vi fra lukkeloven til åpningstidsloven. I dag kan dette virke som et lite steg, men den gangen, for 20 år siden, var det et stort og alvorlig skritt.

       Det viktige for Høyre har hele tiden vært å gjøre det enklere for folk i hverdagen. Vi taler forbrukernes sak - nå som da. Annerledes er det med Arbeiderpartiet. Partiets reguleringsiver skapte vel årets nyord på norsk i 1997 - Brustad-bua. Jeg må innrømme at jeg fra tid til annen har hatt medfølelse med tidligere statsråd Brustad, som for alltid har fått denne bua hengende ved sitt navn - ikke minst hvis det er slik som hun har uttalt senere, at hun egentlig var imot hele bua, men ble presset av visse deler av fagbevegelsen og eget parti til å foreslå den. På toppen av det hele ble hun så, etter eget utsagn, overlatt til seg selv da det gikk opp for de andre hvor upopulær Brustad-bua var. Hun måtte stå alene igjen og forsvare den. Tidligere statsråder fra Arbeiderpartiet stod i fjor i kø for å ta avstand fra Brustad-bua. Men det var i 2002, etter at de tidligere statsrådene hadde hatt mulighet til å gjøre noe med saken mens de selv satt i regjering. Det er slik det er. De gjør ingenting selv i regjering, men fremmer en rekke forslag etter at de har gått av.

       Regjeringen foreslår altså å oppheve åpningstidsloven. Dermed kan butikkeierne selv finne ut når de vil holde åpent. Det gjør hverdagen enklere for folk, og de får både bokstavelig og billedlig talt handlefrihet!

       Noen har sikkert merket seg - det kom jo fram hos saksordfører - at det er forskjell på det Høyre stemmer for i dag, og det Høyre har programfestet og gått inn for tidligere. Det er helt riktig. Høyre har programfestet at frie åpningstider burde gjelde også på søndager, slik at forbrukerne selv kan bestemme om de vil handle på søndager eller ikke. Men det gjør de jo også i dag. Forskjellen er strengt tatt bare størrelsen på butikken, vareutvalget og prisen på varene. Høyre stemmer likevel ikke for å åpne for frie åpningstider på søndager. La meg likevel si at dette er et kompromiss jeg og Høyre kan leve godt med. Tross alt kommer vi nok et skritt bort fra at vi som politikere skal bestemme når folk skal handle og når de ikke skal handle, og det er bra. Men la meg legge til at jeg selvsagt har stor respekt for dem som har det standpunkt at søndagen skal være en annerledes dag.

       Jeg vil knytte noen ord til de andre partienes merknader. Når det gjelder Fremskrittspartiet, har jeg forståelse for at de vil ha frie åpningstider på alle dager. Men jeg tror ikke partiet for folk flest har loddet folkemeningen spesielt dypt når de går inn for fritt ølsalg hele døgnet. Fremskrittspartiet har selvsagt rett i at øl er en lovlig vare, men jeg mener de tar grunnleggende feil hvis de tror at man kan behandle øl på lik linje med brød og melk.

       Når det gjelder Arbeiderpartiet, virker det som om de er nesten desperate etter å kvitte seg med Brustad-bu-stempelet, uten helt å klare det. Det kan være fristende å spørre om følgende: Hvis alle i Arbeiderpartiet nå er mot Brustad-bua, hvorfor gjorde de da ikke noe med det i Stoltenberg-regjeringen? Nå i dag vil de være med på å revurdere arealbegrensningene. Det er jo, behagelig nok, akkurat passe lite konkret til at man slipper å ta et konkret standpunkt til hva man vil.

       Når det gjelder Arbeiderpartiets merknader om å endre arbeidsmiljøloven for å gi bedre vern til de ansatte i handelsnæringen, har ikke Arbeiderpartiet vært veldig opptatt av dette før, til tross for at det var de selv som skapte Brustad-bua. Jeg kan skjønne at Arbeiderpartiet unner alle i handelsnæringen et godt arbeidsvern - det gjør vi alle. Nå er det jo slik at arbeidsmiljøloven gir vern til alle ansatte, og Regjeringen jobber også med en gjennomgang av lovverket. Dertil kommer at det i høy grad må være opp til partene i arbeidslivet å forhandle frem tariffavtaler som tar hensyn til både lønnsspørsmål og andre forhold som Arbeiderpartiet er opptatt av.

       Jeg skal ikke bruke like mye tid på SV. Men hadde det vært opp til dem, ville butikkene antakelig fortsatt ha stengt kl. 17. La meg likevel vise til SVs nye valgmanifest for 2003. Her står det:

       « Sentrale myndigheter bestemmer stadig mer over saker som bør avgjøres av folk lokalt. SV vet at klokskapen er jevnt fordelt rundt om i landet og vil derfor gi folk direkte innflytelse over egne liv. »

       Og hvilken måte er bedre å gi folk direkte innflytelse over egne liv på, enn å la dem få bestemme når de vil handle?

       Det er også fristende å minne om at Audun Bjørlo Lysbakken, SVs medlem i finanskomiteen, forleden foreslo at butikkene måtte stenge en time tidligere slik at folk handlet mindre, så renten skulle gå ned! Det er stor forskjell på liv og lære i SV når de åpenbart har så liten forståelse for de utfordringene vanlige folk har i hverdagen. La meg også minne om at det neppe er SVs fortjeneste at norske familier kan spare millionbeløp på rentenedgangen.

       Avslutningsvis: Høyre er tilfreds med at åpningstidsloven nå oppheves. Det gir mer makt til forbrukerne, og det vil gjøre folks hverdag enklere.

Magnar Lund Bergo (SV) : Saken vi nå behandler, er betegnende for den tiden vi er inne i. Forslaget som foreligger, er enda et nytt ledd i en for noen « naturlig » kjede i en utvikling.

       I dette perspektivet blir utviklingen i samfunnet sett på som naturbestemt - det går i én retning, og vi som politikere har ikke noe reelt valg. Vi kan i beste fall bare utsette en prosess som uansett vil skje, og som for noen aktører er sterkt ønskelig. Dette er et syn vi i SV ikke deler. Vi mener at flertallet i komiteen i denne saken gjør politiske veivalg for framtida, der de velger å overlate enda mer makt over samfunnsutviklingen til markedskreftene.

       Betegnende nok blir den enkelte av oss i denne sammenhengen bare sett på og definert som forbruker, ut fra det behov vi har som forbrukere. Representanten Sjøli snakket om at SV skulle overlate til folk flest å bestemme, og at det var viktig at folk flest fikk bestemme når de ville handle. For meg er det kanskje viktigere at folk flest fikk mer påvirkning på når det passet å jobbe.

       Det blir i innstillingen lagt liten vekt på oss som hele mennesker, der « forbrukeren » i oss bare er én del. Vi er ikke bare forbrukere, vi er fedre, vi er mødre, vi er barn, vi er arbeidere, vi er elever, vi er venner, vi er sosiale vesener - vi er mennesker. Det blir da også sagt klart fra om dette: Våre behov som forbrukere skal styres ut fra tilbud og etterspørsel. Ja, det sies at « tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene ». Dette er selvfølgelig ingen sannhet, men en påstand og et politisk synspunkt. Dette er en del av og et resultat av en massiv nyliberal offensiv - slik sett verken ny eller overraskende. At Høyre og Fremskrittspartiet har en slik forståelse, er ikke egnet til å overraske noen. At Kristelig Folkeparti også i denne sammenhengen legger seg flat og er med på ferden, overrasker vel mer. Men dette begynner vi også å bli vant til. Det kan virke som om prinsippene til Kristelig Folkeparti har havnet i tilbudshylla på Rema 1000.

       Mer overraskende er det at Arbeiderpartiet ikke finner tiden inne til å sette foten ned. For et parti som sier at det står på arbeidstakernes side, må det etter min mening være komplett umulig å gi tilslutning til endringer som så fundamentalt undergraver arbeidernes interesser. Høringene i forbindelse med forslaget er jo også entydige fra fagbevegelsens side. At Arbeiderpartiet ikke låner øre den veien, må en bare undres over. Som de selv sier:

       « Regjeringen foreslår å fjerne åpningstidsloven. Dette kan Arbeiderpartiet slutte seg til. »

       Innimellom hører vi snakk om neste stortingsvalg, det blir luftet ideer om nye allianser - om en ny kurs. Denne saken kunne vært godt egnet til å vise velgerne og arbeidsfolk at det finnes ideer om en annen kurs. Synd at denne muligheten ikke blir brukt.

       Det forunderlige med forslaget som foreligger, er jo at det ikke kommer som resultat av sterke ønsker verken fra forbrukere eller aktører, men som et resultat av et politisk ønske om enda mer marked, mindre styring og mindre politisk innblanding.

       Hovedgrunnen til vår motstand mot de foreslåtte endringene er de store negative konsekvensene dette vil få for samfunns- og familieliv. I Norge brukes det årlig 30 milliarder kr pluss/minus fra kommersielle aktører i reklame og markedsføring for å få oss til å forbruke mest mulig, til å påvirke våre valg. Det kommersielle presset på oss nettopp som forbrukere er enormt - ikke minst på barn og ungdom. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at en fireåring i snitt behersker ca 1.000 ord, og at 300 av disse ordene er navn på merkevarer.

       Det er viktig at det finnes bevissthet om det kommersielle presset vi utsettes for, og at det finnes motstrategier og motstandskraft mot ideen om forbruk som det viktigste element for å ha et meningsfylt og lykkelig liv. I samfunnet har vi noen andre grunnleggende mål, som f.eks likestilling, helse, miljø, demokrati og deltakelse. Det er få av oss som tror at slike mål ikke er avhengig av lovmessig regulering - markedet, eller tilbud og etterspørsel, er rett og slett ikke egnet til å ivareta slike interesser og behov.

       Hva er så konsekvensene av de foreslåtte endringer i loven? Jo, det vil bli nattarbeid for flere enn i dag. Mer nattarbeid betyr større belastninger og flere helseproblemer. Nattarbeid betyr også dårligere muligheter til å ivareta omsorgsoppgaver og deltakelse i annen sosial aktivitet. Med flere arbeidstakere i arbeid på kvelds- og nattetid vil det bli enda færre som har mulighet for å engasjere seg på fellesarenaene som er en forutsetning for et levende demokrati.

       Så får vi høre at dette sannsynligvis ikke vil få så store konsekvenser, at det ikke vil være så mange som vil benytte seg av disse mulighetene. Men hvis det ikke får konsekvenser, hvis det ikke er noen som vil benytte seg av disse mulighetene, hvorfor er det da så viktig å få gjennomført disse endringene?

       Varehandelen er det forretningsområdet de foreslåtte endringene har størst konsekvenser for. Om lag ¾ av arbeidstakerne i varehandelen er kvinner. Vi vet at 22 % av barna er barn med enslige foreldre, de fleste kvinner. Veldig mange av disse kvinnene jobber nettopp i varehandelen, og de vil lett få problemer med å kunne beholde jobben. Og hva med renholdere, med en fra før ubekvem arbeidstid? Nå vil det bli enda verre. Hva med de som er avhengig av barnehage og skolefritidsordning? Slike tilbud er det dårlig med på kvelds- og nattetid. Det betyr at vi vil få nettopp det samme som vi har på bensinstasjoner, i Brustad-buer, på 7-Eleven og andre steder: Der er det studenter og andre enslige som har jobbene. De som trenger slike jobber, og som har jobbene i varehandelen i dag, vil lett kunne presses ut av arbeidsmarkedet. Utviklingen kan rett og slett føre til at varehandelen blir ødelagt som arbeidsplass for voksne kvinner med omsorgsansvar.

       Utvidet åpningstid vil også kunne bety flere ansatte. Det vil igjen bety økte utgifter, og igjen for forbrukerne dyrere varer.

       Det pågår et offentlig utredningsarbeid med sikte på å lage en ny arbeidslivslov. Målet med en slik lov må være å videreføre og styrke arbeidsmiljølovens vern av arbeidstakerne. Vi mener derfor at større endringer i arbeidstakernes rettigheter i en eller flere bransjer ikke bør foretas før en vurderer ny arbeidslivslov.

       På denne bakgrunn går vi i SV mot å oppheve den såkalte åpningstidsloven. Vi ønsker videre å opprettholde det vern i arbeidsmiljøloven som arbeidstakerne har i dag mot å arbeide utover normalarbeidstiden.

Ola T Lånke (KrF) : Når åpningstidsloven i dag vedtas opphevet og reguleringen av handelsvirksomhet på søn- og helligdager overføres til helligdagsloven, er dette en direkte oppfølging av Sem-erklæringen. Etter lovendringen skal forretningene selv kunne bestemme når de vil holde åpent på hverdager. Samtidig slås det fast at søndagen er og fortsatt skal være en annerledes dag med begrenset handelsvirksomhet.

       Kristelig Folkeparti vil sterkt understreke at det er viktig å verne om den alminnelige fred på søndager og andre helligdager. At i det minste en dag i uken kan være reservert rekreasjon og åndelig tilkobling, tror vi fortsatt det er bred oppslutning om i det norske folk.

       For å muliggjøre dette er et av tiltakene å sette visse grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene - ikke forby den helt, men redusere den til det minimum som er nødvendig for at folk skal kunne skaffe seg de mest nødvendige dagligvarer.

       En oppheving av åpningstidsloven på hverdager betyr at vi overlater til virksomhetene selv å tilpasse åpningstidene til de behov brukerne har, og lar dette være avgjørende for når det skal være åpent. Ved å innføre disse endringene blir brukernes behov satt i sentrum. Vi skal ikke se bort fra at tilbud og etterspørsel tross alt egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene på hverdager. Og ved å føre videre de unntakene vi i dag har for salg på helligdager, vil en sikre forbrukerne tilgjengelighet. Når vi slik avvikler reguleringene på hverdager og samtidig beholder dem på helligdagene, tror vi begge deler vil være til brukernes beste.

       Ja, å oppheve restriksjonene på hverdager vil i seg selv også kunne bidra til å redusere behovet for å handle på helligdager. Hvis vi med en slik ordning kunne bidra til å lette trykket på helgene, noe som har vært et viktig poeng for Kristelig Folkeparti, vil det være av det gode. Tiden vil selvsagt vise om dette vil holde stikk.

       Regjeringen har derfor ikke ønsket å legge inn begrensninger på hverdagene. Det som nå vil regulere åpningstidene, vil være markedet, de ansatte og de begrensninger som finnes i arbeidsmiljøloven.

       Kristelig Folkeparti er derfor også enig i at det er viktig å ta hensyn til de ansatte i handelsnæringen når det gjelder trygge og gode arbeidsforhold. I dag er dette etter vår oppfatning tilstrekkelig ivaretatt i de arbeidsmiljøbestemmelsene som allerede finnes.

       Nå gjenstår det også å se om lovendringen vil føre til at det blir et stort antall døgnåpne forretninger på hverdager i Norge. Vi mener det snarere er grunn til å tro at virksomheten vil begrense seg selv på grunn av at behovet for natt- eller døgnåpne forretninger ikke er så stort når det kommer til stykket. I noen grad vil det trolig føre til etableringer i byer og større tettsteder, men selv der er det ikke grunn til å tro at dette vil få særlig større omfang enn det allerede har gjennom de ordninger som i dag finnes. Noen forretninger vil muligens også forsøke å gjøre « døgnåpent » til sin spesielle merkevare, men vi tror neppe det er grunn til å frykte altfor store endringer i bransjen.

       Kristelig Folkeparti har ut fra sitt menneskesyn i denne saken ønsket å framheve hensynet til helligdagen. Vi mener det er godt for alle og derved hele samfunnet at hjulene av og til stanser opp. I en stresset tid som vår blir behovet for stillhet, ettertanke og mulighetene for å ta seg inn igjen undertrykt. Derfor ser vi det som helt nødvendig å sikre skjerming av denne ene dagen i uken i vårt lovverk - en annerledes dag som gjør at det er lettere å ta fri, senke skuldrene og gjøre noe helt annet.

       Det er ingen overraskelse, men vi konstaterer igjen at Fremskrittspartiet ikke deler et slikt syn. Fremskrittspartiet ønsker ingen restriksjoner og kan gjerne tenke seg full handelsvirksomhet inklusiv ølsalg alle syv ukedagene. Kristelig Folkeparti er glad for at Fremskrittspartiet ikke får noen støtte for sitt forslag om døgnåpent ølsalg i butikkene og heller ikke døgnåpne butikker i helgene.

       Vi er overbevist om at dette handler om å verne om viktige verdier. Kristelig Folkeparti ønsker å sikre et slikt vern gjennom lovverket og er glad for at de restriksjoner som finnes i alkoholloven, fortsatt skal gjelde. Vi tror det er viktig å tilrettelegge for alkoholfrie soner og forebygge de skadene som kan følge med. Og vi tror det er viktig - ja, viktigere enn noen gang - å verne om helligdagen ved å sette av en dag som er annerledes for oss alle. Dette er til menneskets og samfunnets beste.

Ola T Heggem (Sp) : Forslaget fra Regjeringen om å oppheve åpningstidsloven begrunnes med behovet for å tilpasse åpningstidene til de behov brukerne har. Regjeringen mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene.

       Jeg vil presisere at jeg personlig er glad for at min nærbutikk har åpent til kl. 21. Men jeg ser ikke behov for ytterligere liberalisering av åpningstidsbestemmelsene, og Senterpartiet vil stemme mot å oppheve denne loven. Senterpartiet kan ikke se at noen har ivret sterkt for en slik endring. Vi vet vel alle at forbrukerne er delt i dette spørsmålet, og når også næringsaktørene er såpass delt og i sine høringsuttalelser peker på en rekke negative konsekvenser, og arbeidstakerorganisasjonene er så entydig imot, ja, da ble valget enkelt for Senterpartiet. Vi sitter med et inntrykk av at dagens bestemmelser fungerer tilfredsstillende, at forbrukerne stort sett er fornøyd og har innrettet seg etter gjeldende lovverk.

       En oppheving av loven vil påvirke arbeidstakernes arbeidsmiljø i negativ retning. Utstrakt bruk av kvelds- og nattarbeid utsetter de ansatte for helsemessige påkjenninger og sikkerhetsrisiko. I tillegg vil det påvirke arbeidstakernes familieliv og det sosiale livet i de enkelte lokalsamfunn på en negativ måte. Det finnes mange eksempler på at samfunn med mye skift- og nattarbeid har vanskelig for å opprettholde aktivitet i f.eks lags- og foreningsarbeid. Senterpartiet finner også grunn til å trekke fram de støyproblemer dette kan føre til på nattetid der utsalgssteder ligger i eller inntil boområder. Det er slett ikke alltid samsvar mellom det som gagner markedsmekanismene og det som gagner enkeltmennesket og samfunnet som helhet.

       Det er lite trolig at volumet i handelen vil øke som følge av endringen, men det vil bli et press i retning av lengre åpningstider. En slik kombinasjon vil føre til høyere kostnader for butikkene uten tilsvarende inntjening. Merkostnadene vil i så fall bli belastet kundene i form av høyere priser og/eller i verste fall føre til at butikken må legge ned på grunn av manglende inntjening. Vi vet alle hvilke butikker som da er mest utsatt.

       Senterpartiet har merket seg at våre innvendinger mot en kvadratmeterregulering i dag får støtte fra flere av høringsinstansene. En slik regulering virker konkurransevridende mellom dagligvarebutikker og bensinstasjoner som fører tilnærmet samme vareutvalg.

       Jeg kan ikke unnlate å kommentere Kristelig Folkepartis standpunkt i denne saken. Partiets leder har ved flere anledninger uttalt: Vi må sette familiene i stand til å være familier og ta vare på hverandre. Partiet hevder også at den familiepolitiske debatten i det siste har vært for mye fokusert på penger. Senterpartiet deler disse synspunktene. Problemet er at Kristelig Folkeparti i sak etter sak bidrar til vedtak som går i stikk motsatt retning. Det er rett og slett ikke samsvar mellom ord og handling. Det var sikkert ikke tilfeldig at representanten Lånke nå nettopp i sitt innlegg fokuserte sterkest på og snakket mest om helligdagslovgivningen og mindre om opphevingen av åpningstidsloven.

       Jeg vil også dvele litt ved Arbeiderpartiets holdning i denne saken. De støtter Regjeringen og vil oppheve åpningsloven. Men samtidig ønsker de å støtte arbeidstakernes synspunkter. Det er ikke mulig i denne saken. Realiteten er at partiet har gjort et valg til støtte for Regjeringens argumentasjon om at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene.

       Jeg ber om at avstemningen blir lagt opp slik at vi kan stemme mot opphevingen av åpningstidsloven, men subsidiært bidra til å redde stumpene ved å støtte nødvendig endring av lov om helligdager og helligdagsfred.

Statsråd Laila Dåvøy : Spørsmålet om regulering av åpningstider berører både familier og forbrukere, ansatte i varehandelen og de næringsdrivende. Videre er viktige verdispørsmål knyttet til søndagsfred og søndagen som en annerledes dag. Utfordringen er å finne en rimelig og hensiktsmessig balanse mellom ulike hensyn. Regjeringen ønsker et åpnere samfunn tilpasset brukernes og forbrukernes behov. Samtidig er det et mål å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig og fjerne unødvendig detaljregulering. Regjeringen mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstiden for varehandelen på hverdager. Dagens forbrukere har ulike behov, og mange ønsker tilgang til en rekke varer og tjenester utenom det som vi tradisjonelt har oppfattet som ordinær arbeidstid. Opphevelse av åpningstidsloven vil gi rom for mer fleksible tilpasninger, og behovet for dispensasjoner vil minke. Dette vil medføre ressursmessige innsparinger.

       Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag om å oppheve åpningstidsloven. Jeg har også merket meg at flertallet i komiteen har lagt vekt på høringsuttalelsen fra Forbrukerrådet. Av hensyn til forbrukerne ønsker rådet mindre sentralstyring samt sterkere konkurranse i dagligvarehandelen, og er derfor enig i Regjeringens lovforslag.

       Lovforslaget innebærer videre at den alminnelige fred på søndager og andre helligdager fremdeles blir vernet. Etter Regjeringens syn er det derfor nødvendig å sette grenser for kommersiell aktivitet på søndager og andre helligdager. Behovet for å handle på disse dagene bør også kunne bli vesentlig redusert når restriksjonene på hverdagene nå blir opphevet, som også representanten Lånke var inne på.

       De samme hensyn som tilsier at det bør settes grenser for å holde utsalgssteder åpne på helligdager, gjør seg også gjeldende for høytidsdagene 1. og 17. mai. Etter Regjeringens oppfatning innebærer dagens regulering av handelen på søndager og andre helligdager en rimelig balanse mellom hensynet til den alminnelige helgedagsfreden og hensynet til at forbrukerne skal ha et tilfredsstillende tilbud av nødvendige varer. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen er enig i at faste utsalgssteder fremdeles - som hovedregel - skal holde stengt på slike dager, og at unntakene fra hovedregelen som vi i dag har for salg på helgedager, opprettholdes. Ved fremdeles å tillate salg bl.a fra bensinstasjoner, kiosker og mindre dagligvareutsalg på disse dagene vil en sikre at forbrukerne alltid har tilgang til de mest nødvendige varene.

       Opphevelse av åpningstidsloven for å kunne få frie åpningstider på hverdager og dager før søn- og helligdager tilsier at en ikke kan beholde regler i annet regelverk som ville gjøre lovendringene i stor grad illusoriske.

       Som folks brukervaner og -ønsker er forskjellige, er også deres holdning og ønsker det med hensyn til arbeidstid. Enkelte grupper, det kan f.eks være ungdom, kan være interessert i å jobbe til andre tider enn det som er vanlig. Samtidig ser jeg jo at uregelmessige og avvikende arbeidstider for mange oppleves som en belastning, og at det kan komme i konflikt med både familieliv og andre aktiviteter.

       Jeg mener at arbeidstidsspørsmål, både i varehandelen og i andre servicenæringer, primært bør løses på annen måte enn gjennom påbud om stengetider for utsalgsstedene. Dette gjelder f.eks de krav som er stilt i loven for å ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, lengden på arbeidstiden, pauser og fritid samt overtid og merarbeid.

       Regjeringen vil, som flertallet påpeker, følge utviklingen i kjølvannet av opphevelsen av åpningstidsloven. Selv om forbudet mot nattarbeid oppheves for varehandelen, vil de ansatte fortsatt være beskyttet av øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

       I innstillingen er det jo lagt opp til at loven skal tre i kraft fra det tidspunkt Kongen fastsetter, men det er en viss usikkerhet om når man kan forvente dette fra Regjeringens og Kongens side. Kunne statsråden si noe om dette? Jeg har hørt datoen 1. april. Vi får håpe at det ikke er en aprilsnarr! Kunne vi få en tilbakemelding på det?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Ulf Erik Knudsen (FrP) : Det er en av Stortingets representanter som har en tendens til å få meg til å bli litt adrenalinsint, og det er Kristelig Folkeparti-representanten Lånke når han omtaler Fremskrittspartiets syn på helligdager og på en del andre områder. Jeg vil bare påpeke at vi i Fremskrittspartiet har stor respekt for våre helligdager. Vi har stor respekt for helligdagsfreden og de kristne høytidene, men den respekten kan man også ha selv om man kjøper et brød, en deodorant og en boks øl på en slik dag. Det har ingenting med religion og manglende respekt for religion å gjøre.

       Til representanten Faldet som hadde en liten visitt til Fremskrittspartiet og spurte om vi hadde spurt folket om ølsalg bør følge åpningstidene. Jeg kan ikke påstå at jeg har foretatt noen meningsmåling, men jeg trenger ikke gjøre annet enn å besøke en dagligvarebutikk mellom kl. 20 og 21 om kvelden. Da hører man en del ytringer om hva man mener om disse presenningene, og det er noe som jeg ikke kan referere fra Stortingets talerstol fordi det er sterke synspunkter og sterke ord.

       For øvrig kan jeg opplyse at jeg kommer fra en kommune hvor man i en kort periode har fått prøvd ut å ha ølsalg til kl. 23.00. Det var før Stortinget satte en stopper for det prosjektet. Det ble ikke noe grøftefyll av det. Det ble ikke noen store problemer, og det var ikke store ungdomsgrupper som handlet masse til sent på kvelden. Det var i hovedsak folk som kom hjem sent fra jobben.

       Til slutt vil jeg referere for Arbeiderpartiet hva representanten Bekkemellem Orheim sa til VG den 18. juli sist sommer:

       « Det blir veldig rart at det er enkelte varer forbrukerne ikke skal ha tilgang til. Øl er en lovlig vare. Tiden hvor man kunne stoppe tilgangen på øl er forbi. Vi lurer oss selv om vi tror en restriktiv alkoholpolitikk løser ungdoms rusproblem. Erfaringer viser at på steder hvor tilgangen på øl har vært lav, har det vært desto lettere å få tak i tyngre stoffer ».

       Det stod så sent som for et halvt år siden i vår største avis.

Eirin Faldet (A) (fra salen):

       Det var ikke Faldet som sa det.

       (Høylydt snakk i salen)

Magnar Lund Bergo (SV) : Jeg kan godt vente til man er ferdig.

Eirin Faldet (A) : Jeg ble direkte oppfordret til å komme med en logisk forklaring. En så logisk forklaring at Lund Bergo vil akseptere den, tror jeg neppe jeg er i stand til å gi, men jeg kan si at vårt anliggende i den saken er arbeidstakerne og forbrukerne. Vi ber om at Stortinget vurderer hvordan vi skal håndtere dette slik at det blir trygghet for dem som jobber. Det er det viktigste. Det må kunne la seg kombinere med at forbrukerne får mulighet til å kjøpe brød. Jeg ser helt bort fra dette med øl, for det er ikke spørsmålet. Vårt anliggende i denne saken er arbeidstakernes rettigheter, og her har vi fremmet et forslag som vil bli oversendt Stortinget. Det er den forklaringen jeg kan gi så langt.

       Så beklager jeg at det ble litt rop fra salen, men jeg er nemlig litt ergerlig, for nå har jeg fått kjeft så øra flagrer på grunn av denne loven. Bakgrunnen for det er selvfølgelig at vi i tillegg blir tillagt noe vi ikke har sagt. Det synes jeg er litt på kanten.

Ola T Lånke (KrF) : Representanten Knudsen hadde en visitt til meg i sitt siste innlegg og karakteriserte det slik at jeg hadde fått adrenalinet hans til å koke. Hvis jeg hadde gjort det, er det vel mye som tyder på at jeg har truffet et litt ømt punkt.

       Jeg konstaterer at representanten Knudsen i sitt innlegg forsøker å bagatellisere sine egne forslag og sitt eget syn i denne saken. Det er ikke slik at dette handler om å kunne åpne for å kjøpe en ølboks og et såpestykke. Omtrent slik uttrykte representanten det. Her snakkes det om full åpning og fri flyt. Det er det Fremskrittspartiet vil hele uken igjennom, åpne for full handelsvirksomhet, alle supermarkeder og alle dager, hverdager som helligdager. Ikke minst er dette alvorlig med tanke på alkoholkonsumet i samfunnet. Jeg skal ikke sette i gang en ny alkoholdebatt, men jeg kan ikke la være å minne om at det tross alt er kanskje det største sosialmedisinske problemet vi står overfor. En ting er ølet. Nå har vi også fått rusbrusen som skal likestilles med øl. Vi ser allerede et enormt forbruk av disse varene innenfor den vanlige åpningstiden. Vi kan lett tenke oss hvordan det vil bli hvis også dette blir tilgjengelig fullt ut på helligdager og i høytidene.

       Noen ganger er vi nødt til å velge. I denne saken er det helt klart at Arbeiderpartiet ofrer arbeidernes vern i arbeidsmiljøloven for å få fri flyt, for å tilfredsstille liberalistenes ønske om å fjerne åpningstidsloven. Det er ikke mulig her å få begge deler. At Arbeiderpartiet vil endre åpningstidsloven er én ting. At de da ikke har sørget for å sikre vernet for arbeidstakerne på forhånd, er for meg komplett uforståelig - et parti som kaller seg arbeidernes parti.

       Først til representanten Faldet. Jeg kom ved en inkurie i skade for å henge noe på Faldet som skulle vært hengt på representanten - og komiteens leder - Sjøli. Det beklager jeg sterkt og ber om unnskyldning for. Jeg må også si at Arbeiderpartiet gjør nok galt i denne saken, om jeg ikke skulle henge dem ut for noe de faktisk ikke gjør. Men det endrer ikke på det faktum at man har tverrvendt siden i sommer når det gjelder bl.a dette med ølsalget. Så kritikken av Arbeiderpartiet står fast, men det er altså riktig at hun faktisk ikke har sagt det som jeg hengte henne ut for å si.

       Når det gjelder Kristelig Folkeparti, skal ikke jeg forlenge debatten veldig mye. Men jeg vil oppfordre Lånke til å styre unna min religiøse overbevisning, så skal jeg styre unna hans religiøse overbevisning. Jeg tror ikke at noen noe sted kan komme og påstå at salg av deodoranter eller øl en søndag ettermiddag har noe med religiøs overbevisning å gjøre.

       Når det gjelder rusbrus, har jeg vanskelig for å se hva dette gjør i denne debatten. Om et alkoholprodukt smaker det ene eller det andre, om det er rødt eller blått eller brunt, er helt uvedkommende når vi diskuterer åpningstider i varehandelen.

       Når det gjelder dette med rusbrus, vet også representanten Heggem godt at det ikke er Kristelig Folkeparti som innførte den. Det er helt andre grunner til at den har kommet.

Ulf Erik Knudsen (FrP) : Det var innlegget til representanten Ausdal Starrfelt som fikk meg til å hoppe litt. Det ble sagt at man ikke skal legge noe særlig vekt på det som fremkommer av agurker i juni, og man kan ikke holde politikere ansvarlig for det.

       For det første var det jo i denne sammenhengen ikke snakk om hvilke som helst politikere. Det var tidligere statsråder blant dem som var ute og var veldig bombastiske på hva Arbeiderpartiet mente - Karita Bekkemellem Orheim, Bjarne Håkon Hanssen og Sylvia Brustad tok alle sammen til orde for frislipp av både åpningstider og ølsalg.

       Mitt spørsmål til representanten Ausdal Starrfelt må da være: Er det nå slik at fra Stortinget går fra hverandre i juni og til man kommer sammen igjen i oktober kan man ikke stole på noe av det Arbeiderpartiets folk sier i avisene? Er det bare snakk om at i sommervarmen og agurktiden uttaler de seg i hytt og pine, uten at det er noe som helst ansvar eller realitet bak det som foreligger?

Ola T Heggem (Sp) : Hvis jeg kom i skade for å si at det var Kristelig Folkeparti som innførte rusbrusen, er det, som representanten Lånke påpeker, feil. Men det er vel riktig at Kristelig Folkeparti var med og bidrog til at den kom inn i norske butikker.

       Jeg har for øvrig stor forståelse for at både enkeltpersoner og partier forandrer mening en gang i blant. Det kan til og med være sunt. Men jeg ber om forståelse for at det enkelte ganger kan være litt interessant å påpeke det.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) : Eg prøvde berre å peika på at det faktisk er sånn, iallfall i vårt parti, at når ei sak vert lagd fram i løpet av ein periode der me ikkje er samla, trekkjer me ikkje endelege konklusjonar før me vert samla. Det er klart at det betyr mykje kva sentrale personar seier, men me har altså ein prosess der alle røyster tel likt. Og i denne samanhengen kom me fram til at det er fornuftig å halda oppe avgrensing i omsetninga av alkohol, av alkoholpolitiske årsaker.

       Så kan det vera nyansar i synet på dette, men i all hovudsak vert konklusjonane det òg einskildpersonar seier. Og eg trur nok ikkje Framstegspartiet er det partiet der det er færrast utsegner som er vanskelege å møta i døra på eit seinare tidspunkt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 377)