Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken):

       Det er en samlet justiskomite som stiller seg bak Regjeringens forslag til ny lov om design, som skal erstatte lov om mønster fra 1970. Lovforslaget har blitt til i et nordisk samarbeid og innebærer en generell modernisering av mønsterlovgivningen. Et sentralt formål er å harmonisere regelverket med utviklingen på europeisk og internasjonalt nivå, først og fremst med europaparlaments- og rådsdirektiv om rettslig vern av mønstre som er innlemmet i EØS-avtalen.

       Mønsterloven og den nye designloven gjør det mulig å få enerett til ny design i en begrenset periode. En slik designrett eller mønsterrett gir innehaveren grunnlag for å nekte andre å utnytte designen i den periode beskyttelsen gjelder.

       Tanken bak loven er å motivere til nyskapning. Designretten kan øke avkastningen slik at utviklingskostnadene tjenes inn, og bedriften får et rimelig overskudd. Det kan dermed bli mer attraktivt å utvikle ny design, samtidig som samfunnsøkonomisk uheldig dobbeltarbeid motvirkes. Det blir lettere å finansiere utviklingsarbeidet ved ekstern kapitaltilførsel, fordi långiverne får større trygghet for at bedriften klarer å betjene lånet. Et selskaps immaterielle eiendeler vil videre inngå i verdsettelsen av bedriften og gjøre det mer attraktivt å investere i selskapet.

       Viktigheten av design gjelder ikke bare for norske bedrifter. Hos en internasjonal gigant som Sony er det en selvfølge at alle konkurrentene kan lage like gode produkter. Det eneste som skiller ett produkt fra et annet i markedet, er design.

       For å overleve må bedriftene utarbeide en designstrategi som en integrert del av merkevarebyggingen. Designen blir da på mange måter merkevaren. Derfor er det helt essensielt at det jobbes langsiktig med design i næringslivet. Derfor er det også viktig at Stortinget vedtar et lovverk som beskytter designen i produktets levetid. Dess større ressurser næringslivet investerer i design, dess større sjanse for å lykkes og dess større grunn til beskyttelse i lovgivningen.

       Gjennom å erstatte mønsterloven med en ny lov om design, foretas det en generell modernisering av lovgivningen på området, som er i tråd med den samfunnsutviklingen som har skjedd siden 1970-tallet, da mønsterloven ble vedtatt. Endringene vil etter komiteens oppfatning i større grad være tilpasset brukernes og samfunnets behov i dag.

       Jeg vil her gjøre rede for de viktigste endringene i lovforslaget i forhold til mønsterloven. Regjeringen foreslår å forenkle, presisere og modernisere språkbruken i mønsterlovgivningen, og foreslår derfor at ordet « design » skal brukes i stedet for « mønster » som betegnelse på det som kan beskyttes etter loven. En samlet komite støtter forslaget og mener design er et mer dekkende begrep for det som kan beskyttes etter loven. Som det er nevnt i proposisjonen, gir dagens betegnelse « mønster » assosiasjoner til strikkeoppskrifter og lignende, selv om loven omfatter biler, båter, tekstiler og verktøy.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at design vil gi større samsvar mellom den daglige forståelsen av ordet og det som beskyttes etter loven, enn tilfellet er i dag. Forslaget til utvidet innhold som gir mulighet for å beskytte utseendet til en del av et produkt, grafisk design og typografiske skriftdokumenter, er også et argument for å endre betegnelsen til design.

       Design er dessuten en terminologi som brukerne er bedre kjent med - design brukes i stor grad i daglig tale, som f.eks industridesign og grafisk design, både hos publikum og i næringslivet.

       Komiteen støtter også Regjeringens forslag til oppmykning av vilkårene for å få designbeskyttelse. Det blir bl.a mulig å teste ut et produkt i markedet før en søknad om designbeskyttelse innleveres. Dette åpner nye muligheter også for videreutvikling og forbedring og vil være svært nyttig for mange designere, tatt i betraktning at det er kostnader forbundet med en registrering av designrett.

       Når det gjelder forslaget til bestemmelser om designrettens innhold, omfang og varighet, bygger disse på direktivets bestemmelser. Etter mønsterloven kan man oppnå en samlet beskyttelsestid på 15 år. Direktivet gjør det nødvendig å heve den maksimale beskyttelsestiden til 25 år. Komiteen vil uttrykke noe skepsis med hensyn til å utvide beskyttelsestiden til 25 år, bl.a av forbruksmessige og konkurransepolitiske hensyn. Men komiteen tar til etterretning at dette følger av direktivet, og at vi således er forpliktet til å følge dette opp i norsk lovgivning.

       Formålet med designloven er som nevnt å stimulere til ny design som kan være til glede og nytte for forbrukeren og samfunnet ellers. Muligheten for beskyttelse kan være en forutsetning for at noen er villige til å ta risikoen og kostnadene som er forbundet med utviklingsarbeidet.

       En designrett gir på den annen side et tidsbegrenset rettslig monopol. Dette monopolet utgjør isolert sett en konkurransebegrensning så lenge det består. Dette kan være samfunnsmessig akseptabelt fordi resultatet samlet sett er økt konkurranse og behovsdekning - det totale produktspekteret blir større.

       Som det også gis uttrykk for i proposisjonen, ligger det en lovgivningspolitisk utfordring i å finne det rette balansepunktet mellom immateriellrettslige og generelle konkurranserettslige betraktninger, slik at totalgevinsten for samfunnet blir størst mulig.

       Innenfor designretten har denne problemstillingen i de senere årene særlig blitt diskutert i forhold til beskyttelse av reservedeler til biler. Dette er et marked med stor omsetning og høy økonomisk verdi, men problemstillingen gjelder også for andre typer reservedeler. Spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler var omstridt under forberedelsen av mønsterdirektivet i EU.

       Mønsterdirektivet inneholder visse særregler for slike deler. Direktivet åpner for at statene kan beholde sine nasjonale bestemmelser om bestanddeler som brukes til å reparere et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende. Statene kan svekke, men ikke styrke beskyttelsen av reservedeler sammenlignet med gjeldende rett. Man ble ikke enige i EU om en endelig løsning på denne problematikken, og kommer tilbake til spørsmålet etter en analyse senest høsten 2004 og med eventuelle endringsforslag etter høringer innen høsten 2005.

       Direktivet vil føre til at muligheten for designbeskyttelse av reservedeler innskrenkes sammenlignet med norsk rett. Bestemmelsene er foreslått gjennomført i lovutkastet. Komiteen mener imidlertid at en ytterligere liberalisering av lovverket i forhold til EU-direktivet vil kunne føre til økt konkurranse, som kommer forbrukerne til gode. Etter en grundig vurdering går komiteen inn for å redusere beskyttelsestiden for reservedeler fra 15 år til 5 år, og fremmer forslag i tråd med dette.

       Med et regelverk som gir anledning til å beskytte reservedelene i 3 x 5 år, som i dag, finnes det svært få incitamenter til å starte produksjon av alternative deler. Behovet for beskyttelse vil selvsagt heller ikke oppstå før produksjonen er kommet i gang. De alternative delene som produseres og benyttes i dag, er tilgjengelige på tross av dagens designlov. Det vil si at de som nå har søkt om beskyttelse av design i 5 år, før dagens dato, vil kun få muligheten til å få 5 år. De vil ikke kunne få ny beskyttelse i morgen.

       Det er selvsagt et poeng at det ikke er et stort forbruk av alternative deler på forsikringsreparasjoner. Det finnes dessverre ikke volumtall, men situasjonen er at det også brukes brukte deler hvis dette er tilgjengelig. Dette er spesielt aktuelt på litt eldre biler med stor bruksverdi og liten økonomisk verdi, slik at alternativet til dyre originaldeler er kondemnasjon. Dette gjelder ikke minst reparasjoner som forbrukerne gjør for egen regning.

       Bilprodusentenes sterke monopolsituasjon når det gjelder distribusjon av biler og reservedeler, er bakgrunnen for opphevelse av gruppeunntaket for bilprodusenter, men dette er også bakgrunnen for at kommisjonen foreslo at reservedelene også skulle ha en langt lavere beskyttelsestid enn tidligere. Det ble ikke gjennomslag for dette nå, men konkurransesituasjonen for reservedeler skal gjennomgås på nytt i 2005.

       Det er også et poeng at mange reparasjoner vil bli foretatt med originaldeler i den såkalte garantiperioden. Ved opphevelse av gruppeunntaket vil det gis adgang til å bruke alternative deler, men de må inneha en kvalitet i henhold til en teknisk spesifikasjon som produsentene setter. Denne spesifikasjonen vil ikke bli strengere enn krav til egen leveranse, men det ville være langt mer bekvemt for produsentene å designbeskytte delene for å unngå konkurranse.

       Et argument som blir brukt, er nordisk likhet. Det er ikke grunnlag for å ha dette som et selvstendig mål når reservedelene er 30 % billigere i Sverige. Sverige har egen bilproduksjon som bidrar til å holde prisene nede, mens vi kun bør ha et funksjonelt regelverk som ivaretar forbrukernes interesser.

       I tillegg registrerer vi at Genève-avtalen vil få sin tilslutning her i dette storting om ikke lenge, for den har vært behandlet i utenrikskomiteen. Genève-avtalen er helt i tråd med det regelverket som vi i dag fatter når det gjelder lov om design. Genève-avtalen vil forenkle søknadsprosessen for registrering av design i utlandet og vil trolig også innebære reduserte kostnader for norske designere og bedrifter innen produktutvikling.

       Formålet med loven er å stimulere til utvikling av estetiske og funksjonelt gode produkter. Dette er til glede både for forbrukeren og samfunnet for øvrig.

       De lovendringene vi gjør i dag, vil bidra til en modernisering og dessuten gi en mer rasjonell og effektiv lov. På denne måten vil den i større grad være tilpasset brukernes behov i dagens og framtidas samfunn. Lovgivningen på dette området har vært preget av nordisk samarbeid og internasjonale konvensjoner. Vi foretar nå endringer for å harmonisere regelverket med utviklingen på det europeiske og det internasjonale nivå, i første rekke gjennom EUs rådsdirektiv om rettslige vern av mønstre, som nå er innlemmet i EØS-avtalen.

       Som saksordfører nevnte, er komiteen enstemmig på alle punkter. Jeg vil likevel kommentere ett punkt, nemlig spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler. Her går komiteen imot anbefalinger fra departementet, som går inn for en beskyttelsestid på 15 år. Komiteen foreslår i stedet en beskyttelsestid på 5 år for reservedeler. Dette spørsmålet var også omstridt under behandlingen av mønsterdirektivet i EU. Direktivet åpner derfor for at stater kan beholde sine nasjonale bestemmelser. Det innebærer at statene kan svekke, men ikke styrke beskyttelsen av reservedeler, sammenliknet med gjeldende rett, slik at når komiteen nå går inn for et forslag om å endre loven fra å ha en beskyttelsestid på 15 år til 5 år, er det innefor rammene for det lovverket som vi er forpliktet av under EØS-avtalen.

       Komiteen foreslår som sagt at beskyttelsestiden for reservedeler endres fra 15 til 5 år. Bakgrunnen for det er hensynet til forbrukerne og det å sikre muligheten til konkurranse. En beskyttelse som varer i 15 år, vil i realiteten bety en total beskyttelse av reservedelene. Vi vet at i Norge er det slik at hver femte bil blir involvert i kollisjon årlig. Dersom man kjøper originaldeler, kan man også regne med at disse er ca 30-50 % dyrere enn de som ikke er originale. Konsekvensen av det er at blir reservedelene for kostbare, får det betydning for hvor lenge det er lønnsomt å reparere en bil, sjøl om bilen har en betydelig lengre levetid. Dette vil altså føre til at bilen vrakes på et tidligere tidspunkt enn det som er nødvendig. Vi mener derfor at det er uklokt av hensyn til energiutnyttelsen ikke bare sett fra et økologisk perspektiv, men også fra et økonomisk perspektiv å ha en for lang beskyttelsestid på reservedeler. Derfor foreslår komiteen å endre regelverket på dette området, fra 15 til 5 år, nemlig av hensyn til forbrukerne og kostnadene som er knyttet til bl.a forsikringen, for å sikre konkurransen og også ut fra et økologisk perspektiv.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) : Norsk industri og næringsliv holder en meget høy internasjonal standard. Vi kan ikke alltid konkurrere på pris, men ofte velges våre produkter på bakgrunn av kvalitet, behovstilpasning og form. Produktenes form - eller deres design - er et stadig viktigere konkurransefortrinn. Forbrukerens interesse for design kan være større enn fokuseringen på produktets øvrige kvaliteter. Nettopp det gjør fokusering på design viktig både for politikere og for næringslivet.

       Industrien satser på utvikling av ny design. Men for at vår industri skal vokse, og for at vi skal beholde våre industriarbeidsplasser, trenger vi ytterligere satsing på dette området. Norske produktutviklere må ta på alvor det konkurransefortrinn som god design er. Regjeringen har tilrettelagt for dette bl.a gjennom framlegget om ny designlov. Designloven gir innehaveren av designretten en tidsbegrenset rett til å nekte andre å utnytte designen.

       Vi ønsker å stimulere til utvikling av estetisk og funksjonelt gode produkter, til glede både for forbrukere og samfunn. Derfor har Regjeringen gjennom lovforslaget til en viss grad styrket vernet om designerens rettigheter. Dette er viktig for å motivere til nyskaping.

       Muligheten til å få designbeskyttelse kan være forutsetningen for at noen er villige til å ta risikoen og kostnadene som er forbundet med utviklingsarbeidet. En noe utvidet rett til designbeskyttelse kan dermed medføre at produktutvalget blir større. En slik effekt av loven vil direkte komme forbrukerne til gode.

       De forslåtte endringer i designlovgivningen er godt tilpasset de behov som industrien og forbrukerne har i dag.

       Opphavsretten har preg av nordisk samarbeid og er inspirert av internasjonale konvensjoner. Det har derfor vært nødvendig å harmonisere regelverket for design med andre lands bestemmelser på området. Kristelig Folkeparti mener at et samarbeid om det opphavsrettslige regelverket på tvers av landegrenser er viktig. Det er behov for likestilling mellom norske og utenlandske aktører på dette området, som jo er sterkt preget av internasjonal konkurranse.

       Designloven muliggjør designbeskyttelse for masseproduserte varer så vel som for håndverksprodukter. Funksjonell design kan i prinsippet også registreres på lik linje med design som appellerer til den estetiske følelsen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at lovgivningen i størst mulig grad følger den tekniske utviklingen og samfunnsutviklingen for øvrig, og vi er glade for at Regjeringens forslag til ny designlov tar slike hensyn. Det er også positivt at vilkårene for designbeskyttelse lempes noe i forslaget til ny lov, sett i forhold til dagens mønsterlovgivning.

       Hensynet til forbrukerne står sentralt for Kristelig Folkeparti. Fri konkurranse er dessuten viktig av hensyn til fornuftige priser. Vi har på denne bakgrunn vært skeptiske til å lovfeste en beskyttelsestid for design på hele 25 år. Hensynet til rettslikhet i forhold til våre viktigste handelspartnere har imidlertid medført at vi støtter forslaget om 25 års vernetid.

       Kristelig Folkeparti mener at fem års beskyttelsestid for reservedeler er tilstrekkelig. En kortere beskyttelsestid for reservedeler enn for andre produkter er hensiktsmessig både av hensyn til forbrukerne og av hensyn til størst mulig konkurranse i reservedelsmarkedet, og det er overensstemmende med den utviklingen vi ser internasjonalt.

       Regjeringen legger i lovforslaget opp til saksbehandlingsrutiner som beskytter rettighetene til designsøkeren i søknadsprosessen. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er det viktig at loven i størst mulig grad beskytter rettighetene til designeren, og dermed bidrar til å styrke og utvikle norsk design i en hard internasjonal konkurranse.

       Det er med glede Kristelig Folkeparti gir sin støtte til justiskomiteens innstilling om ny designlov.

Statsråd Odd Einar Dørum : Formålet med den nye loven om design er å styrke designeres rettigheter og dermed stimulere til produktvikling. Et godt rettslig rammeverk er viktig for å gjøre norsk designrettet industri konkurransedyktig. Justiskomiteen har stort sett sluttet seg til Justisdepartementets lovforslag. Dette er jeg tilfreds med.

       Når det er mange produkter på markedet, er det ofte formgivingen som avgjør hvilket produkt en forbruker velger. Mange bedrifter bruker derfor mye tid og penger på å gi produktene en brukervennlig og tiltalende utforming. Norsk møbelindustri har eksempelvis i mange år satset mye på design. Vi ser også at bevisstheten om god design øker i andre bransjer.

       Designloven gjør det mulig å få enerett til ny design i en begrenset periode. Som justiskomiteen påpeker, kan vern mot kopiering være en forutsetning for at noen er villige til å påta seg kostnadene med et utviklingsarbeid. Loven motiverer dermed til nyskaping, slik at det totale produktspektret kan bli større. Dette er til fordel for både forbrukerne og samfunnet ellers.

       Den nye loven bygger delvis på et EU-direktiv og er blitt til i et nordisk samarbeid. Dette sikrer norske virksomheter samme rammevilkår som utenlandske konkurrenter. Jeg setter pris på at justiskomiteen uttrykkelig støtter en videreføring av det internasjonale samarbeidet innen immateriellretten.

       Designloven erstatter mønsterloven fra 1970 og innebærer på flere punkter en modernisering. Det blir bl.a mulig å beskytte grafisk design i elektronisk form. Det blir også mulig å teste ut produkter på markedet i inntil tolv måneder før det søkes om designbeskyttelse. Disse endringene har vært etterspurt av mange designere, og jeg har merket meg at også justiskomiteen stiller seg positiv til endringene.

       Det følger av EU-direktivet at maksimal beskyttelsestid for design må økes fra 15 til 25 år, men ikke for reservedeler. Justiskomiteen har et godt poeng når den påpeker at 25 års beskyttelse ofte vil overstige produktets reelle levetid i markedet. Dette minsker betydningen av at beskyttelsestiden økes.

       For reservedeler foreslo departementet at beskyttelsen skulle vare i inntil 15 år, slik som i dag, bl.a begrunnet i at det ikke er svært mange deler som er omfattet av dette. Men jeg tar selvfølgelig til etterretning at justiskomiteen for sin del har foreslått en beskyttelsestid på 5 år og dermed ikke er enig i departementets vurdering.

       Den nye designloven moderniserer også saksbehandlingsreglene. Den obligatoriske nyhetsgranskningen av søknader avskaffes. Det innføres dessuten et system for administrativ overprøving. Det vil dermed gå raskere å få designbeskyttelse. Til gjengjeld blir det enklere å få opphevet en ugyldig registrering i ettertid. Dette gjør systemet mer fleksibelt.

       Det ser ut til å være bred politisk enighet om at den nye loven er en forbedring sammenliknet med dagens mønsterlov. Den er både mer brukervennlig og bedre tilpasset samfunnets behov. Jeg håper at de nye reglene samlet sett vil styrke norske bedrifter som driver med produktutvikling.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1

       (Votering, sjå nedanfor)