Olav Akselsen (A) (leiar av komiteen og ordførar for saka):

       Den saka me behandlar i dag, er eit resultat av at Stortinget i vår vedtok å innlemma patentdirektivet i EØS-avtalen. Forslaget frå Regjeringa til endringar i patentlova og planteforedlarlova er ei oppfølging av det vedtaket.

       Det burde i dag ikkje vera nokon grunn til å ta opp att diskusjonen om om vedtaket i vår var rett eller ikkje. Men eg vil likevel på eit generelt grunnlag hevda at det er betre å lovregulera eit område enn berre å overlata til dei sterkaste aktørane å definera kva som skal vera gjeldande praksis på området. Særleg gjeld dette område som har store kommersielle verdiar, og der multinasjonale selskap kan tura fram, t.d. overfor land i den tredje verda.

       Det er sjølvsagt slik at når eit land skal implementera eit EU-direktiv, finst det eit visst rom for tolkingar av på kva måte dette skal skje. Slik er det òg med patentdirektivet. Eg er veldig glad for at Regjeringa har valt å leggja seg på ei restriktiv tolking når det gjeld gjennomføringa av EUs patentdirektiv i norsk rett. Heile komiteen støttar ei slik restriktiv linje.

       I behandlinga av denne saka har det vore ein del skriftleg kommunikasjon mellom komiteen og Justisdepartementet. Denne kommunikasjonen viser etter mitt syn at Regjeringas forslag varetek og mogleggjer det ønsket Regjeringa og Stortinget har om ei restriktiv handheving av direktivet i norsk rett. Her vil det sjølvsagt vera ei konkret vurdering i kvar enkelt sak av kva som er restriktivt. Den vurderinga er det Patentstyret som må føreta, på same måten som det føretar slike vurderingar i dag. Men eg kjenner meg sikker på at styret her vil følgja opp ønsket frå Regjeringa og Stortinget.

       Dette direktivet har vore omdiskutert både i Noreg og i ein del EU-land. Eitt av dei ankepunkta som har vore reist mot direktivet, er at det i liten grad varetek u-landas rettar til å verna om eigne genressursar. Til det er det å seia at desse landa sjølve kan regulera slike spørsmål i eiga lovgjeving. Frå Arbeidarpartiet si side vil me likevel be Regjeringa om at ein i dei internasjonale forhandlingane eller på andre område der ein deltek internasjonalt, bidreg til å støtta det behovet som u-landa har for å verna om eigne interesser.

       Ei av dei mest spesielle sidene ved denne saka er at ein del av Regjeringa, med statsministeren i spissen, har valt å ta dissens mot Regjeringas eigen politikk. Dette har kanskje ei viktig indremedisinsk betydning, men har inga reell betydning her i dag. Realiteten er at mindretalet i Regjeringa har gambla på og rekna med at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet skulle sørgja for at Regjeringa sin politikk gjekk gjennom her i salen. Eg må innrømma at eg synest det er ei lite ærerik åtferd, og eg kjenner at eit sitat frå Peer Gynt er nokså beskrivande for det som mindretalet i Regjeringa, representantane frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, har gjort, nemleg:

       « Jeg faar vel følge Dem paa Færden, -/men protesterer for Alverden. »

       Med det anbefaler eg innstillinga frå komiteen.

Ivar Kristiansen (H) : La meg først innledningsvis bare slå fast at fra Høyres side følger vi store deler av det resonnementet og det arbeidet som saksordføreren har nedlagt i denne saken.

       Den store debatten om implementeringen av EUs patentdirektiv gjorde vi oss ferdige med i vår, og det som denne saken først og fremst handler om, er forslag til endringer i patentloven og i planteforedlerloven for å gjennomføre patentdirektivet i norsk rett. Dette dreier seg først og fremst om å få på plass forslag om avbøtende tiltak, for å ta høyde for eventuelle uforutsette bivirkninger som følge av direktivet. Det er også som følge av implementeringen av direktivet at departementet foreslår å gjennomføre patentdirektivets bestemmelser i patentloven framfor gjennom en egen særlov om patentering av bioteknologiske oppfinnelser.

       Patentdirektivet innebærer ikke som sådan en harmonisering av norsk lovgivning når det gjelder de alminnelige vilkår for å få patent, men jeg føler at det i veldig stor grad er enighet i denne saken. Man konkluderer forskjellig, men jeg tror en hel komité står bak ønsket om å ivareta en restriktiv tolkning av EUs patentdirektiv, og man understreker på nytt at man legger seg på en streng praktisering på linje med den strengeste praksis vi finner i EUs medlemsland. Dette viser også at Regjeringen følger opp vedtaket om implementering av patentdirektivet som forutsatt, og det er, tror jeg, hele Stortinget tilfreds med.

       Jeg tror også det er viktig å understreke at det i denne saken selvfølgelig er noen som prøver å mane frem de potensielle ulemper som ligger rundt implementeringen av direktivet. Jeg tror det er all grunn til å konsentrere seg om de mange fordeler patentdirektivet kommer til å innebære for norsk bioteknologinæring. Jeg er ganske sikker på at et unisont miljø i Norge hilser implementeringen og gjennomføringen hjertelig velkommen, også når det gjelder det vedtaket som Stortinget kommer til å fatte i dag.

       Til slutt: Det er vel knapt ukjent for noen at dette var den eneste saken i Sem-erklæringen der det var dissens. At regjeringspartiene i denne saken, som den eneste saken hittil og sannsynligvis i fireårsperioden, skiller lag, er i det hele tatt heller ikke egnet til å vekke oppsikt. Når saksordfører bruker begrep som at en del av Regjeringen har « gambla » med at man fra Regjeringens side får majoritet i salen i dag med støtte fra Arbeiderpartiet, er ikke dette, sett fra vår side, i nærheten av en rettferdiggjøring av ordet « gambling ». Det skulle sannelig bare mangle at ikke Arbeiderpartiet fortsatt skulle mene det samme som de gjorde i vår i denne saken. Men jeg føler at også denne saken får en lykkelig slutt.

       Vi ser helt klart at det kan reises prinsipielle argumenter mot dette direktivet. Derfor er det sentralt at myndighetene har en viktig rolle fremover ved å påse at de etiske og prinsipielle forhold knyttet til sentrale problemstillinger blir tilstrekkelig ivaretatt. Å sørge for dette vil være et løpende tilsynsarbeid som myndighetene må følge opp i de kommende år. Det er god grunn til å tro at også myndighetene i EU vil bidra til å sikre strenge rammer rundt utøvelsen av dette direktivet.

       Bioteknologi blir regnet for å være et av de næringsområdene i fremtiden som vil ha det største potensialet for verdiskaping. Derfor er det viktig at Norge følger med i denne utviklingen, og at norske bedrifter sikres tilnærmet like konkurransevilkår med dem som er våre viktigste handelspartnere, og at dette gjenspeiler seg i lovgivningen ved implementeringen av direktivet i norsk rett. Utviklingen i legemiddelbransjen går raskt, og de land som har et antall større og hurtigvoksende bedrifter innenfor bransjen, er ofte land med betydelig økonomisk vekst, og som dermed sikrer solide bedrifter og arbeidsplasser. Norge har muligheter for å spille en rolle innenfor denne bransjen hvis forholdene legges til rette for det.

       En samlet komite er enig i at det må legges en restriktiv tolkning til grunn når patentdirektivet skal innlemmes i norsk rett innenfor det handlingsrom som foreligger. Det har vært fokusert på mulighetene for dette knyttet til kravene om oppfinnelseshøyde og -bredde når det gjelder naturlig forekommende materiale. Angående oppfinnelseshøyde er det riktig med strenge krav for å få patent, og at man må over en viss terskel for å få det innvilget. Enkelte av de patenter som har blitt mest kritisert internasjonalt, har blitt opphevet fordi de ikke har oppfylt kravet til oppfinnelseshøyde. Kravet har blitt strengere praktisert i Europa enn i USA, som nå nylig har strammet inn sine retningslinjer.

       Det er viktig at Regjeringen tar hensyn til problemstillinger knyttet til oppfinnelseshøyde ved gjennomføringen av patentdirektivet i norsk rett. Det samme gjelder oppfinnelsens bredde eller omfang, hvor det må legges opp til en hensiktsmessig balanse mellom eneretten til kommersiell utnyttelse og hensynet til andre interesser eller aktører, f.eks innenfor forskning og utvikling.

       Etter en høring i komiteen med representanter fra Fridtjof Nansens Institutt har Justisdepartementet vurdert synspunkter og uttalelser fra instituttet. Fremskrittspartiet sier seg enig i de kommentarer og vurderinger departementet gjør når det gjelder de problemstillinger som reises, og som knytter seg til lovforslaget.

Åsa Elvik (SV) : Fordi patentdirektivet ikkje harmoniserer gjeldande patentrett, er ikkje behandlinga i dag ein omkamp om patentdirektivet i seg sjølv. Dei alminnelege vilkåra for å få patent - krav til nyheit, oppfinningshøgd og industriell nytte - skal framleis regulerast av nasjonal rett. Vi har derfor eit visst handlingsrom i implementeringa av direktivet i norsk rett.

       Men direktivet er og har vore kontroversielt fordi motstridande omsyn, som næringsutvikling, forsking og globale ressurs- og fordelingsspørsmål har stått mot kvarandre. Vi har derfor lagt ned ein del arbeid i implementeringa i norsk rett, og vi har hatt ein del kommentarar og endringsforslag til det framlagde lovutkastet. Dei enkelte tinga går fram av merknadene våre. Vi kommenterer korleis vi meiner at den etiske nemnda skal fungere. Vi seier litt om fristar for å komme med innvendingar til eit patent. Vi kommenterer også høvet til å påleggje gebyr for innvendingar som er leverte innan fristen. Eg skal ikkje kommentere dette nærare i innlegget mitt, det går fram av merknadene våre i komiteen. Eg skal heller bruke tida mi til å snakke om dei vanskelege spørsmåla.

       Eg finn grunn til å presisere at komiteen seier at vi ønskjer at Noreg skal ha ein restriktiv praksis i forhold til patentering av biologisk materiale. Det er ikkje slik at næringslivet nødvendigvis er tent med ei liberal praktisering av patentkrava. Også frå eit næringsperspektiv er det eit poeng at patentsystemet balanserer ulike omsyn. For breie patent er ikkje ein god ting, heller ikkje for næringslivet. Dette gir spesielle utfordringar i forhold til patentering av planter og dyr.

       Målsetjinga med patentsystemet er at oppfinnaren skal få ein eksklusiv rett til den oppfinninga han har gjort - verken meir eller mindre. Det er både i samfunnets og i den enkelte næringsdrivandes interesse at patentkravet dekkjer det nye i oppfinninga så godt og så presist som mogleg. Det er dette vi har jobba litt med.

       Vi foreslår at ein ved utforminga av patentkrav knytt til naturleg førekommande materiale, skal leggje til grunn ein streng praksis ut frå intensjonen om at patenta ikkje skal vere breiare enn det som kan tilskrivast oppfinninga.

       Utforminga av patentkravet bestemmer kva som blir omfatta av den kommersielle eineretten som oppfinnaren får. Derfor er det så viktig at dette blir regulert i kravet og ikkje berre i den generelle søknaden. Vi har derfor foreslått ei konkret endring av lovteksten på dette punktet. Vi foreslår at ein skal ta inn i patentkravet kva som er det nye i den patenterte oppfinninga, og vidare kva i oppfinninga som har tilstrekkeleg oppfinningshøgd til å bli verna av eit patent.

       Vi har òg konsentrert oss om at Noreg gjennom Konvensjonen om biologisk mangfald har forplikta seg til å ta omsyn også til fordelingsspørsmål og miljøeffektar av immaterielle eigedomsrettar. Dette er eit vanskeleg spørsmål internasjonalt.

       Etter Biodiversitetskonvensjonen har det landet som leverer genressursane, krav på del av utbyttet ved utnyttinga av materialet. Patentdirektivet stiller ingen krav om å gi slike opplysningar om leverandør eller opphavsland for det genetiske materialet, men presiserer tvert imot at det ikkje skal ha noko å seie for handsaminga av søknaden eller for om patentet er gyldig, om det er gitt rette opplysningar om opphavsstad for det biologiske materialet. Dette kan derfor ikkje gjerast til vilkår for å få patent i nasjonal rett, men, som Regjeringa har funne ut, det kan gjerast straffbart å ikkje gi opplysningar. Regjeringa har derfor foreslått at patentsøkjar skal kunne straffast i samsvar med straffeloven § 166 ved manglande opplysningar om kvar det genetiske materialet er henta frå.

       Korrespondansen mellom departementet og komiteen er grunnlaget for at vi har foreslått at dette i staden skal regulerast som ein eigen paragraf i patentloven. Og vi er sikre på at det kanskje vil vere ei meir treffsikker føresegn.

       Vi har også foreslått at opplysningsplikta skal omfatte at oppfinnaren skal leggje fram ein avtale om overføring av ein del av sitt overskot til den som har levert eller er opphavsland for materialet, eller kan dokumentere korfor det ikkje ligg føre ein slik avtale, om det ikkje gjer det. Dette vil etter vår meining vere eit godt verkemiddel for å nå målsetjinga i Konvensjonen om biologisk mangfald.

       Ved å krevje dokumentasjon av ein slik avtale gjer vi oss sjølve betre i stand til å nå dei måla som vi har forplikta oss internasjonalt til å følgje.

       Lat meg til slutt seie at eg trur ikkje SV og Senterpartiets endringsforslag er ein føresetnad for ei streng praktisering. Eg set pris på det som er sagt tidlegare om at Stortinget ønskjer ein streng praksis i forhold til patentdirektivet.

       Eg tek opp dei forslaga eg har vist til.

       Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti når det likevel er eit fleirtal både i regjering og storting for patentdirektivet, er at ein legg til grunn ei mest mogleg restriktiv praktisering av dette direktivet i tråd med tidlegare praksis. Derfor har me inngått i fleirtalet for den odelstingsproposisjonen som me behandlar her i dag - om gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett. I denne saka er det heilt klart at me ynskjer å påverka for å avgrensa praksis.

       Høyringsinstansane er einige om at det er viktig å unngå ei liberal praktisering av patenteringsvilkåra, sjølv om det er noko meir uklart kor restriktivt dei meiner at patenteringspraksisen bør vera. Me meiner den bør vera så restriktiv som mogleg innanfor dei rammene som er gjevne. Me må utnytta det handlingsrommet me trass i alt har, og finn det derfor fornuftig at departementet foreslår at Patentstyret blir lagt på line med myndigheitene i dei mest restriktive EU-landa. Kristeleg Folkeparti finn det både logisk og føremålstenleg at den internasjonale utviklinga går i retning av eit meir kritisk syn på kva for nyvinningar på bioteknologiområdet som ein bør gje patentvern og på omfanget av vernet.

       Det er føremålstenleg at òg Konkurransetilsynet bør få moglegheit til å gje tvangslisens i tillegg til domstolane, slik at saker om tvangslisens då kan bli avgjorde raskare og billegare enn ved domstolsbehandling.

       Me er einige om at det vil bli lettare å kontrollera om genressursane er innhenta i samsvar med nasjonale reglar om samtykke dersom patentsøkjar opplyser om leverandørland.

       Kristeleg Folkeparti er einig i at ein bør synleggjera og støtta opp om prinsippet om at ein sjølv skal rå over eigen lekam.

       At Patentstyret skal kunna rådføra seg med ei etisk nemnd i forhold til vurderinga av om ei oppfinning strir mot føresegner om offentleg orden eller moral, synest me er svært føremålstenleg. Det er ikkje tvil om at dette vil gje eit betre avgjerdsgrunnlag og styrkja saksopplysningane i sakene dette styret har til behandling.

       Høyringsinstansane viste at det er delte oppfatningar om om klagefristen bør utvidast. Me er einige med departementet i at ein utvida klagerett vil gjera det enklare og billegare å angripa patent som strir mot føresegnene om offentleg orden eller moral, og at dette blir ståande i patentregisteret.

       Me i Kristeleg Folkeparti sluttar oss til forslaget om at gardbrukarar ikkje skal betala eige vederlag for bruk av patentverna formeringsmateriale frå dyr i samsvar med landbruksunntaket. Me støttar òg opp under ei harmonisering av regelverket, jf. patentsamarbeidskonvensjonen som patentlova byggjer på, slik at den generelle fristen for å be om at ein internasjonal patentsøknad skal gjelde i Noreg, blir utvida frå 20 månader til 31 månader, tilsvarande dei andre nordiske landa.

       Til slutt: For Kristeleg Folkeparti er den internasjonale utviklinga, med til dels strenge fortolkingar og restriksjonar i praktiseringa av patentdirektivet, svært positiv, og me føler òg at våre standpunkt og argument så absolutt har verdi og betyding. Dernest er det av verdi for oss at me er med på å påverka den praktiseringa som dette får i norsk lov, påverka i internasjonale fora og elles setja etiske, miljømessige og u-landsmessige omsyn på den politiske dagsordenen.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Senterpartiet var mot Stortingets beslutning om å akseptere patentdirektivet da det ble behandlet i vår. Senterpartiets holdning er basert på det etisk betenkelige i at direktivet gjennom patentering gir enerett på levende materiale. Vi kunne selvsagt ha gjentatt debatten fra i vår, men det er nå engang slik at flertallet har vedtatt patentdirektivet, og loven er for så vidt en konsekvens av det. Det innebærer altså at man i dag lovregulerer patentdirektivet.

       Jeg registrerer at Arbeiderpartiet skyver ansvaret over på Regjeringen i en så viktig sak som dette, og bare forutsetter at Regjeringen står for en restriktiv praktisering. Det er bra at det er et samlet storting som legger det til grunn, og jeg tror faktisk også justisminister Dørum vil komme til å legge til rette for en slik restriktiv praktisering. Men jeg ser også at såkalt sikre kilder i Venstre ønsker Odd Einar Dørum over i et annet departement. Uansett kommer vel ikke Dørum til å være justisminister for evig tid. Det å overlate til Regjeringen å stå for praktiseringen av en så viktig lov som dette, mener jeg Stortinget faktisk ikke burde ha gjort. Vi hadde muligheten til å stramme inn, slik som Senterpartiet og SV har foreslått i fellesskap på en del viktige områder.

       Med den prinsipielle holdning som Senterpartiet har til patentdirektivet, var det slett ingen opplagt sak at vi ville gå inn i konkrete lovendringer, slik vi har gjort sammen med SV. Det er gjort i et ærlig forsøk på å utnytte det handlingsrom som tross alt finnes. Disse forslagene ser dessverre ut til kun å få Senterpartiets og SVs stemmer, og jeg vil derfor be om at voteringen blir lagt opp slik at de forslagene blir tatt opp til votering først. Når de faller, vil Senterpartiet stemme mot hele loven.

Statsråd Odd Einar Dørum : Saken om EUs patentdirektiv har vært vanskelig for Regjeringen. Som det framgår av stortingsproposisjonen som ble fremmet i januar, gikk Regjeringens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mot at direktivet skulle innlemmes i EØS-avtalen. At regjeringspartiene hadde ulikt syn på saken, ble avklart allerede under Sem-forhandlingene.

       Flertallet i Regjeringen og Stortinget har kommet til at Norge bør godta patentdirektivet som en del av EØS-avtalen. Det tar jeg til etterretning. Det er imidlertid viktig at det handlingsrommet som direktivet gir, utnyttes for å ivareta motforestillinger på en best mulig måte. Odelstingsproposisjonen inneholder derfor ikke bare forslag til teknisk gjennomføring av patentdirektivets bestemmelser. Den inneholder også forslag som bl.a skal ivareta hensynet til etikk og fordeling innenfor de rammene som direktivet setter. Regjeringen står samlet bak disse forslagene.

       Jeg er tilfreds med at næringskomiteen har videreført forslagene i proposisjonen og uttrykkelig støtter en restriktiv linje ved gjennomføringen av direktivet. Jeg har samtidig stor sympati for synspunktene som ligger til grunn for endringsforslagene fra komiteens mindretall. Patentbeskyttelsen må ikke strekkes lenger enn den oppfinneriske innsatsen tilsier. Man må dessuten unngå at det blir gitt patent på noe som er en ren oppdagelse. Dette kan begrunnes i både etiske og fordelingsmessige hensyn.

       Det handlingsrommet direktivet gir, er søkt utnyttet ved utformingen av proposisjonen. Proposisjonen understreker bl.a at praksisen skal være restriktiv for å motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Jeg tror dette vil være både i næringslivets og samfunnets interesse. Jeg mener derfor at lovforslaget er tilstrekkelig til å sikre en restriktiv praksis innenfor de rammene direktivet setter.

       Både sakens ordfører og komiteens mindretall framhever at det er viktig å ivareta utviklingslandenes interesser på området. Jeg er enig i dette. Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene på området skal derfor videreføres. Dette er understreket i stortingsproposisjonen om patentdirektivet og ligger til grunn for Regjeringens politikk. Norge har f.eks tatt til orde for at det skal bli mulig å kreve angivelse av opprinnelsen til genmaterialet i internasjonale patentsøknader. Norge deltar også aktivt i arbeidet med å utvikle internasjonale ordninger som kan sikre en rettferdig fordeling av utbyttet fra utnyttelsen av genressurser. Et krav om å oppgi opprinnelsesland vil støtte opp under dette.

       Biomangfoldlovutvalget utreder på bred basis tiltak som kan ivareta biodiversitetskonvensjonens målsettinger om bl.a rådighet over egne genressurser og en rettferdig utbyttefordeling. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet.

       Etiske og fordelingsmessige hensyn er også søkt ivaretatt ved andre forslag i proposisjonen, som er videreført av komiteen. Forslagene kan kort oppsummeres slik:

       Det er mitt håp at disse forslagene samlet sett vil bidra til en etisk og fordelingsmessig forsvarlig patentpraksis innenfor de rammene patentdirektivet setter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 119)

       Berit Brørby gjeninntok her presidentplassen.