Sak nr. 7
Innstilling fra justiskomiteen om lov om oppheving av lausgjengarlova og om endringar i straffelova o.a. (eige straffebod mot vald i nære relasjonar o.a.) (Innst.O.nr.10 (2005-2006), jf. Ot.prp.nr.15 (2005-2006) og Ot.prp.nr.113 (2004-2005))

TALERE:

       Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:52:57]
(komiteens leder):

       Vold i nære relasjoner er et omfattende og alvorlig samfunnsproblem. Et foruroligende høyt antall kvinner og barn utsettes jevnlig for voldshandlinger. En undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning viser at mer enn hver fjerde kvinne som har levd i parforhold, er blitt utsatt for vold i nåværende eller i tidligere forhold. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for potensielt livstruende vold, som å bli tatt kvelertak på, brukt våpen mot eller fått banket hodet mot en gjenstand eller mot veggen. Senest de siste ukene har det vært flere tilfeller av drap begått i nære relasjoner. Et drap er den mest ekstreme formen for vold, og er ofte avslutningen på en lang rekke voldshandlinger.

       For Regjeringen og det rød-grønne flertallet er bekjempelse av vold i nære relasjoner en av de viktigste oppgavene når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Dette ble ikke minst understreket av justisministerens utspill tidligere i uken, der han la fram ti tiltak som skal bidra til å stoppe denne type vold. Disse tiltakene omfatter bl.a at politiet skal prioritere å rykke ut ved melding om husbråk, etablering av et prosjekt med elektronisk fotlenke som varsler voldsoffer når tidligere overgriper er i nærheten, og å bygge et eget kompetansesenter for barn som har vært utsatt for overgrep - et barnas hus.

       Det er viktig at vi nå får et straffebud som fanger opp kompleksiteten ved denne typen vold, da vi vet at vold mot familiemedlemmer foregår i hjemmet og i det skjulte og rammer barn eller kvinner.

       Komiteen ser det som avgjørende at politi og påtalemyndighet prioriterer bekjempelse av denne type vold. Et eget straffebud vil etter komiteens syn i større grad ivareta rettssikkerheten og gi effektiv behandling av slike saker. Komiteen vil samtidig vise til at vold i nære relasjoner er et sammensatt fenomen som omfatter også voksne barn som utøver vold mot sine foreldre, menn som mishandles av sine kvinnelige samboere eller ektefeller, og vold i homofile parforhold. Derfor vil vi understreke betydningen av departementets forslag om at en lovbestemmelse bør utformes kjønnsnøytralt.

       Det er gledelig at en enstemmig justiskomite nå anbefaler Stortinget å fatte vedtak om et eget straffebud som omhandler vold i nære relasjoner.

       Olav Gunnar Ballo (SV) [18:55:51] : På side 30 i Norges Lover finner man en lov som heter lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab, som fikk sin gyldighet 31. mai 1900. Det er mulig at det er en skjebnens ironi, men den følger altså rett etter lov om Umyndiggjørelse, som kom to år tidligere. Derfor er det som skjer her i dag, en gledens dag. Det betyr at en lov som har vært gyldig i over 100 år, nå vil bli opphevet, nemlig løsgjengerloven.

       SV har i mange år vært opptatt av at man bør fjerne det stempelet man har gitt tiggere og de som har det vanskeligst, gjennom at man skal kriminalisere også de handlinger de gjør i et forsøk på å kunne få ta del i noe av velstanden. Det er et faktum at de fleste tiggerne i Oslo er rusmiddelavhengige, og mange venter på behandling. Det har vært en helt gal tilnærming til dette problemet å tro at man kunne straffe det bort. Alternativet for mange av tiggerne har jo vært kriminalitet og prostitusjon. Og det at man nå skal slippe å bli presset inn i den typen aktiviteter, er bra.

       Det som naturligvis er viktig, er å spørre seg om årsaken til tigging som problem, og hva samfunnet kan bidra med for å prøve å rette det opp. Vi har de siste årene også sett at det har vært positive initiativ blant dem som har tigget, bl.a er bladet =Oslo, som vi ser en del selger på gata i dag. Og vi ser hvordan det også bidrar til å gjøre noe med verdigheten at man deltar på linje med andre med aktiviteter som oppleves som positive.

       SV er svært glad for at denne loven nå forsvinner. Og vi håper at man i kjølvannet av det kan se på aktive tiltak som bidrar til utjevning av forskjeller i samfunnet, og at færre skal falle utenfor.

       Hans Olav Syversen (KrF) [18:58:05] : Det er jo to ganske forskjellige typer saker vi behandler i én og samme sak. Jeg skal bare komme med noen få kommentarer, for innstillingen er enstemmig.

       Først til dette med oppheving av løsgjengerloven, som også vi i Kristelig Folkeparti støtter. Jeg kan i det vesentlige slutte meg til det representanten Ballo sa. Jeg vil bare føye til at i den siste tiden har vi kanskje sett at vi har en tilstand hvor det synes som en del av tiggingen er mer organisert. Som beboer i denne byen mener jeg å kunne se en slik utvikling, og det hører jeg også fra annet hold. Derfor er jeg tilfreds med at departementet har tenkt å følge opp dette med å knytte organisert tigging til spørsmålet omkring menneskehandel, og vi ser fram til en ny lovformulering også på det området. Men mye kan tyde på at det er en del grupper som kanskje misbruker en del borgeres gode vilje til helt andre formål enn det man faktisk tror er tilfellet, ikke minst rundt omkring i det strøket der vi nå befinner oss.

       Så over til den andre saken. Det såkalte kvinnelovsutvalget foreslo jo i 2003 ny straffebestemmelse som særlig retter seg mot vold i nære relasjoner. Vi er svært fornøyd med at Stoltenberg-regjeringen har gitt sin støtte til lovforslaget slik det opprinnelig forelå fra regjeringen Bondevik II. Selvfølgelig er jeg også glad for at det er enighet omkring dette nye straffebudet.

       Avslutningsvis en kort kommentar til det komiteen sier om skadefølgeprinsippet:

       « Skadefølgeprinsippet bør være utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalisering. »

       Jeg er litt usikker på om dette er helt i tråd med det daværende justiskomite la til grunn under behandlingen av forslag til ny generell del i straffeloven. Den gang påpekte en enstemmig komite at

« straff i utgangspunktet bør forbeholdes handlinger som medfører fare eller har en skadelig følge ».

       Det ble imidlertid også påpekt av komiteen at

« hva som betegnes som « fare » eller « en skadelig følge » vil kunne variere ».

       Videre mente komiteen at det er « nødvendig å vurdere skadefølgen konkret for det enkelte straffebud » før man eventuelt aksepterer avkriminalisering.

       Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg bare si at vi står fast på det som var daværende justiskomites mening om dette, og jeg håper at det også er den nåværende justiskomiteens mening.

       Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:01:22] : Vi har snakket før i denne salen om store og små saker. Alle saker er på sett og vis både store og små, for de berører folk, men på ulik måte. Dette er på mange måter en liten sak, men allikevel en viktig sak for dem som er berørt.

       Jeg slutter meg fullt ut til det som representanten Ballo var inne på med hensyn til tidspunktet for når denne loven ble innført, at den nå er moden for å bli stedt til hvile - hvis man kan bruke et slikt begrep. Men det var én ting han ikke var inne på som iallfall for min del er viktig. Det er at en lov som ikke lenger har funksjonalitet, bør man sortere ut av lovsamlingen. Jeg synes at lovverket til enhver tid bør være mest mulig oppdatert og funksjonelt i forhold til hvordan samfunnet er. Det er først da man har et samsvar mellom de to, og det synes iallfall jeg er viktig.

       Til det som går på straffebud mot vold i nære relasjoner: Vold i nære relasjoner er antakeligvis den verste type kriminalitet vi kan tenke oss. Vi kan bruke begrepet « kriminalitet » om en voldshandling som også er en kriminell handling. Det er klart at både for barn og andre som blir utsatt for vold av sine nærmeste, er det en lidelse som jeg tror utfordrer både dem og oss som lovgivere. Hvordan kan man forstå at slikt skjer? Hva er årsaken til at en far eller en mor reagerer slik de gjør? Barn spesielt er jo det kjæreste vi har, og det er på en måte uforståelig at voksne kan gjøre noe slikt. Allikevel skjer det.

       Dette er en samfunnsutfordring, iallfall sett fra mitt ståsted. Hadde det vært mulig, burde en sagt at det er ikke lov. Vi behandler i dag et lovforslag om at det ikke skal være lov å gjøre det, men det skjer. Straffebudet er én reaksjon, men det alene gjør nok ikke jobben for oss. Mye av dette går på holdninger, på væremåter og kanskje på å lære aggressive personer å håndtere sitt sinne på en annen måte. Men hvis ingen av disse andre alternativene virker, må man kunne bruke den alvorligste type straff, i verste fall fengselsstraff.

       Fremskrittspartiets ønsker å signalisere at denne type kriminalitet er så alvorlig at vi vil si noe om straffutmålingen. Det er mulig at resten av komiteen synes det er et dårlig utgangspunkt, siden domstolene skal ha adgang til å gi en skjønnsmessig vurdering. Samtidig er det mulig som lovgiver å si noe om hvordan man synes straffeutmålingen skal være, ut fra alvorlighetsgraden i de handlingene som begås. Det er årsaken til at vi har sagt at straffeutmålingen bør ligge minimum i midtre sjikt av en strafferamme for å tydeliggjøre alvorlighetsgraden i disse handlingene.

       Det er selvfølgelig også et politisk signal og et reaksjonssignal - det skulle bare mangle. Dette er som sagt noe av det verste et menneske kan utsettes for. Når dine nærmeste svikter deg ved å angripe deg, må vi som er med og utformer samfunnsregler, vise at vi bryr oss. Det gjør vi gjennom å vise til lovhjemmelen, gjennom å vise til strafferammen. Men vi gjør det også når vi gir et signal til domstolene om hvor vi vil at straffen skal ligge, straffeutmålingsmessig.

       Jeg registrerer at flere talere ønsker å overlate det fullstendig til domstolene. Jeg har selvfølgelig respekt for det, selv om jeg kunne ha ønsket meg et enda tydeligere signal. Jeg tar det til etterretning så langt.

       Jeg er derfor glad for at komiteen støtter forslaget i Ot.prp.nr.15 om å oppheve løsgjengerloven og om å innføre et nytt straffebud mot vold i nære relasjoner.

       Regjeringa mener på tilsvarende måte som den forrige at mange av løsgjengerlovens bestemmelser er modne for oppheving. Det er i praksis bare § 17, om ordensforstyrrelser mv. i beruset tilstand, som brukes. Denne er derfor foreslått inkorporert og videreført i straffeloven § 350, mens § 24 er videreført i alkohollovgivningen.

       Regjeringa går inn for at alminnelig tigging, løsgjengerloven § 11, avkriminaliseres. Jeg mener det ikke er riktig å sette straff for å be forbipasserende om penger. Det ubehaget slik atferd kan vekke, kan ikke anses som skade og bør derfor ikke kvalifisere til bruk av straff. Sjøl om jeg anser tigging som et uønsket fenomen, løser ikke straff de underliggende årsakene, som også representanten Ballo var inne på. Det bør brukes sosialpolitiske virkemidler, ikke kriminalpolitiske, i arbeidet for å unngå at mennesker må ty til tigging. Tigging skyldes ofte rus og fattigdom - sosiale problemer og utfordringer som Regjeringa aktivt vil bekjempe. Regjeringa tar det voksende fattigdoms- og rusproblemet på alvor, noe som er sentralt også i vår politiske plattform og i vårt arbeid. Vi vil motarbeide den økende fattigdommen og samtidig bekjempe den voksende rusmiddelbruken, både den legale og den illegale.

       Fra politihold er det blitt reist innvendinger mot å oppheve straffebudet mot tigging, bl.a fordi man mister en bortvisningshjemmel. Det er viktig å presisere at truende eller kvalifisert plagsom tigging fremdeles vil være straffbart etter andre straffebud, f.eks om trusler, ordensforstyrrelse, hensynsløs atferd og tvang. I tillegg fins det andre bortvisningshjemler i lovgivningen. Utlendingslovens bortvisningsregler kan også være aktuelle i noen av tilfellene. Politiet har dessuten direkte hjemmel i politiloven § 7 til å bortvise tiggere som forstyrrer den offentlige ro og orden.

       Det kan også være aktuelt å la politivedtekter regulere truende og kvalifisert plagsom tigging.

       For øvrig - og på lik linje med representanten Syversen - ønsker jeg at tvangsmessig tigging skal avdekkes og bekjempes. Bakmennene her må tas, og som komiteen er kjent med, har Justisdepartementet sendt på høring et forslag til endring av straffeloven § 224 om menneskehandel, slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykkelig rammes av bestemmelsen. Høringsfristen er satt til 6. januar neste år, og jeg vil sørge for en rask oppfølging og komme tilbake til Stortinget med dette.

       Jeg er også veldig tilfreds med at komiteen har tiltrådt forslaget om et nytt opprustet straffebud mot familievold. Vold i nære relasjoner er et alvorlig og ofte skjult samfunnsproblem, med store konsekvenser for dem som rammes. I den senere tid har det vært betydelig oppmerksomhet rettet mot vold som skjer i hjemmet, bl.a var dette som kjent temaet for årets TV-aksjon. Regjeringa er svært opptatt av at denne typen vold skal forebygges og bekjempes gjennom en rekke ulike tiltak. Et effektivt straffebud som retter seg mot voldsutøveren, er et viktig virkemiddel i denne kampen og vil styrke ofrenes stilling i betydelig grad.

       Jeg vil likevel understreke at det å få et straffebud som helt klart fanger opp tilfeller av vold i nære relasjoner, ikke betyr at vi ikke har hatt straffehjemler tidligere i forhold til slike problemer, men dette er en tydeliggjøring. Så må vi heller ikke la dette bli en hvilepute i forhold til øvrige tiltak som vi kan sette i verk som politikere i forhold til vold i nære relasjoner. Det har strafferammer og lovparagrafer ofte fungert som.

       Jeg håper at denne lovbestemmelsen nettopp kan bli et startskudd for økt innsats mot vold i nære relasjoner. Vi er nødt til å få opp oppklaringsprosenten i disse typer saker. Vi er tvunget til å få politiet til i mye større grad å gå inn i disse sakene. Og vi er nødt til å ha et hjelpeapparat som i mye større grad kan fange opp dette, bl.a med megling, rådgivning og behandling. I så måte forstår jeg at også komiteen er interessert i å være med på den jobben.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 82)