Sak nr. 10
Innstilling fra justiskomiteen A) Om lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg B) Om lov om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) og enkelte andre lover (Innst.O.nr.25 (2005-2006), jf. Ot.prp.nr.27 (2005-2006))

TALERE:

       Olav Gunnar Ballo (SV) [19:12:15] (ordfører for saken):

       I den foreliggende proposisjonen som Odelstinget har til behandling i dag, fremmes forslag til lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg, slik at eieren av stamhuset kan disponere kapitalen knyttet til stamhuset som fri eiendom.

       I henhold til det danske nettleksikonet Wikipedia er et stamhus

« et gods der udelt skulle arves af ældste søn. Det var skattefritaget, men til gengæld kunne det ikke sælges ».

       I det samme leksikonet påpekes det at dette har vært en gammel ordning som i Danmark ble avviklet i 1919. I Norge har vi altså den typen stamhus ennå. De finnes omtalt i Norges Lover, både i lov av 1888 og i lov av 1927, og i lov av 1927 omtales stamhusene Rosendal og Jarlsberg.

       Med avviklingen av stamhuset Ekeberg vil nå kun stamhuset Jarlsberg være igjen. Hvor lenge det vil vare, gjenstår å se. Man kunne sikkert ha holdt et foredrag om utviklingen av norske baronier, men jeg skal la det ligge. I stedet skal jeg peke på en del andre ting, som er langt mer knusktørre.

       Det er altså en rekke lovendringsforslag her, og for ordens skyld og for oversiktens og annalenes skyld skal jeg gjennomgå dem.

       I samleproposisjonen foreslås i domstolloven at Kongen i forskrift skal kunne bestemme at det etableres en prøveordning om bruk av fjernmøteteknologi på premisser som opplistes i selve lovteksten. Det er såpass mange premisser at jeg ikke tar dem med her.

       Flertallet i komiteen, alle partier utenom Fremskrittspartiet, støtter lovendringsforslaget fra Regjeringen, mens Fremskrittspartiet ønsker at ordningen skal kunne gjøres mer omfattende.

       Det er viktig at man får anledning til å gjøre forsøk med en ny ordning, og her får man altså hjemmelen ved at Kongen kan lage en forskrift om det. Det vil være spennende å vurdere konsekvensene av bruk av fjernmøteteknologi innenfor rettsapparatet og nytteverdien av det.

       Høyre fremmer et forslag om at Regjeringen skal « fremlegge sak om eventuell utvidelse av forsøksordning med bruk av videokonferanseteknikk og fjernmøteteknologi innen 2007 », og Høyre er alene om forslaget. Det vil være viktig å evaluere ordningen, når det nå blir en forsøksordning. Hvor raskt man kan gjøre det og utvide den, får man jo se. Det vil i hvert fall flertallet vente med å se på.

       I proposisjonen foreslås det at oppgaven med antakelse av faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til Domstolsadministrasjonen. En enstemmig komite slutter seg til det.

       Etter voldsoffererstatningsloven avgjøres søknader om voldsoffererstatning av Kontoret for voldsoffererstatning i første instans, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Lovendringsforslaget går ut på at saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av voldsoffererstatningsnemndas leder alene, og at nemnda i slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til justissekretariatene.

       Lovendringsforslaget er ment å lette saksbehandlingen og gjøre den mindre byråkratisk. Komiteen er enig i denne intensjonen, men er likevel kommet fram til at lovforslaget bør sees i sammenheng med øvrige forslag til endring i voldsoffererstatningsloven som Regjeringen har varslet vil bli fremmet i 2006. På den bakgrunnen foreslår flertallet at Odelstinget ikke fatter vedtak i samsvar med Regjeringens forslag her, mens Fremskrittspartiet står fast på Regjeringens opprinnelige forslag. I hvert fall så langt jeg kan se, er lovteksten lik.

       Departementet foreslår en endring i dekningsloven slik at kompensasjonen etter kapittel 3 i dekningsloven overføres fra fylkesmannen til stiftelsestilsynet. Begrunnelsen er at oppgavene etter de forskjellige bestemmelsene i dekningsloven kapittel 3 bør ligge hos samme organ. Det slutter en enstemmig komite seg til.

       Departementet foreslår også endringer i panteloven og tvangsfullbyrdelsesloven som følge av omlegging fra leierett til borett til aksjeleiligheter. Flere av endringene er en ren konsekvens av at endringene har vært fra leierett til borett, og en rekke av lovendringsforslagene blir dermed av rent teknisk art som en konsekvens av endret begrepsbruk. En samlet komite slutter seg til endringene.

       I tillegg - helt til slutt - foreslås endring i rettshjelpsloven. Det er allerede vedtatt endring av rettshjelpsloven som i hovedtrekk tar sikte på å forenkle regelverket og gjøre det mer forutberegnelig for brukerne. Loven trer i kraft 1. januar 2006. I tidsrommet før lovens ikrafttredelse har Stortinget vedtatt forskjellige endringer i rettshjelpsloven som den lyder i dag. For å bringe endringsloven i samsvar med gjeldende rett, er det behov for en videreføring av disse endringene, og endringene er dermed av formell karakter. En enstemmig komite slutter seg til endringene.

       Jeg håper dette nå er klart for alle.

       Solveig Horne (FrP) [19:17:35] : Det er bred enighet på tvers av partiene om at domstolene bør tilpasses mer til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. En del av virksomhetene i justissektoren har tatt i bruk videokonferanseutstyr som et verktøy til bedre ressursutnyttelse og effektivisering. Fremskrittspartiet mener at det er store effektiviseringspotensialer i bruk av en slik teknologi. I den proposisjonen som ligger foran oss i dag, pekes det på en rekke forhold som viser at man ved bruk av slik teknologi kan spare store ressurser, på sikt i hele rettspleien.

       Jeg kan vise til at politiet i dag bruker betydelige ressurser til transport av varetektinnsatte til framstilling i retten. Vi ser i dag at politiutdannet personell er et knapphetsgode som primært bør benyttes til oppgaver som krever politifaglig kompetanse. Bare fangetransporten alene i Oslo politidistrikt kostet over 100 mill. kr i 2004. Ved å utvide bruk av fjernmøter og fjernavhør vil en spare både penger og ressurser. Det vil òg gjelde i sivile saker. Økt bruk av videokonferanse i forbindelse med fjernavhør og fjernmøter vil spare ressurser. Gjennom prøveprosjektet om bruk av videokonferanse er det gjort positive erfaringer i Nord-Irland.

       Samtlige høringsinstanser har vært veldig positive til utvidet bruk av en slik teknologi i rettspleien. Det er likevel ikke full enighet blant partene om i hvor stor grad slik teknologi skal brukes. Slik Fremskrittspartiet ser det, bør en prøveordning være så bred som mulig, for å gi et best mulig erfaringsgrunnlag. Flere av høringsuttalelsene går inn for å tillate bruk av fjernmøter også for førstegangsfengsling. Det er Fremskrittspartiet helt enig i.

       Fremskrittspartiet mener at bruken av fjernteknologien ikke skal være betinget av at mistenkte eller tiltalte samtykker. Fremskrittspartiet er helt enig i høringsuttalelsene om at det kan være uheldig dersom siktede kan gis en faktisk posisjon som kan utnyttes.

       Fremskrittspartiet vil derfor fremme de to forslagene som ligger i innstillingen. Det ene er om fjernteknologi, og det andre er om voldsoffererstatning.

       Det må være lov å si at det er viktig å få til god flyt i straffesakskjeden og i straffesaksavviklingen i Norge. Det er en stadig utfordring, og vi ser altså at i denne sammenhengen kan bruk av ny teknologi være ett viktig redskap og verktøy. I likhet med det representanten fra Fremskrittspartiet var inne på her, er det etter vår oppfatning allerede dokumentert at innføring og bruk av ny teknologi vil gi en mer rasjonell ressursutnyttelse innenfor justissektoren.

       Utvidelse av prøveordningen i 2006 vil gi oss ytterligere grunnlag for å ta stilling til hvordan ny teknologi eventuelt skal kunne tas i bruk ved alle landets domstoler så snart som mulig.

       På denne bakgrunnen har Høyre fremmet et forslag om at Regjeringen skal legge fram sak om en eventuell utvidelse av forsøksordningen med bruk av videokonferanseteknikk og fjernteknologi innen utgangen av 2007. Målet må nå være at prøveordningen kan gjøres permanent, og at alle landets domstoler skal kunne dra nytte av det verktøyet og det hjelpemiddelet som denne typen ny teknologi gir.

       Som det er vist til her, er vi ikke alene om å prøve ut dette. Andre land har gjort det, og resultatene er utelukkende positive.

       Jeg tar herved opp Høyres forslag.

       Det er ingen tvil om at Regjeringa mener at det er avgjørende at vi nå får mer hurtighet inn i straffesakskjeden. I så måte er jeg veldig enig med Høyres Elisabeth Aspaker i vurderingen av hensiktsmessigheten ved å bruke ny teknologi. Det er også et veldig viktig moment at det særlig i forhold til fengslingssaker og en del andre mer kurante rettsmøter også skåner de menneskene som skal involveres i sakene, at man gjennomfører en slik teknologi. Så dette kan ha mange fordeler. Likevel vil jeg understreke at når det gjelder innføringen av slik teknologi, er det fortsatt viktig at vi ivaretar de rettssikkerhetshensyn som gjelder, som bl.a er påpekt av høringsinstansene i saken, og som særlig gjelder den rett folk har til fysisk å bli framstilt for en domstol, å få møte og føle at man er til stede for å forklare sin sak. Det vil vel av mange karakteriseres som en menneskerett.

       Jeg merker meg likevel Fremskrittspartiets forslag i forhold til spørsmålet om å vurdere om man i noen av sakene i hvert fall skal kunne se bort fra samtykkeerklæring. Jeg skal ta med meg det i det videre arbeidet, for å se om det er mulig å gjøre det enda mer rasjonalt, uten at det går på bekostning av rettssikkerhetsgarantien. Det merker jeg meg.

       Jeg er også glad for at Høyre ivrer for at vi skal utvide forsøksordningen. Jeg tror absolutt at det vil bli resultatet av dette, men vi trenger tid til å få evaluert det. Et annet viktig momentet er at domstolene faktisk må settes i stand til å kunne ta i bruk slik teknologi. Da er én oppgave å få dem over i nye tinghus, og få den jobben ferdig, og så må vi ha på plass teknologien. I så måte vil jeg i hvert fall kvittere ut overfor komiteen og Odelstinget at vi vil komme tilbake så raskt vi bare kan i forhold til dette, for her er det mye å hente.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

       (Votering, se side 86)

       Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.