| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden, og at det ikke blir gitt anledning til replikker.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Elisabeth Aspaker (H) [13:57:29] (ordfører for saken):
Atomulykker forekommer heldigvis svært sjelden, takket være den høye prioritet som etter hvert er gitt til sikkerhetsarbeid ved slike atomanlegg. Det er likevel bekymringsfullt at en del anlegg har nådd en veldig høy alder og har en teknologi som kanskje kan sies å være utgått på dato.
Vi kan trolig aldri gardere oss helt mot at det som ikke skal skje, likevel skjer, altså at ulykken er ute. Da vet vi at skadeomfanget av selv mindre ulykker kan være dramatiske - for ikke å snakke om den store katastrofen i Tsjernobyl i 1986, som sjokkerte en hel verden. Den dag i dag er vi fortsatt hjelpeløse vitner til uhyggelige etterdønninger i form av alvorlige helseskader hos befolkningen - bl.a i form av misdannelser hos barn og en krefthyppighet langt utover det normale.
Dette bekrefter bare det vi har visst, at radioaktiv forurensning kan få uhyggelige følger både for helse og miljø. Det er et faktum at mange mennesker i Tsjernobyl-området har mistet levebrødet sitt og blir behandlet som om de var spedalske i de samfunnene de har flyttet til. Over en halv million hektar forurenset jord er forsvunnet ut av landbruksproduksjonen i Ukraina. Også i Norge fikk ulykken konsekvenser fordi reinlavet på Finnmarksvidda virket som en magnet på atomnedfallet, og reinen som hadde sine beiter der, kunne i en lang periode ikke benyttes som menneskeføde.
Tsjernobyl-ulykken lærte oss noe om skadepotensialet av alvorlige atomulykker. På samme måte medvirket ubåtulykken med « Kursk » i Norskehavet til å sette på dagsordenen faren for atomforurensning til havs og de konsekvensene det vil kunne få om de fiskerike farvannene i nord skulle bli forurenset ved en atomulykke - og norsk fisk verdiløs over natten.
Denne kunnskapen og erfaringen danner noe av bakteppet for det foreliggende forslaget om endringer i lov om atomenergivirksomhet og om forslag til samtykke til ratifikasjon av endringsprotokoller til Pariskonvensjonen om erstatningsansvar på atomenergiens område og Brusselkonvensjonen, som er en tilleggskonvensjon. Videre foreslås det endringer i lov om atomenergivirksomhet, hovedsakelig på kapittelet om erstatning og forsikring.
Atomkraft er en betydelig energikilde i mange land, og nye store atomenergianlegg er under planlegging og bygging i flere europeiske land, deriblant i et av våre nærmeste naboland, Finland.
En samlet komite mener derfor det er både viktig og nødvendig med gode erstatnings- og forsikringsordninger, og tilrår at Norge ratifiserer de aktuelle konvensjonene og tillleggskonvensjonene. Det innebærer konkret at den alminnelige ansvarsgrensen øker fra 60 mill. spesielle trekkrettigheter, SDR, til 700 mill. euro, og det innebærer utvidet foreldelsesfrist for erstatningsansvar som gjelder personskade og tap av menneskeliv, fra 10 til 30 år. Erstatningsansvar for eiere av atomanlegg i Norge er i dag sikret ved statsgaranti. Rammen for denne vil nå måtte økes til 700 mill. euro. Økte ansvarsgrenser medfører ikke høyere forsikringspremier, unntatt for utenlandstransporter som statsgarantien ikke omfatter. Det kan imidlertid bli aktuelt for Norge å bidra med mer midler enn før ved eventuelle atomulykker i andre konvensjonsstater, fordi beløpsgrensene for tilleggsytelser fra staten også nå øker.
Komiteen har med særlig interesse merket seg at Pariskonvensjonens jurisdiksjonsbestemmelser endres slik at Norge som kyststat får domsmyndighet over atomulykker som inntreffer i norsk økonomisk sone. Komiteen mener dette er av spesielt stor betydning for et land som Norge, som har en vesentlig del av sin verdiskaping knyttet til marine næringer og petroleumsvirksomhet til havs.
Komiteen støtter også Regjeringens forslag om at Norge skal ta forbehold til den reviderte Pariskonvensjonen, slik bl.a. Sverige, Finland og Tyskland har signalisert at de vil gjøre. Realitetene i dette er at det vurderes et gjensidighetsprinsipp når det gjelder erstatningsbeløp for stater som ikke er part i konvensjonen, med unntak av stater som ikke har atomanlegg på sitt territorium.
Komiteens innstilling er enstemmig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 443)