Sak nr. 2
Innstilling fra finanskomiteen om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. (Innst.O.nr.80 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.61 (2006-2007))

       Gjermund Hagesæter (FrP) [10:08:54] : Saksordføraren har gjort greie for dei fleste områda i denne innstillinga, så eg vil først kommentere dette litt generelt.

       Skattar og avgifter er eit viktig og prioritert område for Framstegspartiet. Vi er opptekne av to ting: at vi skal få eit enklare skattesystem, og at vi skal få eit lågare skattenivå.

       Noreg er eit lite land. Vi har store avstandar, både i landet og til våre marknader, og vi har eit høgt lønnsnivå. Derfor meiner vi at det er viktig at vi ikkje har høgare skattar og avgifter enn våre konkurrentland, slik som vi har i dag, men tvert imot at vi får skatte- og avgiftstrykket ned, slik at det blir meir lønnsamt å produsere varer og tenester i Noreg.

       Det er klart at i den situasjonen som vi har no, med høgkonjunktur, er dette eit argument som kanskje ikkje har den store gjennomslagskrafta. Men poenget er at det er viktig å tenkje langsiktig og sjå langt framover, slik at vi kan bevare arbeidsplassar og utvikle arbeidsplassar for framtida.

       Bedriftsskattelette er viktig for å gjere det meir attraktivt å investere i Noreg, f.eks kan ein betre avskrivingssatsane. Det vil også tryggje arbeidsplassane i Noreg.

       Når det gjeld skattelette på lønnsinntekt, fører det til at det blir meir lønnsamt å arbeide. Statistisk sentralbyrå har slått fast at effekten er størst når det gjeld lågare inntekter og middels inntekter. Det bidreg også til å sikre lønnsmottakarane auka kjøpekraft, utan at ein er avhengig av store bruttotillegg i lønna. Skatte- og avgiftslette vil dermed føre til at verdiskapinga blir høgare. Skatteinntektsbortfallet til det offentlege vil bli redusert etter kvart som åra går, og verdiskapinga aukar i forhold til om ein ikkje hadde hatt skatte- og avgiftslette.

       I NOU 1997:27, Nytte-kostanalyser, er det slått fast at det kostar samfunnet i snitt 20 øre å skattefinansiere 1 kr. Det betyr at staten tapar 20 % av det som skattebetalarane blir belasta. Derfor er dei aller fleste skattane samfunnsøkonomisk ulønnsame. Finansministeren har også stadfesta at det ikkje er kome ny informasjon som endrar dei føresetnadene som er lagde til grunn i NOU 1997:27. Det er dermed viktig å understreke at skatte- og avgiftslette aukar verdiskapinga og sikrar velferda på lang sikt.

       Sidan dette berre er eit revidert nasjonalbudsjett, er det ikkje mange endringar på skatteområdet i denne odelstingsproposisjonen, men det er nokre.

       Det eine er det som saksordføraren var inne på - men eg har ei motsett vinkling - og det gjeld offentleggjering av skattelistene. Framstegspartiet er ueinig i forslaget om utviding av reglane om offentleggjering av skattelistene. Vi meiner at offentleggjering av skattelistene har fått karakter av å vere rein underhaldning. Vi er derfor mot å utvide offentleggjeringa ytterlegare, ved at pressa skal få tilgang til fullstendige elektroniske skattelister, og at postnummer blir tekne inn i skattelistene. Vi fryktar at denne utvidinga vil føre til at vi igjen får oppslag av typen « Den fattigste gaten i Fredrikstad » og liknande oppslag, som kan vere sterkt belastande for den enkelte. Ingen av dei som budde der, følte seg fattige før dei fann ut at dei var det - ifølgje avisa. Det var belastande, spesielt for barna som budde der. Vi ønskjer ikkje den typen journalistikk. Derfor ønskjer vi ikkje å gå inn for den utvidinga som regjeringspartia og Regjeringa foreslår.

       Det er også ein del endringar i meirverdiavgiftslovgjevinga. Den største endringa gjeld om striptease skal inngå i « kulturunntaket », eller om striptease skal vere momspliktig, slik det er foreslått. Vi har ikkje engasjert oss så veldig mykje i denne saka. Vi konstaterer at heller ikkje så veldig mange høyringsinstansar har det - kanskje av naturlege grunnar. Vi har stilt nokre avklaringsspørsmål, og vi føreset at denne endringa fører til forenklingar og ikkje til meir byråkrati for å handheve desse reglane.

       Regjeringa legg opp til ein avgrensingsproblematikk slik at framsyningar som f.eks. « I blanke messingen » ikkje skal vere momspliktig, mens framsyningar som f.eks. Chippendales arrangerer, skal det vere momsplikt på. Vi håper at denne avgrensingsproblematikken ikkje fører til unødvendig byråkrati. Det vil ingen vere tent med.

       Elles har Framstegspartiet teke utgangspunkt i at dette er ei revidering av budsjettet, og har derfor i forhold til dei forslaga som er blitt fremma, i stor grad vist til vårt alternative statsbudsjett for 2007 og dei forslaga som vi fremma der. Dette gjeld både skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar, skattefrådrag for arbeidsgjevar si dekning av helseutgifter, reduksjon av arveavgifta, avskrivingssatsen for maskinar, bustadsparing for unge og auking av fiskarfrådraget - som alle er tema som er omtalte av andre parti i innstillinga, men som vi har behandla i vårt ordinære statsbudsjett for 2007, og som eg ikkje finn grunn til å gjenta her.

       Når det gjeld IPA, viser vi derimot til vårt representantforslag og foreslår også at sparebeløpet blir heva til 1 G. Det trur vi er viktig. Spesielt i ei tid då det ikkje blir spart så mykje i befolkninga, er det viktig at vi stimulerer til auka sparing. Derfor må beløpet opp på 1 G.

       Til slutt vil eg fremme dei forslaga som Framstegspartiet står bak, anten aleine eller saman med andre.

       Som et resultat av denne smule kortslutning har finansministeren brukt sine to første år på å innføre en rekke skatteskjerpelser overfor næringslivet, og innstramminger i formuesverdsettingen av aksjer, og det har vært en utilstrekkelig regulering av toppskattesatser, en reversering av lettelsen i arveavgiften for familieeide bedrifter og forslag til økte avskrivningssatser som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen i dens siste budsjett. Det har dessuten blitt innstramminger i SkatteFUNN-ordningen, som er svært viktig, og som føyer seg inn i rekken av manglende satsing på forskning og utvikling under denne regjeringen.

       Regjeringen gjør lite på skattesiden i revidert budsjett - heldigvis. Hovedsaken fra Regjeringen er å legge til rette for høstens mediesirkus rundt offentliggjøring av skattelistene. Jeg legger merke til at i en av regjeringspartienes for øvrig svært få merknader ved denne budsjettbehandlingen totalt sier man at offentliggjøringen vil styrke debatten om skattesystemet og sammenhengen mellom økonomisk evne og skattlegging. Men debatten om økonomisk evne og skattlegging har regjeringspartiene tatt for lengst, og konklusjonen er trukket. Jeg oppfattet at de tok den i valgkampen i 2005, da de fremstilte vekstfremmende skattestimulanse for nærings- og arbeidsliv som skattelettelser til de rike. Soria Moria-erklæringen konkluderte deretter med en mer rettferdig inntektsfordeling.

       Debatt om skattenivå og fordeling er viktig. Men å bidra til en bredere offentliggjøring av skattelister, med uavklarte og foreløpige tall, er neppe noe stort bidrag til denne rettferdige fordeling. Faktum er at de skatteøkningene som hittil har vært gjennomført, har rammet næringslivet, privat eierskap og ikke minst folk med helt vanlige inntekter. Forskjellene har blitt større, ikke mindre. Fattigdommen øker istedenfor å bli avskaffet. I mellomtiden er Regjeringen opptatt med hvordan media skal få best mulig tilgang til folks skattelister. Det synes å føye seg inn i rekken av tiltak på skattesiden fra denne regjeringen som treffer vilkårlig og ofte sosialt galt, mens forskjellene bare øker.

       I motsetning til Regjeringen fremmer Høyre flere forslag til stimulerende skattetiltak i denne innstillingen, og flere av disse står vi sammen med de andre opposisjonspartiene om. Det gjelder først og fremst skattefradrag for individuell pensjonssparing, hvor vi ønsker å gjeninnføre ordningen slik den var før Regjeringen over natten kansellerte det hele i revidert budsjett i fjor og gjorde Norge til et utenforland i Europa når det gjelder å stimulere til sparing. Denne sparingen kunne i vår økonomiske situasjon ha bidratt til å dempe presset i privat forbruk og kanskje flyttet oss til noe forbedrede sparerater, hvor vi nå i et par kvartaler har vært på det negative. Vi foreslår derfor å gjeninnføre ordningen med individuell pensjonssparing og også den individuelle livrentesparingen. Videre foreslår vi i innstillingen å øke satsene for Boligsparing for ungdom, kanskje et av de aller beste sparetiltak man kan satse på, særlig i et boligmarked som er svært, svært vanskelig for unge mennesker.

       Et annet av de mange forsømte områder fra Regjeringen gjelder arbeidskraftsituasjonen, hvor man ikke fremtrer som særlig offensiv. Høyre har flere forslag på denne fronten i budsjettet totalt, og i denne innstillingen foreslår vi på nytt å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter og behandlingsforsikringer - noe som kan forkorte køene og få de folkene vi sårt trenger, raskere tilbake i jobb. Vi ønsker også å bedre rekrutteringen til fiskeryrket ved å øke fiskerfradraget betydelig. Det er en kompensasjon for konkurransen fra nettolønnsordningen og ikke minst for den svekkede lønnsomheten.

       Til slutt bare to ord om forskning, igjen, og kravet om selvangivelse for forskningsinstitutter, noe som synes å løpe litt sin egen vei i de ytre etater i skatteetaten og likningsetaten. Det vil aldri bli noe skatteproveny av betydning av dette. Det har finansministeren selv svart på spørsmål under behandlingen. Det eneste er at det vil bli et enormt merarbeid. Jeg tror det er veldig mange andre oppgaver i forbindelse med skatt som er viktigere enn å pålegge forskningen, som allerede har fått innskrenkninger i budsjettene, å bruke ekstra tid på dette. Jeg tror at forslaget vi er med på om å lovfeste skattefritak for forskningsinstitutter, er et veldig nødvendig forslag. Et samlet storting burde ha sluttet opp om dette forslaget som en sommerhilsen til norske forskningsmiljøer.

       Jeg tar dermed opp de forslag som Høyre fremmer enten alene eller sammen med andre.

       Jeg vet ikke om det er slik at Høyres representant går i hi eller bare holder seg for ørene hver gang det kommer rapporter som viser hvordan fordelingen har gått i retning av både arbeidstakere og folk som har greit med penger. Jeg vet ikke om han har fått med seg at det de siste ukene har kommet fram at forskjellene økte under den regjeringen som han representerte i den perioden de styrte, de rikeste har fått vesentlig mer penger. Blant annet er det slik at kapitaleierne har styrket sin posisjon bl.a som følge av de skattelettelser som ble gitt i den forrige perioden. Men dette er jo velkjente fakta. Hvis representanten Flåtten ikke ønsker å forholde seg til dem, kan han godt fortsette å snakke slik han gjør fra Stortingets talerstol, men vi andre har i hvert fall fått det med oss.

       Jeg tok ordet for å si noe om de punktene som ligger i den framlagte proposisjonen. Jeg synes det er veldig bra at finansministeren og Regjeringen gjør den jobben de gjør i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og griper fatt i helt konkrete problemstillinger og rydder opp. Jeg synes at folk skal legge merke til det vi gjør i forhold til næringslivet, når vi forlenger fristen for innlevering av kompensasjonsoppgaver for tredje periode til 20. august. Det er en vennlig gest, som gjør livet enklere i forhold til sommeravviklingen for folk.

       Vi gjør en jobb i forhold til å sørge for å skape mer offentlighet rundt skatter og avgifter. En offentliggjøring av skattelistene fører til en bedre debatt. Eksempelet som ble trukket fram av representanten Gjermund Hagesæter, forteller om den fattigste gaten i byen. Jeg synes det er veldig greit at folk som f.eks bor i Oslo, kan se hvor de som har greit med penger, bor, og se hva slags verdier som faktisk finnes her i samfunnet, og hvordan disse verdiene de siste 20 årene har blitt skjevere og skjevere fordelt. Jeg tror det er greit at folk får vite om at det finnes levekårsforskjeller. Hvis man frakobler levekårsforskjeller fra skatteinntekter, mener jeg at man er med på å dekke over hvordan virkeligheten er. Jeg mener at det er bra at vi får den offentliggjøringen av skattelister som Regjeringen her legger opp til, og som vi i dag vedtar.

       Så til kanskje en liten øm tå for de bergenserne som syntes det var kjekt at Eirik Bakke kom til Brann. Med det nye skatteregimet som vi nå innfører i forhold til artister, vil nettopp han være en av dem som blir rammet, og det mener jeg er helt riktig. Den utviklingen vi har fått innenfor fotballen og enkelte andre steder i forhold til artistskatt, synes jeg det er helt på sin plass at Regjeringen og finansministeren har ryddet opp i. Jeg synes det er flott at det kommer så fort som det faktisk gjør.

       Når det gjelder merverdiavgiften i forhold til striptease, har egentlig representanten Gjermund Hagesæter selv argumentert godt for hvorfor Regjeringen innfører den og får den på plass, slik vi gjør det her.

       Ellers er det mindre endringer her og mer vi sikkert vil komme tilbake til i forbindelse med debatten om revidert nasjonalbudsjett.

       Gjermund Hagesæter (FrP) [10:27:26] : Representanten Holmås seier at det er veldig viktig å få ei utviding av reglane om offentleggjering av skattelistene for å setje søkjelyset på levekårsnivået i dei forskjellige bydelane i Oslo. Dermed er det òg slik at dette kan brytast ned til den enkelte gata. Det synest han er heilt greitt.

       Det som òg følgjer av det, er at ein får oppslag av typen « Den fattigste gaten i Fredrikstad ». Ein får òg slike utslag som at skuleelevar ned i 15-16-årsalderen set opp oversikt over kor stor inntekt foreldra til dei forskjellige medelevane i klassen har.

       Då er mitt spørsmål: Synest representanten Holmås at det òg er greitt at barn blir mobba på skulen på grunn av at det har vore eit oppslag om at dei bur i den fattigaste gata i byen, eller at elevane har funne ut at dei er barna til dei fattigaste foreldra i klassen?

       At bevilgningene er for små, har ikke jeg behov for å karakterisere, for det har Regjeringen selv gjort gjennom SVs egen forskningsminister, som kalte det for et hvileskjær. Jeg registrerer at dette hvileskjæret fortsetter i revidert nasjonalbudsjett - det er så.

       Det er uomtvistelig slik at SkatteFUNN-ordningen, som var nettopp det som skulle utløse forskning fra næringslivet, ble svekket av denne regjeringen. I den innstillingen vi behandler nå, er man ikke med på å frita forskningsinstituttene for skatt. Summen av dette kan ikke sende noe annet signal enn at denne regjeringen bryr seg lite eller ikke noe om forskning. Det sier også hele Forsknings-Norge, når man reiser rundt og besøker dem.

       Kanskje representanten Holmås skulle jekke seg litt ned i sin ordbruk om Regjeringens satsing på forskning.

Heikki Holmås (SV) [10:30:42] : Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Jeg ser ikke noen grunn til å jekke meg ned.

       Vi har hatt gode debatter om forskning og forskningsutvikling. Jeg synes bare det er viktig når vi diskuterer forskning, og det framstilles som om Norge er en sinke og på jumboplass, at vi sørger for å få til en viss realitetsorientering her. Når vi faktisk innenfor OECD-området er på fjerdeplass når det gjelder offentlig satsing, synes jeg det er viktig å poengtere det.

       Alle på Stortinget er enige om - og har vedtatt - at vi skal satse på en opptrapping av Forsknings-Norge. Det er viktig med tanke på hva vi skal leve av i framtiden. Jeg tror at det er enighet i Stortinget om at det er viktig å prioritere dette. Så gjelder det å sørge for at det gradvis opptrappes i de budsjettene som kommer, og at vi hele tiden utfordrer næringslivet til selv å satse på forskning.

       Det handler selvfølgelig om skatteordninger og den type ting. Vi mente at vi gjorde noen riktige justeringer i budsjettet når det gjelder SkatteFUNN-ordningen. Det handler om å få til et næringsliv som selv også satser mer på forskning, uavhengig av offentlige støtteordninger.

Svein Flåtten (H) [10:32:05] : Jeg tillater meg innledningsvis å si at jeg rent navnemessig var mer fornøyd med den forrige LO-lederen enn jeg er med ham vi har nå. Da var ikke forvekslingene så store.

       Heikki Holmås har snakket om forskningssatsingen fra Regjeringen, som han er mer enn fornøyd med.

       Jeg nevnte i mitt innlegg selvangivelsesplikten for forskningsinstitutter, som helt opplagt ikke vil ha noe skattemessig proveny, men som helt opplagt vil bidra til et betydelig merarbeid ved at man må bruke ressurser i forskningsinstituttene, ressurser som man - trass i at forskningsinstituttene sikkert er bemannet med noen av de bedre folk vi har i hele landet - kanskje ikke har mest av.

       Et konkret spørsmål til dette: Har representanten Holmås noen tanker om hva Regjeringen kan gjøre når det gjelder dette selvangivelseskravet?

Heikki Holmås (SV) [10:33:10] : Nei, jeg vil i hvert fall ikke dele mine tanker - jeg føler at jeg ikke godt kan kalle representanten for Gerd-Liv Valla heller - med representanten Flåtten om akkurat det i dag. Foreløpig ligger de tingene i innstillingen, og det som ligger når det gjelder forskningsinstituttene, får være en sak som vi diskuterer, og som vi så ser konsekvensene av på alle mulige måter. Utover det har jeg ikke noen kommentar til « Flåt(t)en ».

       Til dette med forskningsinstitusjonene er det et aspekt i tillegg. Hvis det blir slik at de skattlegges, kan det etter hvert få konsekvenser for deres muligheter til å hente midler fra EU-systemet, fordi de ikke vil gi ut forskningsmidler til institusjoner som driver såkalt næring. Jeg synes faktisk Regjeringen derfor bør ta dette ganske alvorlig og egentlig få avsluttet den delen så fort som mulig av hensyn til norsk forskning. Det håper jeg har en viss interesse.

       Så til skattelistene: Da representanten Holmås argumenterte for Regjeringens forslag til endringer, hørtes det faktisk ut som om det ikke var mulig med dagens system å få klarhet i hvor mye enkeltpersoner betaler i skatt. Eller kanskje man er mer opptatt av hvor mye de ikke betaler i skatt, og som de burde betalt i skatt? Men det er fullt mulig. Her er det snakk om å gå til en så vidt sterk utvidelse at også Datatilsynet har reagert. Vi er helt enige fra Kristelig Folkepartis side om at vi skal ha en levende debatt knyttet til skattesystemet, men at man skal få det på bakgrunn av de årvisse medieomtalene av skattelistene, det er jeg ikke så sikker på er det beste utgangspunktet for en seriøs debatt om skattesystemet. Vi mener at hensynet til offentligheten er vel ivaretatt med dagens system, og stemmer mot Regjeringens forslag på det punktet.

       Så har flere vært inne på - saksordfører var også inne på det - den avtale som er gjort når det gjelder individuell pensjonssparing. Vi er glade for at det blir en mulighet fra og med neste inntektsår. Nå vil jo regelverket være klart så vidt sent i 2008 at det ikke vil være så enkelt for mange å innrette seg etter det, men vi legger til grunn at det arbeides så raskt som overhodet mulig med et regelverk, slik at det kan være klart og få en reell virkning i 2008.

       Jeg viser også til vårt forslag om å øke gavefradraget. Det er en ordning som det frivillige Norge nyter godt av, og som burde vært økt.

       Så har det rett og slett vært ganske interessant å lese kapittel 7, « Endringar i verdiavgiftslovgjevinga » når det gjelder striptease. Det er ikke noen tvil om at Regjeringen får sin støtte fra Kristelig Folkeparti. Men det er jo også betryggende å kunne lese at

« Avkledinga si form og den kunstnariske kvaliteten på framføringa vil vere utan relevans ved vurderinga av om eit show er omfatta av omgrepet ».

       Med de betryggende ord fra departementet i så måte gir vi vår tilslutning til det.

       Når det gjelder byråkrati, som Hagesæter var opptatt av, kan det vel hende at behovet for byråkrati i denne forbindelse blir å gå på en del show på kvelden for å finne ut av disse gråsonene, som departementet skriver så klart:

       « Departementet legg til grunn at ei nærare avgrensing av omgrepet striptease vil verte fastlagt gjennom praksis. »

       Da tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag, og det vi har sammen med Venstre.

       Ellers: Dette er skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett, og veldig mye går på personbeskatningen. Vår personbeskatning innebærer et høyt skattenivå, og jeg syns det er grunnlag for at vi hele tida kan ta fram en del enkle setninger når det gjelder personbeskatning, som er like gyldige i dag som tidligere - setninger som « gjør din plikt - krev din rett », setninger som sier at en skal basere personbeskatningen på evneprinsippet, altså en progressiv inntektsbeskatning, en beskatning av formue når den kommer over et nivå hvor det er riktig å beskatte den, og en forsiktig beskatning av eiendom gjennom eiendomsbeskatning. Det er når en har inntekt å betale skatter med, at en føler det som greitt å betale skatt. Det har allmenn støtte, og det blir sett på som rettferdig.

       Fra Senterpartiets side er det også gitt tilslutning til offentliggjøring av skattelistene. Det er et standpunkt vi har hatt over tid. Fullstendige skattelister gjør listene tilgjengelige for pressen, og vi er enig i at det vil styrke den kritiske debatten om skattesystemet. Det er fare for at pressen kan bruke skattelistene på en måte som kan være uheldig. Jeg regner med at pressen vil bruke Vær Varsom-plakaten på dette punktet som på andre punkter, og fokusere på det som er formålet, nemlig den kritiske debatten om hvordan skattesystemet fungerer.

       For øvrig er det kommet opp en rekke forslag fra opposisjonen under behandlinga. Vi som tilhører regjeringspartiene, ser ingen grunn til å gå inn på de forslagene. Vi har levert våre forslag, men jeg har lyst til å gi noen kommentarer til punktene. Det er jo ting som vil komme opp igjen også på et seinere tidspunkt.

       Når det gjelder skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, er Senterpartiet for det, men i et begrenset omfang - så vi ser ikke noen spesiell grunn til å endre det. Vår hovedlinje ligger på å stimulere de frivillige organisasjonene på andre måter gjennom statsbudsjettet.

       Punktet om lettelse i arveavgift er et sentralt punkt, og i Soria Moria-erklæringa står det at en skal gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter lettere. Det er et punkt som blir fulgt opp. Det som er det sentrale der, er jo at det en arver i forbindelse med et slikt generasjonsskifte, er driftskapital. Kapitalen er altså i bedriften, og kan ikke - på samme måte som privat arv, uavhengig av bedrifter - brukes til forbruk.

       Forslaget om bunnfradrag for sjølstendige næringsdrivende er et tema som er sentralt ved ethvert statsbudsjett, og fra Senterpartiets side er det viktig å legge opp til en likebehandling med lønnsmottakerne som har rett til et minstefradrag, som har vært økt betydelig i det siste. Det er absolutt behov for å se på dette. Hvilken teknisk måte en skal gjøre det på, kan i høyeste grad diskuteres.

       Økt avskrivningssats for maskiner i saldogruppe d er et tilbakevendende punkt fra opposisjonen. I Senterpartiet har vi forståelse for det, samtidig som vi syns det skulle legges økt vekt på at vi her står overfor et driftsmiddel hvor de driftsmessige avskrivningene i mange tilfeller går lenger enn dagens skattemessige avskrivninger. Det børtilstrebes å ha et samsvar mellom skattemessige og driftsmessige avskrivninger.

       Økning i boligsparing for ungdom er i høyeste grad et aktuelt tiltak som må stimulere sparekulturen for ungdom. Jeg regner med at det er et forslag som Regjeringa vil komme tilbake til i det kommende statsbudsjettet.

       Økt fradrag for fagforeningskontingent: Opposisjonen er imot det. Regjeringa har et klart standpunkt, nemlig at det skal forbedres, for derigjennom å stimulere til fagorganisering og sikre forholdet mellom de ulike interessene i arbeidslivet.

       Fiskerfradraget: Senterpartiet har stor forståelse for å se nærmere på det. Det er et viktig skattevirkemiddel for å sikre rekruttering av folk til fiskerinæringa.

       Bare helt til slutt om forskningsstimulansen: Fra denne talerstolen blir det sagt mye om penger når det gjelder forskning. Det sies gjentatte ganger at det er for lite penger, og det er i veldig stor grad en debatt om ulike tall. I Senterpartiet syns vi den diskusjonen burde vært kombinert med mye større vektlegging på kvalitet når det gjelder krav til sikring av at forskningsresultater blir omsatt til nye og mer effektive produkter eller tjenester, altså opprasjonalisering av forskningsresultatene i den praktiske virkeligheten. Her har vi svært mye å hente, og historisk sett i Norge er det mange gode forbilder her. Ett av dem er samarbeidet mellom NTNU i Trondheim og verkstedindustrien på Sunnmøre, hvor en på en god måte utøver samspill mellom forskning og praksis, et gjensidig samspill mellom næringsliv og forskningsinnsats. Jeg tror dette er et område som det burde vært fokusert enda mer på. Det er kanskje viktigere i mange tilfeller enn forskningsbeløpenes størrelse. Dette er det en enkel sak å endre på, mens det på andre områder mange ganger skal en kulturforandring til for å få det til på en god måte.

       Så mitt spørsmål til Lundteigen er: Dersom han skulle prioritere ett skattemessig tiltak overfor småbedriftene, hva ville han ha prioritert?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:45:13] : Av de forslagene som er presentert fra opposisjonen i dag, er det vel arveavgiften som er det mest sentrale. Der har Regjeringa klare formuleringer i Soria Moria-erklæringa. Det er et sentralt tema for å sikre at den driftskapital og det driftsutstyr, i det hele tatt den virksomheten som er etablert, har en god mulighet til å bli videreført med nye eiere.

       Venstre støtter samtlige av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet fremmet i Ot.prp.nr.61 (2006-2007), med unntak av å gi veksthusnæringen fritak for CO₂-avgift på gass til oppvarming. Jeg og Venstre er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter, ikke minst hva gjelder avgift på klimagassutslipp. Jeg er, som jeg sa tidligere, skuffet over at Regjeringen ikke har brukt revidert nasjonalbudsjett til å signalisere sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har « låst seg » til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatteskifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk. Bare det enkle grep å oppheve fritak - og reduksjoner - for enkeltgrupper og enkeltnæringer for miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og moderne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd. Dette er den retningen jeg ønsker, som vises igjen i mange av de forslag som fremmes av Venstre, og som støttes av andre partier i den innstillingen vi behandler i dag.

       For Venstre er også skatte- og avgiftspolitikken et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt annerledes på dette, og har brukt sine første snaue to år til å fremme en rekke « målrettede » og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det gjelder både innstramminger i formuesverdsetting av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for familieeide bedrifter og økte avskrivningssatser som ble fremmet i Bondevik II-regjeringens siste budsjett, og det gjelder ikke minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen, som jo bidrar til noe vi alle er enige om er et felles mål: mer forskning generelt og mer fra næringslivet spesielt. Det er derfor ganske uforståelig for meg at regjeringspartiene fortsatt er i hvilemodus og ikke engang vil støtte Venstres forslag om å gi forskningsinstituttene et lovmessig skattefritak. Dette er et forslag som ikke har noen merkbar provenyeffekt, jf. svar fra Finansdepartementet til Venstre, men som vil frigjøre ressursene fra arbeidskrevende administrative prosesser, noe som igjen kunne ført til mer forskning og dermed større mulighet til å oppnå Regjeringens egne politiske ambisjoner på området. Jeg skjønner faktisk ikke at regjeringspartiene stemmer imot.

       Et annet forslag som jeg heller ikke skjønner regjeringspartienes motvilje mot, er Venstres forslag om å gi alle selvstendig næringsdrivende rett til et bunnfradrag på linje med vanlige arbeidstakere. Heller ikke dette vil ha all verdens økonomiske konsekvenser, men være en målrettet forenklingsreform for mange næringsdrivende som bruker store ressurser og mye unødvendig tid på å dokumentere en hel haug med småutgifter til kontorrekvisita, småreiser, taxiturer, møteservering osv. Regjeringen bruker store ord i festtaler når det gjelder både forskning og forenkling. Når det kommer til alvoret, er det et kollektivt svik. Det brukes ikke engang små ord. Det er faktisk slik at regjeringspartiene overhodet ikke argumenterer for hvorfor de er imot forslagene i den innstillingen vi i dag behandler.

       I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som Stortinget behandler på fredag, fremmer Venstre forslag om skatte- og avgiftsendringer innenfor en provenynøytral ramme på om lag 400 mill. kr. Vi har en tydelig profil mot et enklere, mer rettferdig og ikke minst mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem. Vi øker avgiftene på miljøfiendtlig adferd og gir lettelser til borgere og bedrifter som bidrar til økt verdiskaping, økt forskning og som også stimulerer til sparing og til miljøvennlige valg. I denne innstillingen kommer det til uttrykk gjennom forslag om å gjeninnføre skattefradrag for individuell pensjonssparing og individuell livrente allerede fra 1. juli 2007. Vi foreslår, som tidligere nevnt, rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende og lovfestet skattefritak for forskningsinstitutter. Vi foreslår målrettede tiltak for næringsliv gjennom lettelser i arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter, skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter knyttet til sykdom, og endrede avskrivningssatser. I sum vil dette gi et skatte- og avgiftssystem som stimulerer det vi vil ha mer av: arbeidsplasser, teknologiutvikling og forskning, og som straffer det vi vil ha mindre av: forurensing og miljøfiendtlig adferd.

       Til slutt har jeg lyst til å adressere et poeng som går utenpå politikken, i hvert fall de skattesakene som vi behandler nå, og som jeg synes er et prinsipielt viktig spørsmål. I den innstillingen vi har til behandling i Odelstinget nå, og i den vi vil få når resten av revidert nasjonalbudsjett kommer på fredag, er det utrolig lite argumentasjon fra flertallets og Regjeringens side for Regjeringens politikk og mot det som er alternativene. Jeg vil nok benytte denne anledning til å oppfordre regjeringspartiene til å tenke nøye gjennom i framtidige budsjettbehandlinger om de ikke synes landets parlament er verdt noen argumenter. For meg er det helt avgjørende i et demokrati, uavhengig av at vi er uenige om mange saker, at argument får møte motargument. I en situasjon hvor vi har en flertallsregjering som kan bruke flertallet sitt til å få gjennom sakene sine, har de en demokratisk plikt til å argumentere også i Stortinget, og ikke bare vise til det Regjeringen har gjort. Representanten Lundteigen sa at de ikke hadde brydd seg om å kommentere opposisjonens forslag, for de hadde sine egne forslag.

       Men dette er et demokrati. Det er et parlament, og et parlament som møter argument, møter motargument. Det er slik vi bygger samfunn, og det er slik vi bygger demokrati. Dette har åpenbart ikke flertallet forstått i denne innstillingen.

       Jeg kunne hente opp veldig mye adrenalin for å si hva jeg egentlig mener om dette, men jeg tror jeg vil avgrense det til å oppfordre om at i framtidige innstillinger bør flertallet, og spesielt flertallet, bruke tid på å argumentere. Det kan godt være det er ren arroganse som gjør det, men jeg frykter at man ikke er i stand til å bli enig om hva slags argumenter man skal bruke. Det hadde vært politisk interessant.

       Statsråd Kristin Halvorsen [10:53:42] : Bare et par kommentarer. Det er ikke mange av de sakene som er fremmet for Stortinget i denne omgang, som jeg har behov for å gå nærmere inn i, for de er godt begrunnet fra regjeringspartienes representanter i finanskomiteen. Det er jo ikke slik som representanten Sponheim antyder, at regjeringspartienes representanter i finanskomiteen avstår fra all debatt, tvert imot har de deltatt i debatten og begrunnet sine synspunkter.

       Dette er ikke noe omfattende forslag til endringer når det gjelder skatte- og avgiftssystemet, og det er heller ikke noen tradisjon for å foreslå omfattende skatte- og avgiftsendringer midt i et stortingsår. Derfor er det små justeringer vi har holdt oss til.

       Jeg har egentlig bare behov for én kommentar, og det er til det som Lars Sponheim var innom i forhold til det vi i Soria Moria-erklæringen kaller for grønn skatteveksling. Vi har så langt fra vår regjerings side foreslått mange endringer som har gjort at vi har vekslet inn endringer i skatte- og avgiftssystemet for å gjøre det mindre lønnsomt å forurense og mer lønnsomt å være miljøbevisst i forhold til andre inndekninger i skattesystemet. Dette er endringer som er langt mer omfattende enn de endringene som ble gjort da Venstre satt i regjering sammen med Høyre, og som vi har planer om å fortsette med. Når det ikke kommer fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, er det selvfølgelig fordi vi ønsker å se dette i en sammenheng. Det vi har lagt fram så langt, både når det gjelder NOx-avgift, CO₂-avgift på innenlands bruk av gass, endringene i bilavgiftssystemet osv., er forslag som går i den retningen, og som har som overskrift: grønn skatteveksling.

       Presidenten har helt rett. Hvis presidenten gir meg anledning til å fremme forslaget herfra, så gjør jeg det hermed.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke opp forslaget frå Venstre.

       Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 775)