| |
TALERE:
Marianne Aasen Agdestein (A) [10:56:42] (ordfører for saken)
: Internprising er i de siste årene blitt et av de viktigste internasjonale skattespørsmålene - dette er på grunn av vekst i verdenshandelen og økende bruk av konserndannelser.
Med internprising menes prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap. Fastsettelsen av internpriser har stor betydning ved beskatningen, ettersom den fastsatte prisen påvirker den skattepliktige inntekten. For eksempel kan beskatningen flyttes fra ett selskap til et annet ved å øke eller redusere prisen på en vare som selges, eller en tjeneste som ytes mellom selskapene.
OECD har lenge hatt fokus på internprising og har publisert retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter. Disse er oversatt til norsk. Utgangspunktet er at internpriser for skatteformål skal fastsettes som om prisen var fastsatt mellom uavhengige parter. I tillegg til å gi retningslinjer om fastsettelsen av internpriser gir OECD også retningslinjer om hvilke opplysninger ligningsmyndighetene bør kreve i forbindelse med fastsettelse av internpriser.
I arbeidet med internprising bør vårt overordnede mål være å sikre skattefundamentet i Norge gjennom økt kontroll og oppfølging av fastsettelsen av internpriser.
Derfor går hele komiteen inn for at OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter fra 1995, gis en mer formalisert status som rettskilde i norsk rett. Dette gjennomføres ved å innta en direkte referanse til OECD-retningslinjene i skatteloven, der man framhever retningslinjenes relevans ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert, og ved den skjønnsmessige fastsettelse av formue eller inntekt.
Flertallet ønsker også at det innføres en oppgaveplikt som skal sikre at ligningsmyndighetene omtrentlig kan fastslå hvilke av skattyternes internprisforhold som bør granskes nærmere. I tillegg til enkelte identifikasjonsopplysninger skal det gis summariske opplysninger om kontrollen som utøves, og de kontrollerte transaksjonene. Oppgaven skal leveres samtidig med selvangivelsen eller selskapsoppgaven og erstatter den gjeldende utenlandsoppgaven.
Oppgaveplikten skal omfatte transaksjoner med nærstående selskaper eller innretninger. Definisjonen av dette finner man i innstillingen. I tillegg foreslås det at oppgaveplikten skal gjelde for selskap og innretninger som er hjemmehørende i Norge og som har fast driftssted i utlandet, og for utenlandske selskaper og innretninger som har fast driftssted i Norge.
Flertallet går inn for en dokumentasjonsplikt som skal danne grunnlag for en vurdering av om priser og vilkår er i overensstemmelse med det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dokumentasjonsplikten innebærer at skattyter skal utarbeide og oppbevare dokumentasjon for hvordan priser og vilkår er fastsatt. Dokumentasjonen skal bare inngis etter krav fra ligningsmyndighetene og innen 45 dager etter at slikt krav er framsatt.
Det foreslås et unntak fra denne plikten for oppgavepliktige som sammen med nærstående har færre enn 250 ansatte og enten har en salgsinntekt på mindre enn 400 mill. kr eller en balansesum på under 350 mill. kr. Unntaket skal likevel ikke gjelde for selskaper som er hjemmehørende i et land som Norge ikke har krav på å få utlevert skatteopplysninger fra, i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Unntaket skal heller ikke gjelde for selskaper eller innretninger som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.
Høringsrunden har vist at det er bred oppslutning om forslagene.
Svein Flåtten (H) [11:00:58] : Høyre slutter seg også til at OECD-retningslinjene får en forsterket status i norsk rett ved at de forankres i skattelovene, selv om det også i dag ses hen til disse retningslinjene.
Våre kommentarer til forslaget er flere, bl.a at man burde vært varsom med å utvide forskriftshjemmelen til å endre noe som nå faktisk blir nedfelt i loven. Vi synes også at det er foreslått oppgave- og dokumentasjonsplikter som virker mer omfattende enn nødvendig, og at man trekker opp og nedfeller retningslinjer på områder hvor OECD faktisk ennå ikke har konkludert, bl.a som i sondringen mellom faste driftssteder og hovedkontor, noe som vil være veldig viktig for mange bedrifter.
Oppgave- og dokumentasjonsplikten mellom innenlandske selskaper tjener i utgangspunktet verken skattemessige eller andre formål så lenge det ikke skjer mellom selskaper som er skattepliktige etter særskattelover og har spesielle skattesatser. Sverige og Finland har for sin del bare vedtatt lover for grenseoverskridende transaksjoner. Dette kunne redusert skjemaveldet og byråkratiet betydelig også hos oss, og det ville allikevel vært forenlig med EØS-regelverket.
Også oppgaveplikten når det gjelder egenkontrollerte transaksjoner, virker mer byrdefull enn nødvendig av kontrollhensyn. Bedrifter har jo en generell opplysningsplikt hvor myndighetene kan innhente de opplysninger man ønsker, eller trenger. Dokumentasjonsarbeidet vil bli komplisert, ressurs- og kostnadskrevende - utvilsomt. Derfor foreslår vi en endret frist for innlevering av dokumentasjon som kreves av myndighetene, som settes til 60 dager. Dokumentasjonsarbeidet blir komplekst, og det vil bli svært skjønnspreget - og, kanskje det viktigste, hvorvidt dokumentasjonsplikten er oppfylt eller ei. Derfor mener vi at sanksjoner som skjønnsligning og tap av klagerett i forhold til noe som skal skjønnsmessig vurderes, burde vært atskillig mer nyansert. Dette er også tatt opp av en rekke av høringsinstansene, som dessverre har talt for døve ører. Selv om det sies at forskriftene skal detaljere dette, ligger det liten forutsigbarhet i det når sanksjonene allerede ligger i loven.
Til slutt har jeg en liten kommentar til Soria Moria-erklæringen, fordi erklæringen nevner internprising. Det står at en gjennomgang av regelverket for internprisingen er et ledd i kampen mot skatteunndragelser.
Jeg er glad for at lovproposisjonen ikke skriver eksplisitt at det er det som er hensikten. Det er bra at man lager lover og regler som er generelle, og som faktisk tar i betraktning at de fleste bedrifter, det meste av næringslivet, vil gjøre tingene på en riktig måte. Derfor er det bra at akkurat dette er tonet noe ned. Men det kunne vært tonet enda litt mer ned ved at man hadde gjort det litt enklere for virksomhetene.
Helt til slutt tar jeg opp det forslaget som vi - sammen med en hel opposisjon - har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har teke opp det forslaget som han refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 788)