| |
TALERE:
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:05:37] (ordfører for saken):
Denne innstillingen gjelder lovforslaget i Ot.prp.nr.59 om endringer i merverdiavgiftsloven vedrørende uttak og justering av fradrag for merverdiavgift på kapitalvarer. Bestemmelsen om uttak og justering skal bidra til et konkurransenøytralt merverdisystem og mest mulig lik avgiftsbelastning på alt innenlands forbruk av avgiftspliktige varer og tjenester. Samtidig bør ikke regelverket være unødvendig komplisert eller gi opphav til uheldige terskelvirkninger eller avgiftstilpasninger. Disse hensynene er søkt ivaretatt i lovforslaget. Samlet sett antas det at lovforslaget vil virke konkurransenøytralt. Forslaget vil også i hovedtrekk innebære at regelverket på dette området vil tilsvare det som gjelder i våre nærmeste naboland.
Komiteen slutter seg til lovforslaget, men et mindretall i komiteen har foreslått enkelte endringer knyttet til justeringsbestemmelsene som omtales i punkt 3 i mitt innlegg.
Punkt 1 gjelder fradragsrett som vilkår for uttaksbeskatning. Det foreslås at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift kun i den grad inngående merverdiavgift ved anskaffelsen eller framstillingen av varen har gitt fradragsrett. Et slikt vilkår vil ivareta formålet bak uttakbestemmelsene om å likestille forskjellige former for forbruk. Vilkåret skal imidlertid gjelde kun ved uttak av varer og ikke ved uttak av tjenester.
Punkt 2 gjelder uttak av tjenester. I samsvar med gjeldende rett foreslås det at det ved uttak av tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til privat bruk bør foreligge plikt til å beregne merverdiavgift. Hensynet bak uttaksbestemmelsene tilsier likevel at denne uttaksplikten må avgrenses mot de rent private gjøremål. Grensen mot private gjøremål kan være vanskelig å trekke, og det er lite hensiktsmessig å lovregulere denne grensen nærmere. I stedet gis det enkelte retningslinjer for hva som kan forstås med dette uttrykket.
Når det gjelder uttak av arbeidskraft fra virksomheten, foreslås det at det ikke kan beregnes merverdiavgift dersom det som utføres, ikke er av samme art som det virksomheten omsetter, produserer eller nyttiggjør internt i den avgiftspliktige virksomheten.
Det foreslås heller ikke plikt til å beregne merverdiavgift ved midlertidig bruk av driftsmidler fra virksomheten. Sjøl om en slik beskatning ville vært i tråd med prinsippene merverdiavgiftssystemet bygger på, har en ut fra forenklingshensyn kommet til at en slik bruk likevel ikke bør utløse uttaksmerverdiavgift.
Det foreslås å fjerne plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikke avgiftspliktig del av virksomheten. Det foreslås at gjeldende fritak fra uttaksberegning for tjenester til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides.
Punkt 3 gjelder generelle bestemmelser om justeringer av inngående merverdiavgift for kapitalvarer. Det foreslås generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift og fradrag for kapitalvarer. Med kapitalvarer menes i denne sammenheng fast eiendom og driftsmidler over en viss verdi. De nye justeringsbestemmelsene vil erstatte gjeldende bestemmelser om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift, men i stor grad representere noe nytt. Et nytt element ved disse bestemmelsene vil være at inngående merverdiavgift på kapitalvarer skal justeres opp eller ned, i motsetning til tilbakeføringsbestemmelsene som bare reduserer fradraget. Hensikten med slike justeringsbestemmelser for kapitalvarer er at merverdiavgiftsberegningen i større grad skal gjenspeile de reelle forhold over tid, både faktisk og økonomisk, hos det enkelte avgiftssubjekt.
Dessuten vil bestemmelser om justering av fradraget for kapitalvarer motvirke avgiftstilpasninger. Innenfor EU er alle land forpliktet til å ha slike justeringsbestemmelser for kapitalvarer. Forslaget vil derfor både rette opp en mangel ved vårt merverdiavgiftsregelverk, og samtidig gi tilsvarende bestemmelser i Norge som i våre naboland.
Komiteens flertall, regjeringspartiene, slutter seg til Regjeringens forslag i sin helhet, mens et mindretall går imot forslaget på enkelte punkter:
Mindretallet foreslår å utvide de situasjoner som skal utløse justering av inngående merverdiavgift, til også å omfatte tilfeller der en virksomhets avgiftsplikt og dermed fradragrett oppstår som følge av en lovendring.
Mindretallet foreslår også at justeringsperioden for fast eiendom skal være fem år og ikke ti år, som foreslått. Videre foreslår mindretallet at dispensasjonshjemmelen som gjelder i tilknytning til dagens tilbakeføringsbestemmelser i merverdiavgiftsloven § 21 tredje og fjerde ledd, videreføres. Til slutt foreslår mindretallet at justeringsbestemmelsene trer i kraft med virkning for nybygg mv. der kontrakt er inngått etter 1. januar 2008, og ikke nybygg mv. som anses fullført etter dette tidspunkt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:11:09] : I forbindelse med behandlingen av saken stilte jeg finansministeren to skriftlige spørsmål. Det er spørsmål nr. 1095, der det er vist til at Norge gjennomfører den alminnelige omsetningsverdi som momsgrunnlag ved uttak, mens EU har kostprisen. De benytter inntakskost bortsett fra til nærstående - da gjelder markedsprisen. Vi benytter derimot en tenkt salgspris, med andre ord en skjønnsmessig tenkt merverdi som skapes i det salgsleddet uttaket skjer.
De faktiske forskjellene som det siktes til i spørsmålet, har finansministeren dessverre ikke vist til. I stedet vises det til at de nye justeringsreglene er en ren EU-tilpasning. Det er de ikke.
Så til spørsmål nr. 1094. Det fremgår av Ot.prp.nr.17 (1968-1969) at fradragsrett for inngående avgift er en forutsetning for uttak av så vel varer som tjenester. Uttak fordrer inntak.
Det foreligger en dom mot Actif Hotell i Ål i Hallingdal, som måtte betale uttaksmoms på møbler de ikke hadde fått fradrag for i forbindelse med at de skiftet selskapsform. Det er dessverre praksis i Norge.
At EU forutsetter fradrag for inngående avgift ved uttak av tjenester, er utvilsomt. I praksis uttaksberegner ikke EU-landene uttak av tjenester bortsett fra byggetjenester samt tjenester til nærstående fordi det normalt er så lite inngående avgift fradragsført f.eks i tilknytning til en advokattjeneste. Uttaksberegning anses dermed ikke å ha noen hensikt.
Det er aldri aktuelt med uttak i EU uten at inngående moms først er fradragsført, og EU er mer opptatt av praktikable regler - dette er hentet fra en hollandsk professor som fnyser av norske momsregler, blir det sagt. Han sier videre: Det er ikke moms - og han har nok helt rett.
En avslutningskommentar. Jeg håper det er mulig å få gjort noe med uttaksgrunnlaget. Det er verdt å merke seg at konsistente uttaksregler er basert på justeringer av den inngående avgift. Den viktigste endringen etter min oppfatning er om avgiftsgrunnlaget settes til kostpris i alle andre tilfeller enn ved uttak til nærstående - kun der bør den alminnelige omsetningsverdien fortsatt gjelde.
Jeg tar så opp alle de forslag hvor Høyre er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har teke opp dei forslaga han refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 790)