Gudmund Restad (Sp) (ordfører for saken):

Erik Dalheim (A) : Kun noen korte merknader også fra Arbeiderpartiet i en sak som til de grader har vært grundig behandlet her i Stortinget tidligere. Som saksordføreren selv gav informasjon om, var saken sist til behandling i desember 1994, da ny lov ble vedtatt. Vi har altså en ordning som trådte i kraft så sent som den 1. mai 1995.

       Det som ligger i de tre forslagene som er fremmet i et Dok.nr.8-forslag, er altså et ønske om å endre Stortingets nylig vedtatte ordning. Fra Arbeiderpartiets og flertallets side føler vi ikke at det er noen grunn til det.

       Når det gjelder den konkrete delen som går på renhold i kommuner, er renholdsvirksomheten etter min oppfatning en naturlig del av kommunens egen virksomhet. Slik som jeg opplever det når jeg er ute og besøker virksomheter og institusjoner som har renhold i kommunen, faller renholdet i mine øyne like naturlig inn som det arbeid kommunekassereren utfører. Jeg føler i utgangspunktet at det er lite hensiktsmessig å trekke den type arbeid ut.

       Når det gjelder forslag om nye regler for budsjettering - altså slik det foreslås eksempelvis en nettobudsjettering - har dette vært vurdert tidligere. Man har ved tidligere vurderinger kommet fram til at kostnadene ved en slik omlegging er større enn nytten. Det vil ifølge departementet bli nye vurderinger av budsjetteringsordninger i forbindelse med det arbeid som pågår i departementet når det gjelder en eventuell utvidelse av merverdigrunnlaget, og Stortinget vil få mulighet til å komme tilbake til det senere. Men slik saken ligger i dag, finner ikke Arbeiderpartiet og flertallet at det er behov for endringer.

       Når det gjelder det tredje punktet, som går på raskere tilbakebetaling av momskompensasjon, vil det - slik innstillingen også beskriver det - føre med seg uhensiktsmessige kostnader. Det er, slik vi ser det, ikke hensiktsmessig å foreta endringer. Den vedtatte ordningen bør være tilfredsstillende i forhold til den intensjon som ligger i tilbakebetaling av merverdiavgiften.

       Med disse ord gir jeg min fulle tilslutning til den innstilling som foreligger om at saken vedlegges protokollen.

Harald Ellefsen (H) : Man merker alltid store overganger når det gjelder Senterpartiet, fra at de svinger seg til de retoriske høyder i sine frontalangrep på Arbeiderpartiet og Regjeringen, slik vi bl.a opplevde i trontaledebatten i går, og til vi kommer til den praktiske hverdag. I dette tilfellet ser vi altså hvordan Tuppen og Lillemor, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, går sammen igjen i en allianse med den klare konsekvens, om ikke nødvendigvis det siktemål, at man « grønner ut » for Bedrifts-Norge, og da i første rekke for småbedrifter og i stor grad for småbedrifter i Distrikts-Norge. Det er trist, men det er en realitet.

       Og la meg si et par ting om foranledningen til at denne saken nå kommer opp på nytt. Som redegjort for av saksordfører, vedtok Stortinget den nye loven om momskompensasjon i 1995 etter lang strid - ti år etter at Regjeringen nedsatte et utvalg for å se nærmere på den konkurransevridningen som åpenbart eksisterer i momssystemet mellom private bedrifter som ønsker å konkurrere om kommunale oppdrag, og kommunal egenregivirksomhet på de samme områdene.

       Et enstemmig Zimmer-utvalg foreslo i sin tid, med litt ulike utforminger, at man fikk til et system hvor man fikk eliminert denne konkurransevridningen. Andre land har klart det. At konkurransevridningen er åpenbar, bestrider ingen.

       Høyre har gjennom mange år vært en pådriver for å få endret disse reglene slik at de private bedriftene slapp dette konkurransehandikap. I en viss periode så det faktisk også ut som om vi hadde støtte fra Senterpartiet i dette. Det var faktisk et flertall her i Stortinget som mer eller mindre presset Regjeringen til å fremme et forslag som i hvert fall på visse avgrensede områder eliminerte denne konkurransevridningen, da i form av en spesiell kompensasjonsordning hvor kommunene fikk mulighet til å få kompensert for momsen dersom de valgte f.eks private entreprenørfirmaer og private vaskerifirmaer til å utføre tjenesten i stedet for kommunens egne ansatte.

       Det som da skjedde - merkelig nok - da det kom til Stortinget, var at Senterpartiet sørget for ytterligere å begrense det lovforslaget Regjeringen la frem, ved at man bestemte at renhold ikke skulle inkluderes i konkurranselikheten. Det var merkelig av den grunn at det da var solid dokumentert at det var på dette området diskrimineringen av de private bedriftene var mest utbredt og problemet var størst, og hvor også beregninger som ble foretatt, viste at verdien av denne renholdsvirksomheten rundt om i kommunesektoren årlig beløp seg til omkring 2,5 milliarder kr. Men med et eller annet merkverdig påskudd om press på lønninger og jeg vet ikke hva, skjønt lønnsnivået i private renholdsbedrifter overhodet ikke er noe lavere enn i kommunesektoren, hoppet Senterpartiet av og ekskluderte hele renholdssektoren fra en allerede i utgangspunktet ganske avgrenset kompensasjons- og rettferdighetsordning.

       Så skjer altså det at man i en omfattende undersøkelse blant småbedrifter i Norge som ledet frem til det såkalte « Småtinget » for en tid tilbake, ble akkurat denne diskrimineringen plukket ut som et prinsipielt hovedspørsmål, for man syntes det var så grovt urimelig at private bedrifter skulle bli påført dette konkurransehandikapet at det var et rettferdighetskrav fra landets småbedrifter at dette måtte man endre på. Problemstillingen er jo meget konkret og reell når utgangspunktet er at det opplegget flertallet nå fortsatt ønsker å opprettholde, og som Senterpartiet har vært en drivkraft for, nemlig at man ikke skal ha konkurranselikhet for renholdsbedriftene, i virkeligheten betyr at inntil 23 % ekstra avgiftskostnad påføres den lille småbedriften i Distrikts-Norge som ønsker å konkurrere om et kommunalt renholdsoppdrag i forhold til kommunal egenregi. Man var så stolt av Vebjørn Rodal, ikke bare oppe i vår landsdel, men i hele landet - men det vil faktisk være det samme som at han under sitt olympiske mesterløp skulle ha blitt utstyrt med en ekstra ryggsekk med en del gråstein oppi, og så kunne man ha sagt lykke til på ferden.

       Så presterer nå flertallet med EØS-motstanderen Senterpartiet det kunststykket - man har vel nå kommet frem til at det ikke lenger er holdbart å argumentere med at disse private distriktsbedriftene lønner sine folk så mye dårligere enn kommunene - at de ikke kan ta standpunkt i saken fordi den norske lovgivningen som Senterpartiet har forårsaket, oppfattes som så grovt diskriminerende at norske småbedrifter klaget den inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, den oppfattes som så grovt urimelig at den sågar kanskje strider mot våre internasjonale forpliktelser. Dette brukes nå som et argument for at vi må fortsette urimeligheten, fordi det er - jeg tror det er uttrykket - av stor interesse å se hvorvidt Senterpartiets og Arbeiderpartiets diskrimineringspolitikk klarer å overleve en avgjørelse i ESA. Jeg tror ikke jeg har opplevd en liknende argumentasjon for å støtte et standpunkt som det ikke lar seg gjøre å føre noen saklig argumentasjon for, at vi på en måte skal ha det som en slags testsak for å undersøke hvorvidt vi har opptrådt i samsvar med internasjonalt regelverk og internasjonal anstendighet.

       Det er nesten slik at en får inntrykk av at Senterpartiet har kommet frem til at dette er en så problematisk sak - også kanskje indrepolitisk i Senterpartiet - at man må overlate til EU-systemet å løse indrepolitiske problemer i Senterpartiet. I så fall må jeg vel si at selv EØS-motstanderen Senterpartiet må ha kommet frem til at EU-systemet og EØS må ha visse positive sider ved seg. Men dette er selvfølgelig det rene pølsevev. For en ting som er helt på det rene, er at det finnes ikke noe internasjonalt regelverk som forhindrer Senterpartiet og Arbeiderpartiet i å innføre like konkurransevilkår ved å opptre anstendig overfor norske småbedrifter. Det er ingen som har antydet at noe som helst i våre internasjonale forpliktelser kan forhindre det. Så den eneste begrunnelsen for å utsette denne saken for å se hva ESA mener, må eventuelt være et bitte lite håp om at man på en måte skal klare å vri seg unna, at man ikke skal få en avgjørelse ved dom imot seg, slik at urimeligheten kan opprettholdes.

       I det forslaget som nå er til behandling i Stortinget, går mindretallet - som inkluderer Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og de uavhengige - inn for å pålegge Regjeringen å gjøre denne momskompensasjonsordningen generell, fordi vi mener at dette er en diskriminerende ordning som er av generell art. Uansett omfang fra bransje til bransje bør ordningen være generell. Spesifikt er problemet i forhold til renhold, hvor det er størst. Der har vi tatt opp et konkret lovforslag, det kommer vi tilbake til i Odelstinget, men problemstillingene i de to sakene er de samme, så diskusjonen har vi blitt enige om å konsentrere nå om Stortinget.

       Når det så gjelder de to andre punkter i forslaget, som også Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil sørge for å stemme ned, innebærer også det fra det ikke-sosialistiske mindretalls side en logisk forlengelse av ønsket og synspunktet om å få konkurransevilkår på dette området. Vi ønsker en omlegging av systemene i statlig sektor, enten nettobudsjettering eller en annen ordning, for å motvirke konkurransevridningen også der. Det er helt åpenbart at vi der har samme konkurransevridningen - det har Regjeringen tidligere erkjent. Dessverre blir også det nedstemt.

       For det tredje fremmer vi forslag om å få endret en del av forskriftene på de områder hvor kompensasjonsordningen gjelder, for de har vist seg utilstrekkelige for fullt ut å ivareta konkurranselikhetshensynet. Heller ikke det blir det flertall for, fordi Arbeiderpartiet også her går sammen med Senterpartiet, eller kanskje motsatt. Men et bitte lite lyspunkt er at også flertallet i hvert fall mener at departementet skal se nærmere på disse problemstillingene som går på forskriftene.

       Jeg tillater meg på vegne av mindretallet å ta opp forslaget som er gjengitt på side 4 i innstillingen.

       Eilef A Meland (SV) : Jeg må innrømme at jeg også kom i tvil når det gjaldt representanten Ellefsens innlegg - det gjaldt ordbruken, og jeg lurte på hvilken bransje han beveget seg i. Diskusjonen gikk jo uvegerlig om renhold, men begrepsbruken kom fra en annen bransje.

       To av dokumentforslagene som står oppført på dagens sakskart, er forsøk fra Høyres side på en politisk omkamp om den gjeldende ordning for kompensasjon for merverdiavgift. Den underliggende hensikt er at større deler av tjenesteproduksjonen i offentlig sektor skal skje i privat regi.

       Tilsvarende forslag har vært nedstemt tidligere, men blir gjenopptatt først og fremst for å prøve ut Senterpartiets standpunkt og standhaftighet. Også denne gangen er forsøket på politisk revansje mislykket, begge forslag blir avvist av et solid flertall i salen.

       Imidlertid viser innstillingen et splittet sentrum i norsk politikk, idet både Kristelig Folkeparti og Venstre inntar sammenfallende synspunkter med Høyre.

       Forrige gang Stortinget behandlet et tilsvarende forslag om utvidelse av momskompensasjonsordningen, inntok Senterpartiet en mer restriktiv holdning enn Regjeringen. Det ble dermed flertall både mot å inkludere renhold blant de utvalgte bransjer, og mot det opprinnelige Høyre-fremlegg om en politisk forpliktelse til etablering av en generell ordning gjennom nettobudsjettering.

       Et tilbakeblikk på Senterpartiets begrunnelse i debatten den 19. desember 1994 viser at hovedargumentet var at de omstridte tjenestene måtte betraktes som en integrert del av den offentlige virksomhet. Dessuten trakk representanten Per Olaf Lundteigen fram lønns- og arbeidsvilkår som konkurransefaktor. Ideologien om like konkurransevilkår gjelder ikke lønns- og arbeidsvilkår. Da snakkes det ikke om « konkurransevridning » og « diskriminering », som er begreper reservert for helt andre rammevilkår i konkurransesystemet.

       Det nye innslag i denne innstillingen er henvisningen til EØS-avtalen. Servicebedriftenes Landsforening har nemlig anmodet ESA om en vurdering med sikte på å pålegge norske myndigheter å avvikle gjeldende bestemmelser for merverdiavgiftsberegning i offentlig sektor. I en egen flertallsmerknad bruker Arbeiderpartiet og Senterpartiet ESAs vurdering som begrunnelse for sin egen stemmegivning. Derved unngår disse partier en selvstendig og prinsipiell vurdering av de fremsatte forslag.

       For utenforstående observatører av den programfestede selvstendighetslinjen kan dette ikke avleses som noe annet enn et modus vivendi - en foreløpig ordning med innlagte muligheter for politiske bevegelser i standpunkt senere.

       Imidlertid må det fortone seg som oppsiktsvekkende at Stortingets flertall ikke har et avklart prinsipielt standpunkt i en omstridt sak som kan bli gjenstand for domstolsbehandling i EFTA. Hvordan skal norske myndigheter prosedere en sak, når man avventer vurderingen av domstolsbehandlingen før endelig standpunkt?

       Det dette heilt enkelt handlar om, er at nåverande momskompensasjonsreglar er ein torn i auga for dei partia her i salen som er aller mest ivrige etter å gå ærend for dei som går i front i dette felttoget for å få dårlegare lønns- og arbeidsvilkår for dei som har lågast lønn frå før, dei som treng arbeid, og særleg for ein del kvinnedominerte låglønnsyrke. Det er det det handlar om, og det er det det kjem til å handle om fram til desse sakene ein gong i framtida blir løyste gjennom at den eine eller den andre sida vinn.

       Elles synest eg det var interessant å høyre på Harald Ellefsen sitt innlegg. Eg forstod at presidenten syntest at Ellefsen kanskje var uparlamentarisk, men eg synest det er litt interessant når han faktisk utnemner ESA - i tillegg til det dei elles står for - til vaktar for internasjonal anstendigheit. Det må jo vere noko nytt. Så vidt eg kan skjønne, må det innebere at Høgre dermed har lagt ut aller siste rest av eigen anstendigheit for å bli styrt av marknadskreftene. Det neste er kanskje at Høgre si anstendigheit skal børsnoterast.

       Anstendigheit er eit omgrep som handlar om moral, og det er greitt å vete at Høgre sin moral på dette området blir regulert ved avgjerder i ESA og det fri-flyt-regelverket som regulerast der, for det er mange som har hatt forestillingar om at delar av Høgre har hatt anstendigheitskjensle og moralkjensle som har vore noko anna enn berre fri flyt.

       Folkvord hadde nok hørt feil hvis han trodde at mitt poeng var - og at jeg hadde sagt - at ESA skulle være garantisten for internasjonal anstendighet, skjønt jeg absolutt - i og med at han bringer det på bane - er av den oppfatning at det at man har et regelverk, bl.a gjennom EØS-regelverket, det sikrer visse kjøreregler i forhold til mest mulig like konkurransevilkår. Det mener jeg for så vidt også har en viktig anstendighetsside, men det var jeg altså ikke inne på i mitt innlegg.

       Jeg synes det er påfallende, og jeg synes egentlig det er litt tragisk, at Senterpartiet - og for så vidt også Arbeiderpartiet, men det er jo Senterpartiet som egentlig har tvunget Arbeiderpartiet i kne - ser det nødvendig å få et pålegg av EU og EØS-systemet for å være villig til å utvise alminnelig anstendighet overfor norske småbedrifter. Det er noe annet. Selv RV hadde jeg kanskje trodd etter hvert hadde begynt å se at i hvert fall småbedrifter - selv om de store ikke er særlig bra i RVs terminologi - kan ha noen positive sider.

Erling Folkvord (RV) : Eg synest Ellefsen kjem inn på noko som er viktig når det gjeld det at Senterpartiet har gitt seg ut på formuleringar i innstillinga som opnar for at Senterpartiet sitt standpunkt i saka kan kome til å bli påverka av ESA. Det vil vise seg om Senterpartiet kjem seg ut av det dårlege selskapet som dei har på det punktet i innstillinga, men eg står ved det eg sa. Når det galdt bruken av anstendigheitsomgrepet frå Høgre si side, er det slik at Ellefsen sitt språkbruk fortel om Høgre sitt standpunkt og ikkje om Senterpartiet sitt ordbruk i saka iallfall.

       Elles er det slik at også småbedrifter, i alle fall dei småbedriftene som har sysselsett fleire enn eigaren, er baserte på at bedriftseigaren kan tileigne seg verdiskapinga til dei som arbeider i bedrifta. Da er det slik som eg gjorde greie for i innlegget mitt, at ein del private bedrifter, nokre små og nokre større, er i stand til å gå i bresjen for å presse lønnsnivået og dels arbeidsvilkåra og arbeidsmiljøet nedover, og det er det Ellefsen sitt standpunkt her går i bresjen for.

       Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og - for den saks skyld - Kristelig Folkeparti har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for at jeg, Høyre og Fremskrittspartiet nærmest har et religiøst forhold til privatisering og privat oppgaveløsning, og at vi alltid vil velge slike løsninger nær sagt « åkke som ». Men slik er det jo ikke. Undertegnede - og slik har jeg inntrykk av at det er for de nevnte partier også - har ingen sterke oppfatninger om hvem som skal foreta tjenesteproduksjon, bare det kan dokumenteres at dette skjer på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og det er det som er kjernen i dette, ikke hvem som til slutt utfører tjenesten.

       Derimot er det dokumentert at i sektorer hvor det er monopol eller der hvor konkurransegraden er svak, er produktiviteten svakere og kostnadene høyere, ikke nødvendigvis fordi folk i skjermede virksomheter er latere eller mindre dugelige, men simpelthen fordi de mangler de incentiver for resultatforbedring som ligger i konkurranse. Snarere er det vel slik at religiøse programerklæringer - i den grad slike begreper kan brukes om dette - tilligger flertallet i denne sak, de som prefererer offentlig tjenesteproduksjon uansett, koste hva det koste vil.

       Jeg ser at flertallet ikke nærmer seg denne saken på et prinsipielt grunnlag, men nøyer seg med å vise til at gjeldende diskriminering i momskompensasjonsordningen vurderes av ESA. Det syns jeg er defensivt og dessuten relativt irrelevant. Dette er et prinsipielt spørsmål, hvor poenget er om man skal åpne for best mulig utnyttelse av skatte- og avgiftskronene i kommunal sektor, og det er en sak Stortinget enkelt burde være i stand til å se selv uten bistand fra ESA.

Presidenten: Debatten om sak nr. 1 er dermed avsluttet.

       (Votering, se senere)