Paul Chaffey (SV) (ordfører for saken): Det er fristende å kommentere det som nettopp er sagt. Jeg skal la det være, for det vil vi komme tilbake til i en senere debatt.

       Det dette handler om, er St.prp.nr.3, en bevilgning på 15 mill. kr til informasjonstiltak på grunn av den mulige kraftkrisen vi vil oppleve når magasinene tømmes på slutten av vinteren. Dette er en enstemmig innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

       Det er imidlertid i merknadene dissens på et par viktige punkter som jeg har lyst til å kommentere.

       For det første mener tydeligvis Arbeiderpartiet - i hvert fall Arbeiderpartiet i komiteen, om kanskje ikke statsråden sa det på samme måten - at det er lite regnvær som er hovedårsaken til den kraftkrisen vi muligens går inn i, og da går jeg ut fra at man følger værmeldingene nøye for å se hvordan dette utvikler seg fra dag til dag.

       Et mindretall, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er feil. Vi legger vekt på at dette er en langvarig utvikling som skyldes at forbruket av elektrisk kraft i Norge øker kraftig, mens produksjonen ikke øker tilsvarende. Det betyr at vi går fra en situasjon der det normale er overskudd av elektrisk kraft til en situasjon der det normale kan bli underskudd, med stor import av elektrisk kraft fra utlandet, og der det er spørsmål også om det fungerer spesielt godt om man utnytter den kapasiteten som er i de kablene som er bygd og skal bygges.

       Den uenigheten er viktig, fordi den sier noe om hva man skal gjøre. Hvis man mener at dette er et kortsiktig fenomen som skyldes lite regnvær, er det klart at informasjonstiltak i løpet av noen måneder vil ha en effekt og kanskje løse problemet. Dersom man mener at problemet er mer strukturelt og grunnleggende, trenger Norge ikke bare noen penger til reklamekampanjer, men en langsiktig strategi der man satser på enøk, der man satser på fornybar energi, og der man er innstilt på å gjøre det ikke bare nå i høst, men gjennom flere år framover.

       Det andre vi er uenige om i komiteen, er hva man skal reklamere for at folk skal gjøre i stedet for å bruke elektrisk kraft. Arbeiderpartiet synes tydeligvis det er greit at man fra statens side kan reklamere for at folk skal bruke olje i stedet for elektrisitet. Det vil si at man bruker et kapittel på statsbudsjettet som har vært tenkt å gå til forbedringer i forhold til miljøet, til miljøtiltak, til noe som kan føre til ganske kraftige økninger i norske CO₂-utslipp. Oljefyring står for en stor andel av norske CO₂-utslipp i dag. Hvis staten begynner å reklamere for at folk i større grad enn i dag skal bruke olje, vil det føre til en dramatisk forverring av Norges utslipp.

       Her er det sånn at mindretallet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti advarer sterkt mot denne typen reklamekampanjer fra statens side. Det er en rekke andre ting det går an å gjøre i stedet for å erstatte elektrisitet med olje. Det er blant de tingene vi vil komme tilbake til når vi senere skal ha debatt om den energipolitiske redegjørelsen.

       Jeg vil anbefale den enstemmige innstillingen fra energi- og miljøkomiteen.

Eva R Finstad (H) : Den nåværende kraftsituasjonen forsterker behovet for informasjon, og hele komiteen går inn for bevilgningen til denne informasjonen. Det vi har sett den siste tiden, viser at det forslaget som ble fremmet i forbindelse med klimameldingen om en tilskuddsordning for alternative energimuligheter, er svært nødvendig. Det er den langsiktige linjen man må legge seg på, og jeg går ut fra at det er om dette denne informasjonen vil komme.

       SV er redd for at det skal bli en reklamekampanje for oljefyring. Jeg vil ikke at dette på noen måte skal være reklame. Det er informasjon som skal gis, og som skal inneholde faktiske opplysninger om priser og muligheter for alternative energikilder, og om hvordan man kan spare på beste måte. Det er et faktum at vannbåren energi gir best fleksibilitet, for da kan man skifte over fra olje til bioenergi, til ved - på vanlig måte - og selvfølgelig også til elektrisitet. Men det er også et faktum at elektrisk kraft er en såpass raffinert kraft at man egentlig ikke burde bruke det til oppvarming i husene.

       Dag Hareide, tidligere leder av Naturvernforbundet, la i går frem 100 forskjellige muligheter for å spare energi, og mange kan sikkert finne forslag som man kan benytte i den retningen. Det er i så måte en oppdragende tid vi lever i, ved å kunne forsøke å finne de alternative energikilder som er best både for miljøet og for forbrukeren.

       Jeg er enig med SVs representant i at det er en langsiktig situasjon vi har foran oss, som viser at det forslaget Høyre hadde i forbindelse med klimameldingen, og som nå blir gjennomført med tilskudd til alternative energikilder, både bioenergi, bruk av varmepumpe, solenergi osv., er helt nødvendig. Jeg er tilfreds med at dette blir satt i gang, og at det blir informert om også disse tiltakene.

       Jeg regner med at de midlene som skal brukes her, ikke vil bli brukt til reklame for noen bestemt energiform, men til informasjon til forbruker om hvordan forbruker på beste måte kan innrette sitt behov for energi både til beste for miljøet og for egen økonomi.

Ranveig Frøiland (A) : Det er ein samrøystes komite som står bak denne tilleggsløyvinga, og det er flott. Men eg synest nok at SV drog Arbeidarpartiet sine merknader vel langt når ein seier at vi ikkje meiner at det er eit langsiktig strukturproblem at det er ein auke i forbruket som er noko større enn produksjonen. Det meiner vi, og det er vi einige om. Og vi skal diskutera satsing på enøk både den 5. november og i budsjettsamanheng. Men denne tilleggsløyvinga tek for seg informasjonstiltak i den situasjonen som vi no er i, og vi må kunna vera einige om at vassmangelen det siste året, med det lågaste tilsiget på 65 år, er så spesielt at vi treng å ha ein informasjonskampanje om korleis forbrukarane i dag kan te seg med det dei har i husa sine. Eg trur faktisk at det er slik at veldig mange av dei som har ein oljefyr, fyrer han opp, same kva Stortinget seier eller ikkje seier. Men det er måten ein informerer på om korleis vi bør gå fram her i Noreg for å redusera det totale elforbruket, som er viktig. Eg trur vi er einige om det, men usemja gjeld formuleringa, korleis vi brukar orda.

       Det kan vera greitt å spissformulera av og til, men Arbeidarpartiet har altså ikkje sagt noko i vår merknad om at vi skal reklamera for oljefyring. Men vi har sagt at i den situasjonen vi no er i, synest vi faktisk det er heilt naturleg at folk tar oljefyrane sine i bruk, framfor å fyra opp eit kolkraftverk i Danmark.

Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Representanten Chaffey redegjorde på en utmerket måte for mindretallets syn. La meg bare knytte et par kommentarer til konfliktpunktene som har vært nevnt her. For det første energiøkonomisering: Det holder ikke bare med informasjonskampanjer for å redusere energiforbruket. Det må langt mer og flere konkrete tiltak til, som også vi fra Kristelig Folkepartis side har etterlyst og fremmet en rekke ganger. Vi er derfor ikke fornøyd med det Regjeringen har lagt fram og foreslått for Stortinget. Men nå er det lagt fram et forslag til vedtak, og da ser vi ingen grunn til å vente med å gjennomføre det Regjeringen foreslår. Vi vil komme tilbake til våre konkrete forslag på enøksiden i forbindelse med budsjettet.

       Kristelig Folkeparti har også tidligere kritisert de informasjonskampanjer som har vært gjennomført. Jeg forventer, og vi forventer fra Kristelig Folkepartis side, at den kampanjen som nå planlegges i oppfølgingen av denne bevilgningen, blir noe helt annet enn det som har vært gjort tidligere, har mer konkret og god informasjon til forbrukerne, og går langt mer i detalj om hva man kan gjøre for å redusere sitt eget energiforbruk. Vi håper ikke at vi ser en gjentagelse av det som vi tidligere, på denne talerstol har karakterisert som « sjampo-kampanjen ».

       Så meget kort til det andre punktet, som gjelder oljefyring. Vi er i en underskuddssituasjon, og vi kan i svært liten grad forvente å klare oss uten en del oljefyring framover. Men det er forskjell på å akseptere at det skjer hos en del av forbrukerne våre og det å reklamere i annonser for oljefyring som et miljøvennlig alternativ, slik vi altså har sett i noen av de annonser som har vært kjørt i den senere tid. Det er dette mindretallet kritiserer. Det å erkjenne at en del forbrukere vil skifte til oljefyring i en overgangsperiode, aksepterer vi, men vi vil motsette oss en reklame for oljefyring som et miljøvennlig alternativ.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) : Bare kort. Etter Senterpartiets syn er det viktig at den informasjonskampanjen som nå skal settes i gang, vinkles slik at det kan få en langsiktig effekt, at den faktisk bidrar til en holdningsendring hos den enkelte, som igjen fører til at vi kan få en varig forbruksendring og redusert forbruk av strøm. Når jeg presiserer det, er det også fordi det i proposisjonen er nevnt som kanskje én viktig bieffekt av denne informasjonskampanjen. Vi tror imidlertid det er viktig at hele kampanjen rettes inn med tanke på at dette må få en langsiktig effekt, ikke bare blir noe som får effekt nå i høst.

       Jeg kommenterte allerede i trontaledebatten den annonsekampanjen som NVE har kjørt i høst. Jeg syns den er meget uklok, og jeg har også sagt at jeg syns den faktisk grenser til det skandaløse, fordi her snakker statlige etater med to tunger. For det første har vi klimadebatten gående, og for det andre anbefaler faktisk NVE folk å gå over til oljefyring. Det må kunne gå an å ha en helhetlig linje i det og - jeg holdt på å si - klare å ha to tanker i hodet samtidig når vi nå skal behandle kraftsituasjonen.

       Det jeg imidlertid har lyst til å spørre statsråden om, er hva det ligger i det som står i proposisjonen om at det vil bli gjennomført tiltak for å begrense strømforbruket i offentlige bygg. Det kunne vært interessant å få høre hva statsråden og departementet konkret legger opp til for å få en rask effekt av å få redusert strømforbruket i offentlige bygg.

Statsråd Jens Stoltenberg : La meg raskt bare kommentere spørsmålet om hva som blir gjort for å redusere strømforbruket i offentlige bygg.

       Det har for det første gått et brev fra meg til administrasjonsministeren, og deretter fra administrasjonsministeren til Statsbygg og til de ulike statlige etatene som er ansvarlig for bygningsmasse. Der ble det listet opp 10 punkter med konkrete tiltak til hvordan strømforbruket i offentlige bygg kan reduseres. Det handler bl.a om lavere innetemperatur, det handler om mer forsiktig bruk av innebelysning, det handler om å slå av lys i rom som ikke er i bruk, det handler om mer bevisst bruk i forhold til elektriske apparater, f.eks. PC-er og andre installasjoner som står på selv når det ikke er i bruk. - Det er altså 10 punkter som er konkret listet opp i det brevet.

       I tillegg ble det oversendt et vedlegg med - jeg mener å huske - noe slikt som 29 punkter, i hvert fall et veldig omfattende vedlegg som veiledning og informasjon, veldig detaljert og teknisk spesifisert til dem som er ansvarlig for driften av statlige bygg, altså de som er ansvarlig for fyring og belysning. Det dreier seg bl.a også om å begrense bruken av fasadebelysning.

       Et tilsvarende brev ble sendt fra kommunalminister Gunnar Berge til Kommunenes Sentralforbund, der man ber om tilsvarende tiltak i kommunene. Der har vi ikke samme mulighet til å sørge for at det blir gjort, for det er kommunale bygg, men de 10 punktene til tiltak og samme vedlegg er også oversendt til Kommunenes Sentralforbund, som man nå jobber med skal følge opp dette i forhold til kommunal sektor.

       Det er ulike anslag for hvor mye som kan spares av strømforbruket, men anslagene går opp mot 20 % gjennom ganske enkle tiltak. Det er med denne type beregninger som med andre typer beregninger, det er alltid heftet usikkerhet ved dem, men at det er betydelige mengder strøm som kan spares gjennom enkle tiltak, er ganske åpenbart. Og det følger vi nå opp både i forhold til statlige bygg og kommunale bygg.

       Bare en kort kommentar til om dette er et langsiktig problem eller et kortsiktig problem. Det jeg forsøkte å få fram, er at det er begge deler. Vi er blitt vesentlig mer sårbare for tørre år fordi den langsiktige og underliggende kraftbalansen er blitt strammere. Og når vi da i en strammere kraftbalanse opplever et tørrår, blir det denne type problemer som vi nå opplever. Det får vi rikelig anledning til å debattere når redegjørelsen skal debatteres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til denne saken, og debatten er avsluttet.

       (Votering, se nedenfor)