Carl I Hagen (Frp) : Jeg har egentlig ingen avvikende forslag til en enstemmig komiteinnstilling, men jeg hadde tenkt å komme med en litt generell anmodning til Regjeringen. Jeg har gått gjennom kommentarene fra Regjeringen til de private forslag som er oversendt uten realitetsvotering, slik de fremkommer i St.meld.nr.50.

       Jeg tror det ville vært interessant om Regjeringen i noe større grad, for å si det mildt, kunne bekjentgjøre sitt synspunkt på det konkrete innholdet i disse forslagene. For nesten samtliges del henviser Regjeringen til at den vil komme tilbake til det og det forslag i den og den andre sammenheng. Noe av hensikten med å sende forslag til Regjeringen til uttalelse, er jo å få en uttalelse om hva Regjeringen mener om selve innholdet, ikke bare når de skal behandle den, om ett eller to års tid, men hva man mener, på en måte tvinge Regjeringen til å ta stilling. Av og til, hvis det kommer tilbake i en melding innen relativt kort tid, er det greit at man viser til det, men når man gjør det nesten i alle sammenhenger, syns jeg at dette instituttet med å oversende forslag blir lite virkningsfullt. Så det første er en anmodning til Regjeringen om man kunne si om man er enig eller uenig i selve forslaget istedenfor bare å si at det skal bli behandlet sånn og sånn.

       Så er det et par spørsmål til konkrete ting. Forslag nr. 4 er et forslag fra meg om å etablere et offentlighetsombud og et offentlighetsråd til å føre tilsyn og kontroll med at offentlighetsloven etterleves, og der står det at forslaget vil bli behandlet i stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet som Regjeringen har under arbeid. Den offentlighetsmeldingen har Regjeringen som organ hatt under arbeid veldig, veldig, veldig lenge. Jeg kunne tenke meg å spørre representanten for Regjeringen: Når er nå planen at offentlighetsmeldingen kommer til Stortinget? Vil det skje som opprinnelig planlagt nå i høst, eller har det skjedd noen endringer i tidspunktet, som følge av regjeringsskiftet?

       Når det gjelder forslag nr. 9, der Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av gruppesøksmål, svarer Justisdepartementet i et brev datert 30. juli 1996 at spørsmålet om gruppesøksmål skal tas opp i et nytt utvalg som Regjeringen tar sikte på å oppnevne så snart som mulig. Det sa man altså i et brev 30. juli 1996, og videre at:

« Utvalget vil få som sin første oppgave å vurdere innføring av nye regler om gruppesøksmål. »

       Mitt spørsmål er: Er dette utvalget som i juli skulle oppnevnes « så snart som mulig », oppnevnt? Og er det da i gang med arbeidet om gruppesøksmål?

       Når det gjelder forslag nr. 10, « Stortinget ber om strenge tilleggsstraffer for fanger som rømmer fra fengsler », sier Justis- og politidepartement i et brev datert 30. juli 1996:

« Forslaget vil bli vurdert i forbindelse med den fremtidige revisjon av fengselsloven og i forbindelse med det pågående arbeid med revisjon av straffeloven. »

       Mine spørsmål blir da: Når er arbeidet med revisjon av straffeloven planlagt ferdigstilt? Og når vil arbeid med en fremtidig revisjon av fengselsloven bli iverksatt?

       Rent generelt tror jeg det hadde vært klargjørende for den politiske debatt om Regjeringen i noe større grad kunne ta stilling til realiteten i de forslagene som sendes over til uttalelse, og ikke bare vise til at de vil bli behandlet på et eller annet senere tidspunkt i en eller annen forbindelse.

Statsråd Jens Stoltenberg : Det første spørsmålet representanten Hagen stilte, var knyttet til om Regjeringen i større grad kunne ta stilling til realiteten i spørsmålene og ikke bare vise til hvordan de skal behandles og håndteres.

       Nå er det jo slik at de spørsmålene og de sakene som tas opp og oversendes, er vanskelige, krevende og viktige saker, og derfor er Regjeringen opptatt av at det skal være en ordentlig og ryddig saksbehandling. Ofte er det også spørsmål knyttet til saker som Regjeringen har et arbeid med, enten gjennom offentlige utvalg, i arbeidet med stortingsmeldinger eller på andre måter, og da ville det være galt av Regjeringen om den fravek den grundige saksbehandlingen som det er lagt opp til i de ulike sakene, og ta konklusjoner på forskudd før de prosessene er gjennomført. Man kan selvfølgelig ha ulike meninger om tempoet i de prosessene og om prosessene er for grundige, eventuelt for omstendelige, men at Regjeringen må ha en mulighet til å vise til hvordan de ulike sakene håndteres, og avvente med å komme med konklusjoner til saksbehandlingen er ferdig, mener jeg er et greit og ordentlig opplegg i forhold til de sakene som er oversendt, og som er svaret på de private forslagene fra storting og odelsting.

       Det er også i og for seg svaret i forhold til de tre konkrete sakene som representanten tar opp, offentlighetsmeldingen, gruppesøksmål og strengere tilleggsstraffer. Regjeringen viser til hvordan disse sakene håndteres, og det er det som er svaret. Man får så den endelige vurderingen av hva Regjeringen mener om substansen i de enkelte sakene når de ulike dokumentene og de ulike saksforberedelsene er gjennomført. Og den vurderingen at det her er en saksgang som Regjeringen holder på med, og som skal lede ut i konklusjoner, er en vurdering som komiteen deler. Så vidt jeg skjønner, er det her en enstemmig komite som sier i sine merknader:

« Komiteen konstaterer at meldingen er tilfredsstillende i den forstand at det er redegjort for oppfølgingen av alle de oversendte forslag. Komiteen viser til tidligere praksis ved behandling av denne årlige meldingen, og tar ikke stilling til innholdet i departementets svar. »

       Det er i og for seg svar på de konkrete spørsmålene, at det ikke er i denne meldingen vi skal redegjøre for hva vi mener om lengre straffer eller gruppesøksmål eller offentlighetsmelding. Her redegjør vi for hvordan vi håndterer de sakene, og så kommer vi i tur og orden tilbake til dem.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, sjå side 607)