Carl I Hagen (Frp) (ordfører for saken):

       Riksrevisjonen la den 18. juni 1996 frem Dok.nr.3:08 (1995-1996), Riksrevisjonens antegnelse vedrørende kontrollen og den overordnede styring med fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift.

       Det fremgår av dokumentet at innkrevingen av skatter til stat, kommune og fylkeskommune, samt avgiftene til folketrygden, foretas av de kommunale skatteoppkrevere - kemner- og kommunekassererkontorene - som faglig er underlagt Finansdepartementet og Skattedirektoratet, mens den enkelte kommune har det administrative ansvar. Finansdepartementet og Skattedirektoratet har ansvaret for den overordnede styringen av denne fellesinnkrevingen. For 1996 omfattet dette totalt ca 217.000 mill. kr, hvorav kommunenes andel utgjør ca en tredjedel av provenyet.

       Riksrevisjonen har i 1994-95 gjennomført en undersøkelse av kontrollen med fellesinnkrevingen ved 26 større kemner- og kommunekassererkontorer. Formålet med undersøkelsen har vært å klarlegge hva kommunerevisorene og skattefogdene har gjort for å påvirke arbeidet med fellesinnkrevingen, samt klarlegge eventuelle forskjeller mellom kommunerevisors og skattefogdens vurdering av innfordringen. Det var videre et mål å vurdere den overordnede styring av arbeidet med fellesinnkrevingen samt kartlegge hvilke tiltak Finansdepartementet og Skattedirektoratet har iverksatt for å få redusert restansene i kommuner med store restanser.

       Denne undersøkelsen har da medført antegnelser og dette dokumentet som Stortinget i dag har til behandling.

       Det er en enstemmig komite som har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse påpeker at fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift, herunder kontroll og styring, i for liten grad har vært underlagt en overordnet styring og kontroll. Komiteen er klar over at området kjennetegnes av en komplisert arbeids- og ansvarsfordeling. Komiteen vil imidlertid presisere at nettopp dette burde ha skjerpet myndighetenes krav til overord-net styring og kontroll, og finner derfor de avdekte forhold i Riksrevisjonens undersøkelse alvorlig. Komiteen finner det også svært lite tilfredsstillende at manglende overordnet styring og kontroll kan ha ført til at offentlige midler ikke har blitt forvaltet på best mulig måte.

       Jeg vil også få lov til å legge til at når det gjelder nettopp innkreving av skatter og avgifter, er dette et område hvor det offentlige forlanger og forventer ganske nitid nøyaktighet hos skattytere og dem som innbetaler avgifter, altså fra næringslivet. Det burde være et ekstra ønske at man, når man selv forventer en nitid nøyaktighet hos dem man krever inn skatt og avgift fra, også passer på med den samme nitide nøyaktighet i sin egen arbeidsutøvelse.

       Komiteen har også registrert at den kommunale skatteoppkreverfunksjonen er ulikt organisert. Videre registrerer vi at innfordringen i sammenlignbare kommuner med hensyn til ressursbruken har vært ulik, og skattytere kan ha blitt ulikt behandlet alt etter hvilken kommune de skatter til. Komiteen finner det svært uheldig at det har vært så vidt store variasjoner mellom sammenlignbare kommuner med hensyn til ressursbruken til innfordringen, og at dette kan ha ført til ulik behandling av skattytere kommunene imellom.

       Vi ser positivt på at det er iverksatt tiltak, og at det vil bli utredet og planlagt ytterligere forbedringer av fellesinnkrevingen av skatter og folketrygdavgift. Vi forutsetter at de iverksatte og planlagte tiltak vil styrke statens faglige styring av fellesinnkrevingen og statens tilsyn. Komiteen forutsetter videre at det for fremtiden løpende skjer en kritisk vurdering av ordningen, slik at fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift blir forvaltet på best mulig måte.

       Vi har merket oss at departementet også mener at staten som faglig overordnet bør kunne stille resultatkrav som i større grad er forpliktende for kommunene enn hva tilfellet er i dag. Vi støtter dette syn og forventer selvsagt også at departementet følger det opp i arbeidet med fellesinnkrevingen videre.

       Det er en enstemmig komite som slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon, nemlig at dette er et område som er « Til observasjon ». Det betyr at Stortinget senere vil kunne komme tilbake til oppfølgingen av det Riksrevisjonen her har hevdet i sin antegnelse.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, sjå side 607)

      
Edvard Grimstad inntok her presidentplassen.