Johan J Jakobsen (Sp) : Jeg ser i forslagsstillerens begrunnelse for Dok.nr.8:16 at det er « behov for en korrekt framstilling av den såkalte « Fideco-saken » med en uttømmende beskrivelse av den befatning som nåværende statsråd Terje Rød-Larsen hadde med saken i ulike faser av hendelsesforløpet ».

       Vi kan se på det konkrete forslaget og stille det opp mot det statsministeren ifølge Arbeiderbladet sa på sin pressekonferanse i går:

« Partiene på Stortinget har bedt om en redegjørelse fra Rød-Larsen. Det skal de få, også med den dokumentasjon som Rød-Larsen og advokatene sitter på. »

       Så langt jeg kan se, vil den forsikring som er gitt fra statsministerens side, fullt ut dekke det behov som forslagsstilleren har reist i sitt Dok.nr.8-forslag. Jeg vil si det sterkere: Jeg syns forslagsstilleren langt på vei har oppnådd det han var ute etter gjennom sitt Dok.nr.8-forslag, ved at statsministeren nå har forsikret om at partiene i Stortinget vil få en redegjørelse i tråd med det forslaget går ut på.

       På bakgrunn av den forsikring som statsministeren gav i går, vil jeg finne det naturlig at forslaget ble trukket. Hvis forslaget blir opprettholdt, finner jeg det vanskelig å stemme for forslaget på bakgrunn av at det nå faktisk er dokumentert og forsikret fra Regjeringens side at det vil komme en slik redegjørelse til partiene i Stortinget. I så fall vil jeg anbefale Senterpartiets representanter i salen å stemme mot forslaget.

Erling Folkvord (RV) : Denne saka handlar veldig mykje om korfor Thorbjørn Jagland valde ikkje å praktisere openskap om fakta i Fideco-saka. Dei siste vekene har ulike aviser trekt fram stadig fleire enkeltopplysningar som tyder på at det er ein middels skattefiksar Thorbjørn Jagland har peika ut til å vere sjefsplanleggar i Regjeringa. Mange vil nok likevel meine at den slags er så vanleg i eit visst sjikt av rike og grådige businessfolk at det ikkje er noko å bry Stortinget med.

       Det er statsministeren si handtering av opsjonssaka nå i ettertid som er hovudårsaka til at RV for ei veke sia sette fram eit forslag om at Regjeringa må kome med ei skriftleg utgreiing. Like etter regjeringsutnemninga fekk jo folket klar beskjed frå statsminister Thorbjørn Jagland i fleire fjernsynssendingar om at det berre var nokre « småfeil » det Rød-Larsen hadde gjort i Fideco-saka. Det var ei viktig melding frå den nye statsministeren, ei melding med signaleffekt til folket.

       Fideco-saka vart til rundt det uoversiktlege FAFO-miljøet, der politikarar, administratorar, mediefolk og ekspansjonslystent næringsliv møttest - og møtest. Her kunne f.eks nøkkelpersonar frå oljeselskapet Shell treffe ein ven eller kompis som var på beste uformelle og fortrulege talefot med enkelte av dei sentrale arbeidarpartipolitikarane. I startfasen til Fideco-fiaskoen var Shell i ein spesiell situasjon. Oljegiganten Shell var da under hardt internasjonalt press, fordi Shell vart skulda for å levere smørjeolje til apartheidmaskineriet i Sør-Afrika. Samtidig var Shell sugen på å oppnå rettar til å vinne ut olje og gass langs norskekysten. Kort sagt: FAFO var og er eit miljø der norsk og internasjonal statsmakt og pengemakt møtest på diskret vis, utan plagsamt innsyn og utan kontrollrutinar.

       For Rød-Larsen vart Fideco-episoden riktig gullkanta. Som uerfaren japp hadde han tatt opp eit rådyrt millionlån for å kjøpe ein aksjepost som vart meir verdilaus for kvar veke som gjekk. Det vart snart klart for han at om han nå selde aksjeposten sin i Bird, ville han få så lite igjen at han likevel ville sitte igjen med hundretusenar i gjeld. Han var slik sett i omtrent same situasjon som ein del av dei som i omtrent same perioden kjøpte såkalla byfornya leilegheiter på austkanten i Oslo til feil tidspunkt. Mange av dei vart sittande igjen med gjeld, men utan leilegheit. Men dei kunne ikkje trekke i dei usynlege trådane til makt og kapital som FAFO-miljøet er stint av.

       Dagens debatt og vedtaking av RV sitt forslag er nødvendig fordi statsministeren heilt til i går nekta hardnakka for at Regjeringa må legge fram ei skriftleg framstilling av alle Fideco-fakta. Johan J Jakobsen refererte frå ein pressekonferanse i går, slik den går fram av Arbeiderbladet. Eg er einig med Johan J Jakobsen i at det er oppnådd ein del ved at statsministeren dagen før denne stortingsdebatten ser seg nøydd til å kome med ei utsegn på ein pressekonferanse som etter avisskildringar inneheld omtrent det same som det Raud Valallianse foreslår i dag. Men eg må seie at eg synest det blir litt spinkelt berre å akseptere ein slik kommunikasjon mellom storting og regjering via pressekonferansar.

       Rød-Larsen sjølv har avgrensa seg til å spreie eit referat frå førsteinnlegget han heldt på ein pressekonferanse 15. november. Dessutan har han tydelegvis hyra forskjellige advokatar som samla sett ordlegg seg så formalistisk og så rundt grauten at dei snarare svekker enn styrker Rød-Larsen sitt truverd. Eg har lese dei utgreiingane, da eg omsider fekk dei i går kveld. Men for å seie det enkelt: Ein mann som betalar advokatar for å forfatte slike « rundt grauten »-skriv, har noko å skjule. For viss det ikkje var noko Rød-Larsen og Jagland ville skjule, ja, da hadde dei sjølvsagt lagt alle kort på bordet med ein gong.

       Raud Valallianse meiner ikkje at statsrådar skal levere verken økonomisk eller annan vandelsattest for heile sitt tidlegare liv. Det bør vere greitt nok at ein statsråd har drive på med saker og ting i fortida som går på tvers av det han eller ho står for i dag. Å forandre seg og skifte standpunkt og praksis er absolutt ei grei sak og skal halde fram med å vere det. Men i den grad det handlar om åtferdsendringar som har noko å seie politisk, må vedkomande statsråd sjølv, eller statsministeren, seie ope frå om kva det handlar om. Full openskap om fakta frå statsministeren vil reinske lufta frå første dag. Viss dei vel å vere tause, og vel smålyging og finurlege, men kostbare advokatpressemeldingar i staden for å vere opne om fakta og ta eit sjølvkritisk oppgjer med eventuelle tidlegare feil, ja, da ender dei opp akkurat der Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen er i dag. Statsminister Jagland har vist at det han seier om « åpenhet », berre er munnsvær, når det handlar om ei vanskeleg sak der det er bruk for å praktisere den openskapen han ofte snakkar om. Da blir det ingen praksis, da blir det berre ord.

       Da vil det først og fremst vere ei problemstilling som blir hengande fast ved statsråden som skal planlegge Jaglands såkalla norske hus: Kjem han til å bruke like lurvete metodar som samfunnsplanleggar som dei det ser ut til at han brukte som skatteplanleggar?

       I RV meiner vi også at veljarane har krav på få vite kva det er for noko, det statsministeren reknar som « småfeil ». Det er det at statsministeren er taus, som gjer at det er riktig og nødvendig at Stortinget nå pålegg Regjeringa å kome med ei fullstendig skriftleg utgreiing. Dersom ikkje statsministeren hadde vore taus, hadde forslaget vore heilt unødvendig. Eg tviler på at folk flest etter alt som har skjedd dei siste par vekene, vil ha sansen for eventuelle parlamentariske eller formalistiske argument for å stemme mot å krevje klar tale frå Thorbjørn Jagland.

       Elles har eg oppfatta ut frå samtalar med folk at ein ting som mange lurer på utafor Stortinget, er følgjande: Når Thorbjørn Jagland så lenge og så sterkt har meint at opsjonar er eit uvesen, korfor har han då trekt dette uvesenet inn i regjeringa si?

       Eg skal til slutt berre nemne åtte spørsmål som Thorbjørn Jagland må gi korrekte svar på i den kommande utgreiinga:

       Sitatet er henta frå pressekonferansen, men det er av statsråden sjølv distribuert til stortingsgruppene som ein del av ei sannferdig utgreiing.

       RV meiner at viss ikkje Thorbjørn Jagland kan svare eit eintydig, dokumentert, uomtivsteleg nei på m.a. desse spørsmåla, blir han ståande igjen som statsministeren som gjorde ein middels skattefiksar til planleggingsminister. Det er statsministeren sine svar som kjem til å avklare det.

       Eg tek så opp RV sitt forslag, som er inntatt i dokumentet, og som er følgjande:

       « Stortinget ber Regjeringa utarbeide en redegjørelse om det sakskomplekset som nå kalles « Fideco-saken » og bl.a beskrive den befatning nåværende statsråd Terje Rød-Larsen hadde med sakskomplekset i ulike faser av hendelsesforløpet. »

       Nå har statsministeren og lederen i Arbeiderpartiet bekreftet at det vil bli en slik redegjørelse gjort tilgjengelig. Jeg regner med at hans kommentarer til den redegjørelsen også etter hvert vil være tilgjengelig. Da synes jeg at forslaget fra Folkvord burde vært trukket, særlig når også hans hovedanliggende og hovedbegrunnelse for forslaget, nemlig selv å holde et prosedyreinnlegg om saken, har blitt oppfylt. Det er jo nettopp holdt! Jeg er enig med representanten Jakobsen i at forslaget derfor burde vært trukket. Når det ikke er det, vil jeg råde Høyres gruppe til ikke å stemme for forslaget.

       Jeg legger også til en annen begrunnelse enn den jeg allerede har gitt, nemlig at det er viktig her å holde på en del formelle forhold. Fra Høyres gruppe kan vi ikke på det nåværende tidspunkt se at dette er en stortingssak. Jeg understreker på det nåværende tidspunkt - her kommer stadig nye opplysninger frem. Det innebærer selvfølgelig ikke at spørsmål som denne saken har reist, både spørsmålet om samrøre mellom myndighetspersoner og oljeselskapene og statsministerens håndtering av saken i ettertid, en gang kan bli reist også i stortingssammenheng. Men de spørsmål som representanten Folkvord har bedt om blir reist i Stortinget på det nåværende tidspunkt, ser ikke vi noe grunnlag for å gjøre til en stortingssak. På denne bakgrunn råder jeg Høyres gruppe til å stemme mot representanten Folkvords forslag.

Kjellbjørg Lunde (SV) : Statsråd Terje Rød-Larsen sitt engasjement i det som i ettertid blir kalla Fideco-skandalen og hans opsjonsavtale i den samanhengen, er først og fremst - først og sist kanskje òg - hans eige og statsminister Jaglands ansvar og problem.

       I utgangspunktet er ikkje dette ei sak for Stortinget korkje reelt eller formelt. Det gjeld både dei kritikkverdige tilhøva ved planleggingsministeren si aktive deltaking i jappeeventyret på 1980-talet og hans lite heldige handtering av saka då dette blei fokusert i samband med at han fekk eit så framståande tillitsverv som statsråd og planleggingsminister.

       SV har frå fyrste stund rådd statsråden til å legge alle korta på bordet og medverke til at alle fakta kunne kome ope fram, for snarast å kunne få kartlagt alle sider ved statsråden sitt engasjement i den gamle Fideco-saka, sjølvsagt for at ålmenta og vi alle kunne ha eit betre grunnlag for å oppfatte om han kunne ha tillit på bakgrunn av at han hadde fått dette store ansvaret og den ansvarsfulle jobben han no har i Regjeringa. Ikkje minst i forhold til folk flest og ålmenta er dette viktig.

       Som vi no har høyrt, har statsministeren bedt Rød-Larsen om å medverke til dette. Det skjedde visst i samband med sentralstyremøtet i Arbeidarpartiet i går.

       Eg synest dette bør skje så raskt som mogleg, og vi i SV meiner også at det er naturleg at statsministeren gjev sitt syn til kjenne så klårt at det heller ikkje er nokon tvil om ansvarstilhøva i den samanhengen.

       På denne bakgrunnen vil heller ikkje eg rå SV si gruppe til å stemme for forslaget frå Folkvord. Eg meiner at ansvaret er der det er, og at det er statsministeren og statsråden som har ansvar for å opplyse oss og folket om alle sidene ved saka og ta konsekvensane av det.

Solveig Sollie (KrF) : Kristelig Folkeparti er ikke innstilt på i dag å gå inn i sakens realiteter vedrørende Fideco-saken.

       Den 20. november sendte Kristelig Folkepartis stortingsgruppe et brev til statsråd Terje Rød-Larsen, og den 21. november fikk vi svar tilbake. Så langt var vi fornøyd med svarene, men det kommer stadig fram nye opplysninger. Oslo ligningskontor har jo nå saken, og vi avventer resultatet av det arbeidet som der foregår. Dessuten har det også blitt kjent, slik som det er sagt tidligere i debatten, at statsminister Jagland har bedt Rød-Larsen gi en redegjørelse om denne saken.

       Kristelig Folkeparti regner med at det i fortsettelsen av denne saken blir vist stor åpenhet, noe vi ikke har vært særlig tilfreds med hittil.

       Egentlig hadde det vært et ønske også fra Kristelig Folkeparti at dette forslaget hadde blitt trukket. Men når det ikke gjøres, vil jeg anbefale Kristelig Folkepartis stortingsgruppe å avvise forslaget fra Erling Folkvord i dag.

Tom Thoresen (A) : Jeg ønsker ikke å gå inn på realitetene i den såkalte Fideco-saken slik den foreligger for Stortinget nå. Derfor ønsker jeg heller ikke å gå inn på de beskrivelser og karakteristikker som representanten Folkvord akkurat hadde. Jeg viser til at statsministeren på sin pressekonferanse i går, som er gjengitt i en del aviser i dag, opplyste at han har bedt statsråd Rød-Larsen om å gi en fullstendig redegjørelse for partiene på Stortinget. Jeg viser også til at det for Stortingets spørretime i morgen foreligger et par spørsmål som berører sider ved dette sakskomplekset.

       På dette grunnlag vil jeg, i likhet med bl.a representanten Jakobsen, anta at forslaget burde kunne trekkes. Det later åpenbart ikke til å være tilfellet. Derfor vil jeg anbefale Arbeiderpartiets gruppe å stemme mot det.

       Jeg antar videre at de undersøkelser som nå er satt i gang bl.a i forhold til Oslo ligningskontor, og den redegjørelsen som statsministeren viste til i går, fullt ut vil klarlegge fakta i saken for Stortingets partier.

Carl I Hagen (Frp) : Denne saken har veldig mange forskjellige sider. I likhet med flere av de øvrige talere vil jeg også understreke at det er viktig for Stortinget å passe på at det som skal behandles i Stortinget, er det som hører hjemme i Stortinget, og det som eventuelt skal behandles av andre myndigheter, er det som hører hjemme der.

       Rent politisk er søkelyset også nå satt på Regjeringens troverdighet og tilliten til Regjeringen, når den til å begynne med varslet så sterk interesse for åpenhet. Det har flere tidligere talere også nevnt. Det er noe merkverdig at en statsråd til de grader blir utilgjengelig for spørsmål fra media og skyver advokater foran seg, som så etter to dager er like utilgjengelige og lukkede som den statsråd de ble sendt ut i krigen for å forsvare, har vært. Så spørsmålet om åpenhet er noe jeg tror Regjeringen generelt må ta meget alvorlig.

       Det som ikke, til å begynne med i hvert fall, hører hjemme i Stortinget, er de deler av denne saken som andre og til dels uavhengige myndigheter har ansvaret for. Jeg tenker f.eks på ligningsvesenet, som har ansvaret for behandling av alle enkeltmenneskers skattesaker. Stortinget skal ikke blande seg inn i slik behandling av skattesaker, med mindre det skulle komme en berettiget mistanke om en uakseptabel forskjellsbehandling av enkeltskattytere på uakseptabelt grunnlag.

       Likeledes skal ikke Stortinget behandle eventuelle lovbrudd. Det er det påtalemyndigheten som skal gjøre. Det være seg både § 266 og § 274 i straffeloven, som det tilligger Økokrim å vurdere i denne saken. Det er først i det øyeblikket Økokrim eventuelt ikke gjør jobben sin, og det blir en berettiget mistanke om en uakseptabel forskjellsbehandling at Stortinget eventuelt kunne komme inn i bildet, fordi Stortinget har et overordnet ansvar når det gjelder å se til at statsforvaltningen opptrer i henhold til lover og regler og ikke begir seg inn på en uakseptabel forskjellsbehandling. Det er denne siste delen som jeg har tillatt meg å stille spørsmål om, og som jeg også har tillatt meg å foreslå at kontrollkomiteen skulle foreta visse forundersøkelser om, nemlig om det har vært eller er tendenser i vår forvaltning til at det tas for mye hensyn til det som ofte kalles Ap-nettverket, og om det er samrøre mellom personer i det som omtales som Ap-nettverket, og formelle myndighetspersoner i regjering og statsforvaltning.

       Jeg tror derfor at det ville vært meget klokt om statsminister Jagland nå relativt raskt sørget for at det han sa på sin pressekonferanse i går, der han varslet en redegjørelse, ble fulgt opp. Nå er det slik at Stortinget vanligvis ikke skal ta sine informasjoner bare fra pressen. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiets parlamentariske leder nå bekreftet de uttalelsene som statsministeren kom med i går. Men jeg må få lov til å si at jeg synes det hadde vært mer i samsvar med Regjeringens erklærte åpenhetslinje om statsminister Thorbjørn Jagland i dag i denne debatt hadde sagt fra Stortingets talerstol, som informasjon til Stortinget, at det ville komme en redegjørelse, og ikke slik at vi måtte se det på nyhetene og lese det i avisene og få det fra Arbeiderpartiets parlamentariske leder. Hadde statsministeren virkelig ment alvor med sin åpenhetslinje, ville han vært her i dag og gitt Stortinget de informasjoner som han har gitt på en pressekonferanse.

       Det har vært nevnt hvilke spørsmål som bør besvares i en slik allmenn redegjørelse. Det er mange kloke og gode spørsmål, ti stykker i alt, i Arbeiderbladet i dag som burde bli dekket av den redegjørelse som kommer. Så vil jeg også få lov til å føye til et spørsmål. Når Terje Rød-Larsen på sin pressekonferanse, som partigruppene har fått en skriftlig kopi av, hevdet at han kjøpte aksjer for 10 kr stykket til markedsverdi og solgte dem for 160 kr til markedsverdi. Jeg har gått gjennom regnskapene til dette selskapet for 1985, 1986, 1987 og 1988 og skulle gjerne se om han kunne redegjøre for hva som i all verden skjedde fra mars 1986 til desember 1986 som gjorde at markedsverdien av dette selskapet ble sekstendoblet i denne åtte måneders perioden. Regnskapene og årsberetningen viser at tingene gikk bare fra vondt til verre. Hvordan markedsverdien, som han selv hevder han har kjøpt og solgt til, kunne ha endret seg, er fullstendig ubegripelig når man ser på regnskapet og årsberetningen for det angjeldende selskap.

       Når det gjelder forslaget til Folkvord, viser jeg til det flere andre talere har sagt, og råder vår gruppe til å stemme imot. Det er et altfor generelt forslag. Det vil gripe inn i mange andre aspekter som det ikke på det nåværende tidspunkt tilligger Stortinget å blande seg opp i. Jeg synes det ville være naturlig, og tar det som en ren selvfølge, etter at statsministeren i går, nå bekreftet av Arbeiderpartiets parlamentariske leder, lovet en grundig redegjørelse med dokumenter, at aksjeprotokollen som viser når Terje Rød-Larsen eide aksjer i Fideco, er vedlagt denne redegjørelsen som helt sentral dokumentasjon for eventuelt å kunne tilbakevise påstander i media om at han aldri har eid aksjer i dette selskapet, og han derfor - hvis det skulle være riktig - har gitt meget, meget usanne opplysninger. Jeg vil få lov til å understreke at når statsministeren varsler at alle dokumenter skal vedlegges, er selvsagt både aksjeprotokollen og prospektet for aksjeutvidelsen i selskapet sentrale dokumenter som kan oppklare viktige poenger i saken.

Lars Sponheim (V) : Det er vel åpenbart for alle at Regjeringen har et problem, men det er vel ikke åpenbart at Rød-Larsen-saken har brakt et så stort problem inn i forholdet mellom storting og regjering at det krever en formalbehandling i Stortinget på grunnlag av det forslaget Folkvord nå har satt fram. Det standpunktet er båret fram av flere talere.

       Men det er slik at Regjeringen og tilliten til statsråd Rød-Larsen er avhengig av at det blir en avklaring i forhold til samfunnsdebatten og opinionen generelt. Så langt synes jeg det er tilfredsstillende det statsministeren nå har lovet pressen og partigruppene i Stortinget som aktører i denne samfunnsdebatten, at vi skal få en skriftlig redegjørelse.

       Ellers må det sies til slutt at det kan være grunnlag for å si at med det prosedyreinnlegget Folkvord holdt i stad i denne saken, som vel delvis var rettet mot Stortinget og delvis mot opinionen utenfor Stortinget, har representanten Folkvord vært særdeles mer heldig med sin pressekonferanse i Fideco-saken enn den aktuelle statsråden har vært med sin pressekonferanse og sitt informasjonsarbeid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om saken er dermed avsluttet.