Siri Frost Sterri (H)
(ordfører for saken):

       Det er en enstemmig innstilling jeg som saksordfører har gleden av å legge frem for Stortinget.

       Dette er en sak Stortinget virkelig har behandlet med rekordfart. Saken ble lagt frem i statsråd den 1. november, og i kveld, den 28. november, vil forhåpentligvis Stortinget fatte sitt vedtak som gjør at avtalen kan underskrives fra norsk side. Dette har skjedd i en travel budsjettid. I den grad man kan tolke noe ut av det, måtte det være at også Stortinget i høyeste grad betrakter dette som en svært viktig avtale som vi ønsker å bidra til skal komme i havn.

       Jeg er glad for å kunne gi ros til Regjeringen - det skjer selvfølgelig dessverre så altfor sjelden - i denne saken. Med fare for at dette kan utarte til den reneste takk for maten-tale, ber jeg likevel utenriksministeren om også å overbringe utdanningsministeren komiteens uttrykk for tilfredshet med vel utført arbeid som har ført frem til den avtalen som i dag skal godkjennes.

       Vi vet at det har ikke bare vært enkelt det arbeidet som har gått forut. Ikke minst spørsmål knyttet til økonomiske konsekvenser har det vært vrient å få enighet om. Etter mitt skjønn har man funnet frem til en omforent løsning som burde være god for alle landene, og den bekrefter vel at viljen til å få avtalen igjennom, har vært stor fra alle de nordiske landenes side.

       Avtalen om adgang til høyere utdanning i Norden på like vilkår med landets egne utdanningssøkere er nok et viktig bidrag som bekrefter at det nordiske samarbeidet stadig utvikles og åpner for nye muligheter og perspektiver. Den viktigste utfordringen for å kunne få en ordning på varig basis når det gjelder høyere utdanning, er, slik jeg ser det, at avtalen følges opp på en slik måte at alle de nordiske landene opplever avtalen som god for sitt eget lands ungdoms muligheter og ønske om å studere i et av de nordiske nabolandene.

       Norske studenter har lange tradisjoner for å studere utenlands, og vi har et ganske godt apparat for å spre informasjon og bistå med praktisk hjelp. Ikke minst viser jeg til ANSA, som er en viktig samarbeidspartner for våre egne myndigheter, og som sikkert også vil kunne bistå med sitt apparat når det gjelder å spre opplysning om denne avtalen. Men like viktig må det være å se til at alle norske utdanningsinstitusjoner i praksis åpner for opptak av nordiske studenter på linje med norsk ungdom. Jeg tror derfor at informasjon både til institusjonene og fra institusjonene er svært viktig, og jeg regner med at Utdanningsdepartementet vil føle et særlig ansvar for å følge opp akkurat denne siden.

       Aller viktigst må det være at gjennomføringen av et felles nordisk opptaksområde i Norden blir reell og ikke bare prinsipiell. Med andre ord: Måten avtalen blir etterlevd på, vil være svært viktig. Her kan det være flere skjær i sjøen, bl.a det å sikre at vitnemål fra ulike nordiske land blir konvertert, og også det å få til en gjensidig godkjenning av utdanning fra de andre nordiske landene. Innstillingen viser at nettopp dette har opptatt komiteen. Det fremgår av de spørsmål vi hadde, og de svar vi har fått fra utenriksministeren - som vi denne gangen har valgt å ta inn som en del av innstillingen. De svar vi har fått, er så langt tilfredsstillende, og med et høyt engasjement fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets side lover det godt for de nye mulighetene denne nordiske samarbeidsavtalen åpner for nordisk ungdoms adgang til høyere utdanning.

       Jeg vil varmt anbefale innstillingen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

      
Edvard Grimstad gjeninntok her presidentplassen.