Eirin Faldet (A)
(ordfører for saken):

       Når nyttårsklokkene ringer inn det nye året, kan vi se tilbake på året 1996 som et historisk år. 1996 er det året der det er skapt flest arbeidsplasser siden krigen. Hele 65.000 arbeidsplasser har vi skapt i år. Det er noe å være stolt av, men vi skal allikevel ikke stikke under stolen at vi fremdeles har mange ledige, ja altfor mange ledige. 97.000 er fremdeles uten noen form for jobb eller arbeidsmarkedstiltak. Og hele 6 % av arbeidsstokken er enten på tiltak eller helt ledige. Samtidig ser jeg i Aftenposten i dag at det ved utgangen av november var hele 9.492 ledige stillinger her i landet. I visse bransjer og i visse deler av landet begynner mangelen på fagfolk å bli prekær. Hvordan skal vi få de ukvalifiserte i køen til å møte behovet for kvalifisert arbeidskraft? Det er en viktig problemstilling som reiser seg med større og større tyngde. Dette kommer til å bli hovedutfordringene på arbeidsmarkedet for 1997.

       Bedringen på arbeidsmarkedet de siste årene har medført en betydelig reduksjon i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak, og en tilsvarende nedtrapping av tiltaksnivået. Dette har bl.a ført til at økt andel av tiltakene har gått til prioriterte grupper, slik som ungdom og langtidsledige. Med det kuttet som denne sal hittil har gått med på når det gjelder arbeidsmarkedstiltakene, vil det føre til at kun et sted mellom 5.000 og 10.000 arbeidsmarkedstiltak neste år vil falle på de gruppene som ikke har noen form for garanti. Da må vi også ta med at vi fra før av har 97.000 helt uten noen form for tilbud.

       I det forslaget som komiteen har hatt til behandling, er det trukket fram to prosjekter, i Rogalandskommunene Hå og Randaberg, og forslagsstillerne ber om at slike prøveprosjekter blir en permanent del av arbeidsmarkedsetatens arbeid, slik at en, ifølge forslagsstillerne, sikrer en mer fleksibel bruk av midlene. Først vil jeg påpeke at arbeidsmarkedsetatens engasjement i de to prosjektene har skjedd i tråd med det eksisterende regelverk for de aktuelle arbeidsmarkedstiltakene som har vært gjennomført. Foruten de eksemplene som er nevnt i forslaget, vil en finne en rekke eksempler hvor bruk av tiltaksmidler innenfor de gjeldende reglene har bidratt til å bringe de ledige over i ordinært arbeid. Etter Arbeiderpartiets oppfatning tilsier derfor erfaringene fra prosjektene at tiltakene har vært tilstrekkelig fleksible. Her er det altså ingen grunn til å sprenge åpne dører.

       I forslaget legges det opp til en utvidelse av tiltaksverket for i større grad å dekke opp administrative kostnader. Dette vil gjøre tiltakene mindre målrettet og vil kunne bryte ned forutsetningene om egenandeler for arbeidsgiver ved bruk av tiltak. Derfor går flertallet i komiteen inn for å avvise dette forslaget.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Dersom dei ordningane som i dag finst innanfor arbeidsmarknadsetaten, hadde vore så fleksible som representanten Eirin Faldet her gjev uttrykk for, og fungert slik som ho beskriv det, hadde det vore heilt unødvendig med dette forslaget. Men bakgrunnen er at det både frå Hå og Randaberg og andre kommunar er eit ynske om at midlane kan brukast noko meir fleksibelt enn i dag - ikkje for å gjere ei ordning vanskelegare, meir innvikla eller meir kostnadskrevjande, heller ikkje for å ta frå arbeidsmarknadsetaten noko av det viktige arbeidet den gjer i dag, men for på ein betre måte enn no å samordna lokal kunnskap og erfaring med den erfaringa, den innsikta, den kunnskapen og dei midlane som arbeidsmarknadsetaten har til disposisjon.

       I Hå har det altså vore eit samarbeid mellom ulike kommunale instansar, Rogaland fylkeskommune, arbeidsmarknadsetaten og idrettslag. Det er ikkje mange personar som har vore innom denne ordninga, men det har medført at 14 av 20 etter to år har eit fast arbeid å gå til. Det betyr at dersom ein kunne overføra denne ordninga til nokon fleire kommunar som måtte vera interesserte i det, ville nokon fleire enn i dag hatt arbeid.

       Randaberg er eit heilt anna eksempel. Dei har altså hatt eit prøveprosjekt der arbeidskontoret i Stavanger delfinansierte tiltaka inntil 1. juli 1995, og ca 400 ungdomar har vore i kontakt med kulturetaten og blitt formidla vidare, nokre til arbeid, nokre til skulegang, nokre til attføring, nokre til AMO-kurs osv. - m.a. har denne praksisplassordninga vore ein medspelar. Men Randaberg ynskjer sjølv å vidareføra sitt prosjekt i samarbeid med arbeidsmarknadsetaten, og dei ynskjer at andre skal få del i dei erfaringane som dei har opp- arbeidd seg.

       Så seier representanten Eirin Faldet i dag at ordninga har vore god nok. Då må eg altså gjenta at dersom det hadde vore slik, hadde dette forslaget vore overflødig. Men det er viktig å understreka for det fyrste at den ungdomsgarantien som me i Stortinget innførte, forpliktar oss på ein spesiell måte til å tenkja ut nye løysingar for å fleire ungdomar i arbeid. Senterpartiet har levert viktige innspel i den samanhengen ved å føreslå ein ungdomsgaranti som er meir forpliktande enn den Stortinget vedtok. Me ynskjer ikkje at ungdomane skal gå seks månader ledige forut for arbeid, utdanning eller tiltak, og me føler då sjølvsagt eit spesielt ansvar for å fylgja opp.

       Så seier representanten Faldet at arbeidsmarknadstiltaka har blitt reduserte. Av innstillinga ser det faktisk ut som om det i seg sjølv er ein grunn for å ikkje kunna gå inn for dette forslaget. Det er interessant å sjå at dei overslaga som Stortinget har fått det siste året over behovet for arbeidsmarknadstiltak, ikkje stemmer med dei midlane som faktisk har vore brukte. Det kan tyda på at både stortingsfleirtalet og andre her har stilt nødvendige midlar til disposisjon til tiltaka i seg sjølv. Så kunne ein sagt at dersom Randaberg og Hå her ynskte å ha eigne ordningar for sine ungdomar og for sine ledige, står det dei fritt å ha det - isolert sett. Men så veit vi at det er noko som heiter kommuneøkonomi oppi dette, der kommunane sjølve må prioritera lovpålagde oppgåver, der dei føler at dei midlane som er stilte til disposisjon, ikkje er tilstrekkelege.

       Så har ein i denne situasjonen erfaringar som viser at ein faktisk kunne få fleire i arbeid og i tillegg spara midlar på område der ein i dag har utgifter, dersom ein var noko meir fleksibel. Eg forstår at dette forslaget kan opplevast som ein kritikk mot arbeidsmarknadsetaten. Det er ikkje meininga. Det er ikkje tvil om at det blir utført ei mengd med godt arbeid innan arbeidsmarknadsetaten. Men det er heller ikkje tvil om at dei frå tid til anna kjem til kort, ikkje minst når det gjeld å utnytta lokal kunnskap og kompetanse.

       Høgre har her etter mitt syn inntatt ei litt merkeleg haldning. Slik eg les merknadene deira, innser Høgre at det er behov for større fleksibilitet. Dei meiner til og med at « regelverket ikke må forhindre det lokale arbeidskontoret i å sette i verk tiltak ut fra et lokalt behov ». Når dei seier dette så sterkt, undrar det meg at Høgre ikkje kunne gå inn for det forslaget som ligg føre her, og som eg trur i sum ikkje på nokon måte vil føra til dei store omveltingane på denne sektoren, men som - slik dei involverte kommunane allereie har dokumentert - kunne føra til at endå fleire fekk arbeid.

       Eg vil ta opp det forslaget som ligg føre frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.

       Eirin Faldet (A) : Nå har Meltveit Kleppa og jeg litt forskjellig dialekt, men innholdet må bedømmes etter de ordene som blir sagt, ikke etter den myke dialekten.

       Først og fremst syns jeg det er ganske dristig av representanten Meltveit Kleppa å forlange større fleksibilitet, flere prøveprosjekter, mer til alt, når den samme representanten representerer et parti som går inn for å redusere arbeidsmarkedstiltakene.

       Behovet for fleksibilitet er til stede - ja. Det gjør da også arbeidsmarkedsetaten noe med! Regjeringen har derfor også gått inn for å gi Hå og Randaberg muligheten til disse prøveprosjektene. Jeg har også lyst til å si at den politikken som Arbeiderpartiet har ført i disse årene, til tross for massiv motstand fra Senterpartiet, har lykkes når det gjelder å få arbeidsledigheten ned. Til tross for det står representanten Meltveit Kleppa på denne talerstol og sier at nok er ikke nok.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Lat meg fyrst streka under at Senterpartiet har føreslått den ramma for arbeidsmarknadstiltak som etter våre utrekningar i høve til resten av vårt budsjettopplegg vil vera tilstrekkeleg. Representanten Eirin Faldet kjenner veldig godt til at vi har føreslått atskilleg meir til kommunane, noko som igjen vil føra til at fleire vil få fast arbeid der. Eg trur faktisk heller ikkje at ein kan ha unngått å leggja merke til at det er veldig mange av Arbeidarpartiet sine eigne folk ute, ikkje minst ordførarar, som gong etter gong har støtta Senterpartiet sine opplegg når det gjeld kommunesektoren, og gjer det òg i år. I tillegg veit representanten Faldet at det i vårt opplegg òg er inkludert atskilleg større innsats for å få fleire i arbeid i Fastlands-Noreg. Det er den sida.

       Eg synest faktisk at det er ganske oppsiktsvekkjande at det akkurat er den grensa som Arbeidarpartiet har rekna ut, som er den rette malen for arbeidsmarknadstiltak. Det er ikkje alltid det stemmer med dei faktiske forholda, og det trur eg representanten Faldet må ha oppdaga sjølv òg. Men det som vi drøftar i dag, er altså moglegheita for Hå og Randaberg til å gjennomføra vidare tiltak, som eg forstår Eirin Faldet òg synest er positive. Dersom ho er opptatt av at endå fleire skal få arbeid, forstår eg eigentleg ikkje kvifor det er meir viktig for henne å halda fram at arbeidsmarknadsetaten ikkje kan gjerast betre på noko felt. Det er altså meir viktig enn at fleire får arbeid.

Børre Rønningen (SV) : Eg er litt forundra reint ansvarleg sett over at Senterpartiet fremjar dette forslaget i den situasjonen me er inne i i dag, fordi det er på det reine at arbeidsmarknadstiltaka er under kraftig press, talet på plassar f.eks for 1997 er under nedbygging, og me skal hugse på at arbeidsmarknadstiltaka skal treffe mange av dei som har dei største problema i arbeidsmarknaden. I den samanhengen er det gjort undersøkingar ved fylkesarbeidskontor som viser at det ikkje er så lett for dei ledige å få jobb i offentleg samanheng. Dei blir ofte gåande veldig lenge og har problem med å kome i jobb. Og eg synest eigentleg at Senterpartiets opplegg her står i sterk kontrast til det som er generell retorikk i Senterpartiet, som går på at dei ynskjer å ha ein politikk for dei svake gruppene. Det er jo det me snakkar om her. Og rapportar, m.a. frå Trondheim kommune, viser at det kanskje er nødvendig med lengre periodar på tiltaka enn det me har i dag.

       Eg vil òg vise til at Senterpartiet står saman med SV om tiltak som i sterkare grad tar omsyn spesielt til dei langtidsledige. Stortinget har jo endra dagpengeordninga, og kommunalministeren har i brev til meg svara at han må sjå på omfanget av tiltaksposten før han kan lage konkrete tilbod til dei langtidsledige som har gått utan jobb to gonger 80 veker. Eg synest det er svært uansvarleg av Senterpartiet at dei ikkje fylgjer opp det dei eigentleg vil overfor dei svake gruppene. Me skal jo hugse på at om me ikkje gjer noko på dette feltet, får kommunane problem ved at sosialklientellet veks og sosialbudsjetta sprekk. Her er det ein samanheng.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : No synest eg det verkeleg er grunn til å spørja om representanten Børre Rønningen eigentleg har lese grunngjevinga for vårt forslag og har lytta til det eg sa i dag, når han påstår her at Senterpartiet med dette forslaget ikkje er interessert i å ta hand om svake grupper. Det er jo nettopp det som er poenget med dette forslaget. Her har både Hå overfor nokre av sine langtidsledige og Randaberg overfor ei mengd ikkje minst av sine ungdomar - dei som elles er vanskelege å fanga inn og få registrert og få vidare - vist eit opplegg som fungerer, og som dei ynskjer å vidareføre, og som dei meiner andre burde fått del i. Det er omsynet til svake grupper som gjer at dette forslaget er fremja.

       Så seier representanten Børre Rønningen noko anna interessant, som gjev meg ytterlegare grunn til å spørja: Har han berre sagt nei til dette forslaget utan å sjå nærare på det? Han seier faktisk at det er vanskelegare enn før for ungdom å få jobb i offentleg sektor. Det er da ikkje det som det er spørsmål om her, det er tvert om slik at i begge prosjekta har både ungdom og langtidsledige blitt formidla vidare til ei rekkje private arbeidsplassar i tillegg til nokre offentlege.

       Og lat oss minna kvarandre om til slutt at det blir brukt ca 20 milliardar kr til dagpengar, attføring og arbeidsmarknadstiltak. Då er det smått å setja søkjelyset på at Senterpartiet reduserer med nokre millionar, som faktisk både SV og Arbeidarpartiet sjølve seinare kjem etter og reduserer.

Roger Gudmundseth (A):

Det kunne være artig fra denne talerstolen å oppleve at Senterpartiet svarte på de spørsmål som de ble stilt, og ikke prøvde å snakke seg vekk fra dem. Jeg skal forsøke å gjøre mitt spørsmål så enkelt som overhodet mulig. Når Senterpartiet foreslår å redusere arbeidsmarkedsmidlene med 500 mill. kr og styrke kommuneøkonomien minst tilsvarende - jeg vet at det er mer penger, men i hvert fall med 500 mill. - har Senterpartiet oversikt over at det fins ledig arbeidskraft blant de arbeidsledige som er kvalifisert til å kunne konkurrere når det gjelder de kvalifikasjonskrav som kommunene etter hovedavtalen, tariffavtaler, er forpliktet til å utlyse stillingen etter?

       Punkt 2: Har Senterpartiet tillit til at Kommune-Norge forvalter disse midlene med tanke på å få ned arbeidsledigheten, når vi ser at bl.a. Oslo kommune nå sier opp alle tiltaksplasser?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Senterpartiet har som ein hovudregel både i denne debatten og i andre debattar at vi svarar på dei spørsmåla vi blir stilte. Og her lytta eg spesielt etter, fordi det er leiaren av Stortingets kommunalkomite som stiller desse to spørsmåla, og som for det fyrste ikkje har tillit til at kommunane forvaltar sine midlar slik som han har tenkt, og som for det andre ikkje er klar over alle dei uløyste oppgåvene som i dag er i Kommune-Noreg innan helse, omsorg, utdanning og kultur, og som for det tredje heller ikkje kjenner til at det over heile landet foregår diskusjonar i dei forskjellige administrasjonar og kommunestyre om kor dei skal kutta i sine oppgåver og arbeidsplassar, og at nokon av dei tilsette no må gå fordi ein ikkje får midlane til å strekka til. Lat meg nemna Notodden kommune som eksempel, der det altså er snakk om å kutta mellom 50 og 100 årsverk. Og det er liknande eksempel.

       Eg synest det er frimodig av leiaren av Stortingets kommunalkomite å fokusera på at Senterpartiet ikkje svarar på spørsmål, medan han sjølv ikkje nemner den saka som her er tatt opp, og som gjeld ei meir fleksibel ordning for å få fleire ungdomar og langtidsledige i arbeid.

Eirin Faldet (A) : Når det gjelder det siste representanten Meltveit Kleppa sa, svarte hun etter min oppfatning fortsatt ikke på Gudmundseths spørsmål, og hun tilla ham meninger som han slett ikke gav uttrykk for, etter det jeg hørte. Det kan da ikke være så gal vinkling på ørene.

       Det er beklagelig at vi nå diskuterer et prosjekt i Hå og Randaberg, som det er flott for arbeidsmarkedsetaten å ha med seg erfaringene fra i det videre arbeid, men det er bare det at vi er nødt til å konsentrere oss om alle de garantigruppene som vi har, og når en reduserer tiltaksnivået, blir det mindre til de utsatte gruppene.

       Så til omsorgen for kommunene - det er flott, veldig flott, og Arbeiderpartiet har tillit til alle kommunepolitikerne, de gjør en kjempejobb. Men hvem er det som egentlig får arbeid når kommunene lyser ut stillinger? Det burde Meltveit Kleppa vite. Og når denne omsorgen for de svake er så stor, synes jeg faktisk at representanten Meltveit Kleppa skulle lytte til sine egne ordførere - jeg forlanger i hvert fall ikke at hun lytter til Arbeiderpartiets - som er bekymret for den omfordelingsprofilen som ligger i Senterpartiets forslag om ikke å redusere skattøren.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Det står fylgjande i innstillinga frå fleirtalet:

« Utvidelse av tiltaksregelverket til i større grad å dekke administrative kostnader, slik det legges opp i det nevnte Dok.nr.8-forslag, vil svekke målrettingen av tiltakene og kunne bryte med forutsetningen om » osv.

       Representanten Eirin Faldet seier at ho må konsentrera seg om alle garantigruppene. Ho har vel sett kva for grupper dette forslaget gjeld. Det gjeld faktisk to vesentlege garantigrupper, nemleg ungdom og langtidsarbeidslause. Eg trur at dersom ho hadde gått inn for dette forslaget, ville sjølve ordninga med arbeidsmarknadstiltak ikkje vore mindre målretta, som fleirtalet skriv her, men meir målretta.

       Så til dette å lytta til eigne ordførarar, og det kan ho gjerne koma med råd om. Eg trur faktisk at ordførarane frå Senterpartiet føler at stortingsgruppa lyttar til dei. Men etter det eg har forstått, er det atskillege ordførarar frå Arbeidarpartiet som registrerer at det er snakk om dialog og andre fine uttrykk, men som faktisk ber om møte med Senterpartiet fordi dei ikkje når fram hjå sine eigne. Det gjeld ordførarar, og det gjeld òg gruppeleiarar i fylkestinga. Vi ser det òg av dei breva som i desse dagane kjem til finanskomiteen som resultat av Regjeringa sin salderingsproposisjon.

Tore A Liltved (H) : Jeg har lagt merke til at representanten Meltveit Kleppa ikke svarer på spørsmål. Hun trekker også inn omsorgsyrkene, som ikke er « i frågan » i det hele tatt når det gjelder disse tiltakene. Dette gjelder ansatte i idrettslag osv., og det har ingenting med syke og omsorgstrengende å gjøre, som Meltveit Kleppa prøvde å få det til å lyde.

       Dessuten mener Høyre at en skal ikke gjøre kommunene om til arbeidsmarkedsetater. Tiltak skal arbeidsmarkedsetaten ha ansvaret for, og så skal kommunene ansette etter behov. Det er slik det må være, og slik det skal være.

       Når det gjelder disse forsøkene som er gjort, er det ingenting som tilsier at det ikke kan utføres slike, men det er forskjell på det å få et prosjekt vurdert og satt i verk gjennom arbeidsmarkedsetaten, og det å gjøre kommunene mer eller mindre om til arbeidsmarkedsetater i seg selv. Derfor vil ikke Høyre gå med på dette.

       Når det gjelder fleksibilitet, ser Høyre litt annerledes på det enn Senterpartiet. Vi ønsker å avskaffe arbeidsmarkedsetaten som et offentlig monopol og gi andre mulighet til å formidle arbeidskraft, for vi mener at en konkurranse her også vil være av det gode, og vi vil da få se hvor god arbeidsmarkedsetaten egentlig er i forhold til andre aktører.

       Grunnen til at vi fremmer vårt forslag, er at vi har hørt fra arbeidsmarkedsetaten at regelverket kan være for rigid, og at også rapporteringen tar uvanlig mye tid. Derfor ber vi i vårt forslag Regjeringen om å foreta en gjennomgang og vurdering av gjeldende regelverk for eventuelt å fjerne regler som forhindrer lokale arbeidskontor i å sette i gang tiltak ut fra lokale behov. Det er en annen type fleksibilitet enn det som representanten Meltveit Kleppa vil ha, fordi det styres fra et annet sted, og ansvaret er helt klart lagt på arbeidsmarkedsetaten.

       Ellers vil jeg nevne at dette er et oversendelsesforslag, og det skal begynne med « Det henstilles til Regjeringen ... », som det visstnok er gjort oppmerksom på tidligere, og hermed tar jeg opp forslaget.

       Terje Riis-Johansen (Sp) : Jeg må utfordre representanten Liltved litt og be ham forklare nærmere hva som ligger i Høyres ord og begreper her, når han bruker en del av sitt innlegg til å snakke om at Høyre ønsker å gjøre arbeidsmarkedsetaten mindre rigid. Han sier noe som er mye mer vidtrekkende enn det Senterpartiet sier, han sier at han ønsker å avvikle hele arbeidsmarkedsetaten, og at han er opptatt av fleksibilitet. Vi har faktisk et forslag som har én hensikt, nemlig å gjøre det litt mer fleksibelt, så en skal kunne ha et samarbeid mellom kommuner og arbeidsmarkedsetat. Men så tør ikke representanten Tore Liltved på vegne av Høyre bli med på det, være med på å gjøre det litt mer fleksibelt for at kommunene og arbeidsmarkedsetaten skal kunne bruke det beste av det de sjøl har, i et samarbeid. Det er ikke snakk om, som representanten Liltved sier, at vi ønsker å gjøre kommunene til en arbeidsmarkedsetat. Det vi snakker om her, er at kommunenes kjennskap til og samarbeid med forskjellige institusjoner i den enkelte kommune skal kombineres med de ressursene og den kunnskapen som fins i arbeidsmarkedsetaten, se dette i sammenheng og få det til å fungere, slik vi vet det har gjort i deler av landet, og da særlig i Randaberg. Det forundrer meg at ikke Høyre, som snakker om fleksibilitet, snakker om behovet for å ha et system som bedre ivaretar flere interesser enn i dag, kan være med på et forslag som er noe annet enn å henstille til Regjeringen gjennom et oversendelsesforslag. Det blir noe svakt.

Tore A Liltved (H) : Representanten Terje Riis-Johansen er nok noe forvirret, det er jo ikke uvanlig. Det er ikke noen fra Høyre som har sagt at vi vil avvikle arbeidsmarkedsetaten. Men hvis han mener at konkurranse fører til en avvikling av arbeidsmarkedsetaten fordi den er så dårlig at andre kan overta, vil det selvfølgelig bli en forbedring for alle som ønsker arbeid. Og det er jo bra.

       Når Riis-Johansen sier at vårt forslag er så vanskelig å forstå, er det fordi Senterpartiet vil flytte alt ansvar over fra arbeidsmarkedsetaten til kommunene som små arbeidsmarkedsetater, og det vil altså ikke vi. Vi vil at arbeidsmarkedsetaten skal ha hovedansvaret. Men for lettere å utløse midlene og for å gjøre det mer effektivt ønsker vi å få bort regler som forhindrer arbeidsmarkedsetaten i å gå inn i lokale tiltak som kan få folk i arbeid. Det ligger klart i henstillingsforslaget. Ellers vil jeg be Terje Riis-Johansen lese innstillingen, hvor Høyre argumenterer for sitt forslag.

       Men spørsmålet mitt er eigentleg: Dersom ein langtidsledig gjennom praksis i eit idrettslag etterpå får seg arbeid i ei privat bedrift, og dersom ein ungdom gjennom praksis får seg arbeid enten i offentleg eller privat sektor, ser då Tore Liltved at ein ved eit samspel mellom kommune og arbeidsmarknadsetat i tilfelle som dette totalt sett kunne fått fleire ungdomar og fleire ledige i arbeid, og at han med å støtta dette tiltaket i dag ikkje overførte ansvaret til kommunane fullt og heilt, men medverka til eit sterkare samspel og dermed til at fleire kom i arbeid?

Tore A Liltved (H) : Det er veldig vanskelig å forstå representanten Kleppas argumentasjon, fordi nettopp disse prosjektene har vist at det er et samspill, og samspillet mellom kommuner og arbeidsmarkedsetaten foregår hver dag i veldig stor utstrekning. Så det er ikke der det ligger. Ansvaret skal ligge på arbeidsmarkedsetaten og ikke på kommunene som små arbeidsmarkedsetater, det er forskjellen. Dessuten er det slik nå at en ved ansettelser må prøve å styre arbeidskraften direkte til bedriftene og næringslivet og også til det offentlige. Og nå er det heldigvis slik at etterspørselen etter arbeidskraft er veldig stor.

       Men vi får en annen sak i dag hvor Meltveit Kleppa og Senterpartiet ikke er så veldig opptatt av å få ungdom i arbeid, de stemmer nemlig mot midlertidige tilsettinger. Da har man en annen side av saken, som er et stort problem for det partiet som ønsker å få det offentlige størst mulig og det private minst mulig. Og det samsvarer ikke. Jeg tror at det kan fortsette slik som det har vært, og at arbeidsmarkedsetaten blir den etaten som må ha ansvaret, og hvor pengene styres i riktig retning ved et samspill, som Meltveit Kleppa sier, men ikke ved at kommunene er små egne arbeidsmarkedsetater.

Tore A Liltved (A) : Det samme ligger i vårt forslag. Vi ønsker også større fleksibilitet, og vi ønsker det mye mer og på mange andre områder. Men der bremser Senterpartiet.

       Så igjen til det med å avvikle. Jeg tror at representanten Riis-Johansen snakker mot bedre vitende og prøver å få en myte til å bli virkelighet. Høyre ønsker en balanse mellom privat og offentlig sektor, mens Senterpartiet, så vidt jeg forstår, ønsker det motsatte - de ønsker å bevilge mye mer penger til det offentlige. Det vil da måtte betales av det næringslivet vi til enhver tid har, av den verdiskapende sektor. Så her er det en stor forskjell mellom Høyre og Senterpartiet - det er helt riktig. Men vi ønsker å konkurranseutsette, og at en offentlig ansatt f.eks innen rengjøring blir byttet ut - for å si det litt skarpt, så Senterpartiet kan bli fornøyd - med en annen en som jobber i samme område, men i privat sektor, når dette blir billigere for samfunnet. Det er klart at det er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet, fordi vi da kan få flere ressurser til å sette inn der det trengs. En slik tankegang skulle jeg ønske at det fantes litt mer av i Senterpartiet. Men jeg sier igjen at vi ønsker å konkurranseutsette den offentlige arbeidsmarkedsetaten. Vi ønsker privat arbeidsformidling, men vi ønsker også at det ansvaret som er, skal ligge i arbeidsmarkedsetaten og ikke pulveriseres utover til en masse små arbeidsmarkedsetater i kommunene, altså kommunene som små arbeidsmarkedsetater.

       Kristelig Folkeparti er positivt til forslaget som går ut på å sikre flere arbeid gjennom en mer fleksibel bruk av midlene til arbeidsmarkedstiltak. Kristelig Folkeparti har sluttet seg til både merknader og forslag fra Senterpartiet, og disse merknadene gir uttrykk for det synet som også vi har i denne saken.

       Jeg vil bare understreke at det er en nokså utbredt oppfatning - på tross av representanten Eirin Faldets og andres forsikring om det motsatte - at arbeidsmarkedsetaten i for stor grad er preget av regelstyring. Det er for lite åpenhet for lokale tilpasninger og variasjoner. Det har vist seg at nettopp i arbeidet med arbeidsledige er det behov for stor fleksibilitet og kreativitet for å finne fram til gode lokale løsninger. Det er derfor også viktig å fremme tiltak som nettopp kan åpne for en slik fleksibilitet. Som disse eksemplene fra Hå og Randaberg kommuner har vist, kan nettopp kommuner og lokale myndigheter i større grad trekkes inn i arbeidet med å tilrettelegge løsninger for ungdom som søker arbeid. Kristelig Folkeparti mener derfor at det ville være fornuftig om tiltaksmidlene kunne være mer tilgjengelig nettopp med tanke på denne typen disponering. Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte forslaget.

Børre Rønningen (SV) : Eg vil fyrst replisere til representanten Meltveit Kleppa om eksemplet Notodden. Det vart lagt fram som eit eksempel på kommunar som slit med økonomien og som slit med sysselsetjinga. Eg synest det er eit godt eksempel i høve til Kommune-Noreg i dag, og SV tok denne saka inn i stortingssalen i samband med behandlinga av kommunalbudsjettet. Det har då ført til at det har vorte halde møte i departementet både på måndag og i dag. Eg synest det er litt freidig av representanten Meltveit Kleppa å ta fram dette eksemplet samtidig som representanten Riis-Johansen under budsjettbehandlinga sa at han ville stemme mot eit framlegg som gjekk ut på å styrkje kommuneøkonomien for Notodden spesielt. Det vart ymta om, men framlegget vart sendt over til Regjeringa. Eg berre tek det med.

       Det som er utgangspunktet når det gjeld det private framlegget som ligg her i dag, Dok.nr.8:96, er meir fleksibel bruk av arbeidsmarknadstiltaka. Alle er einige i at det er viktig, og alle veit at kommunar, i samarbeid med arbeidsmarknadsetaten, har gjennomført prosjekt, dei har brukt dei ulike tiltaka i tiltakskjeden for å få folk i jobb i kortare periodar, anten det er KAJA, SKAP eller andre tiltak.

       Ein kan heller ikkje sjå bort frå at fleksibel bruk av arbeidsmarknadstiltak, som me alle er for, òg heng saman med nivået på tiltaksomfanget og nivået på budsjettet knytt til arbeidsmarknadstiltak. Difor er det slik at dei gode eksempla frå Hå og Randaberg, som kanskje no må innstille, kan ha samanheng med at fleirtalet her på Stortinget, inkludert dei som er med på framlegget her i dag, har røysta for kutt i arbeidsmarknadstiltaka. Det heng jo saman. Då synest eg at ansvaret må sendast tilbake til dei som står bak framlegget når det gjeld moglegheitene for å kunne bruke tiltaka aktivt i kommunesektoren.

       Fleirtalet har i innstillinga òg peika på at me har fått ei bratt nedtrapping av arbeidsmarknadstiltaka òg gjennom budsjettinnstillinga for 1997, og det har skjedd ei ytterlegare nedtrapping gjennom at eit fleirtal her i Stortinget har kutta i løyvinga med 500 mill. kr. Og det er ikkje lite det! Det er mange tiltaksplassar rundt omkring i Komune-Noreg som då kan risikere å falle bort.

       Eg synest at dei som står bak framlegget her, òg må ta det ansvaret å sjå økonomien i denne samanhengen. Me meiner at dette dokumentet, som i si form kan vere rimeleg nok, må sjåast i samanheng med politikken elles til dei som set fram framlegget. Det må òg sjåast i høve til den tida me er inne i. Eg trur at for ein fire-fem år tilbake kunne det vore større oppslutning i Stortinget om å sjå på desse tinga, for då hadde tiltakskjeden eit nokså stort omfang både når det gjeld talet på plassar og når det gjeld det økonomiske.

       Eg meiner på mange måtar at Senterpartiet her er altfor seint ute i høve til den situasjonen som er no. Det som er viktig ute i dag, er å ta omsyn til at mange av dei ledige blir gåande ledige veldig lenge. Det har Senterpartiet òg vore med og poengtert når me har endra dagpengeordninga t.d. - kva slags problem dei langtidsledige får når me kuttar moglegheitene for å gå på dagpengar. Det er òg dokumentert frå arbeidsmarknadsetaten at det er særleg ungdomsgruppa og dei litt eldre arbeidstakarane som har dei største problema. Då synest eg det er viktig å gripe fatt i det. Det er òg viktig å gripe fatt i dei undersøkingar arbeidsmarknadsetaten sjølv har gjennomført, som viser at det ikkje er nokon automatikk mellom det å styrkje kommunebudsjetta og det å redusere tiltaksnivået. Det er ikkje nødvendigvis nokon samanheng her.

       Eg vil vise til ein fersk rapport frå Trondheim kommune, som faktisk viser at det er nødvendig kanskje å få ein lengre periode på tiltak for mange av desse gruppene. Difor har SV for sin del tatt det innover seg og sett fram framlegg som peikar på at det er viktig å få utvida perioden på KAJA og òg å få gjort det mogleg å opparbeide seg praksis i ein slik periode med sikte på å få fast tilsetjing i kommunen, anten ein då er ungdom under 25 år eller eldre over 57 år. Men eg har ikkje registrert at Senterpartiet ynskjer å støtte det framlegget som ligg i innstillinga.

       Eg vil avslutte med å vise til at det har vore ein del debatt i media knytt til dei langtidsledige og eventuelle nye tiltak som Stortinget har slutta seg til ved endring av dagpengeordninga. Det har faktisk òg vore stilt store spørsmål ved om dei får dei tiltaka som Stortinget har føresett. Det har vore reist spørsmål om dei økonomiske vilkåra for dei og om det kanskje blir sånn at det etter ei viss tid er over og ut - og så er sosialkontoret og eit liv som sosialklient kanskje neste utveg.

       I den samanhengen har eg sendt brev til statsråden, og fått svar. Eg vil berre få sitere siste delen av det svaret, for det synest eg Stortinget bør ta innover seg, og spesielt dei som har sett fram framlegget i Dok.nr.8:96. Statsråden seier her:

       « Eg vil samstundes vise til at det førebels er uklart om Regjeringa får tilslutning i Stortinget for sitt opplegg i arbeidsmarknadspolitikken for 1997. Det er fleirtal for å redusere løyvinga til arbeidsmarknadstiltak i Finanskomiteen sin innstilling. Regjeringa må blant anna av den grunn avvente den endelege utforminga av det nye tiltakstilbodet. »

       Det går då på dei eg nemnde: dei langtidsledige som har gått ledige meir enn tre år.

       No er det slik at Stortinget har vedtatt kuttet på 500 mill. kr. Men Stortinget har òg sjansen til gjennom salderinga å rette på det og ta ansvaret for dei langtidsledige og den gruppa vi her har snakka om. Det må vere min appell til Senterpartiet spesielt, som står bak dette framlegget her i dag.

       Til slutt vil eg setje fram det framlegget SV har i innstillinga.

       Terje Riis-Johansen (Sp) : Det er bare å beklage at det til dels blir en debatt som fullstendig sporer av i forhold til hva som er utgangspunktet. Men det går ikke an å la være å ta en replikk på og komme med en kommentar til det som ble sagt av representanten Rønningen her nå, når han starter sitt innlegg med å være bekymret for at Senterpartiet er « freidig ». Representanten Rønningen sier at Senterpartiet er « freidig » fordi vi snakker om Notodden her i dag, men vi ville stemme mot et forslag som ble tatt opp i Stortinget for noen dager siden, helt utenom vanlige rutiner, i forbindelse med budsjettbehandlinga. Og så, etter å ha beskyldt Senterpartiet for å være « freidig », gir representanten Rønningen uttrykk for at Notodden og Notoddens situasjon er noe som på en måte har dukka opp etter at representanten Rønningen tok opp dette i Stortinget.

       Situasjonen er at Notodden kommunes problemer har vært på dagsordenen gjennom måneder. Vi har sett at ordføreren i Notodden har vært framme og ønsket kontakt i forhold til sentrale myndigheter. Notodden har en varaordfører som faktisk er medlem av Stortinget, og som har fått i oppdrag av kommunen å ta med seg problemene inn på Stortinget. Vi har hatt avisoppslag på avisoppslag om problemene i Notodden kommune. Det er ikke så ofte jeg sier noe godt om andre partier, men jeg trur faktisk at også lokale representanter fra Arbeiderpartiet har skjønt at her måtte det skje noe, og at det må tas kontakt i forhold til sentrale myndigheter.

       Etter å ha sagt at Senterpartiet er « freidig », står altså representanten Rønningen her og nær sagt gir uttrykk for at på grunn av et oversendelsesforslag i Stortinget for ei uke siden, har Notoddens situasjon kommet på dagsordenen! Hva som er « freidig » her i verden, har vi tydeligvis noe forskjellig syn på.

       I forhold til det saka delvis handler om, tiltaksmidler osv., er faktisk situasjon den at representanten Rønningen og SV også kutter i arbeidsmarkedstiltaka. De raserer arbeidsmarkedsetaten - bare at de ligger ett år etter. Det er oppsiktsvekkende at ikke representanten Rønningen her presenterer et helt alternativt opplegg for arbeidsmarkedspolitikken. Han har 100 mill. kr som han presenterer som sitt alternativ, som altså er mye lavere enn hva vi hadde i fjor, og mye, mye, mye lavere enn hva vi hadde året før. Saka er den at det er lite alternativ tenking i det som kommer fra SV. Saka er at de ligger ett år etter.

Børre Rønningen (SV) : Det blir litt besynderleg når representanten Riis-Johansen kan vise til så stor dokumentasjon knytt til Notodden kommune og likevel under stortingsbehandlinga etter den kjeda av reaksjonar kunne seie at dette kunne han ikkje vere med på. Det fell jo på at det i seg sjølv er urimeleg. Eg kunne stille spørsmål om kvifor ikkje representanten tok opp dette i kommunalkomiteen dersom han meinte det var eit alvorleg spørsmål, som det naturleg nok er.

       Når det gjeld det andre som representanten Riis-Johansen tok opp, vil eg berre gjenta at den politikken me skal leggje fram for Stortinget til prøving og eventuelt votering, må henge saman. For vår del står vi faktisk aleine i samband med statsbudsjettet for 1997 - iallfall i større grad enn fleire - om å ta omsyn til at arbeidsmarknadstiltaka har nådd ei grense. Arbeidsmarknadstiltaka er no på eit nivå som er heilt nødvendig for å ha ei forsvarleg behandling og ei forsvarleg oppfyl-

       ging av dei ledige, og spesielt dei som har gått ledige lenge: ungdom og langtidsledige eldre.

       Då er det heilt feil når Riis-Johansen seier at me « ligger ett år etter ». Me prøver å dra med oss Stortinget og vere i forkant. Eg vonar som sagt at Senterpartiet, med det varme innslaget som dei eigenleg har i sin samla politikk, òg får auga opp for at det er problem knytt til tiltaka. Dei kunne vore med og vurdert det framlegget som ligg i innstillinga frå SV, som tar omsyn til desse forholda.

       Eg har også for min del fått oppklart at Høgre framleis ynskjer ein offentleg arbeidsmarknadsetat, men dei ynskjer privat arbeidsformidling som supplement. Eg kan òg gje mi støtte til representanten Liltved si klargjering av at det er stor usemje mellom Høgre og Senterpartiet når det gjeld omfanget av offentleg sektor og kor langt våre fellesoppgåver skal gå innanfor omsorg, utdanning, helse og kultur. Men det er også viktig for meg å få understreka at han har misforstått dersom han trur det er om å gjera for Senterpartiet til kva pris som helst uavlateleg å styrkja offentleg sektor på kostnad av fleire arbeidsplassar i det private.

       Til slutt har eg trass i alt lyst til å gje honnør til Høgre fordi dei på tvers av alle innvendingane som dei har, likevel fremjar eit forslag der Regjeringa må sjå nærare på om samspelet mellom kommune og arbeidsmarknadsetat kan bli meir romsleg. Det er òg eit betre permanent samspel som ligg i dette forslaget som Senterpartiet har sett fram, og eg vil be Regjeringa sjå på om det kunne vera mogleg for arbeidsmarknadsetaten, utover å gje prosjektmidlar, også å gje permanente tilskot.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 1561)