TALERE:
Johanne Gaup (Sp) (ordfører for saken):
Saken omhandler endringer i samferdselsbudsjettet for 1996, og jeg skal si litt om noen av endringene.
Kap. 1300, Samferdselsdepartementet, post 11, Varer og tjenester foreslås økt med 6,5 mill. kr. Av disse går 1 mill. kr. med til å dekke kostnadene med flyulykken på Svalbard, mens 5,5 mill. kr. skal dekke tomgangsleie for de gamle lokalene til Samferdselsdepartementet. Flertallet i komiteen mener at vi burde blitt orientert på et tidligere tidspunkt om at det ville oppstå tomgangsleie, f.eks i forbindelse med budsjettet for i år. Statsbygg skrev allerede i 1994 til de berørte departementene om at det ville oppstå slik tomgangsleie i forbindelsen med flyttingen til nye lokaler.
Det er ikke helt bra at departementene må betale tomgangsleie i flere år for lokaler de ikke lenger behøver, og vi ønsker at finanskomiteen undersøker om det er mulig å komme bort fra denne situasjonen - som ellers vil vare fram til 31. desember 1997 - ved at en eventuelt forhandler fram et engangsbeløp. Det står for øvrig feil dato i en flertallsmerknad i innstillingen på side 1. Den riktige datoen skal være 31. desember 1997.
Det er også med en viss forundring jeg konstaterer at da Statens bygge- og eiendomsdirektorat gikk over til å bli Statsbygg, overtok ikke Statsbygg som leier, men påtok seg bare å administrere framleie. Etter min mening ville det vært naturlig at de også overtok som leier når det gjaldt de avtalene Statens bygge- og eiendomsdirektorat hadde inngått.
De andre endringene i bevilgningene som komiteen har gjennomgått nøye, er endringene i bevilgningene til NSB, herunder bruk av salgsinntekter fra salg av eiendommer og aksjer for å dekke NSBs driftsunderskudd. Driftsunderskuddet som var budsjettert til 37 mill. kroner, var pr. 30. november blitt 92,4 mill. kr. Dette har vært en vanskelig sak på mange måter, først og fremst fordi Stortinget to ganger har vedtatt at slike inntekter ikke skal nyttes til drift, men til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner i trafikkdelen - første gang i forbindelse med Stortingets behandling av B.innst.S.nr.14 (1995-1996) og andre gang i forbindelse med salg av aksjene i NSBs reisebyråer. Dette ble også fulgt opp gjennom en flertallsmerknad i forbindelse med salg av Narvesen-aksjer. Man kan derfor trygt slå fast at Stortingets forutsetninger om hvordan salgsinntektene skulle disponeres, ikke er fulgt, og vi kan ikke si oss fornøyd med dette.
Videre har saken vært vanskelig fordi det i proposisjonen ikke gikk klart fram hvilke valg Stortinget hadde i forbindelse med dekning av underskuddet. Blant annet kunne det kommet fram at Reguleringsfondet opphører ved etablering av særlovsselskapet, og at salgsinntektene allerede inngikk i åpningsbalansen til det nye selskapet. Vi ble altså invitert til å fatte et vedtak som allerede var fattet i forbindelse med behandlingen av St.prp.nr.2, som gjaldt etablering av særlovsselskapet. Til tross for dette skisserer departementet ulike måter å dekke underskuddet på, måter som egentlig var helt uegnet i forhold til at salgsinntektene inngikk i særlovsselskapets åpningsbalanse. Dette burde vi ha vært klar over da vi behandlet opprettelse av særlovsselskapet, men for Senterpartiets del kan jeg si at siden vi gikk imot etableringen, gikk vi kanskje heller ikke så grundig inn i hva som inngikk i åpningsbalansen.
Jeg vil si at det er ikke bare jeg som saksordfører som har brukt mye tid på å finne ut av denne saken. Alle fraksjoner i komiteen har faktisk brukt tid på det.
Så over til realitetene. Siden flertallet her i salen har vedtatt etablering av særlovsselskapet og allerede disponert salgsinntektene, føler vi i Senterpartiet at valget allerede er foretatt, og vil derfor under tvil stemme for at salgsinntekter på 92,4 mill. kr går til dekning av driftsunderskudd. Allerede nå ser vi konsekvensen av flertallets vedtak om etablering av særlovsselskap. De salgsinntektene Stortinget ønsket å bruke til investeringer i NSB som NSB absolutt trenger, går nå til dekning av driftsunderskudd. Dette viser at den politiske styring svekkes.
Videre bevilget Stortinget 66,84 mill. kr til NSBs Personalsenter. Disse pengene trekkes nå inn, og begrunnelsen er at det finnes midler til dette tiltak i Reguleringsfondet. Om vi skulle ha ønsket å la pengene fortsatt stå i Reguleringsfondet for å styrke NSB, ville heller ikke dette ha noen hensikt, da de midlene som allerede i dag står der, 298,553 mill. kr, sannsynligvis også vil gå til statskassen for nedbetaling av gjeld. En ytterligere styrking av Reguleringsfondet ville antakelig fått samme skjebne. Det vil si at inntektene fra salg av eiendommer og aksjer i størrelsesorden rundt 300 mill. kr ikke kommer det formål til gode som Stortinget har ønsket.
Videre reduseres investeringer i jernbanedriften med 375,9 mill. kr. Komiteen har ikke merknader til dette, da det fremgår av proposisjonen at det finnes nok midler til de investeringer som skal foretas i år. Saken dreier seg da også om en lånefullmakt og ikke om bevilgede midler.
Siden alle partier i komiteen unntatt Arbeiderpartiet har vært opptatt av å finne en løsning hvor salgsinntektene forble i NSB, enten i Jernbaneverket eller i særlovsselskapet, burde jeg kanskje ikke si noe om mine kollegaer. Men jeg kan ikke la være å gi uttrykk for at det må være litt leit for SV og Kristelig Folkeparti, når man studerer denne saken, å se at den styrking av egenkapitalen med 400 mill. kr ekstra som de forhandlet fram i forbindelse med særlovsselskapet, nesten er blitt borte.
Det går også fram av proposisjonen at prosjektet « Nytt billettsystem », som var et samarbeidsprosjekt mellom NSB, Akershus fylkeskommune og Oslo Sporveier om innføring av et nytt billettsystem for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, er strandet, og at partene har trukket seg fra prosjektet. Prosjektet har kostet NSB 9,3 mill. kr og er for øvrig omtalt i Riksrevisjonens rapport.
Komiteen har ikke merknader til resten av budsjettendringene, og jeg ser derfor ingen grunn til å omtale de andre prosjektene spesielt.
Inge Myrvoll (SV) : Representanten Gaup har gitt uttrykk for et par store misforståelser her.
Den ene at hun sa at styrkinga av egenkapitalen på 400 mill. kr er blitt borte. Når salgsinntektene lå inne i åpningsbalansen for særlovsselskapet, betyr det at vår styrking på 400 mill. kr er en styrking på 400 mill. kr - ikke en krone mindre!
Den andre er at hun nærmest sier at måten man dekker driftsunderskuddet på, på en måte ikke er interessant. Jo visst er det interessant, fordi når man dekker det ved salgsinntektene før Reguleringsfondet forsvinner, betyr det nesten i realiteten en bevilgning til NSB i motsetning til hvis man skulle opptatt statslån som skulle innfris, eller ved å redusere åpningsbalansen. - Så begge disse uttalelsene der anser jeg for å være misforståelser fra representanten Gaup
Johanne Gaup (Sp) : Jeg har lyst til å svare på det som representanten Myrvoll tok opp.
Det er et faktum - og det er også representanten Myrvoll klar over, for det satt vi ganske lenge og jobbet med - at hadde vi klart å beholde salgsinntektene i henhold til Stortingets forutsetninger om at de kunne brukes til investeringer, hadde NSB faktisk hatt i hvert fall 300 mill. kr mer til investeringer. Kanskje de kunne brukt hele summen til investeringer, nemlig 505 mill. kr, som var salgsinntektene. Det er et faktum som ikke lar seg bortforklare.
Det er klart at hvis vi hadde gått inn for, slik som Høyre foreslår nå, å ikke bruke 92,4 mill. kr av salgsinntektene til å dekke underskuddet, da hadde åpningsbalansen i det nye selskapet vært svekket med 92,4 mill. kr.
Jeg tror vi kanskje ikke er så uenige om realitetene slik de foreligger i saken, men det er sannsynligvis kanskje litt leit at det skulle bli slik.
Ole Johs Brunæs (H) : Idet jeg viser til saksordførerens innlegg, skal jeg på Høyres vegne ta opp noen av sakene i innstillingen.
Det første gjelder tomgangsleie for Samferdselsdepartementet. Det viser seg at flere departementer driver og betaler såkalt tomgangsleie. Dette har ført til at Høyre ved Per-Kristian Foss den 5. desember skrev et brev med fire spørsmål til planleggingsministeren der vi bl.a spør om omfang, beløp dette kan dreie seg om, og ikke minst hvilke tapsbegrensende tiltak som er iverksatt fra statens side.
Jeg synes det kan tyde på likeglad behandling og forvaltning av offentlige midler, særlig med tanke på behovene for innsats på mange alvorlige områder innen offentlige ansvarsområder. Hvorfor har ikke Regjeringen opplyst om dette ved tidligere anledninger? Det er jo betydelige beløp det er snakk om - 5,5 mill. kr for Samferdselsdepartementet i år og 4,3 mill. kr for 1997. Dette er jo noe departementet måtte vite om - det kan ikke sies annet om det. Vi får vente på svarene fra planleggingsministeren, men at det er mulig å bomme så eklatant på utleie midt i tykkeste, sentrale Oslo - det står for meg som en gåte.
Ved alminnelig jevn statsforvaltning har departementet hatt all tid til å behandle denne saken på en måte så vi hadde unngått disse ekstrakostnadene. Det hadde vært fullt mulig gjennom omdisponeringer å finne dekning innenfor egne rammer. Høyre går imot Regjeringens forslag.
Om Oslo Lufthavn AS sier proposisjonen ikke annet enn at lånebehovet er redusert med 400 mill. kr i 1996. Hvis dette er resultat av endring av kostnader eller endret fremdrift som har betydning for sluttpris og ferdigstillelse av flyplassen, forutsetter vi at departementet orienterer Stortinget om slike forhold.
Proposisjonen omtaler NSB Gardermobanen AS, der lånebehovet reduseres med 300 mill. kr for i år. Ifølge svar av 9. desember på brev av 3. desember fra komiteen går departementet ut fra at Gardermobanen vil bli ferdigstilt for prøvedrift som planlagt 1. april 1998. Jeg forventer at statsråden orienterer ved eventuelle avvik fra fremdriftsplanen og fra budsjettene for prosjektet NSB Gardermobanen AS.
Stortinget har gjennom sitt budsjettarbeid lagt vekt på en mer effektiv administrasjon i Statens vegvesen for å få til flere investeringer og bedre vedlikehold - kort og godt å anvende pengene på en måte som kommer trafikantene til gode i størst mulig grad.
Departementet har ikke nådd og vil ikke nå de investeringsrammer som Stortinget har satt for inneværende langtidsperiode på veisektoren. Til tross for dette, reduserer departementet ytterligere investeringene i veier for å putte pengene i administrasjon. Høyre finner ikke logikken å prioritere å øke administrasjonsutgiftene samtidig som investeringene reduseres. Dette fører til redusert produktivitet og dårligere tilbud til publikum. Dette går Høyre helt imot.
I NSB viser regnskapene svake resultater. Sammenblandingen av kontantregnskaper og bedriftsregnskaper som viser bedriftens faktiske situasjon, egner seg bare til å skape forvirring om bedriftens reelle økonomiske situasjon. Resultatutviklingen i NSB er bekymringsfull.
Jeg er overbevist om at styrets og ledelsens muligheter til å få til en mer effektiv økonomisk styring, er meget begrenset. Grunnen til dette er at styre og ledelse ikke har noen innflytelse på over halvparten av bedriftens kostnader.
Under Stortingets behandling av B.innst.S.nr.14 og Innst.S.nr.110, begge for 1995-1996, var det Stortingets uttrykkelige forutsetning at salg av eiendom, aksjer o.l. og salg av aksjer i reisebyrået skulle benyttes til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner i trafikkdelen som gir driftsmessige forbedringer.
NSB er et stort pengesluk. Grunnen til det har vært og er at storting og regjering unnlater å foreta helt nødvendige organisasjonsendringer for å få bedriften bedre opp å stå. Kravene til NSB er for svake og for vinglete. Det betyr ikke noe hva bedriften gjør, det er jo bare å komme her i huset og be om mer penger. Og så øses det ut penger uten at dette kommer trafikantene til gode. Nå kommer man her igjen og skal ta av investeringene for å tette igjen hullene bedriften selv ikke er kapabel til å tette igjen.
Her leder flertallet NSB igjen inn i en ond sirkel, der helt nødvendige investeringer som skal forbedre NSBs konkurranseevne, blir tatt bort for å dekke unødvendige underskudd. Disse underskuddene vil være der så lenge Regjeringen ikke moderniserer NSBs organisasjon og selskapsform. Dessverre må dette sies nok en gang.
Jeg forstår ikke helt Kristelig Folkeparti i denne saken. Nå går man helt bort fra de fremtidsrettede betingelser partiet satte bare for et år siden for å få et bedre NSB. Hvor er linjen, og hvor er konsekvensene i dette? Er det en del av prisen partiet har forpliktet seg til for asfalteringene på Vestlandet? Jeg bare spør.
Flertallet gjør her NSB en bjørnetjeneste som hindrer en helt nødvendig utvikling av selskapet. Og det er skattebetalerne som må punge ut for manglende handlingsevne.
Høyre går imot å ta bort investeringer for å dekke underskudd i driften. Et slikt forslag vil bare gi grobunn for fortsatte underskudd inn i fremtiden.
Inge Myrvoll (SV) : Det er vel ikke tida for en allmenn jernbanedebatt, men for å oppklare noen misforståelser.
Representanten Brunæs snakker om NSB fra situasjonen før særlovsselskapet ble etablert. Salgsinntektene er en del av trafikkdelens åpningsbalanse i dag, og ikke det som han snakket om, nemlig salgsinntekter som skulle brukes til investeringer i trafikkdelen, som det var før omorganiseringa. På sett og vis kommer hans innlegg for seint i forhold til den nye strukturen i NSB. Han burde holdt det innlegget for noen måneder siden.
Til representanten Gaup - nok en gang: Dette var en del av åpningsbalansen, som var på 2,3 milliarder kr. Vi hevet den til 2,7 milliarder kr, og dette er fortsatt en del av den. Realiteten er at gjennom det resultatet vi kom fram til ved etablering av særlovsselskapet, har vi økt NSBs åpningsbalanse med 400 mill. kr - ikke én øre mindre. Det er situasjonen. Ingenting er tatt tilbake.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1692 f.)